Jeg er forelsket

[Gjest vimselot]

Dette er hva man kan kalle en frustrasjonstråd...jeg er forelsket i en narkoman (ifg min famile og hans famile er han det, men jeg vet at han "bare" røyker hasj, drikker over en god sko og spiser piller dvs. valium...)

Han sier at han har sluttet å ta valium når han drikker, for jeg har "mobba" han litt for det... ikke mobbing, men jeg synes det er dumt...

Vi har aldri hatt sex sammen. Bare nesten, men da var jeg samboer og det kunne ikke gå bra så vi lot være...

Jeg pratet med en venninne i sted og hun sa at det er det siste jeg trenger i livet mitt, en pillebruker som også drikker for mye... (hun har sett problemet i sin egen familie)

Likevel, er jeg så forelsket at jeg vet at han kan bare knipse, så er jeg hos han... Dumt? Neida.

Han er ærlig mot meg og jeg er ærlig mot han. Men kan jeg leve med en mann som ruser seg, av og til i dager? Jeg tror jeg kan, men jeg tror ikke det er bra for meg...sjalusi, mistanker om andre damer. Alt vil vel bare ende i kaos, og hvordan skal jeg holde meg edru hvis han ruser seg stadig...

Jeg vet han er glad i meg og at han har lyst på meg, det er gjensidig, og vi har snakket om forhold til rus og evt. et parforhold.

Vi var venner før følelsene begynte å rulere...

Han har advart meg og er helt åpen om sine rusproblemer. Likevel vil han møte meg igjen, selv om han vet at jeg er forelsket. (jeg har vært ærlig selv og sagt at jeg har såå lett for å forelske meg så han må ikke ta meg helt bokstavelig...men han vet at jeg har følelser jeg ikke egentlig burde ha...

Venninna mi råder meg til å kutte all kontakt med han, ingen sms og ikke flere telefoner. For selvfølgelig bor han ikke her i Oslo, da hadde jeg ikke vært så avstandskåt og da hadde jeg ligget med han og koset meg for lenge siden.

Ja? Det kommer vel noen svar nå, for ingen skjønner språket?

Men hvordan skal jeg komme over han, jeg er ikke sjalu selv om jeg er forelsket og jeg ønsker han et godt liv sammen med en snill dame, hvis det er det han velger.

Jeg kan ikke se for meg at jeg vil være så veldig snill når han kommer "hjem" etter fire dager på fylla, men jeg vil heller ikke være sint. Det er jo bare til å bli deppa av og det er det siste jeg trenger påfyll av nå.

[Kosemose]

Du har jo svarene selv. Det er forferdelig vanskelig å være fornuftig når man er forelska, men som du helt sikkert vet - forelskelser blekner uten næring. Selv om det ikke føles slik mens det står på. Denne mannen kan sikkert gi deg mange lykkelige "der og da"-stunder, men han vil gi deg uendelige store doser med usikkerhet, angst, redsel, frustrasjon, mistro og vanskeligheter. Jeg vet ikke hvor gammel du er, eller hvilke tanker du har om din egen framtid, men hvis du ser for deg et "normalt" liv med felles hus/leilighet, barn og stabilitet, er denne mannen dødfødt. Og jo mer involvert du blir i ham jo vanskeligere kan det bli å avbryte.

Ønsker deg all verdens lykke til.

[Gjest vimselot]

Jaa, jeg har jo svaret selv og det har også han. Det er nesten det verste av alt: vi prater om alt og han er så ærlig. Vi skulle egentlig på samme hytte i påska, men han fikk ikke (glem det)...

Jeg må kutte ut all kontakt? Jeg tror det, men... og han har begynt å kutte meg ut, selv om vi prater av og til, men ikke om evt. forhold og følelser, for han vil ikke skade meg (dumme mannen)

Han vet at jeg ikke klarer å ha sex med andre menn (og jeg er ingen moralsk rytter). Jeg har ikke hatt sex på lenge nå. Jeg har prøvd men jeg klarte ikke...

Han skylder meg ingenting. Hans foreldre sier at (hvis han har nevnt meg og det har han), men uten å ha vært tilstede vet jeg akkurat hva de har sagt: bli sammen med vimselot, hun drikker jo og røyker hasj og er både alkoholiker og narkoman.

Jeg vet uten å spørre. Rykter på vårt hjemsted...

Mine foreldre er venner med hans, og det er alle i begge familier...

Når mine foreldre kaller han en narkoman, kan jeg tenke resten som blir sagt...

Men hvordan kan jeg glemme han... forelskese er galskap. Når går det over og hvordan kan jeg få det til å forsvinne igjen?

Det er greit at jeg klarer å se objektivt på det når jeg skriver her, men jeg klarer ikke stoppe følelsene mine...

Endret 14. april 2007 av vimselot

[Gjest Sativa]

Jeg tror jeg hadde vært veldig skeptisk til denne mannen. En ting er å røyke hasj, men når det i tillegg konsumeres alkohol og piller over en lav sko, så blir situasjonen litt verre.

Jeg har levd med slike mennesker, og alkoholen og pillene vil alltid være viktigere enn deg og evt barn. Du kan kjefte, gråte, true med å slå opp osv, men du vil alltid være nr to. Og det kanskje for resten av livet.

Du er forelsketnå, og tenker sikkert at jeg sier er overdrevent osv, men det er ikke sikkert du tenker sånn om tre år, og du ser ting i et annet lys.

[Kosemose]

Tror du bare må belage deg på at det er jævli' med kjærlighetssorg. Også må du minne deg selv på det vi alle vet: "tiden jobber for deg". Prøv å være så aktiv som mulig, ha ting på programmet og motstå fristelsen til å spille trist musikk mens du ligger i senga og stirrer i taket og kverner over hva som har blitt sagt og gjort og hvordan ting kunne være.

[Gjest vimselot]

Sativa. Det er akkurat dette vi har snakket sammen om, jeg og han.

Han er ærlig og har ruset seg i 24 år... så han tror ikke at han kan gi meg noe annet enn problemer fordi han faktisk er en rusmisbruker...og det siste han ønsker er å gi problemer til meg eller til han selv, og jeg har ikke påstått at jeg kan takle et evt forhold til han og bo sammen... men trenger vi å bo sammen?

Jeg hadde klart meg med tre ganger i året, så forelsket er jeg.

Men jeg kan aldri glemme han. Vi vokste opp sammen før vi visste hva rus var.

Ser jeg objektivt på det, bør jeg la han gå uten mer ... forelskelser går vel over, tror jeg...

Det nytter ikke å si til meg nå at det finnes andre menn, for jeg er sinnsvakt forelsket...

Jeg håper ikke jeg er noe gnagsår, men det er jeg ikke. Hvis jeg ikke har skrevet det her så har jeg gjort det i dagboka mi her på kg, jeg er ikke sjalu. Jeg er kjempeglad i han. Litt for mye og helt dumt...

[Gjest vimselot]

Kosemose jeg er veldig glad for dine svar her nå. Men jeg har så lyst til å be han kjefte på meg og si at jeg helt på bondelandet og at han ikke vil ha mer kontakt med meg mer...

Men det sier han ikke, og vi er glade i hverandre selv om forelskelsen ikke var planlagt...

Kan jeg sende en sms til han og be han skrive tilbake til meg at han (han kan si hva han vil, bare han er frekk nok til at jeg nesten blir nødt til å haTE HAN)

Nei, det går vel heller ikke...

Jeg vil være hans venn, for han trenger venner. Derfor er det slitsomt, ekstra slitsomt.

Jeg kan ikke løpe, han er min venn, før alt annet (forelskelsen veier ikke tyngst)

[Gjest Gjest]

Du ber jo om problemer hvis du fortsetter noe med en narkoman.

[Gjest vimselot]

Livet ble lagt på skinner og jeg vet objektivt hva som er rett og hva som kan være galt.

Narkomane er forskjellige, men han er så ærlig at han har sagt at han forsvinner i omtrent fire dager eller en uke når han er på kjøret, og når han kommer hjem, sidelengs, er han ikke i stand til å knulle engang...

Jeg vet omtrent hva jeg evt. går til, men jeg vet ikke om det vil føre noe bra med seg for verken han eller meg.

[Gjest vimselot]

Dere trenger ikke svare mer egentlig for han ringte meg nå og skal ringe om noen timer... Alle gode råd preller av meg. Han ringte meg. Jeg oppfordret ikke han, men han kommer snart på besøk til meg (hvis og hvis, han liker rus for godt til å bestemme helt selv9

hVA TLF.SAMTALEN innebærte? At jeg begynte å smile og le, og det var gjensidig. Jeg hadde sendt sms til han og bedt han skrive at han ikke liker meg og kjefte på meg, men så ringte han... og jeg fikk ikke noe kjeft.

[gompen]

Jeg tror ikke at du helt vet hva du går til, hva det innebærer å være i et forhold til en rusmisbruker. Jeg har vært, og jeg vil beskrive det som en altfor lang berg og dalbane i helvete.

Du er glad i ham, og involverer du deg i et forhold vil dere knytte dere ennå nærmere til hverandre. Tenk på all frustrasjonen når du sitter hjemme i 4 dager og ikke hører noe fra ham og vet han er ute og ruser seg. Du vet ikke om han fortsatt lever, hvor han befinner seg eller hva han gjør. Det er en forferdelig følelse.

[rulve]

Det er jo så lett å si: Glem det. Det kommer til å gå til helvete.

Men det er en ting som undrer meg Vimselot. Hva slags personlighet har du?

Jeg tenker på om du f.eks. er den "lenende" eller Moder Theresa typen.

Kjærlighet og forelskelse kan appelere til så mang mekanismer hos en person. Mulig du kommer til å vinne på det på kort sikt. Men jeg tror ikke at ting er statisk. En ting er deg selv. En annen ting er din kjære. Jeg ville tro at alle prognoser tilsier at han kommer til å bli værre. Og det tror jeg ville gå på bekostning av bl.a. ærligheten. Ikke minst goodwill.

Men på den annen side kan hende din standhaftighet og vilje til å "avruse" han er sterkere enn hans avhengighet.

Uansett hvilket valg du tar. Lykke til.

[Gjest vimselot]

Jeg er klar over at jeg vil gå hvis han ikke blir mindre ruset, men jeg kan gi det en sjanse? Jeg er også klar over at jeg aldri kan bestemme hva han gjør eller ikke gjør...

Jeg har selv vært narkoman (pulver), men jeg klarte å komme over det etter noen år, og jeg drikker kanskje litt for ofte, men jeg røyker sjelden hasj (jeg kaller ikke folk som røyker av og til for narkomane)

Han har advart meg, og sagt at han lider av rusmisbruk, og at jeg må være klar over det.

Jeg er ikke noen moder theresa, men jeg har tenkt tanken om det er emptati som styrer meg litt nå.... Har jeg så mye empati og omsorgsfølelser at jeg ikke kan tenkte helt klart når jeg i tillegg er blitt forelsket..?

Jeg kan love at det ikke er lett, men han er den jeg føler mest for, på den måten. Kan forelskelse være en egotripp (moder theresa-syndrom?), men hva moder theresa har med kåthet å gjøre forstår jeg lite av jeg da...

Jeg ønsket ikke meg dette. Vi var venner. Men en dag sa det pang og vettet forsvant ned i buksene våre...

Nei, vi har ikke hatt sex, men vi må snart avmystifisere det. Det er dumt, jeg kan lide og han kan lide. Jeg kan ende opp med å bli misbruker igjen. Jeg tar noen sjanser og det er farlig, men jeg vet ikke om jeg klarer å la være.

Jeg ser ikke på han som veien til å oppta mer narkotika og pulver. Jeg ser ikke på oss som noen utvei til noenting, men jeg kan jo gjøre det slutt hvis han bare ruser seg.

Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet, er at han bare kan knipse, så er jeg der og om noen uker kommer han hit og jeg kan ikke unngå det.

Kall det dumhet. Jeg er 40 år, det sier egentlig ikke noe, men jeg er ikke en som vil vente og vente og vente... og gå sakte til grunne. Det vil ikke han heller. Jeg kjenner han. Han er redd for sitt rusmisbruk og de følgene det kan få, også når det gjelder meg.

[ToveM]

er dette virkelig den mannen du vil ha en fremtid med, evt starte en familie med, DET er ting du bør tenke gjennom. Tror næmlig ikke du kan redde ham, hvis det er det du er ute etter, han kan kun redde seg selv

[gompen]

Jeg er klar over at jeg vil gå hvis han ikke blir mindre ruset, men jeg kan gi det en sjanse?

←

Kan du ikke heller gi det en sjanse når han eventuelt har blitt mindre ruset?

[Gjest Gjest]

Du er helt blind med hensyn til han!

Du røyker hasj har jeg forstått og anser det like ufarlig som å kjøre moped?

Sats på han og det eneste dere vil ha til felles etter en liten stund er en engangs lighter!

Lykke til!

[Gjest silke og suus]

hei vimselot

Jeg føler du leker sinnsykt med ilden her. Ikke nok med at du vurderer å bli i lag med en med rusproblemer, men du risikerer å selv bli misbruker igjen.. Du sier at du ikke ser på han som en vei tilbake til pulveret, men veien blir uansett kortere. Sjansen for at dette blir et komplisert samliv er stor, og er det ikke når en har det vanskelig at det største "suget" for en med et tidligere rusmisbruk kommer??

Du skjønner nok mitt synspunkt her . Ønsker deg uansett lykke til og håper du passer på deg selv.

-silke-

[Gjest vimselot]

Jada, jeg innser at jeg kan risikere at jeg faller for å begynne med pulver igjen (han bruker ikke pulver til vanlig, det er alkohol og piller og hasj men han tar seg litt coca men det er sjelden.

Men jeg vet at jeg aldri vil begynne med stoff igjen, whatever....

Han vet at jeg har fått en sykdom som innebærer at jeg aldri kan ta ett glass vin mer, aldri (helst ikke) røyk mer.

Jeg brukte "Black sabbath" da han ringe meg i dag og sa at det må jo passe riktig bra, jeg husker ikke ordrett hva jeg sa men han begynte å le og jeg er ganske stor flørt når jeg er blitt skutt av amors piler...

Jeg sa ordrett, at det må jo passe han bra, jeg kan jo lage mat og sånn...

Nei huff. Jeg blir advart av alle, som kjenner oss begge, men jeg føler at de ikke kan bestemme og ofte har jeg hørt at hans familie osv. Slike ting orker jeg ikke å ta hensyn til. JEG ER KUN ALTFOR GLAD I HAN, men nnoe mer vet jeg ikke.

Jeg er ikke redd for å hekte meg på pulver igjen, for jeg kjenner meg litt...

Men jeg ser andre signaler og det finnes annet dop enn pulver.

[eeeh...]

Jada, jeg innser at jeg kan risikere at jeg faller for å begynne med pulver igjen (han bruker ikke pulver til vanlig, det er alkohol og piller og hasj men han tar seg litt coca men det er sjelden.

Men jeg vet at jeg aldri vil begynne med stoff igjen, whatever....

Jeg er ikke redd for å hekte meg på pulver igjen, for jeg kjenner meg litt...

Men jeg ser andre signaler og det finnes annet dop enn pulver.

←

jeg synes du virker en smule forvirret her. du vet at du ikke vil begynne med dop igjen, men du ser også at det er en viss risiko for det tilstede

jeg skjønner at forelskelse gjør blind, men her hadde jeg løpt det forteste jeg kunne. dette forholdet kan ikke være noe å satse på.

[rulve]

Slik jeg ser det så virker det for meg som en form for en "dance macabre".

Hva er den relle årsaken til å skape en relasjon egentlig?

Endret 14. april 2007 av rulve