Gjest "Den onde" Skrevet 13. april 2007 #1 Skrevet 13. april 2007 Jeg skriver dette for å prøve å sette ord på ting. Jeg hadde et forhold til en gift mann i seks år. Forholdet tok, etter en gjensidig avgjørelse, slutt for snart to år siden. Jeg har i ettertid truffet en annen, men jeg klarer ikke å gå videre. Jeg kan ikke se for meg å kysse en annen mann, langt mindre ha sex med en annen mann. Jeg trodde jeg var over elskeren min, at jeg var helt ferdig, men da det ble litt mer alvor med daten min, så strittet alt i meg i mot. Jeg hadde ingen mulighet til å overstyre de følelsene. Livet er ikke bare enkelt, men det går videre og det går godt. Er det ikke merkelig? Jeg trøster meg med at daten nok ikke var rett for meg, hadde han vært det hadde jeg nok følt det annerledes. Det er allikevel godt å se at jeg har et fullverdig liv uten å være noens nummer 2, og at vi kan omgås som bekjente, uten at noen merker at vi noensinne har vært noe annet. God helg alle sammen.
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #2 Skrevet 13. april 2007 KAn du ikke bare fortsette forholdet med mann nummer en?
Gjest Bellatrix Skrevet 13. april 2007 #3 Skrevet 13. april 2007 Så bra at du har kuttet forholdet med han som var gift. Som du selv sier så blir du nok klar for et nytt forhold når du møter den rette.
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #4 Skrevet 13. april 2007 Nei ikke fortsett med forhold til mann nr 1, det var en grunn til at det ble slutt, du har nok litt kjærlighetssorg enda... men til og med jeg som har hatt verdens verste kjærlighetssorg, kom over det, så det er håp for alle, daten var nok ikke den rette nei! prøv å date når du er klar til det, ikke noe du skal stresse med!
Gjest Mørhild Skrevet 13. april 2007 #5 Skrevet 13. april 2007 Så bra at du har kuttet forholdet med han som var gift. ← Jeg er ikke så sikker på at det var rett å kutte forholdet til en hun tydeligvis hadde det så bra sammen med. At han er gift er jo egentlig ikke så vesentlig. Er hun lykkelig, og han er lykkelig, så er det jo OK.
Gjest Bellatrix Skrevet 13. april 2007 #6 Skrevet 13. april 2007 Jeg er ikke så sikker på at det var rett å kutte forholdet til en hun tydeligvis hadde det så bra sammen med. At han er gift er jo egentlig ikke så vesentlig. Er hun lykkelig, og han er lykkelig, så er det jo OK. ← Vil han ha henne istedenfor kona så går han fra kona.
Gjest Mørhild Skrevet 13. april 2007 #7 Skrevet 13. april 2007 Vil han ha henne istedenfor kona så går han fra kona. ← Nei, hvorfor det? Hvis han og TS er lykkelige slik det er, så er det jo ingen vits i å forlate kona?
Gjest Miss Guided Skrevet 13. april 2007 #8 Skrevet 13. april 2007 Beklager Mørhild, men jeg forstår deg ikke. Siden de gjorde det slutt som en gjensidig forståelse så var det tydeligvis noe som ikke funket ved å ha et utenomekteskapelig forhold. Over til trådstarter - siden du fortsatt omgås med din x-elsker som vanlige bekjente så vil kjærlighetssorgen din bruke lenger tid på å gå over enn om du aldri hadde sett mer til han. Derfor blir også veien fram til en ny kjæreste du kan leve med lenger enn nødvendig, selv om denne daten kanskje ikke var den rette uansett.
Gjest "Den onde" Skrevet 13. april 2007 #9 Skrevet 13. april 2007 Jeg har ikke noe annet valg enn å omgås ham, Miss Guided, vi arbeider på samme sted og kan vanskelig unngå kontakt. Det å skifte jobb er ikke aktuelt for noen av oss, til det trives vi for godt der vi er. Dessuten er det ille nok å ha mistet "mannen i mitt liv", jeg vil ikke miste gode kolleger og et godt arbeidsmiljø i tillegg. Til deg som mente at vi kunne fortsette forholdet, så vil jeg si at vi ikke kunne det. Vi var kanskje skapt for hverandre, men vi traff hverandre på feil sted i livet og endre opp med å ikke være lykkelige. Av forskjellige årsaker valgte han å ikke gå, da valgte jeg å ikke fortsette forholdet. At jeg allikevel hevder at avgjørelsen var gjensidig betyr at vi diskuterte alternativene og kom frem til at et brudd var det eneste rette. Jeg tusler videre i livet mitt og satser på at sjebnen har noe godt på lur til meg også.
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #10 Skrevet 13. april 2007 Vet du hvordan han (altså mann nr. 1 ) har det nå ???
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #11 Skrevet 13. april 2007 Vet du hvordan han (altså mann nr. 1 ) har det nå ??? ← Han har det nok på sitt vis bedre enn meg, men han har jo sin kone. Jeg vet at han savner meg og tenker på meg, men det holder ikke så lenge han ikke vil gå fra henne, gjør det vel? Jeg har lært av dette, ser dere, aldri mer (håper jeg) involvere seg med noen som allerede er opptatt.
Gjest Poteten Skrevet 13. april 2007 #12 Skrevet 13. april 2007 Jeg tusler videre i livet mitt og satser på at sjebnen har noe godt på lur til meg også. ← Skjebne eller ikke, det hele koker ned til de valg du tar og i hvilken grad du tar ansvar for din egen lykke. Kjærlighetssorgen kan være et stort, sultent monster som til slutt spiser deg opp, men du kan også legge det i jern og komme deg videre. Dette er ikke noe som bare skjer av seg selv, men det er en bevisst beslutning og en kamp du selv må ta. Det gjør vondt, det vet jeg litt om, men å leve livet prisgitt andres ubesvarte følelser for deg er altfor vanskelig. Det er ditt liv. Lev det! Av og til dukker det opp mennesker i livene våre som forandrer på ting. Både i positiv og negativ retning. Uansett hvem som velger å bli eller hvem som velger å dra, så står du plantet midt i ditt eget liv. Du kommer ikke unna, og det finnes ingen nødutganger. Med en stor dose besluttsomhet, selvdisiplin og tålmodighet så kan man komme seg igjennom det aller meste. Man bør ikke dvele altfor lenge ved ting man uansett ikke kan forandre på. Det er livet for kort til.
Gjest "Den onde" Skrevet 13. april 2007 #13 Skrevet 13. april 2007 Skjebne eller ikke, det hele koker ned til de valg du tar og i hvilken grad du tar ansvar for din egen lykke.← Og hvor, om jeg må få lov til å spørre, leser du at jeg IKKE tar ansvar for egen lykke? Du har sikkert noen gode poeng i innlegget ditt, men arrogansen kunne jeg godt ha unnvært. Uansett hva du har erfart og opplevd i livet ditt så eier du ikke sannheten, bare dine egne erfaringer.
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #14 Skrevet 13. april 2007 Han valgte å være sammen med deg i seks år selv om han var gift. Det forteller mye om han uten at jeg skal være moraliserende. Jeg har selv vært elskerinne (nr 2), og det var ikke noe bra for meg i det hele tatt. Hvis du kan få ut litt aggresjon uten å angripe han personlig, men bare se han slik han har lekt med følelsene til to kvinner på samme tid, så kommer du over han. Jeg vet ikke hva han følte for deg, men han valgte sin ektefelle samtidig som du ville tatt han inn i varmen om han forlot henne.
Gjest Poteten Skrevet 13. april 2007 #15 Skrevet 13. april 2007 Og hvor, om jeg må få lov til å spørre, leser du at jeg IKKE tar ansvar for egen lykke? Du har sikkert noen gode poeng i innlegget ditt, men arrogansen kunne jeg godt ha unnvært. Uansett hva du har erfart og opplevd i livet ditt så eier du ikke sannheten, bare dine egne erfaringer. ← Det har jeg ikke lest heller. Det er bare en generell betrakning som ikke er myntet på din situasjon i sin særdeleshet. Hvilke konkrete valg du har tatt oppe i alt dette er det kun du som har detaljkunnskap om. At du videre oppfatter meg som arrogant får stå på din egen regning. Innlegget mitt var på ingen måte nedlatende ment. Sannheten er som alt annet relativ, og min sannhet ligger nettopp i mine erfaringer. Siden ingen, som du selv sier, sitter med eller eier sannheten, så kan jeg bare dele den jeg kjenner til. Dette var et innlegg på et nettforum. Ta det og bruk det for hva det er.
Gjest Mørhild Skrevet 13. april 2007 #16 Skrevet 13. april 2007 Han valgte å være sammen med deg i seks år selv om han var gift. Det forteller mye om han uten at jeg skal være moraliserende. ← Alt det forteller om han er at han må ha hatt det veldig bra sammen med TS i seks år. Ikke dra moral inn i dette, da ødelegger du debatten. TS var happy, han var happy og kona var happy uvitende. Men så var ikke han og TS happy lenger, og da endte forholdet. som mange andre forhold gjør, enten den ene parten er gift eller ikke.
Gjest Bellatrix Skrevet 13. april 2007 #17 Skrevet 13. april 2007 TS var happy, han var happy og kona var happy uvitende. ← Hvordan vet du dette? Hvis alt bare var bra så hadde det vel ikke blitt slutt heller.
Karianne78 Skrevet 13. april 2007 #18 Skrevet 13. april 2007 Og hvor, om jeg må få lov til å spørre, leser du at jeg IKKE tar ansvar for egen lykke? Du har sikkert noen gode poeng i innlegget ditt, men arrogansen kunne jeg godt ha unnvært. Uansett hva du har erfart og opplevd i livet ditt så eier du ikke sannheten, bare dine egne erfaringer. ← Om du virkelig tar ansvar for egen lykke - så kan du umulig tro på det du kaller skjebnen Hadde du tatt ansvar for egen lykke hadde du sett deg selv i et annet lys, og ikke en som ulykkeligvis er skapt for en du aldri får.
Gjest "Den onde" Skrevet 13. april 2007 #19 Skrevet 13. april 2007 Om du virkelig tar ansvar for egen lykke - så kan du umulig tro på det du kaller skjebnen Hadde du tatt ansvar for egen lykke hadde du sett deg selv i et annet lys, og ikke en som ulykkeligvis er skapt for en du aldri får. ← Lille venn, da. Bli voksen. Lær litt om norske ord, uttrykk og vendinger! At sjebnen har noe godt i vente for noen er et utrykk for at bedre tider som regel følger dårlige, visste du ikke det så er språket ditt noe fattig...
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #20 Skrevet 13. april 2007 Lille venn, da. Bli voksen. Lær litt om norske ord, uttrykk og vendinger! At sjebnen har noe godt i vente for noen er et utrykk for at bedre tider som regel følger dårlige, visste du ikke det så er språket ditt noe fattig... ← Hehe, da burde du kanskje beherske rettskrivning selv
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå