Samba Skrevet 16. april 2007 #1 Skrevet 16. april 2007 Huff, jeg får så vondt inni meg når jeg vet at det nå sitter en stor gruppe pårørende som ikke får noen grav å gå til. Jeg vet selv hvor viktig det er . Så tenker jeg...det må da være lov å sette opp en minnessten på kirkegården? Eller er det ikke lov dersom man ikke har en kiste som skal senkes ned, eller en urne som skal settes ned? Noen som vet?
Gjest Ballerina Skrevet 16. april 2007 #2 Skrevet 16. april 2007 Jeg også fikk så vondt inni meg. Det er så utrolig viktig å ha en grav å kunne besøke når man føler for det... Tenkte også på det samme som deg. Tenkte litt sånn "hva gjør de med begravelse" og "de må jo få laget en gravstein". Så da for meg minnestund i kirka med et bilde og blomster - det er nok "normalt" når man ikke får sine kjære hjem... så tror jeg at det skal være mulig å få satt opp gravsten selv om man ikke har kiste eller aske... håper iallfall det for deres vedkommende. Lå i natt og tenkte på hun som har mistet både sin kjære og sin sønn... det er sånn at man ikke kan forestille seg det... grusomt
BK Skrevet 16. april 2007 #3 Skrevet 16. april 2007 Selvfølgelig fryktelig for de etterlatte. Men nå er det nå engang slik at for en sjømann så vil en våt grav være likeverdig med en kiste på kirkegården. Vannskelig å akseptere for etterlatte og andre riktignok
Tule Skrevet 16. april 2007 #4 Skrevet 16. april 2007 hei ja jeg er enig med den siste her, jeg tror ikke en far en grav nar det ikke er en kiste eller en urne, men jeg tror det er seremonier i kirka, jeg tror det er noe med at di sier at di overlater den døde i guds hender i steden for den vanlige liturgien dete kan sikert noen svare bedre pa vet det ble nevnt etter tsunamikatastrofen da man ikke den gangen var sikker pa om man fik hjem ale di omkomene det er og tradisjon for og se havet som gravplass her sa dette er noe man vet fra generasjoner for jeg tror nok sikker det blir reist et minnesmerke om dette, slik som for eksempel etter Kielland ulykken det er jo den avrevne kjettingen som sikkert noen har sett hilsen
Samba Skrevet 17. april 2007 Forfatter #5 Skrevet 17. april 2007 Vel nå har jeg snakket med noen som vet litt om dette. Og i de to tilfellene jeg nå har hørt om, så har familien fått satt opp en sten på kirkegården. Men det kommer vel helt an på hva familien føler de trenger. For mange vil det ære utrolig viktig å ha et sted å gå til. Samle tankene og kanskje legge ned blomster.
Cilla Skrevet 17. april 2007 #6 Skrevet 17. april 2007 Men nå er det nå engang slik at for en sjømann så vil en våt grav være likeverdig med en kiste på kirkegården. ← Tror ikke dette gjelder for alle som jobber på sjøen. Ihvertfall ikke for min mann. Og han har jobbet på sjøen i snart 19 år.
Gjest Corto Maltese Skrevet 17. april 2007 #7 Skrevet 17. april 2007 De har verdens største grav og gå til....Havet
LilleBille Skrevet 18. april 2007 #8 Skrevet 18. april 2007 Det er da ikke alle som "trenger" en grav å gå til. Jeg forstår at det er vondt at de ikke finner de omkomne - men akkurat argumentet om at de ikke har noen grav å gå til synes jeg blir helt underordnet. Mulig vi er litt anderledes i min familie - men mange av våre har fått asken sin spredd på statsalmenning (feks. Hardangervidda) - og evt. bare fått navnet sitt på minnetavlen på familiegraven. Min fars urne ble satt ned på kirkegåren - men den graven betyr ingen ting for meg - og jeg seg faktisk ingen grunn til å gå dit - og det er ikke fordi pappa ikke betydde noe for meg - tvert i mot. Jeg kan husker far min på helt andre måter og kan minnes ham like godt andre steder - steder vi var sammen - i spesielle situasjoner osv. For meg er det det jeg har inne i meg som gjør at jeg minnes ham - ikke en gravstøtte.
T.S Skrevet 18. april 2007 #9 Skrevet 18. april 2007 det er viktig for noen, men for andre er det ikke viktig. Å slå fast noe her er bare projisering.
Samba Skrevet 18. april 2007 Forfatter #10 Skrevet 18. april 2007 For meg er det det jeg har inne i meg som gjør at jeg minnes ham - ikke en gravstøtte. ← Sånn er det vel for alle! Nå var det ikke det det var snakk om da jeg skrev hovedinnlegget. Men som du skrev; ikke alle "trenger" en grav å gå til. Jeg har akkurat mistet en som sto meg nær, og for meg er det utrolig godt å kunne gå til en grav, sette meg litt og "prate" med ham jeg har mistet. Jeg må ikke ha denne graven for å minnes ham. Men det føles godt å gå et sted for å samle tankene. Det er sikkert mine personlige erfaringer som gjør meg litt opprørt over at de muligens ikke får et siste sted navnet til den omkomne står. De blir slettet overalt (som jo de selvsagt må), og gravstøtta blir liksom det siste sted at navnet til den døde får stå. Men som T.S sier: det som er viktig for noen, er ikke viktig for andre.
Marissa Skrevet 18. april 2007 #11 Skrevet 18. april 2007 Der min far kommer fra har de et eget område på krikegåden for de som er "kommet bort på havet". Ikke like stort område pr "grav" som vanlig, men plass til en stein med navn og dato, og blomster forran.
Samba Skrevet 18. april 2007 Forfatter #12 Skrevet 18. april 2007 Der min far kommer fra har de et eget område på krikegåden for de som er "kommet bort på havet". Ikke like stort område pr "grav" som vanlig, men plass til en stein med navn og dato, og blomster forran. ← Endelig noen som kunne svare på det jeg lurte på.
Majabeth Skrevet 22. april 2007 #13 Skrevet 22. april 2007 Mista en kompis på sjøen for noen år siden. Han ble aldri funnet. Det ble holdt minnestund i kirka- og det ble satt opp en gravstein på kirkegården, ved siden av en bror han hadde som døde veldig ung. Det er ikke ofte jeg er der, men en sjelden gang drar jeg sammen med venninner for å minnes han. Vi har hatt mange fine minnestunder ved gravsteinen hans.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå