Han har et barn fra før..

[Nanna77]

Han har et barn fra før.

HVORFOR er det så forb¤% vanskelig......?

Hvorfor blir jeg sjalu?

Hvorfor tenker jeg "vår baby burde vært mer spesiell siden den er VÅR sammen"

Hvorfor føler jeg stebarnet betyr mer enn meg & VÅR unge?

Ja, jeg ser en psykolog... håper det hjelper...

Hadde aldri trodd det var så vanskelig FØR jeg ble sammen med han.

Jeg visste han hadde barn fra før..

Men føler nå at barna VI har sammen ikke er så fantastiske, at ikke det VI har er så fantastisk, pga han elsker stebarnet over alt.

[Amalie_85]

Forstår ikke helt hva du mener.

Men du har blitt sammen med en som har et barn fra før.

Så har dere fått ett barn sammen?

Men han elsker et stebarn? Er det det barnet som han hadde fra før du egentlig mener?

[Gjest StockDama]

Har han barnet hos seg heletiden eller har han en "helgepappa" løsning? Hvis det er det siste så kan det hende han prøver å gi barnet like mye oppmerksomhet som deres barn, men siden han ikke kan se det heletiden så gjør han litt ekstra for det. Jeg regner med at han er nok like glad i begge barna...men sjalusien din kan kanskje skyggelegge det litt.

[la Flaca]

Fortell han hva du føler først og fremst. Det er lett å falle i sjalusi-gropa som "kone nr.2". Og hvis han ikke er så flink til å sette pris på deg og fellesbarnet blir det enda vanskeligere å akseptere at han har et barn fra før, som han setter så høyt.

Og så bør du jobbe enda mer med deg selv. For stebarnet ditt er noe du burde kunne glede deg over. Og du burde kunne glede deg over at mannen din er en god far for dette barnet. Han er rett og slett ingen god far for deres felles barn, om han ikke evner å ta godt vare på dem han hadde fra før også.

[Nanna77]

Jeg har blitt sammen med en som har barn fra før ja, og vi har fått barn sammen.

Ja, jeg sliter dessverre med sjalusi *skjerpe meg* og ja, han er helgepappa...

Men likevel, føler ikke meg og vårt barn får like mye oppmerksomhet på to uker som stebarnet får annenhver helg og en gang i uken.......

Men det føles kanskje bare sånn, pga det blir snudd om annenhver helg, at han vanligvis gir oss to oppmerksomhet, men mindre de helgene..

Han har jo dårlig samvittighet.. Jeg bare ender opp med å føle at han elsker stebarnet mer, siden han på en måte setter oss til side og prioriterer stebarnet de helgene..

Stebarnet mitt, da mener jeg barn han hadde fra før ja.

[Nanna77]

Fortell han hva du føler først og fremst. Det er lett å falle i sjalusi-gropa som "kone nr.2". Og hvis han ikke er så flink til å sette pris på deg og fellesbarnet blir det enda vanskeligere å akseptere at han har et barn fra før, som han setter så høyt.

Og så bør du jobbe enda mer med deg selv. For stebarnet ditt er noe du burde kunne glede deg over. Og du burde kunne glede deg over at mannen din er en god far for dette barnet. Han er rett og slett ingen god far for deres felles barn, om han ikke evner å ta godt vare på dem han hadde fra før også.

←

ja må jobbe med meg selv.....

Og vi har snakket om dette utallige ganger.. han er lei..

har blitt mange krangler...

vil bare alt skal gå bra, og gir alt for det..

[Amalie_85]

Ok, stebarnet ditt ja

da skjønner jeg.

jeg forstår at det kan føles sånn når den oppmerksomheten dere egentlig får blir totalt anderledes når det kommer ett annet barn inn.

Men for å se det som noe positivt, så har han jo fordelt oppmerksomheten til deg og deres barn over det hele. Mens hans kjærlighet til ditt stebarn får han bare visst noen ganger og det da blir litt sterkere. Hadde du og barnet ditt reist vekk for en stund hadde han kanskje visst den samme omsorgen for dere når dere kom tilbake fordi han har savnet dere.

(vanskelig å forklare det her jo)

Jeg tror nok at han er like gla i dem begge to.

Så det eneste jeg ser er at jeg håper at du klarer å se at han er like gla i dem begge. (og deg da)

masse lykke til

[Nanna77]

Takk Amalie_85.. du har nok rett

Og han blir forbanna hver gang jeg tviler..

og sjalusien min..

nå sitter jeg her og griner.. for vi var på vei et sted tidligere,

og da snakket og involverte han seg kun meg stebarnet.

men var vel fordi han var irritert på meg...

men så trist at det også gjør at han setter vårt felles barn i skyggen,

med å vise så utrolig mye oppmerksomhet til stebarnet, at jeg

føler han driter i vårt felles barn (som er mye yngre, og ikke kan snakke

enda.. men likevel, skal han tenke "de mot oss" hver gang vi krangler feks?..)

arhhhh... så jæv%¤ vanskelig dette her...

trodde det ville bli fantastisk å bli en familie

men ...det virker ikke som han syns det er så stas at JEG er mor til HANS barn..

:klø:

[Amalie_85]

Det gjør det jo ikke noe bedre for deg om han gjør ting enda tydligere for å irritere deg.

Men jeg syns han burde tenke på det og prøve å gi dere like mye. Av og til kan det bare være nok å fortelle noen ekstra ganger at man elsker hverandre.

Hva med rådgiving?

Det er ikke sikkert han ser hva han gjør. Og at det da kommer fra deg betyr kanskje ikke noe for han. Altså, at man blir litt "imun" mot det samboer/ektefelle sier. Og det er lettere å forstå om noen utenfra sier ifra og setter ting i perspektiv.

[Nanna77]

han mener at JEG har et problem

han har ingen feil tenker han

det som er problemet er at jeg ikke takler stebarnet + er sjalu.

dermed=JEG er den som trenger hjelp..

tviler på han er med på rådgivning........

noen dager er ekstra vanskelige..

og når jeg bare trenger at han sier

" det er fantastisk å ha barn med deg, elsker deg osv"

nei, da viser han bare MER oppmerksomhet til stebarnet og er SUR på meg,

fordi jeg ikke takler ting så bra og han har dårlig samvittighet ovenfor at han ser stebarnet så lite, og at dama ikke takler det..

[Amalie_85]

Men visst du hadde sagt at du vil til rådgiving p.g.a at du vil ikke ha det sånn. Du vil ikke føle det sånn. For han vil vel ikke bli med visst man sier VI har et problem.

Mange mannfolk har aldri problemer så visst du "innrømmer" at du har et problem du vil bli kvitt men må ha hjelp av han så kanskje det hjelper. Eller blir det for mye lureri??

Uff, syns synd i deg.

[Myrthel]

Tja, hva er det riktige svaret her?

Jeg lurer litt på hvor gammelt stebarnet er? Er det så gammelt at det "forstår"veldig mye - kan det jo være at pappa`n prøver å "overbevise" henne om hans kjærlighet til henne. Det kan godt være hans dårlige samvittighet ovenfor henne - som gjør at han gir henne "alt" - når han har sjansen.

Ikke bli fornærmet når jeg spør om dette. Men hvordan er du mot stebarnet? Kanskje du (enten bevist eller ubevist) holder henne på litt avstand fra deg og barnet ditt. (hennes søster/bror).

Det kan jo være at pappa`n merker at du holder eldstebarnet hans litt på avstand - og at det er derfor han er ekstra oppmerksom ovenfor henne...

Jeg sier ikke at det er lett for deg. Men kanskje det ville "ordnet" seg litt - hvis du og din stedatter fikk et nært og godt forhold. (vet jo ikke om dere har det - men det virker ikke slik)

Da får du på en måte litt mer kontroll over situasjonen - og det vil nok også hjelpe på din sjalusi. Tenk hvis stedatteren valgte å f.eks gå tur med deg og "baby`n - mot å handle med pappa`n.... Da ville du sluppet å føle sjalusi - men ha tatt kontroll over situasjonen.

Lykketil

[Gjest Faith]

Lykke til med det som du har slitt med så lenge..... sikkert lurt å gå til psykolog. Håper du finner ut av det, dette må da være vanskelig for stebarnet ditt også.

Det at mannen din har et barn til, med en annen kvinne... det kommer alltid til å være der.

[Ulrikke]

Han prøver å kompansere for at han har mindre tid med det andre barnet sitt.

Han er kanskje av dem som synes barn blir mer spennende når de nærmer seg 2 år, for eksempel. Det har ingenting med hvem som er mor til hvem å gjøre, men det er en del menn som ikke synes unger er så fantastiske før man kan ha en dialog med dem.

Ja, han tar deg og fellesbarnet mer som en selvfølge, fordi han ser dere daglig. Han trenger ikke være like fokusert på dere, fordi han ikke har kort, tilmålt tid sammen med dere.

Så klart er det ikke lurt å tydelig demonstrere overfor deg ved å ikke snakke med deg osv, men det er lett å ikke bli så veldig konstruktiv når man er irritert. Ikke legg mer i det enn det! Jeg kan GODT forstå at han er lei hvis han har måttet forklare og prate om dette i evigheter.

Hvis du i tillegg ikke har et veldig nært forhold til stebarnet ditt, så må han liksom kompansere litt for det også, føler han kanskje...

Og JA, jeg er stemor til tre selv, og vi har ei felles på 17 mnd. Så jeg er ikke bare en "utenfra" som later som jeg vet hvordan det er med ste- og fellesbarn!

[Samba]

Dersom du hadde trodd at pappaen kom til å bli mer glad i deres felles barn, skjønner jeg du er skuffet. Det kommer aldri til å skje.

Det er godt å lese at du går til psykolog og får hjelp. Dette er ikke godt for forholdet mellom deg og din mann, eller deg og ditt stebarn som det nok er veldig viktig at du får et bedre forhold til.

[gunzilla]

Hvor gammelt er stebarnet ditt, og hvor lenge har hun/han vært i livet ditt?

Husk at forholdet mellom deg og stebarnet ditt kan forandre seg etterhvert. Jeg synes også det var uvant og vanskelig i starten, men nå som hun har blitt eldre, så har vi fått et veldig godt forhold.

Å mase på menn fungerer forresten dårlig, de blir immune mot mas...