Vi lever forskjellige liv (økonomisk)

[Gjest Ikkeinnlogget]

Har i det siste lagt merke til at sambo og jeg lever helt forskjellige liv...

Han har god økonomi, og jeg har dårlig...

Har separat økonomi selvom vi har ett barn sammen, og betaler alle fellesregninger 50%50.

Etter fellesregninger er betalt sitter jeg igjen med 2.000kr (har 80% permisjon) + barnetrygd mens han sitter igjen med 16.000kr.

Siden jeg får barnetrygd så kjøper jeg så og si alt av klær, bleier, mat, osv til babyen.... (dette er han som har bestemt)

Det sier seg selv at jeg sliter med å få endene til å møtes for meg, OG DETTE I ETT FORHOLD!

Har prøvd å ta dette opp med han, men han sier bare at det ikke er hans feil at jeg hadde en lavtlønnet jobb før jeg gikk ut i permisjon.

Dette gjør at vi lever forskjellige liv....

Han kan kjøpe seg filmer,cd´er, blader,klær og sko osv... Han reiser på gutteturer og går ut på byen fordi han har penger til det.

Jeg selv har ikke råd til noe, jeg har for tiden 2 bukser i skapet som begge er kjøpt før jeg ble gravid, så de ser ikke fine ut på meg lenger...

Et konkret eksempel på hvordan vi har det..'

I går skulle jeg ut med venninnegjengen min, men jeg var bare med på vorspielet... Ikke har jeg klær til å ha på til å gå ut på byen i og ikke har jeg penger til det. Tok med meg en vinflaske som har stått her hjemme i sikkert 2 år, så hele kvelden for meg ble "gratis"

I kveld er han ute på byen. Tidligere i dag handlet han nye klær, han handlet drikke for 500kr og tok med seg 1000kr + kort til lommepenger....

Vet jeg ikke bør godta dette, men vet ikke hvordan jeg skal endre det sålenge han ikke ser problemet...

Da jeg bodde alene hadde jeg mye bedre råd, burde jo egentlig fått bedre råd nå som vi er 2 til å dele utgifter...

Jeg trenger virkelig tips til hvordan jeg skal løse dette...

[Gjest StockDama]

Oi...nei, det går ikke, og det sier du selv at dette burde du ikke finne deg i. Hvor respektløs er han? du jobber og sliter og han bare herjer rundt...dere har et barn...SAMMEN, det er ikke bare ditt, han må da for svarte ta ansvar her.

[Ciara]

Sånn kan dere ikke ha det, og det må du få ham til å forstå. Si til ham at du ønsker å snakke med ham, og ikke gi deg før du får sagt alt dette til ham. Så kan du jo foreslå en mer rettferdig løsning, som at hver betaler like stor prosent som man tjener inn - dvs tjener du 20 % av de totale inntektene i huset, så skal du betale 20 % av utgiftene.

Personlig synes jeg han høres ut som en stor tosk som behandler deg slik, men det går jo an å satse på at han bare er usedvanlig korttenkt og ikke skjønner hvordan dette oppleves.

[gompen]

Dette høtes helr merkelig ut for meg. Den som har tjener mest burde vel betale en større del av de felles utgiftene? Synes definitivt du burde ta dette opp med ham. Forklar ham hvorfor du føler at det er urettferdig, og at du vil ha det bedre om du kan kjøpe noe til deg selv også, isteden for å bruke det lille du har på barnet. Han vil vel at du skal føle deg vel og ha litt ekstra du også?

Jeg og kjæresten min har felles økonomi. Akkurat nå har jeg ikke inntekt pga. at jeg har vært syk i en lang periode, mens han er i jobb. Vanligvis deler vi på å betale husleie og lar resten av de fortløpende utgiftene bli betalt av den som har mest penger på konto. Nå betaler han hele husleia og mest av de andre utgiftene, og overfører ekstra penger til kontoen min hvis jeg trenger til noe.

Man burde jo dele rettferdig synes jeg...

[tingeling]

Har ingen anelse om hvordan du bør gå frem, men kan ikke se for meg at du kommer unna en skikkelig oppvask. Synes det høres helt merkelig ut.

Vi gjør på samme måte som dere, men forskjellen er at vi tjener like mye og har en god lønn begge to.

tingeling

[Gjest Gjest]

Nei, dette er jo bare HELT feil. Her må det forandringer til; han må forstå at dette er et aksjeselskap, hvor dere DELER på goder, utgifter, gleder og sorger.

Dette er forferdelig urettferdig. Det høres ut som en veldig dum og umoden fyr, unnskyld meg. Håper virkelig du klarer å nå inn til han, så han ser hvor feil det hele er.

[Gjest Gjest]

Du får spørre han om han synes barnet ligner på deg, han eller et excel-ark!

Noen burde legge en begrensning på hvem som skal ha BARN sammen i utgangspunktet. Fasiten tyder på at det ikke er noe godhjertet guddom som har makten!

[ToveM]

helt utrolig at det går an, så lange du har mindre inntakt enn ham, er det da logisk at han betaler mer av fellesutgiftene enn deg. Dette må du ikke finne deg i

[Gjest TS]

Har tatt det opp med han flere ganger, men han ser ikke problemet

"Når du er tom må jo jeg betale maten vår likevel" er standardfrasen, han forstår ikke at jeg "trenger" penger å kunne bruke på meg selv....

Og sålenge vi eier huset sammen, så må vi betale like mye.....

Glemte å si at at bilen HANS (det får jeg høre hver dag) bruker han på jobben selvom det er gåavstand. Jeg har jo ikke råd til å være med å betale på billånet, forsikring og bensin, så da har ikke jeg rett på bilen heller...

Uff, hadde det ikke vært for gutten vår så hadde jeg nok gått fra han for lenge siden....

T.o.m mine forelde har begynt å reagere på at han er så gjerrig når det kommer til meg.. Og jeg kan ikke gjøre annet enn å forsvare han...

Men jeg føler ikke jeg har noe liv lenger, det er ikke ett liv å måtte spør om å få "lommepenger" når det er absolutt nødvendig..

[Gjest Viktor]

Vet du, dette sier meg at denne mannen på ingen måte har innsett at han har et ansvar ovenfor familien sin. Dette impliserer i sin tur noe langt mer alvorlig enn spørsmålet om kroner og øre.

Hva dette innebærer skal jeg ikke si så fryktelig mye om, siden jeg ikke kjenner mannen din personlig, men jeg foreslår at du setter deg ned og tenker over saken selv.

[Fibi]

Du får be ham betale deg for å passe "hans" barn. Itillegg bør han betale deg for alt annet du gjør for ham som å vaske klærne hans, huset, lage middag osv.

Hvis du ikke hadde hatt disse oppgavene kunne du jo vært ute å tjent penger på andre måter.

[Gjest Gjest]

Du får be ham betale deg for å passe "hans" barn. Itillegg bør han betale deg for alt annet du gjør for ham som å vaske klærne hans, huset, lage middag osv.

Hvis du ikke hadde hatt disse oppgavene kunne du jo vært ute å tjent penger på andre måter.

←

Jeg er i prinsippet enig med siste taler her. Du går jo glipp av 20% av lønna di, og likevel skal du betale som om du var i full jobb?

Og: Dekker virkelig 970 kroner (barnetrygden) utgiftene på barnet pr måned? Er det ikke mer realt om dere deler på disse utgiftene? Klær, bleier, salver, og utstyr for øvrig koster etter min erfaring mye mer enn barnetrygden dekker. Bare et bilsete koster jo flere måneders barnetrygd.

Jeg og samboer har felles konto, der vi betaler inn ulikt beløp. Han litt mere, fordi han tjener mer enn meg. På denne kontoen har vi hvert vårt kort, og her handler vi mat og ting til felles hushold - inkludert ting til barnet.

Barnetrygden får jeg inn på en egen konto, og den funker som en sparekonto til større ting. Det skal jo kjøpes reimadresss, vintersko, sommersko, akebrett, ski, sykkel, bilseter osv. etter hvert. Da er det greit å ha penger på denne kontoen.

Utenom dette så betaler jeg halvparten av utgiftene som har direkte med boligen vår å gjøre. Det er fordi vi eier halvparten hver. Samboeren min mente at vi kunne dele ulikt på dette også (som vi gjør med de andre fellesutgiftene), men jeg var sta og ville dele 50/50 på dette, så kan ingen så tvil om eierforholdet.

Jeg syns i første omgang at du skal velte alle barnerelaterte utgifter over på han, siden han tjener så mye mere.

Det ser for meg ut som at dere har en vinn-tap-situasjon ved at HAN har fått halvert utgiftene sine, mens du har fått økt dine, i og med at du betaler alt som har med barnet å gjøre.

Samle kvitteringer og sett opp et regnskap, og vis han det og spør om det er rettferdig fordeling?

[Gjest Gjest]

Legg fram saken for han en gang til. Hvis du går fra han vil du faktisk ha bedre økonomi enn du har nå og det er vel ikke meningen at han tjener på at du fortsatt bor sammen med han?

Jeg ville aldri funnet meg i det og jeg er en kvinne. Mange ganger har jeg betalt mer enn min samboer, men det som blir igjen etter at regningene og husholdningsbudsjettet er i boks, har vi delt på.

Du kan ikke forsvare ditt valg med å velge å leve sånn fordi dere har barn sammen. Vil du at barnet skal se at du er en krypende mor?

Ta en samtale med mannen din og hvis han ikke vil lytte, bestiller du time hos en familierådgiver for dette kan du ikke finne deg i.

[kvinne_]

Hvis dere hadde vært gift hadde han faktisk hatt en lovfestet plikt til å bidra til underhold av familien:

ekteskapsloven § 38

Nå er det jo vært mye diskusjon om å gi samboere med felles barn samme retter og plikter som ektefeller gjennom en ny samboerlov.

Og det han her gjør er altså helt urimelig og fullt ut egoistisk. Ønsket han seg ikke barn, siden han ikke vil bidra mer?

[Kattugla]

Har separat økonomi selvom vi har ett barn sammen, og betaler alle fellesregninger 50%50.

Etter fellesregninger er betalt sitter jeg igjen med 2.000kr (har 80% permisjon) + barnetrygd mens han sitter igjen med 16.000kr.

Siden jeg får barnetrygd så kjøper jeg så og si alt av klær, bleier, mat, osv til babyen.... (dette er han som har bestemt)

Unnskyld meg, men for en usympatisk idiot samboeren din er. Kanskje du kan søke bidrag fra han, siden du i praksis er alenemor som deler leilighet.. Eller overføre barnetrygden på hans konto, så han får ansvar for å handle ting til babyen, 970 kroner strekker langt... (not!) Jeg er ellers enig i hva andre har skrevet, du bør spørre deg selv seriøst om du vil tilbring livet ditt sammen men en så hemningsløst egoistisk mann. Jeg skjønner det er ikke lett, men hvis ikke han er villig til å gjøre endringer og bidra til familielivet, så tror jeg du kan ha det mye bedre uten ham.

[:-) anna]

Det høres rett og slett ut som om han synes det er rettferdig at det er urettferdig.

Jeg synes rett og slett at han er gjerrig!!

Jeg håper han ikke sier at det er best du er den som jobber 80 % ettersom han han er den som tjener best.

Kanskje du skal foreslå at han skal begynne å jobbe 80, fordi du har så dårlig råd hele tiden og ikke orker å ha det slik lengre. Så du tror faktisk at du, ikke bare må begynne å jobbe 100 prosent, men muligens må ta deg en kveldsjobb i tillegg.

[Gjest vsn]

Jeg ble helt da jeg leste innlegget ditt. Går det virkelig an å oppføre seg sånn.

Selv om du får barnetrygd så betyr ikke det at du skal betale alle utgiftene i.f.t ungen. Hvis dere ikke hadde vært sammen måtte han betalt bidrag. I forhold er begge foreldre med på å betale disse utgiftene. Normalt sett iallefall. Du må nesten ta en alvorsprat med han.

Jeg mener at når man er samboer og har barn sammen så er det logisk at man også har felles økonomi. Jeg og samboeren har hver vår konto. Men likevel felles økonomi. Den som har penger betaler. Fungerer helt ypperlig hos oss.

Jeg skjønner ikke at han har samvittighet til at han selv har kjempegod råd, mens du sliter økonomisk. Bryr han seg ikke om deg? Jeg kunne ikke gjort sånt mot samboeren min.

Jeg mener også at dere burde delt de faste utgiftene etter inntekt. Han burde betalt mer av dem siden han tjener mest.

[Gjest Gjest]

Det høres rett og slett ut som om han synes det er rettferdig at det er urettferdig.

Jeg synes rett og slett at han er gjerrig!!

Jeg håper han ikke sier at det er best du er den som jobber 80 % ettersom han han er den som tjener best.

Kanskje du skal foreslå at han skal begynne å jobbe 80, fordi du har så dårlig råd hele tiden og ikke orker å ha det slik lengre. Så du tror faktisk at du, ikke bare må begynne å jobbe 100 prosent, men muligens må ta deg en kveldsjobb i tillegg.

←

Er ute i permisjon, så derfor jeg bare har 80% lønn.... Dette var noe vi begge fant ut var den beste løsningen pga da er permisjonen ferdig til barnehagestart.

Ellers så lå jeg våken så og si i hele natt og tenkte over ting, og fant ut at hvis ikke han får opp øynene så har ikke jeg råd til å være samboer lenger...

Men noen som vet om hva jeg kan få i økonomisk støtte som alenemor??

Er ett drastisk steg å ta, men det er den eneste utveien jeg ser nå...

Jeg kan ikke ha det slikt lenger..

Har en følelse av at det ikke er mulig å forandre tankegangen hans, for han så er ting fortsatt "ditt" og "mitt"

Han sier alltid bilen MIN, dataen MIN, båten MIN, osv....

Jeg tenker aldri tanken på at tv´en er min, og sofa, vaskemaskin er mitt selvom jeg tok det med inn i forholdet....

Har altid vært sterk og selvstendig, men nå finnes det ikke ett snev igjen av den gamle "meg".

Nei uff, aner ikke hva jeg skal gjøre jeg...

[Gjest vsn]

Jeg har vært alenemor før, så kan litt om de reglene.

Hvis du går fra han, vil han måtte betale barnebidrag. Du kan gå på nav.no og på bidragsveilederen for å finne ut hvor mye bidraget blir.

Du får en barnetrygd ekstra.

Du vil få dekt 64% av barnehageutgiftene.

Hvis du ikke har jobb (men det høres det ut som du har) vil du kunne få overgangsstønad. Denne ligger vel på 9500 ca i mnd. Kan sjekkes på nav sine sider. Jeg er ikke sikker på beløpet. Men får du overgangsstønad vil du også ha krav på bostøtte.

Du vil få mye bedre råd enn du har idag (selv om det ikke er fett å være alenemor). I tillegg slipper du å bli såret over hans umodne egoistiske oppførsel.

Synes du burde vurdere det sterkt hvis han ikke skjerper seg.

Og du! Det er ikke sånn at dere må betale halvparten av huslånet hver, bare fordi dere eier sammen. Samboeren min betaler hele huslånet fordi han tjener mest. Jeg er hjemme med ungene og får barnetrygdene, bidrag for mitt særkullsbarn og kontantstøttene. Når jeg begynner å jobbe til høsten vil jeg også betale på huslånet.

[Gjest Gjest]

jepp, det er bedre å være alene enn å være sammen med en som er "meg, min, mitt" om alt og ingenting.

jeg er alenemor for 2 barn, og jeg får pr mnd:

9500 i overgangsstønad i tre år

1500 til barnepass siden jeg er under utdanning

3000 i barnetrygd

3500 i farsbidrag

3000 i bostøtte

3000 i stipend/lån

hjælpe meg, jeg er jo stinn! men det varer ikke evig, snart må jeg søke lykken i arbeidslivet.

lykke til, du må tenke på deg selv, og det virker som du gjør det nå, med å starte denne prosessen.