Dårlige venninner

[Skusla]

Vet ikke hvor jeg skulle putte dette innlegget jeg så jeg prøver her.

Jeg går på skole med ei jente som ikke er herfra. Hun er veldig kontrollerende og skal alltid ha folk til å gjøre ting for henne. Samtidig forteller hun hele tiden hvor alle irriterer henne og hvor fryktelig denne byen er, hun klager over å ikke ha venner, bruker folk ( menn) som blir forelsket i henne for å ha noen å være sammen med, men går lei å lar være å ta tlf/svare på mld osv., for så å angre når hun kjeder seg, ta opp kontakten og bryte den IGJEN

Som noen av dere sikkert har fått med dere har jeg vært syk nå i over ett år, og lever med store smerter som gjør at jeg ikke kommer meg så ofte på skolen og lignende. Jeg orker ikke være sammen med venninner så mye og jeg er veldig mye låst til sofaen...

Likevel har jeg stilt opp for denne jenta, jeg har latt henne få mye med meg, hun har klipt seg biiiiillig hos kjæresten min sin salong PÅ kveldstid å fått med seg masse hårprodukter til en meeeget billig penge, jeg har oppdatert henne om hva som foregår på skolen ( da hun er der mindre enn meg), printet ut notater til henne, hentet henne hjemme og kjørt henne hjem til og fra skolen HVER gang jeg er der og hun skal

Jeg stiller opp for henne når hun har problemer, og det er alltid ett eller annet.

Jeg lærte tidelig at jeg ikke skulle fortelle henne så mye da hun selv sa at hun hadde lært seg å lyve i 4års alderen og klarte nesten ikke la være...

Hun prater mye stygt om andre, og alle andre er det noe i veien med.

Hun har stilt opp til en viss grad for meg nå når jeg har vært syk, men det har stort sett vært at hun har hørt på meg når jeg har det vondt eller trøstet meg til den grad hun klarer det.

SÅ, vi skulle gjøre en oppgave sammen, jeg havnet på legevakten og ble sykemeldt. Jeg sendte henne mld om at det kunne hende jeg måtte trekke meg ( og jeg hadde sagt fra om dette fra før også da jeg var dårlig) Jeg sa jeg skulle snakke med skolen og at jeg skulle gi beskjed så fort som råd var, jeg beklaget sterkt og var veldig lei meg for dette. ( Samtidig må d nevnes at hun ikke dukket opp første dagen og JEG måtte kontakte henne for å¨høre hvor hun var da jeg satt og ventet på henne i mange timer)

Hun sa bare at det var greit og at hun ikke var sur

Dagen etter snakket jeg med skolen, trakk meg og sa fra til henne. Så sa jeg at hun måtte ringe skolen, da læreren ville prate med henne, jeg beklaget IGJEN. Fikk tilbake: tlf nr?

Så jeg sendte det. Så fikk jeg at jeg måtte skrive ut noe papirer som lå på hjemmesiden til skolen for henne, ikke "kan du", gidder du", "vær så snill". bare at jeg fikk gjøre det.

Ja vel skrev jeg, jeg skal gjøre det. Sender deg en mld når jeg har skrevet det ut.

Send meg en mld når alt er klart mener du, jeg skal på biblioteket skrev hun.

Så spurte jeg om hvorfor hun ikke kunne skrive ut dette selv, når hun skulle på biblioteket, de har jo data der tilgjengelig. Å da brøt helvete løs.

Jeg brydde meg ikke om andre enn meg selv, jeg var en egoist, jeg så ikke andre enn meg selv, hun hadde da bare bett meg skrive ut ett par ark. OSV

Jeg var sjokka.... Ventet ikke en slik reaksjon i det hele tatt og det er da ikke normalt å reagere på den måten???

Etter dette så kom det mange flere som beskrev for en forferdelig person jeg var, jeg snakket bare drit om alle hele tiden, jeg løy hele tiden, jeg var i bunn og grunn en skrekkelig person.

Hun er den første som har fått meg til å tvile på meg selv, jeg ringte alle vennene mine og spurte om jeg var slik, noe de avkreftet veldig sterkt.

Så gikk det ut over en annen venninne av meg. Denne jenta tok kontakt med henne og sa at endelig hadde hun fått ut d hun hadde bært på så lenge osv.

Så for å prøve å ikke la dette gå ut over den tredje jenta her så spurte jeg henne om vi kunne prate ut om dette, være voksen, for dette er den største fjortis krangelen jeg har vært med på og jeg har ALDRI hørt noe slikt om meg selv før, men det nektet hun.....

Så hva skal jeg gjøre??? Jeg er utrolig skuffet over henne, for den hun beskriver i sine meldinger til meg er seg selv. Hun har ingen venner som orker være sammen med henne for hun er så krevende, travel, humørsyk og til tider slem.

Jeg har som sagt ALDRI hørt noen si noe slikt til meg, for jeg støtter vennene mine og er der for de bestandig. Jeg prøver ikke prakke på de om sykdommen min, jeg snakker ikke dritt om folk og iallefall ikke vennene mine, jeg lyver IKKE og jeg finnes ikke egoistisk.

Skal jeg bare drite i henne og la det som er sagt være sagt???

Jeg skal gå på skole med henne ett år til da så det blir vanskelig for vi har hengt en del sammen på skolen.....

Vet ikke jeg, er bare så utrolig skuffet og lei meg.............

[Tusenfryd]

Kan bare gi deg en klem til trøst. For du må selv finne ut av hva du skal gjøre. Umiddelbart vil jeg si at du skal kvitte deg med dødvekta, kutte all kontakt og se om ikke du har det bedre uten henne i livet ditt. Men det er noe med skoln og den kontakten du blir påtvunget også.

Men hev deg uansett over det, ikke la henne "vinne" ved å begynne å tvile på deg selv i hvert fall. Og du har da vel andre du kan være sammen med?

Hun vil oppdage at venner får man ikke, dersom man lar det gå og gå med eget og seg og sitt. Har man ikke interesse for andre mennesker, vil ingen interessere seg for deg heller. Det vil hun oppdage - kanskje - noen lærer aldri og fortsette og prate og oppføre seg som om verden roterer rundt dem og deres liv. Likeverdighet i et vennskap er viktig.

Jeg skjønner du er fortvilet, men du fortjener en venninne, ikke en snylter. Jeg ønsker deg lykke til.

[Skusla]

Tusen takk for svaret, det hjalp ..

Jeg har mange andre venninner heldigvis, snakka med bestevenninna mi nå og hun sa: ikke bry deg, du er den skjønneste.. Da ble jeg glad....

Normalt hadde jeg vel ikke brydd meg noe særlig om det heller, for jeg vet jo egentlig at det er hun som har feil her, men ting går litt lettere innpå meg om dagen så det er nok derfor. :oops:

Det er ikke mer jeg kan eller vil gjøre, selv om det var HUN som begynte dette så var det jeg som strakk ut hånden for å prøve å ordne opp, men det gikk ikke.

Jeg svelget stoltheten min, å det vil jeg ikke gjøre en gang til.

Nå skal jeg ha ti ukers permisjon fra skolen for å komme meg til hektene igjen å så skal jeg til rikshospitalet for utredning, etter det er det sommerferie for oss studenter, så jeg slepper se henne...

Uansett, tusen takk for svaret ditt, det hjalp veldig....

Klem til deg....

[Gjest sexysadie]

Kjæreste Skusla!

Bryt med denne venninnen!

[Gjest Gjesta]

Hei! Venninna di minner meg veldig om en bekjent av meg som jeg pleide å kalle min beste venninne. Det som er problemet med slike mennesker, er at de kun er opptatt av sitt eget ve og vel. Når vi treffes, er det kun henne det dreier seg om, og hun bryr seg ikke filla om hvordan jeg har det osv. Jeg har ikke behov for hennes anerkjennelse eller omsorg, men det er litt sårende at et menneske man har holdt sammen med fra barnsben av ikke klarer å vise interesse for deg. Jeg kaller som sagt ikke denne jenta for min beste venninne lenger, siden hun ikke vet hva vennskap dreier seg om. Jeg syns du skal bruke tiden og energien din på andre venner, og prøve-så langt det er mulig å bryte kontakten med henne. Det er vanskelig, men jeg tror det er eneste mulighet. Man kan ikke ha destruktive venninner...Venner er til for å bygge hverandre opp! :D

Lykke til!

[Gjest Mzfire]

Hei Skusla

Jeg føler virkelig med deg og du har all grunn til å være lei deg og skuffet.

Du har oppført deg som en god venninde, noe vi dessverre ikke kan si om hun andre. Slik som hun oppfører seg syns jeg ikke hun er noe bra å være sammen med. Hun har tydeligvis store problemer. Men jeg syns at du kan være ærlig mot henne, hvis hun vil ha noe mer med deg å gjøre. På skolen og slikt mener jeg. Da syns jeg du burde si at hun får oppføre seg som folk og skjerpe seg. Kan godt tenkes at hun selv er blind for sin egen oppførsel. At hun ikke er klar over det selv. Forhåpentligvis vil det vekke henne og gi henne en tankevekker. Men uansett, hev deg over alt det våset hun har kommet med. Hør på dine venner, er de som vet sannheten.

[Miranda]

Det er fryktelig frustrerende med slike venner. Midt oppi hennes irriterende sider har hun sikker noe positivt over seg også, - ellers hadde du nok ikke hatt kontakt med henne fra starten av.

Men det er Hun som har et problem, ikke deg...

[Gjest På besøk]

Tror du bør kutte henne ut jeg............ vennskap er vel aldri "en-veis-kjørt"...............

Her blir det bare enda mer tull og bråk! Kutt ut før hun tar knekken på deg.....

Lykke til!

[brum]

Dropp henne...det er ingen god veninne.

[Pip]

Kjenner meg en del igjen, Skusla...

Gikk på skole (og i klasse) med en som ikke hadde lett for å få venner, og virket veldig sjenert. Jeg 'tok meg av' henne, og siden hang vi en del sammen. Hun har heller aldri egentlig brydd seg noe særlig om meg og mitt, tror jeg... Da jeg fikk kjæreste var hun bare såret og lei seg fordi jeg brukte mindre tid på henne (men jeg var da vitterlig veldig mye sammen med henne fortsatt!). Når vi snakket sammen, ga hun ofte inntrykk av at hun hadde veldig lave tanker om seg selv, at jeg var mye flinkere, bedre osv. Dette bare for å få en slags medlidenhet, og for å virke 'ydmyk'. Hun var også veldig opptatt av å være snill og god, og ga defor bort en del gaver o.l som liksom ingen skulle vite at det var hun som ga. Men det var ikke banskelig å oppdage at det var henne likevel...

Vi slutta på den skolen for 3 år siden, men har snakket en del på tlf. etterpå. Da er det stort sett 30 min. der jeg sitter og hører på episoder fra hennes jobb, hvilke 'gode gjerninger' hun har gjordt siden sist...

Hvis jeg prøver å komme inn på noe om min egen livssituasjon, bryter hun meg av med 'Javel', i en veeeldig uinteressert tone, og fortsetter på sitt...

Jeg blir fryktelig sliten av det! Jeg tror sånne mennesker på en måte er 'herskesyke' jeg, selv om de ofte virker som det motsatte...

Det fantastiske er at hun nå har gifta seg inn i familien min...! Kjempemorsomt i familieselskaper og sånt. -Vi har iallefall aldri mangel på samtaleemner...

Heldigvis har hun aldri spredd rykter på en sånn måte som venninna di, men hun liker å dra troverdigheten min i tvil, og å gi inntrykk av at jeg er dømmende, 'bedrevitende' og frekk... Noe jeg aldri har hørt at jeg er ellers...

Fryktelig slitsomt. Og dumt å grue seg for ellers koselige besøk og sammenkomster...

Beklager at dette ble et laangt innlegg på din tråd, Skusla. Ble visst litt 'selvterapi' for meg dette...

Iallefall: Ikke la henne herse med deg! Ikke la det hun gjør dra deg ned på noen måte! Konfronter henne gjerne med at du vet hva hun gjør og hvordan hun er, og at du ikke lenger respekterer henne etter det som har skjedd.

Lykke til Skusla!

*klem*

[waco]

Jeg synes det er litt spennende med sånne mennesker, man ser hvor mange løsninger dem får fra verden, hvordan alt er tilpasset deres levesett. Se bare på idretten.

W

[Ada=)]

Er det ikke flere positive sider ved vennskapet enn det du har nevnt her, så er vel ikke valget så vanskelig?

[Mann 40]

Det virker som venninnen din har psykopatiske trekk. Bare prøv og ignorer anklager og annet pisspreik, kan være lettere sagt enn gjort, men prøv. Ikke la henne utnytte deg! Når hun ber deg om ting hun utmerket godt kan gjøre selv, ikke gjør det. Du har ingen ting å tape på det, tvert i mot.

[Sisilie]

-Enig med "mann 40" .- du har ingenting å tape på å kutte ut denne venninnen - sjøl har jeg kutta ut to slike styrende og kontrollerende venninner og har ikke angra en dag.........