Hva kan en gjøre uten alle mann alle?

[Gjest Mayamor]

Ofte er det tråder her på Kg som omhandler familier kontra stefamilier. Som medlem i en familie med mine/dine/våre barn ser jeg at en del problemer oppstår rundt dette å være rettferdig til enhver tid.

Karakteristikker som "jeg er glad du ikke er stemor til mitt barn", "stakkars barn som må vokse opp med slike omsorgspersoner" eller den gode gamle "vi er så perfekte vi og ville aldri gjort det på den måten"...

Da spør jeg:

Hva er perfekt?

Hvem kan med hånden på hjertet si at de alltid tar perfekte avgjørelser?

Hvem klarer alltid å sette seg selv og sine behov til side for å ta "en perfekt" avgjørelse?

Skal en alltid være rettferdig?

Hva er rettferdig?

Hvem skal en være mest rettferdig mot?

Å være inkluderende; vil det si at en alltid er med, eller kan en ikke være med og alikevell være inkludert?

Skal en ta høyde for at fellesbarn ikke har annen kjernefamilie og finne på aktiviteter selv om særkullsbarn ikke er hjemme?

Skal en være fange i eget hjem når ikke alle barna er der?

Er en først urettferdig når en bruker penger som på ferie, tivoli, sirkus, kino, teater, etc , eller er det likt om en tar en fjelltur/sykkeltur/lekeplass, lager pannekaker på primus, etc?

Har begge barn fra før; skal den ene ta høyde for at den enes eks er flinkere å finne på ting med barna enn den andre, eller er det viktigst at vi som vår familie gjør alt likt for våre barn?

Er det rettferdig da?

Er det en bedre rettferdighet enn å kompensere litt når de andre likevell ikke er der?

Er det mulig å alltid være rettferdig?

Hvor går grensen mellom "millimeterrettferdighet" kontra sunn fornuft?

Eksempler i en familie med mine/dine/våre barn:

* Et sett barn får 3 uker i syden med mamma + tur til Sverige med pappa

* Et sett får en uke med pappa på hytten + tur til Sverige med mamma

* Et sett får tur til Sverige med mamma og pappa

Rettferdig for alle?

Forslag til hvordan du ville løse den?

Et annet eksempel:

* to barn bor borte fra oss med sin mamma og er her en helg i måneden

* to barn bor hos oss og er hos sin mamma eller pappa annenhver helg

* et barn bor hos oss hele tiden

Av månendens 4 helger er sammensetningen som følger:

2 helger: 1 barn

1 helg: 4 barn

1 helg: 5 barn

Når skal vi finne på aktiviteter?

Når det passer oss voksne?

Når vi er storfamilien med alle 5 barna?

Skal vi måtte ha dårlig samvittighet om vi tar turen på eksempel sirkus med bare minsten? Tivoli? Skiweekend? Badeland og hotellopphold?Tur til London? Hvor går grensen?

Vi streber hver dag for å ha et godt liv med gode relasjoner til familiens 5 barn. Men det er ikke lett å alltid være "rettferdig". Og for meg handler ikke dette om å utelate noen med ondskap og vilje, men det er bare det at enkelte ganger passer det å gjøre noe: sirkuset er bare i byen en helg. Skal da minsten ikke få gå fordi det kan føles urettferdig for andre? Men blir ikke det urettferdig for minsten da? :klø:

[Ulrikke]

Den problemstillingen du skisserer opplever jeg heldigvis bare i liten grad, siden det bare er "dine og vårt" barn her, og de tre stebarna mine alle har samme mor.

Ser at det kan bli en skikkelig dilemma-situasjon ut av det du beskriver. Jeg aner ikke hvordan det skal løses best mulig, men så klart dere er nødt til å måtte kunne gjøre ting med bare en eller tre unger... Man KAN ikke utsette alt til alle kan være med, og sitte hjemme og vente når ikke den eller den er der akkurat da...

Men hvordan ting blir mest rettferdig, DET vet jeg ikke...

Man må vel bare prøve å fordele det litt, og prøve å spre det sånn at det stort sett skjer like mye/lite for de fleste ungene totalt - men samtidig må de godta at det kan gå litt i bølger.

Men sånn sett kan man jo like gjerne si at det er urettferdig for den som får dra til syden... Den problemstillingen har vi nemlig. Mine stebarns stesøster (kompliserte forhold ja) reiser hver sommer 14 dager til Spania med sin mor. Mine stebarn har aldri vært i syden. De synes selvfølgelig det er urettferdig at hun får dra, og maser både på mamma og stefar og pappa og meg om at vi skal dra til syden. Men sånt KAN man jo ikke etterleve bare fordi de andre drar...

Jeg har dessverre ingen god løsning til deg - ville bare uttrykke litt sympati

[Kykkelikokos]

Er sirkuset kun i byen EN helg, så ville jeg spurt om barna kunne komme hjem til oss den helgen.

[Gjest Mayamor]

Er sirkuset kun i byen EN helg, så ville jeg spurt om barna kunne komme hjem til oss den helgen.

←

Så da er det viktigere at vi får ha samværet som vi vil, når vi vil ha det, så kan de andre bare leve og ånde for vårt neste påfunn? Til siden med samboers ekskone, hennes samboer, hans barn igjen, for ikke å snakke om min eks, og hans samboer og hennes............. Poenget er at det er ikke bare å bytte helger med mange mennesker innvolvert. Forutsigbarhet er viktig for alle parter. Er det noe viktigere (som eks bryllup etc - ser jeg på det som viktigere enn sirkus...), ser jeg det som en løsning at en er fleksibel og bytter helg.

Fremdels så skal alle mann alle være med? At 9, 10, 11 og 13 åringen har vært flere ganger på sirkus før minsten ble født - teller det? Det er i følge deg urettferdig å bare ta med 1 eller 3 barn...? :klø:

[Gjest Mayamor]

Den problemstillingen du skisserer opplever jeg heldigvis bare i liten grad, siden det bare er "dine og vårt" barn her, og de tre stebarna mine alle har samme mor.

Ser at det kan bli en skikkelig dilemma-situasjon ut av det du beskriver. Jeg aner ikke hvordan det skal løses best mulig, men så klart dere er nødt til å måtte kunne gjøre ting med bare en eller tre unger... Man KAN ikke utsette alt til alle kan være med, og sitte hjemme og vente når ikke den eller den er der akkurat da...

Men hvordan ting blir mest rettferdig, DET vet jeg ikke...

Man må vel bare prøve å fordele det litt, og prøve å spre det sånn at det stort sett skjer like mye/lite for de fleste ungene totalt - men samtidig må de godta at det kan gå litt i bølger.

Men sånn sett kan man jo like gjerne si at det er urettferdig for den som får dra til syden... Den problemstillingen har vi nemlig. Mine stebarns stesøster (kompliserte forhold ja) reiser hver sommer 14 dager til Spania med sin mor. Mine stebarn har aldri vært i syden. De synes selvfølgelig det er urettferdig at hun får dra, og maser både på mamma og stefar og pappa og meg om at vi skal dra til syden. Men sånt KAN man jo ikke etterleve bare fordi de andre drar...

Jeg har dessverre ingen god løsning til deg - ville bare uttrykke litt sympati

←

Vi er en familie som liker å finne på ting. Eksempel slalomsessongen er kort. En helg vi kun hadde tre av barna fant vi ut at vi skulle dra på fjelltet, leie rom på et vandrehjem og stå på slalom. Klart at de to siste syntes dette var urettferdig. Men de syntes ikke det var urettferdig at de to var til Danmark uten søsteren sin (som bor her...)

Forøvrig har vi "kun" to ekser å forholde oss til: samboers ekskone og min ekssamboer. Tenker på at enkelte har barn med flere, og kanskje de finner seg en partner med flere ekser. Så det kunne vært enda mer komplisert...

[Gjest =tentacle=]

Det riktigste i mine øyne ville være at når en ser gjennom aktivitetskalenderen for et år som har gått, skal det ikke være påfallende forskjell på den tiden alle barna, kontra bare noen, har vært hjemme. Barna skal integreres i sine to familier slik de er, ikke skumme fløten av underholdningsmuligheter i de to hjemmene. Ikke kun for at de ikke skal bli bortskjemt med at samvær alltid legges opp etter mest mulig moro for dem, men også for at de ikke skal fratas hverdagssamværet. En krangel som leder inn i en god samtale er mer verdt i et foreldre-barn-forhold enn mye annet. Jeg synes det er viktig å respektere de prioriteringene den andre forelderen gjør i balansen mellom hverdag og det mer spesielle for sitt barn på "sin" tid, unngå konkurranse om barnas popularitet, og ikke være redd for å stå for de valgene en gjør overfor barna. Har den andre forelderen kritisk dårlig økonomi slik at det ble veldig lite ekstra der, ville jeg heller satset på et bonusbidrag øremerket til morsomme opplevelser for de to sammen enn å hente barnet hver gang resten av familien skulle gjøre noe spesielt.

[Gjest Mayamor]

Det riktigste i mine øyne ville være at når en ser gjennom aktivitetskalenderen for et år som har gått, skal det ikke være påfallende forskjell på den tiden alle barna, kontra bare noen, har vært hjemme. Barna skal integreres i sine to familier slik de er, ikke skumme fløten av underholdningsmuligheter i de to hjemmene. Ikke kun for at de ikke skal bli bortskjemt med at samvær alltid legges opp etter mest mulig moro for dem, men også for at de ikke skal fratas hverdagssamværet. En krangel som leder inn i en god samtale er mer verdt i et foreldre-barn-forhold enn mye annet. Jeg synes det er viktig å respektere de prioriteringene den andre forelderen gjør i balansen mellom hverdag og det mer spesielle for sitt barn på "sin" tid, unngå konkurranse om barnas popularitet, og ikke være redd for å stå for de valgene en gjør overfor barna. Har den andre forelderen kritisk dårlig økonomi slik at det ble veldig lite ekstra der, ville jeg heller satset på et bonusbidrag øremerket til morsomme opplevelser for de to sammen enn å hente barnet hver gang resten av familien skulle gjøre noe spesielt.

←

Du skriver mye fornuftig her.

Vi har en kallender hvor vi markerer de ulike helgene med farger. Allerede i januar vet vi når barna kommer hit på vanlig helgesamvær. Siden vi praktiserer annenhver jul/nyttår, påske, vinterferie, høstferie - vet vi at de kommer tidlig. Sommerferien pleier vi å vite i mars april. Vi planlegger vår hovedferie når vi har alle 5. Det er ikke noe problem for oss. Det som er problemet er at jenten til samboer bor her, mens brødrene bor hos mor. 100% rettferdig er det UMULIG å være, selv for dem med samme mor og far. Og det ser vi jo gjelder for moren også. Jeg tror ikke hun tok med seg guttene til Danmark for å være ekkel mot datteren sin. Heller det at det passet da.

Men det er jo ikke til å komme forbi at de fleste hverdagshelgene har vi med minstemann. Han er 3,5 år og har EN gang fått gå på sirkus uten søsken. Foreløpig er han så liten at han merker ikke noe, men han blir eldre han også...

Jeg bare påpeker at det går ikke ann å være 100% rettferdig. Alle kan ikke være med på alt. Verken i kjernefamilien med mor/far/barn eller sammensatte familier. Så lenge en viser alle at en er glad i de og ikke misunner dem det de går glipp av - ser ikke jeg noen grunn til at alle skal være med på alt til enhver tid. Da må jo vi bli en stoooor lykkelig storfamilie med:

Samboer, meg, samboers ekskone, hennes samboer, hennes eks igjen, min eks, hans samboer, hennes ekser og alle barna til alle innvolverte ekser, yer og andre kykkelikyer boende over store deler av landet...

[kamela]

Dette synes jeg var en fin tråd!

Og for meg handler ikke dette om å utelate noen med ondskap og vilje, men det er bare det at enkelte ganger passer det å gjøre noe: sirkuset er bare i byen en helg. Skal da minsten ikke få gå fordi det kan føles urettferdig for andre? Men blir ikke det urettferdig for minsten da? :klø:

←

Ta med minstemann på sirkus med god samvittighet. Hvis de andre barna ønsker sirkusbesøk må de ta det opp med den forelderen de er hos når dette er aktuelt.

Hvis det er noe spesielt som poden ønsker å dra på når han er hos faren, får han beskjed om å ta det opp med faren sin.

Hos oss har vi vært vårt og ikke noe fellesbarn.

Jeg er ikke tilhenger av å kompensere noe spesielt i forhold til manglende aktiviteter hos eksmannen, mens mannen min gjerne gjør det.

Ingen av oss er perfekte, og det er sikkert greit

[Gjest Mayamor]

Dette synes jeg var en fin tråd!

Ta med minstemann på sirkus med god samvittighet.  Hvis de andre barna ønsker sirkusbesøk må de ta det opp med den forelderen de er hos når dette er aktuelt.

Hvis det er noe spesielt som poden ønsker å dra på når han er hos faren, får han beskjed om å ta det opp med faren sin.

Hos oss har vi vært vårt og ikke noe fellesbarn.

Jeg er ikke tilhenger av å kompensere noe spesielt i forhold til manglende aktiviteter hos eksmannen, mens mannen min gjerne gjør det.

Ingen av oss er perfekte, og det er sikkert greit

←

Husker en filledukke med påskriften:

"Nobodys perfect. My name is Nobody"...

Min eks er litt gjerrig, han liker ikke de store krumspringene i hverdagen. Han liker ikke å bruke unødvendige penger og sønnen vår opplever ikke mye ekstra der. Han bor i samme by som oss og dermed har han tilgang på samme som oss. Samboers eks er flink med barna, og de drar alltid på fin ferie, svømmer, sykler, går på skøyter, ski, kino etc. Men hun bor i en annen by, og dermed er ikke tilbudet det samme.

Vi kan ikke kompensere for de andre, men gjør det vi gjør med dem som er her. Uten dårlig samvittighet.

Generelt sett sies det at mennesker som ikke har dårlig samvittighet, har dårlig hukommelse. Da er jeg glad i min dårlige hukommelse...

[Dalila]

Fin tråd ja!

Jeg møter mange av de samme utfordringene, men er foreløbig uten fellesbarn. Er vel da "moroa" virkelig begynner.

Har hatt et tilfelle der det skulle være en teaterforestilling den helga mine barn var hos min eks. Jeg hadde selvfølgelig lyst til å ta dem med meg, eksen min hadde ikke anledning men det hadde tilfeldigvis bestemor på pappa-siden, så da gjorde hun det En annen gang det var samme situasjon inviterte hun faktisk meg til å bli med også, før min eks fikk ny dame.

Jeg er så glad for at vi har åpen kommunikasjon og kan tipse hverandre om at det skal skje noe som barna har lyst til å være med på, uten at den andre skal føle at man "bestemmer" hva de skal gjøre...

Man kan ikke bare bytte helg fordi man har lyst til å ta med barna på noe. Som nevnt før i tråden er det mange involverte som legger opp livene sine etter samværshelgene. Bryllup, barnedåp el. lignende er noe annet, men da har vi gjort det sånn at vi ikke bytter hele helga, bare henter barna til selskapet og bringer dem hjem til far/mor når det er ferdig.

Ellers så er det vel ikke så nødvendig å gå så veldig i detalj om hvor utrolig gøy man har hatt det når de andre barna har vært hos sin far/mor. Trenger ikke å være en hemmelighet hva man har gjort, men man kan jo gå litt stille i dørene, sånn at ingen trenger å bli unødig lei seg.

Endret 16. april 2007 av Dalila

[Lizzee]

Samboer, meg, samboers ekskone, hennes samboer, hennes eks igjen, min eks, hans samboer, hennes ekser og alle barna til alle innvolverte ekser, yer og andre kykkelikyer boende over store deler av landet...  

←

Så mange som dere kan bli så kan dere jo kjøpe en hel forestilling på sirkus bare for dere! Kunne ha blitt den happeningen en gang i året.

Puhh.. glad jeg bare har mine barn. Sambo har ingen fra før og vi skal ikke ha noen sammen. Min eks har ny kjæreste med barn (men ingen nye). Enkelt og greit er det. Det eneste mine unger kan finne på å si at er urettferdig er at jeg og sambo har sett en film eller funnet på noe uten dem, når de er hos faren sin. Også glemmer de selvfølgelig at de selv ha vært med på noe kult uten oss samme helg..

Rettferdighetsbrepet til barn er som regel veldig sterkt og de er nøye på at ting skal oppleves rettferdig. Men noen ganger må det bli litt forskjell og det er ikke alltid lett å få alt til med barn som bor her og der....

Jeg beundrer virkelig dere som klarer å få den kabalen til å gå opp med mine, dine og våre barn og i tillegg flere ekser osv....

Endret 16. april 2007 av Lizzee

[Gjest Mayamor]

Vil bare påpeke, Lizzi, at jeg overdrev for å få fram et poeng... Vi er mange, men ikke unormalt mange. Ikke en sekt som kunne leid inn et sirkus. Men som så mange andres hverdag kan det til tider føles som vi er et sirkus...

Men vi må være nøye på å holde avtaler. Vi kan spørre om ekstra tid dersom noe spesielt skjer, men respekterer også et nei. Det går heldigvis begge veier.

Vi kan bare ikke praktisere det slik at alle få være med på alt. Enkelt og greit. Og dersom vi skal sitte her og ha dårlig samvittighet dersom vi finner på noe - vil vi gå glipp av masse kjekt samtidig som den dårlige samvittigheten vokser ovenfor vårt felles barn. Takk og lov for at vi ikke har dårlig samvittighet, men heller dårlig hukommelse...

I slike saker (som i de aller fleste som diskuteres her på Kg og ellers i nettverden!) er det greit å ha i bakhodet at ens egne preferanser er gjort ut i fra egen livssituasjon. Da kan det som er rett for meg, være feil for "alle" andre og omvendt. Har en bare en forståelse for at mennesker gjør det beste ut av sin situasjon, og ber mennesker om andres erfaring er det opp til dem å sile/sortere/ta til seg bra/slå fra seg dårlige forslag (uten at det er forslaget som er dårlig) - det var bare det at de ikke passet for alle...

Ingen er uegnet som det ene eller andre om det ikke gjør det samme som en selv vel?

Nå har vel kanskje jeg beveget meg bort fra eget emne, men tar meg den frihet siden jeg er Ts...

[Furstina]

Vi har bara "våra" barn i vårt hem, och Lillasyster bara ett knappt halvår, men jag tror att problemställningarna redan har kommit.

I helgen gjorde vi olika saker med barnen:

Pappa och Storebror cyklar till skogen för att leta djur och kojor. Mamma och Lillasyster går till bowlinghallen.

Jag hade också velat vara i skogen. Sonen hade säkert också velat vara en stund i bowlinghallen, kanske spelat lite. Lillasyster är nöjd bara mammas bröst är nära.

Storebror fick gå på babysim - det gör vi inte med lillasyster eftersom vi nu har två barn och mannen jobbar varannan vecka. Jag vill inte betala för 10 veckor och hoppas på barnvakt.

Hade det varit rättvist att jag och Lillasyster gick till simhallen varje vecka och storebror inte fick följa med?

Jag tror att föräldrar behöver göra saker med sina barn.

Jag tror att BARN behöver göra saker med sina föräldrar.

Jag tror barn och föräldrar behöver göra saker "själva" - utan mamma/pappa och syskon.

Mormor vill och kan ta med en 3, 4 eller 5 åring och titta på nyfödda lamm men inte en 1 åring. Och 10 åringen vill inte?

10 åringen vill följa med bestemor och shoppa byxor, vad ska 4 åringen göra som inte vill shoppa? är det orättvist om han/hon får stanna hemma?

Två barn vill följa med pappa i tvåsätesbilen till återvinning/tippen med ett kylskåp och kvistar. Bara ett kan följa med.

Små små exempel ur vardagen. Jag menar att det inte GÅR att se till att alla barn får lika upplevelser och saker för att vi och dem befinner oss i olika åldrar och på olika steg i syskonskaran.

Det som är viktigt är väl att alla får vara med ibland. Ibland är alla med samtidigt. Ibland får äldsta barnet göra något, ibland yngsta, ibland särkullbarnet med sin andra familj, ibland det gemensamma, ibland är det mor-dotter, ibland.... och så vidare.

Det är viktigt att alla får tid och upplevelser efter familjens tidsmässiga och ekonomiska förutsättningar. Det är också viktigt att förklara för barnen varför en del av syskonen får "det" och andra får "det där".

[Gjest Mayamor]

Enig Furstina og Nigo-san.

Måtte bare kommentere denne:

Samtidig må jeg ærlig innrømme at jeg av og til har stusset over måten noen omtaler sine stebarn på (sikter ikke til trådstarter her, men til uttalelser både på KG og irl), eldre annengangsfedre som sier "Det er NÅ jeg skjønner hva det vil si å være pappa, de tre første ungene så jeg jo aldri, så jeg har ikke samme forhold til dem...". Jeg har vel en soft spot for eldre stebarn, som kanskje aldri er så velkomne i kjernefamilien som det fellesbarna er.

←

Det der har jeg også lagt merke til og gremmet meg over. Men føler egentlig ikke at det er et "Kg-problem" - heller en flåsete kjendispappa uttalelse i en hjemme hos sladder reportasje...

Som jeg sa til samboer da vi var inni bli kjent fasen: "Jeg er så glad for at du snakker så varmt om barna dine og for at du vil ha dem så mye som mulig. Jeg ville ikke hatt mye respekt for en som gav blaffen i barna sine!"

Og han på sin side ville ikke hatt en ny kjæreste som ikke ville la barna bli en del av livene sammen. Og der (som så mange andre områder) var vi heldigvis enige.

Samboer har 4 barn han er biologisk pappa til og en han er reserve"pappa" til. Jeg er biologisk mamma til 2 barn og reserve"mamma" til 3 (hvor 1 bor hos oss). På sønnen min og jenten til samboer blir det gjort minimale forskjeller, men klart at jeg følger mer opp sønnen min og samboer opp jenten sin med foreldremøte, fotballkamper etc. Ikke fordi jeg ikke kunne fulgt opp jenten til samboer, men de har godt av å få litt far/datter tid, på lik linje som jeg har godt av mor/sønn tid...

Det som jeg tenker over enkelte ganger er når en utelater bonusbarn - hvorfor det reageres mer på her på Kg av enkeltbrukere enn når en utelater egne barn?

[Helen]

Her har vi også mine, hans og vårt barn.

Til å begynne med syntes jeg det var veldig urettferdig at vi reiste på turer, kino, tivoli, sirkus, ferie ol. uten at alle ungene fikk være med.

Siden vi ikke har så god råd så blir det vanskelig for oss å ta med alle 4 ungene f.eks på tivoli, da går det en tusenlapp tvert.

Skal vi ut å spise, ja da kommer det også på mange hundrelapper.

Dette resulterte i at vår felles sønn "aldri" kom ut på ting, mens søsknene var med både på det ene og det andre.

Jeg har to unger fra to tidligere samboerforhold, min datter er på campingtur med faren sin og han nye familie 4 uker på sommeren, da er de rundt i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Min sønn fra tidliger er med sin far til syden hvert år pluss ferieturer med farmor. Mannens datter er også på ferie enten i Norge eller syden hver år, hun har også vært i mummiland i Finnland.

De er også ute på forskjellige ting i de helgene de ikke er hos oss. Før så kunne ikke jeg reise på kino med minsten i helger vi hadde bare han for det syntes jeg ble så urettferdig ovenfor de andre.

Men nå i de siste par årene har jeg begynt å tenke litt annerledes, så i fjor reiste vi til Kristiansand dyrepark bare med minstemann, jeg hadde litt dårlig samvittighet men jeg prøvde å skyve det fra meg.

Hadde jeg hatt råd til det hadde alle ungene fått vært med på alt men siden vi ikke har det må vi begynne å prioritere minsten som nå snart er 7 år. Han trenger å komme ut på ting, så for å få til det må vi gjøre forskjell på ungene.

[Gjest Mayamor]

Men jeg ser til tider at enkelte mener dersom en la et bonusbarn gå glipp av noe, er en ikke skikket til å være stemor, mens med egne barn er det ingen som sier en ikke er skikket til å være mor... Jeg ville derfor starte denne tråden for å se om det kom fram noen meninger, men de har desverre uteblitt - foreløpig...(?)

[Gjest allium]

Men jeg ser til tider at enkelte mener dersom en la et bonusbarn gå glipp av noe, er en ikke skikket til å være stemor, mens med egne barn er det ingen som sier en ikke er skikket til å være mor...

←

Dessuten får en stemor ikke lov å ønske seg alenetid med mannen sin, mens en mor godt kan gjøre det, som regel oppfordres hun til å ordne barnevakt også.

[Gjest =tentacle=]

Enhver nybakt stemor er en velkommen skyteskive for alle de urettferdigheter stemødre har begått opp gjennom tidene, og ansvarlig for å gjøre alt godt igjen. Derfor skal hennes minste skritt betraktes med den største mistenksomhet og mistro, og tolkes negativt om mulig. Har hun ikke gjort noe grusomt enda, er det best å sable henne ned uansett, hun kommer sikkert til å gjøre seg fortjent til det.

Av en eller annen grunn virker det som om steforeldres rykte er helt upåvirket av all den godhet, kjærlighet og innsats mange av dem har lagt ned i sine stebarn opp gjennom. Det finnes endelig nok av vanlige foreldre som bryter menneskerettighetene overfor sine barn, men ingen går automatisk ut fra at foreldre vil sine barn vondt likevel.

[Gjest Mayamor]

Jeg må si at jeg gruer meg mer til å irettesette samboers jente enn min egen gutt da jeg er redd for at jenten skal tro jeg ikke er glad i henne. Og jeg gruer meg mer til å si til samboers jente at nå skal jeg og pappa finne på noe uten deg, enn jeg gjør til gutten min. Og det etter 6 år som stemor.

[la Flaca]

Enhver nybakt stemor er en velkommen skyteskive for alle de urettferdigheter stemødre har begått opp gjennom tidene, og ansvarlig for å gjøre alt godt igjen. Derfor skal hennes minste skritt betraktes med den største mistenksomhet og mistro, og tolkes negativt om mulig. Har hun ikke gjort noe grusomt enda, er det best å sable henne ned uansett, hun kommer sikkert til å gjøre seg fortjent til det.

Av en eller annen grunn virker det som om steforeldres rykte er helt upåvirket av all den godhet, kjærlighet og innsats mange av dem har lagt ned i sine stebarn opp gjennom. Det finnes endelig nok av vanlige foreldre som bryter menneskerettighetene overfor sine barn, men ingen går automatisk ut fra at foreldre vil sine barn vondt likevel.

←

På kornet.