Gjest utlogget nå Skrevet 12. april 2007 #1 Skrevet 12. april 2007 Jeg er i startfasen av et forhold til en mann som driver et vanvittig maktspill med meg, han er i det ene øyeblikket råsjarmerende og omtenksom (dette er når jeg gjør ting "rett" i hans øyne). Om jeg gjør noe som han ikke har planlagt eller godkjent så blir han sint, kaster meg omtrent på dør og nekter å svare på meldinger og telefoner på en stund.. Venter helt til jeg kryper for å få ham tilbake. Det kan være så lite som at jeg har tenkt meg hjem en tur for å dusje og skifte om jeg har lovet å være hos ham hele helga. Da er helvete løs! Han vil gjerne ha kontroll på mobilen min, og blir sint om jeg skriver sms når jeg er hos han. Da anklager han meg for å legge meg etter andre menn. Han raste på meg en gang, skjelte meg ut og kalte meg for ei hore fordi jeg ikke lot ham se på mobilen min (hadde ikke noe å skjule, men av prinsipp synes jeg ikke at en mann jeg har kjent i en månede har noe med min mobil å gjøre). Når vi ikke er sammen kan det gå laaang tid før jeg hører fra ham, er nødt å ta kontakt selv først hver gang, og det er ikke bestandig han orker å svare engang. Hva ville dere gjort? Liker ham veldig godt, men kjenner på kroppen at han suger energien ut av meg ved å være så kontrollerende og manipulerende. Merker også at jeg ikke helt er meg selv når jeg er sammen med han, fra å til vanlig være ei sterk jente med meninger og bein i nesa er jeg en krypende dørmatte for ham...
Gjest Pjusk Skrevet 12. april 2007 #2 Skrevet 12. april 2007 Løp, jente! Løp! Og hvis du ikke vil høre det, så sier jeg det igjen: Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp!
Gjest Frysepulver Skrevet 12. april 2007 #3 Skrevet 12. april 2007 Eh, det hadde jeg ikke giddet, nei!
Gjest Gjest Skrevet 12. april 2007 #4 Skrevet 12. april 2007 Ts her. Er inne på tanken om å løpe ja... Han herser sånn med meg at jeg begynner å bli skikkelig deprimert!
Ulva Skrevet 12. april 2007 #5 Skrevet 12. april 2007 Eg hadde aldri funnet meg i da, eg hadde dumpa han ganske fort. Men da e jo lett for meg å sei, som ikkje er i din situasjon.
Gjest7 Skrevet 12. april 2007 #6 Skrevet 12. april 2007 Huff, kom deg bort nå mens det ennå er tidlig. Ikke vent til du er "fanget".
Hutula Skrevet 12. april 2007 #7 Skrevet 12. april 2007 Løp, jente! Løp! Og hvis du ikke vil høre det, så sier jeg det igjen: Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! Løp! ← Jeg vil bare underskrive på dette innlegget. Hva ville du sagt til din beste venninne, søster eller datter om hun beskrev sitt nye forhold slik?
Gjest Gjest Skrevet 12. april 2007 #8 Skrevet 12. april 2007 (hadde ikke noe å skjule, men av prinsipp synes jeg ikke at en mann jeg har kjent i en månede har noe med min mobil å gjøre). Bryr meg døyten om mobilen din i denne diskusjonen! Du har "kjent" han i en måned også viser han denne siden av seg selv. Kaller deg for "Hore" osv; men du liker han godt; hvorfor , fordi han ga deg "oppmerksomhet"? Hva hadde dere gjort? Er du et år eldre enn 14 så hadde du nå gjort deg en mening uten å spørre oss om råd! Les ditt eget innlegg en gang til så tror jeg du er i mål!
Gjest ts Skrevet 12. april 2007 #9 Skrevet 12. april 2007 Problemet er at jeg allerede føler meg "fanget" på en måte. Kan ikke forklare det helt, men han har skikkelig taket på meg og vet akkurat hva som skal til for å få meg til å begynne å krype for ham. Når jeg bruker hodet så ser jeg at han kun har tilført trøbbel i livet mitt og ødelagt meg ganske mye bare på èn liten månede. Men alikavel så knyter det seg i magen ved tanken på å gå
MrBrightside Skrevet 12. april 2007 #10 Skrevet 12. april 2007 hehe utrolig hva dere får dere til å utstå med en del menn. Blir litt fascinert faktisk. men bare i tilfelle du ikke har tatt hintet : kom deg så langt unna denne mannen, ikke noe godt vil komme ut av å tilbringe 2 sekunder mer med han her. At du har holdt ut sålenge er jo stilstudie i selvpining. Se over ditt eget innlegg, du lister jo opp 123123 gode grunner for å komme deg langt bort.
Gjest ts igjen Skrevet 12. april 2007 #11 Skrevet 12. april 2007 Jeg vil bare underskrive på dette innlegget. Hva ville du sagt til din beste venninne, søster eller datter om hun beskrev sitt nye forhold slik? ← Selvfølgelig ville jeg bedt henne innstendig om å gå før det er for sent! Men det er utrolig vanskelig når man er midt oppi det selv, kjærlighet gjør virkelig blind. Og en som sannsynligvis har Mastergrad i manipulering er vanskelig å stå opp mot. (hadde ikke noe å skjule, men av prinsipp synes jeg ikke at en mann jeg har kjent i en månede har noe med min mobil å gjøre). Bryr meg døyten om mobilen din i denne diskusjonen! Du har "kjent" han i en måned også viser han denne siden av seg selv. Kaller deg for "Hore" osv; men du liker han godt; hvorfor , fordi han ga deg "oppmerksomhet"? Hva hadde dere gjort? Er du et år eldre enn 14 så hadde du nå gjort deg en mening uten å spørre oss om råd! Les ditt eget innlegg en gang til så tror jeg du er i mål! ← Jeg liker ham godt fordi vi har en utrolig sterk og god kjemi, og når jeg gjør ting "rett" og etter hans pipe er han nok den morsomste personen jeg noensinne har tilbragt tid sammen med- han sjarmerer fletta av meg rett og slett Jeg er midt i tjueårene, sånn i tilfelle det var viktig å få svar på.
Gjest ts Skrevet 13. april 2007 #12 Skrevet 13. april 2007 men bare i tilfelle du ikke har tatt hintet : kom deg så langt unna denne mannen, ikke noe godt vil komme ut av å tilbringe 2 sekunder mer med han her. At du har holdt ut sålenge er jo stilstudie i selvpining. ← Tar hintet ja, og vurderer det sterkt. Snakka med ei veninne ikveld som snart er ferdig utdannet psykolog, og hun karakteriserer ham som psykopat. Jeg er ikke dum, så jeg ser jo at det ikke ligger noen framtid i forholdet, men tanken på å miste ham får det til å gå kaldt i meg. Han får meg til å føle at jeg trenger ham for å føle at jeg er verdt noe..
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #13 Skrevet 13. april 2007 Dette er ikke kjærlighet! Det er ikke Hollywood engang! Richard Gere kunne med rette kalle Julia Roberts for Hore da det var hennes profesjon. Der stopper all sammenligning med ditt tilfelle! Våkn opp!
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #14 Skrevet 13. april 2007 Problemet er at jeg allerede føler meg "fanget" på en måte. Kan ikke forklare det helt, men han har skikkelig taket på meg og vet akkurat hva som skal til for å få meg til å begynne å krype for ham. Når jeg bruker hodet så ser jeg at han kun har tilført trøbbel i livet mitt og ødelagt meg ganske mye bare på èn liten månede. Men alikavel så knyter det seg i magen ved tanken på å gå ← Men det knyter seg ihvertfall ikke mindre om tre måneder, et halvt år, ett år, to år, om fem år med en unge eller to på slep... Sikkert ikke lett å forlate ham nå, men når du kaller en relativt ny kjæreste for vanskelig og manipulerende- så har du i realiteten ikke noe valg. Det kommer jo neppe til å bedre seg. Enig med Pjusk- løp, løp. løp! Det kan sikkert finnes mange grunner til at det er vanskelig å forlate. KJærlighet gjør blind og manipulerende mennesker er vanskelige å stå imot osv osv. Det er sant nok, det. Men er det spesielt lurt å dvele ved de "formildende omstendigheter" nå? Av og til må faktisk fornuften overstyre følelsene! Til TS- hvis du virkelig vil ha det sånn- kanskje i større skala- de neste årene av ditt liv, så bli hos ham. For det er det som er dealen... Lykke til, uansett.
Gjest ts Skrevet 13. april 2007 #15 Skrevet 13. april 2007 Men det knyter seg ihvertfall ikke mindre om tre måneder, et halvt år, ett år, to år, om fem år med en unge eller to på slep... Sikkert ikke lett å forlate ham nå, men når du kaller en relativt ny kjæreste for vanskelig og manipulerende- så har du i realiteten ikke noe valg. Det kommer jo neppe til å bedre seg. Enig med Pjusk- løp, løp. løp! Det kan sikkert finnes mange grunner til at det er vanskelig å forlate. KJærlighet gjør blind og manipulerende mennesker er vanskelige å stå imot osv osv. Det er sant nok, det. Men er det spesielt lurt å dvele ved de "formildende omstendigheter" nå? Av og til må faktisk fornuften overstyre følelsene! Til TS- hvis du virkelig vil ha det sånn- kanskje i større skala- de neste årene av ditt liv, så bli hos ham. For det er det som er dealen... Lykke til, uansett. ← Jeg skjønner at jeg må forlate ham nå, før det blir vanskeligere. Men jeg prøver hardt å finne tilbake motet mitt.. Er så utrolig hardt Hvorfor i all verden gikk jeg ikke etter èn uke? Det var faktisk så tidlig den mobilhendelsen skjedde. Da var jeg jo ikke i nærheten så involvert som nå...
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #16 Skrevet 13. april 2007 Selvfølgelig ville jeg bedt henne innstendig om å gå før det er for sent! Men det er utrolig vanskelig når man er midt oppi det selv, kjærlighet gjør virkelig blind. Og en som sannsynligvis har Mastergrad i manipulering er vanskelig å stå opp mot. Jeg liker ham godt fordi vi har en utrolig sterk og god kjemi, og når jeg gjør ting "rett" og etter hans pipe er han nok den morsomste personen jeg noensinne har tilbragt tid sammen med- han sjarmerer fletta av meg rett og slett Jeg er midt i tjueårene, sånn i tilfelle det var viktig å få svar på. ← Kjemi? Jeg vil heller kalle det for "kjemisk krigføring"! Du serverer jo motargumentene til denne "kjemikkasen" på sølvfat!
Gjest7 Skrevet 13. april 2007 #17 Skrevet 13. april 2007 Huff, vet du at hvis du hadde venta f.eks tre måneder tror jeg du hadde sett annerledes på det og tenkt at søren at jeg ikke gjorde det slutt nå. Det kommer ihvertfall ikke til å bli bedre, så da tror jeg det er fornuftig å gjøre dette til en kortest mulig episode i ditt liv.
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2007 #18 Skrevet 13. april 2007 "Men jeg er jo allerede så involvert og det er så vanskelig å gjøre det slutt fordi han atte er en psikopat etter min veninde som er snart psikologh og så er han så snill og grei og sender meg roser når jeg atte oppfører meg som kvinner skal oppføre seg nemlig snil å dumm og sterk. hva gjør jeg nå?sender en melding å ber om og møte han og sier klart ifra atte jeg vil ha han men telefonen min får du aldri?" For all del slett meg! Kunne ikke dy meg men det er slik hun fremstår i all sin prakt!
Gjest Gjest_Baja_* Skrevet 13. april 2007 #19 Skrevet 13. april 2007 Jaja. Du velger det selv. Tydelig at du liker at han har full kontroll på deg siden du allerede har giddet å kaste bort en hel måned på han. Men ikke få barn med han, da kommer jeg og tar deg.
Odny Skrevet 13. april 2007 #20 Skrevet 13. april 2007 Gå ut av forholdet nå. Han er dum i tillegg til å være sosiopat. En ekte psykopat ville aldri avslørt seg selv i løpet av så kort tid. Grunnen til at jeg råder deg til å forlate han nå, er at ting kan skje. Jeg var i et forhold i mange år. Jeg så mange tegn i startfasen og da tenkte jeg at dette vil jeg ikke finne meg i og jeg var i ferd med å tenke ferdig og gjøre det slutt. Men så døde en i nær familie og jeg klarte ikke enda et tap. Det ble mange år med utskelling (hore osv) og etterhvert kom volden. Har ikke andre råd å gi deg enn å bare gå. Sex og humor? Kan det oppveie for å bli nedverdiget? Neppe.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå