Vestlandet?

[Gjest Silje 33]

Hjelp!!

Jeg har fått drømmejobben, men den ligger på Vestlandet! Jeg bor i Oslo, og må derfor flytte hvis jeg vil ha den. Altenativet er en ok jobb her, men ikke drømmejobben. Har ikke barn, så flytting burde gå greit. Men lurer på om det er noen som har erfaringer fra området. Om det er ok å bo der, om folk er imøtekommende osv.

Ligger litt sør for Hardanger, dette!

Alle råd (positive og negative) mottas med takk!!

[Mini_me]

Sør for Hardanger kan være så mye....

Litt vanskelig å si hvordan det er der da. Er det en by eller på landet? kan du få deg jobb der?

[Gjest Tweek]

Hun har jo fått drømmejobben mini_me.. Jeg har ikke bodd på vestlandet, men ser ikke at det er større problem der enn andre steder i landet. .

[Ulva]

Eg bur på vestlandet, ser ikkje noe problem i da. Men da hørest ut som du synest vestlandet er ein foferdelig plass, med den innstillinga trur eg ikkje at folk vil være så imøtekommende. Men alt i alt e ikkje folk verre på vestlandet enn andre plassa

[Daria]

Jeg flyttet fra Oslo til vestlandet (et stykke lenger nord enn deg) pga jobb i fjor. Akkurat stedet i seg selv har ikke så mye å si, utover at jeg har merket visse klimaforskjeller, og folk er like forskjellige her som andre steder. Det jeg har opplevd som vanskelig har først og fremst vært overgangen fra å bo i stor by til et lite alle-kjenner-alle-sted (paranoia, here I come), og det å ha minimalt sosialt nettverk. Men er det drømmejobben, så hopp i det I verste fall er det jo bare å søke seg østover igjen etterhvert...

[Gjest Gjest]

Hjelp!!

Jeg har fått drømmejobben, men den ligger på Vestlandet! Jeg bor i Oslo, og må derfor flytte hvis jeg vil ha den. Altenativet er en ok jobb her, men ikke drømmejobben. Har ikke barn, så flytting burde gå greit. Men lurer på om det er noen som har erfaringer fra området. Om det er ok å bo der, om folk er imøtekommende osv.

Ligger litt sør for Hardanger, dette!

Alle råd (positive og negative) mottas med takk!!

←

Vestlandet er VELDIG stort. Bor selv på Vestlandet i en liten by.Vi har da alt det Oslo har. Bare at vi kan ikke gå i operaen hver dag

Kulturlivet er mangfoldig. Du kommer deg til fjells, på sjøen, naturen er vakker. Været er skiftende.

jeg har selv bodd i Oslo,men kunne ikke ramle meg inn å bo der nå. Er mye i Oslo,men glad jeg kan reise hjem hver gang.

Folket på Vestlandet er hyggelig. Vi har kort flytid til Oslo.

hva er du mest redd for selv da?

[Gjest Pax]

Vestlandet kan være mye rart. Og stor forskjell på by og bygd.

Endret 16. april 2007 av Succubus

[Cognizance]

Jepp. Og det er stor forskjell mellom bygdene. Bygder har fellestrekk, men det er store variasjoner i miljø og karakteristika fra bygd til bygd.

Har du flaks vil du trives, har du uflaks blir det ikke så kjekt

Og så må du regne med at det vil ta litt tid å etablere et nettverk - 1-2 år kansje. Det gjelder forsåvidt uansett hvor man flytter.

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet fra Oslo til en bygd på Vestlandet. Følt at jeg ble satt mange år tilbake. Er enig i at det er forskjell på by og bygd.

Syntes folk var vanskelig å komme inn på. En venninde jeg fikk som også hadde flyttet fra Oslo sa at hun i en periode nesten hadde fulgt etter folk i butikken fordi de pratet østlandsk , i håp om å bli kjent/få prate med noen.

Ingen av oss bor der nå..........

[Gjest Gjest]

Jeg bor litt sør for Hardanger. Er nok ikke det samme som midt i Oslo, siden det høres ut som det er en bygd du sikter til og ikke en by. Men det kommer an på hva du er redd for å miste, for en del av de tingene som mange verdsetter har vi faktisk på bygdene også. Når det gjelder uteliv f.eks., så synes jeg selv det er myye bedre å gå ut i en bygd enn i en by. Men det kan selvsagt være helger der det nesten ikke er folk ute. Men da skjer det ofte noe en annen plass, hjemmefest f.eks., så hvis du satser på å skaffe deg venner og bli med i miljøet, så er jeg ganske sikker på at du vil oppleve en mye mer meningsfull utekveld enn å trø rundt fra pub til pub på byen. Noen ganger kan man selvsagt ønske litt mer fart og ting som skjer, men da reiser vi ofte en gjeng til byen. En helg pleier å holde rikelig, da vil vi hjem igjen

Men det er selvsagt forskjell på bygder også, jeg bor i en forholdsvis stor en i dette området du nevner. Hvis du sier mer eksakt hvor dette stedet er, og hvilke ting du setter pris på, (gjerne også alderen din) kan jeg ganske sikkert gi deg mer konkret informasjon. Tipper at dette ikke er langt unna meg.

[Gjest Gjesten]

Fødd og oppvaksen på bygda på vestlandet, kjem aldri til å flytte tilbake uten mann og barn i alle fall. Særs grovt sagt: Mi erfaring er at paranoiaen kryp kjapt oppover ryggen, alle kjenner alle, alle har historie med alle osv. Og alle over 25 er gift med ungar... Og det er primærverdien i verden. Når eg er "heime" så er første spørsmål: har du kjæreste no då? Svaret e vel som regel nei, eller joa, mange. Så kjem det, uten unntak: Å, du finn nok nåken, du e jo ei fine jente. Eg saknar rett og slett anonymiteten i Oslo. Eg likar å sitte på cafè uten å møte kjentfolk eg likar å gå på kino aleine uten at folk ska snakke om det, og eg har ingen planar om å finne meg ein berre for å sleppe å vere singel.

Men det er mi erfaring, og det er mange som likar seg der, mange av mine barndomsvener har flytta heim etter dei fekk ungar, og kunne aldri tenke seg byen igjen. Så det er ulike erfaringar ute og går. Men er det ein mindre plass uten høgskule el.l, så kan du risikere å vere litt aleine som barnlaus altså. Og i alle fall om du er einsleg...

[Gjest Gjesten]

Jeg bor litt sør for Hardanger. Er nok ikke det samme som midt i Oslo, siden det høres ut som det er en bygd du sikter til og ikke en by. Men det kommer an på hva du er redd for å miste, for en del av de tingene som mange verdsetter har vi faktisk på bygdene også. Når det gjelder uteliv f.eks., så synes jeg selv det er myye bedre å gå ut i en bygd enn i en by. Men det kan selvsagt være helger der det nesten ikke er folk ute. Men da skjer det ofte noe en annen plass, hjemmefest f.eks., så hvis du satser på å skaffe deg venner og bli med i miljøet, så er jeg ganske sikker på at du vil oppleve en mye mer meningsfull utekveld enn å trø rundt fra pub til pub på byen. Noen ganger kan man selvsagt ønske litt mer fart og ting som skjer, men da reiser vi ofte en gjeng til byen. En helg pleier å holde rikelig, da vil vi hjem igjen

Men det er selvsagt forskjell på bygder også, jeg bor i en forholdsvis stor en i dette området du nevner. Hvis du sier mer eksakt hvor dette stedet er, og hvilke ting du setter pris på, (gjerne også alderen din) kan jeg ganske sikkert gi deg mer konkret informasjon. Tipper at dette ikke er langt unna meg.

←

Silje er, i følge nic'et sitt, 33...

[Mini_me]

Hun har jo fått drømmejobben mini_me.. Jeg har ikke bodd på vestlandet, men ser ikke at det er større problem der enn andre steder i landet. .

←

leste litt dårlig jeg da....

( Ble litt satt ut av ordet Vestlandet, og det å gi tips/ info om det....)

-eller noe sånt!

Dersom dette er drømmejobben, må en være villig til å ta en sjanse og flytte litt. Dersom en tror at hele Vestlandet er likt, er det gjerne litt bra å utvide horisonten.

Go for it sier jeg

[Gjest Gjest]

Fødd og oppvaksen på bygda på vestlandet, kjem aldri til å flytte tilbake uten mann og barn i alle fall. Særs grovt sagt: Mi erfaring er at paranoiaen kryp kjapt oppover ryggen, alle kjenner alle, alle har historie med alle osv. Og alle over 25 er gift med ungar... Og det er primærverdien i verden. Når eg er "heime" så er første spørsmål: har du kjæreste no då? Svaret e vel som regel nei, eller joa, mange. Så kjem det, uten unntak: Å, du finn nok nåken, du e jo ei fine jente. Eg saknar rett og slett anonymiteten i Oslo. Eg likar å sitte på cafè uten å møte kjentfolk eg likar å gå på kino aleine uten at folk ska snakke om det, og eg har ingen planar om å finne meg ein berre for å sleppe å vere singel.

Men det er mi erfaring, og det er mange som likar seg der, mange av mine barndomsvener har flytta heim etter dei fekk ungar, og kunne aldri tenke seg byen igjen. Så det er ulike erfaringar ute og går. Men er det ein mindre plass uten høgskule el.l, så kan du risikere å vere litt aleine som barnlaus altså. Og i alle fall om du er einsleg...

←

Sorry, var litt rask på labben overfor her, så innlegget ble tomt.

Ville bare si til Attegløyma at da kommer ikke vi ifra samme bygd ihvertfall...

De minste bygdene kan nok være litt sånn som du beskriver, men slett ikke alle.

Hit jeg bor flytter det jevnlig nye folk fra alle kanter i landet, og selv om mange her kjenner hverandre, ser man hver eneste dag folk man ikke har sett før. (Her finnes forresten ingen høyskole.) Her finnes det mange familiefolk ja, og det å ha familie, hus og ungar er nok for dei aller fleste primærverdien i verden som du sier. Men det vil jeg tro det er for de aller fleste rundt om i landet, etter en viss alder ihvertfall. Det kombinert med andre ting folk liker å gjøre her i livet (og det er nok mye det samme som de liker i Oslo også..) Likevel vil jeg si at det bor svært mange single og barnløse folk her, så har man litt sosiale antenner og gjør litt for å få kontakt selv, så blir man neppe ensom her uten at man ønsker det selv.

Min erfaring er at de som sier at de ALDRI kunne tenke seg å flytte tilbake til bygda er ofte personer som har hatt en dårlig oppvekst, dårlige minner, blitt ertet/mobbet eller rett og slett aldri har funnet seg helt til rette der. Det kan selvsagt også være de som rett og slett bare har fått smaken på et litt mer urbant liv. Men når de sier ting om bygder med mye bitterhet mellom linjene, er det som regel noe som gjør det...

"Alle over 25 har unger", "alle har en historie med alle" er gamle myter...

Anonymiteten savner jeg slett ikke. Jeg er sjeleglad for å (stort sett) se ansikt jeg kjenner, for å vite hvilke mennesker jeg har med å gjøre, for å se/høre at noen har lurt på hvor jeg har vært når de ikke har sett meg på en stund, og for å vite hvor jeg kan gå når jeg trenger noen å prate med eller når jeg er selskapssyk eller hvis jeg noengang skulle føle meg ensom

Trenger jeg full anonymitet så reiser jeg bort en stund.

Men det er alltid like godt å komme tilbake og se mennesker jeg kjenner og er glad i, eller bare er glad for å se, selv om de ikke er nærmeste venner.

[Gjest Silje 33]

Hei sann og takk for positive og negative svar!

Har så klart må jeg jo ta den jobben! Det er jo drømmejobben! Men jeg er så engstelig for om jeg kommer til å få det bra, sosialt sett!

Plassen det er snakk om heter Rosendal. Det er veldig vakkert der, men det er liksom alt jeg vet!!

Noen innspill??

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner godt til Rosendal. Det er en ganske liten bygd med en liten gate med butikker, et hotell, et gjestegiveri og et par kafeer. Om sommeren er det en god del folk (turister) der og en del arrangementer, mest pga. at du finner Norges eneste baroni her som er en turistattraksjon. Det er ellers kjent for å være veldig fint der som trådstarter sier, og hele kommunen forøvrig er kjent for flott natur.

Om vinteren kan det nok være litt "dødt" hvis du er ute etter uteliv, å sitte på kafe eller ellers litt mer urbane ting..

Jeg bor i samme kommune, men kjenner ikke så veldig til folk i Rosendal, så jeg kan ikke si så mye om folket og miljøet her. Jeg vil tippe at dersom du søker kontakt og ellers er en hyggelig person, vil det være fullt mulig å bli kjent med folk om det er det du ønsker.

En halvtimes kjøring sørover så er du på Husnes, og en halvtimes kjøring nordover så kommer du til Odda. Dette er begge steder som er litt mer "urbane", med litt større blanding av folk i ulike livssituasjoner (familier, single, barnløse o.l. som er diskutert i innleggene i denne tråden). Der er det også litt mer butikker, kafeer, utesteder o.l., samt anonymitet som også ble diskutert her, hvis du søker det. Ellers kan du kjøre fra Rosendal til Bergen på 1,5 - 2 timer, eller ta hurtigbåt.

Det kommer litt an på hva du søker, hvilke interesser du har, om du er/ønsker å være aktivt med i ting som skjer, idrett o.l., for å kunne si hvordan du vil kunne trives.

Er du en stille og rolig person, glad i natur, og ellers tar livet med ro, passer du nok godt i denne bygda.

Er du derimot mer rastløs, vil at ting skal skje, liker å sitte på kafe osv. ville jeg nok anbefalt en av de omkringliggende bygdene. Har du bil, går det fint an å pendle fra Husnes eller Odda. Men årstiden vi går i møte nå, er nok den desidert beste til å bli kjent med bygda og miljøet. Det ville nok vært verre å kommet dit på vinteren.

Her finner du litt informasjon om Rosendal og de andre bygdene i kommunen:

http://www.kvinnherad.kommune.no/guide/rosendal.htm

Lykke til med valget!

[Gjest Gjesten]

Sorry, var litt rask på labben overfor her, så innlegget ble tomt.

Ville bare si til Attegløyma at da kommer ikke vi ifra samme bygd ihvertfall...

De minste bygdene kan nok være litt sånn som du beskriver, men slett ikke alle.

Hit jeg bor flytter det jevnlig nye folk fra alle kanter i landet, og selv om mange her kjenner hverandre, ser man hver eneste dag folk man ikke har sett før. (Her finnes forresten ingen høyskole.) Her finnes det mange familiefolk ja, og det å ha familie, hus og ungar er nok for dei aller fleste primærverdien i verden som du sier. Men det vil jeg tro det er for de aller fleste rundt om i landet, etter en viss alder ihvertfall. Det kombinert med andre ting folk liker å gjøre her i livet (og det er nok mye det samme som de liker i Oslo også..) Likevel vil jeg si at det bor svært mange single og barnløse folk her, så har man litt sosiale antenner og gjør litt for å få kontakt selv, så blir man neppe ensom her uten at man ønsker det selv.

Min erfaring er at de som sier at de ALDRI kunne tenke seg å flytte tilbake til bygda er ofte personer som har hatt en dårlig oppvekst, dårlige minner, blitt ertet/mobbet eller rett og slett aldri har funnet seg helt til rette der. Det kan selvsagt også være de som rett og slett bare har fått smaken på et litt mer urbant liv. Men når de sier ting om bygder med mye bitterhet mellom linjene, er det som regel noe som gjør det...

"Alle over 25 har unger", "alle har en historie med alle" er gamle myter...

Anonymiteten savner jeg slett ikke. Jeg er sjeleglad for å (stort sett) se ansikt jeg kjenner, for å vite hvilke mennesker jeg har med å gjøre, for å se/høre at noen har lurt på hvor jeg har vært når de ikke har sett meg på en stund, og for å vite hvor jeg kan gå når jeg trenger noen å prate med eller når jeg er selskapssyk eller hvis jeg noengang skulle føle meg ensom

Trenger jeg full anonymitet så reiser jeg bort en stund.

Men det er alltid like godt å komme tilbake og se mennesker jeg kjenner og er glad i, eller bare er glad for å se, selv om de ikke er nærmeste venner.

←

Eg er stygt redd eg må øydelegge ein grunnleggande fordom for deg her altså, har aldri vore mobba, kjem frå den mest kjernete kjernefamilien som tenkast kan, og her er ingen bitterhet mellom linjene. Eg har primært fått smaken på eit meir anonymt liv rett og slett, der ikkje alle eg jobbar med møter meg ute ol. Eg set enormt pris på å kunne bevege meg i mange ulike sirklar. Og eg set pris på å bu sånn til at eg kan velge ein omgangskrets der ungar og familie ikkje er primærfokus. Og det kan eg i Oslo, ikkje der eg kjem frå. Og så har dei jo ingen jobbar som er i nærleiken av mitt felt, så der er jo eg og trådstartar på kvar vår ytterkant av ønskelista.

Som sagt; ingen bitterhet, berre set ikkje pris på det bygda eg kjem frå kan tilby, den kan ikkje tilby meg noko av det eg vil ha, verken jobb, anonymitet, cafèlivet, osv. Så er det også 13 år sidan eg flytta, my extended family er her, i Oslo.

[Gjest Gjest]

Eg er stygt redd eg må øydelegge ein grunnleggande fordom for deg her altså, har aldri vore mobba, kjem frå den mest kjernete kjernefamilien som tenkast kan, og her er ingen bitterhet mellom linjene. Eg har primært fått smaken på eit meir anonymt liv rett og slett, der ikkje alle eg jobbar med møter meg ute ol. Eg set enormt pris på å kunne bevege meg i mange ulike sirklar. Og eg set pris på å bu sånn til at eg kan velge ein omgangskrets der ungar og familie ikkje er primærfokus. Og det kan eg i Oslo, ikkje der eg kjem frå. Og så har dei jo ingen jobbar som er i nærleiken av mitt felt, så der er jo eg og trådstartar på kvar vår ytterkant av ønskelista.

Som sagt; ingen bitterhet, berre set ikkje pris på det bygda eg kjem frå kan tilby, den kan ikkje tilby meg noko av det eg vil ha, verken jobb, anonymitet, cafèlivet, osv. Så er det også 13 år sidan eg flytta, my extended family er her, i Oslo.

←

Da er du fra den andre gruppen jeg nevnte, de som bare rett og slett har fått smaken på et mer "urbant" liv.

Men at det finnes en (stor) gruppe slik den første jeg beskrev, vet jeg med sikkerhet. Flere tidligere klassekamerater og kjenninger, og et par nære venninner, hører til den gruppen som aldri fant seg helt til rette og ikke har spesielt gode minner fra oppveksten på bygda.

Dette er ingen fordom, det er bare fakta. (Men når det er sagt, finnes det nok mange personer som er oppvokst i byer som også tilhører denne gruppen.)

Litt artig at du nevner fordommer forresten. Det var akkurat det jeg tenkte om deg også da jeg leste ditt innlegg. For dine påstander om at 2alle over 25 er gift", "alle har en historie med alle", og ellers det du sier mellom linjene at alle følger med og blander seg opp i andre sine liv, er hva jeg kaller myter og fordommer (jfr. gamle, norske fjernsynsteater fra bygder på vestlandet og andre bygder). Selvfølgelig har man ikke samme anonymiteten, og utmerker man seg som litt spesiell eller havner i dårlige situasjoner, kan man oppleve å bli et samtaletema. Men det folk ellers bryr seg om, kan faktisk kalles omtanke og det at man HØRER TIL i et samfunn, og må ikke nødvendigvis forbindes med noe negativt!! Da synes jeg det er fordommer.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at eg ikkje bur "heime" på Vestlandet no er rett og slett at det ikkje er arbeid å få innan mitt fagfelt.

Flyttar kanskje tilbake når eg vert eldre og evt. etablert.

MEN må understreke at det nok er få menneske eg har noko til felles med der no. Så med mindre eg vert glødande opptatt av trailarar og gardiner så har vi lite felles interesser.

Det må seiast at i det siste så har fleire og fleire flytta tilbake, særskild av dei som giftar seg og får born.

Dette er ofte særs interessante menneske som har gjort eit aktivt val ved å flytte tilbake, ikkje berre blitt verande der som dei hine, fordi det var trygt eller ein manglar utferdstrong.

:blunke:

[Gjest Gjest]

Grunnen til at eg ikkje bur "heime" på Vestlandet no er rett og slett at det ikkje er arbeid å få innan mitt fagfelt.

Flyttar kanskje tilbake når eg vert eldre og evt. etablert.

MEN må understreke at det nok er få menneske eg har noko til felles med der no. Så med mindre eg vert glødande opptatt av trailarar og gardiner så har vi lite felles interesser.

Det må seiast at i det siste så har fleire og fleire flytta tilbake, særskild av dei som giftar seg og får born.

Dette er ofte særs interessante menneske som har gjort eit aktivt val ved å flytte tilbake, ikkje berre blitt verande der som dei hine, fordi det var trygt eller ein manglar utferdstrong.

:blunke: