Hvorfor vil de ikke lære norsk.. ?

[Gjest Maxagaze]

Ni av ti er for dårlige i norsk..

"Det er 1050 barn som er såkalt «minoritetsspråklige» i skolene i Kristiansand. Av disse er 90 prosent så dårlige i norsk at de må ha særskilt norskundervisning."

På siden jeg linker til er det snakk om forskjellige tiltak som kan være med på å redusere problemene, bl.annet flere åpne barnehager, fjerne kontantstøtten mm..

..men ikke ett skikka grann om foreldrenes ansvar oppi alt dette.. ?

Vi vet at dårlige norskkunnskaper gjør at man sakker akterut i det norske samfunnet, gjør det vanskelig å ta videregående utdanning etter ungdomsskolen, osv

Hvor var det du fikk mesteparten av norskgrunnlaget ditt før du begynte i første klasse.. ? Jo, hjemme hos foreldrene dine ! Det er derfor veldig viktig at foreldrene snakker mest mulig norsk med barna sine, før de begynner på skolen. Har de fått minimal eksponering for språket før det tidspunktet sliter de..

Men det er kanskje litt vanskelig å få til i praksis når mora di har vært i hjemmet 95% av livet sitt, og kun snakker urdu ?

[annelise]

Tror ikke det i alle tilfeller er at de ikke vil....

Typen til tanta mi stod over på år for å komme inn på norsk kurs....

Så det ble begrenset med nors kunnskaper han klarte å lære seg frem til da..

Burd vert slik at om de skulle bo i Norge måtte de ta og få norsk kurs med en gang de kom..., hvis det da var bestemt at de fikk bli..

[annelise]

Typen til tanta mi stod over to år for å komme inn på norsk kurs....

[Gjest Deception]

Flytt til Kina, la barna dine gå i kinesisk skole, og ta imot kritikk fordi du ikke "gidder å bidra" til språkopplæringen deres i kinesisk.

Av og til er det kanskje greit å tenke litt før man uttaler seg, ikke sant?

Dessuten: Mange av disse foreldrene er analfabeter, og har aldri lært strategier for læring verken av språk eller andre ting. Når man i tillegg tar det velkjente faktum at man lærer språk lettest fram til ca. puberteten, er det kanskje ikke så rart at foreldrene knapt har noe å bidra med når det gjelder språk? Det er en myte at det er hjemme barna lærer morsmålet; det er tvert sånn at den mest aktive arenaen for språkinnlæring er samkvem med jevnaldrende, og det er nettopp dette som er en god del av årsaken til hvorfor språk endrer seg over tid.

Enkle løsninger funker ikke alltid på komplekse problemstillinger.

Endret 12. april 2007 av Deception

[Gjest Maxagaze]

Flytt til Kina, la barna dine gå i kinesisk skole, og ta imot kritikk fordi du ikke "gidder å bidra" til språkopplæringen deres i kinesisk.

Hadde jeg flyttet dit fordi jeg ville bo der resten av livet, hadde jeg måttet, ikke sant ?

..og hvorfor tror du det er så få norskamerikanere som sliter med engelsken ? Det er ikke bare fordi engelsk er såpass utbredt, det er også fordi de vil la seg integrere, du funker ikke bra på arbeidsmarkedet i USA hvis du kun kan norsk !

Av og til er det kanskje greit å tenke litt før man uttaler seg, ikke sant? Du burde kanskje lære bittelitt om hvordan språkinnlæring foregår før du tar opp tråden fra Carl I. Hagen og co og kritiserer uten å ha peiling på hva du snakker om.

Nei, såklart, du ville vel helst at jeg ikke skulle sagt noe, eller hva.. ? Vi har faktisk ytringsfrihet her i landet, og den tenker jeg å benytte meg av, til tross for ymse herseteknikker fra deg..

Jeg har hørt det mølet før, surmaga kritikk hvis noen påpeker at her har vi ett problem, ingen tankegang i om at vi kanskje burde stille noen krav, forlange noe, istedenfor å bare tilrettelegge for dem..

Hvorfor tror du hu mora ikke kan ett grann norsk etter å ha bodd her i landet i, si, 10år ? Hint: Det har ikke så mye med kontantstøtte å gjøre, selv om det forsterker problemet.

Det har med parallellsamfunnet å gjøre..

Endret 12. april 2007 av Maxagaze

[punktom]

Jeg har hørt det mølet før, surmaga kritikk hvis noen påpeker at her har vi ett problem, ingen tankegang i om at vi kanskje burde stille noen krav, forlange noe, istedenfor å bare tilrettelegge for dem..

←

Men kom med kravene, tiltakene, straffene og godene du mener vi trenger. Så er det iallfall muligheter for en debatt.

Og av de nitti prosentene er 30 prosent født i Norge, så det er kanskje de 27 prosentene som det er mest interessant å prate om.

Ellers så kjenner jeg en (ja bare en, det er kun som et eksempel og ikke en generalisering) godt voksen chilener som har vært i Norge i 20 år. Han har mange norske venner, han har jobbet med nordmenn og han har norsk samboer. Likevel har han ikke blitt noe særlig flinkere i norsk de siste ti årene. Barna, derimot, som var fra fem til ti år da de kom hit, prater alle sammen prikkfritt norsk i dag (men så klart gjorde de ikke det da de gikk på barneskolen). Så det er noe annet å lære et nytt språk i voksen alder (sikkert enda vanskeligere hvis du aldri før har lært andre språk) enn det er for barn. Men på tross av en far som prater ganske så grøtete norsk, har de selv lært språket. Så foreldrenes språkferdigheter er ikke nødvendigvis den viktigste bremseklossen for barnas språkutvikling. Men så klart, vil ikke foreldrene at du skal leke med norske barn eller vil ikke norske barn leke med deg, så kan det bli vanskelig. Og parabolantenner som tar inn tv-kanaler fra hjemlandet, hjelper nok heller ikke så mye på språkutviklingen.

Endret 13. april 2007 av punktom

[Gjest Deception]

..og hvorfor tror du det er så få norskamerikanere som sliter med engelsken ? Det er ikke bare fordi engelsk er såpass utbredt, det er også fordi de vil la seg integrere, du funker ikke bra på arbeidsmarkedet i USA hvis du kun kan norsk !

←

En faktor du utelater her når du tar engelsk som eksempel, er at norsk og engelsk er nært beslektede språk (begge er germanske), og derfor kan den som lærer ett av disse språkene og har et annet germansk språk som morsmål, nyte godt av mange likheter, ikke minst mtp. struktur. Kinesisk, derimot (for å ta det samme eksemplet), er riktignok et språk som har det til felles med norsk at ordstillingen er SVO (subjekt-verb-objekt), men ellers finnes det knapt likheter. Språkinnlæring er mer enn bare læring av vokabular, som er en relativt enkel del av det hele.

Det er greit å stille krav, men man bør kanskje starte med å stille krav til de ressurssterke, de som allerede behersker teknikker for læring (og nå tenker jeg generelt). Det er mange nok utlendinger fra vestlige land som bor i Norge, og som knapt klarer å handle på butikken uten å ty til engelsk. Mange av disse er akademikere i høyt betalte jobber.

[regine]

Den store forskjellen mellom de vestlige, evt. høyt utdannede som bruker engelsk i dagliglivet og de som det vises til i undersøkelsen, er vel at de førstnevnte IKKE har noen motstand mot Norge og norsk/vestlig kultur..... De lar barna sine ha norske venner, gå i norsk skole/barnehage, se på norsk tv etc. etc. etc. Dermed blir ikke problemet med at foreldrene ikke snakker norsk et hinder for barnas integrering i det norske samfunn.

Dersom situasjonen er slik at foreldrene kun omgås "sine egne", de har parabol med "hjemlandets" språk, de lar ikke ungene gå i barnehage etc, da er det ikke rart at ungene aldri lærer skikkelig norsk.

Såvidt jeg har skjønt, bør man ikke forsøke å oppdra sine barn på et "fremmedspråk", dvs. at selv om jeg er god i engelsk og bor i et engelskspråklig land, så bør jeg snakke norsk til mitt barn. Dette pga at ens egne dårlige språkvaner smitter over på barnet, og som nigo-san påpekte - i værste fall blir barnet nærmest uten språk. Unger takler fint å leve med flere språk, om mamma snakker det ene og pappa det andre og et tredje er "ute" språk, så er dette fullt mulig for barna. Det forutsetter dog at foreldrene faktisk er positive til utespråket.

Vi gjør både ungene og samfunnet en bjørnetjeneste når vi godtar og aksepterer at barn vokser opp i Norge, som norske borgere, uten å lære skikkelig norsk. Det burde settes inn mye mer både ressurser og stilles langt flere krav ifht. til dette, ellers får vi en underklasse som verken hører til her eller der, og som egentlig ikke kan noen av språkene ordentlig.

[Glitnir]

Det er klart at det ikke er enkelt for foreldre som ikke kan norsk fra før, og kanskje til og med er tildels analfabeter, å snakke norsk med sine barn fra første dag her. Likevel blir det for enkelt å si at her må alle andre ta ansvar, språket må læres der det brukes naturlig etc. For det første må foreldrene selv ta ansvar for å få barna ut i et miljø der det snakkes norsk, det er etter min mening ingen tvil om at fremmedskepsisen/rasismen er like rådende mot nordmenn og det norske som andre veien.

Videre er det faktisk ingen unnskyldning når man har bodd i et land i mange år og fremdels ikke snakker språket. Neivel, perfekt blir det kanskje aldri for mange som ikke er oppvokst i landet, men å lære seg språket tilnærmet flytende etterhvert må faktisk være hver enkelts ansvar!

[Gjest Persille]

Hva gjør man da når halve klassen ikke kan norsk når de begynner på skolen?

Da er det jo problemer med en gang. Ikke klarer de å få med seg undervisningen og ei heller klarer de å få kontakt med norskspråklige elever.

Må bare innrømme at jeg lar meg provosere når barn er født i Norge og begynner skolen uten å kunne et ord norsk. Her har foreldrene et stort ansvar.

[Gjest Elfrida]

Jeg hørte en gang at skolene stapper flest mulig barn inn i spesial-norsk klasser, for da får de mer penger fra stat/kommune. Vet ikke om det er noe i det, men det skulle ikke forundre meg. Noen som vet noe om det?

Med det resultat at de snakker enda mindre med barn som har norsk som morsmål, selv de som kan norsk ganske godt.

[Gjest Elfrida]

..og hvorfor tror du det er så få norskamerikanere som sliter med engelsken ?

←

De norske utvandrerne var vel blant de som holdt seg aller mest for seg selv, bodde sammen, hadde norske skoler, snakket norsk med hverandre osv. Den integreringen tok lang tid.