Stort problem!

[qprnor]

Typen min har en sønn på 18 mnd som han nesten ikke får sett pga en bitter og jævlig eks. Men akkurat nå føler jeg meg ganske bitter og jævlig selv. Jeg har KJEMPE vansker med å akseptere at han har en sønn. Jeg oppfører meg som en idiot og blir sjalu når jeg ser at ungen får mer oppmerksomhet og kos enn meg. Jeg er rett og slett bare ikke meg selv. Har da ingen barn selv. Jeg prøver meg alltid med unnskyldninger for å ikke være her når sønnen hans er her. Jeg orker det bare ikke. Men jeg elsker kjæresten min. Og jeg vil ha han. Jeg vet jeg bare er nødt til å takle dette, men hvordan? Jeg kommer sikkert aldri til å komme overrens med ungen uansett.

Off, dette er så vondt.

Hjelp meg, noen.. Vær så snill?

[Litt Lost]

Når du får egne barn, dersom du får egne barn, vil du oppdage at det å gi kos til barnet ditt er noe helt annet enn å kose med en kjæreste/samboer/ektemann. Så du må ikke se på mengden. Husk at du får en annen type kos

Dersom du klarer å slutte å være sjalu vil du kanskje oppdage at du kan komme overens med gutten. Han er bare 18 mnd og vil derfor se på deg som en som har vært i livet hans "hele tiden" når han blir større. For hukommelsen før 18 mnd viskes ut. Slik sett har du det enklere enn de som blir stemor for en som er 10 år gammel.

Vil du være sammen med kjæreste din resten av livet bør du gjøre en innsats for å komme overens med sønnen hans. Du bør gjøre en innsats, være tilstede når han er der, leke med han, kose med han osv. La han bli kjent med deg. Gir du han en sjanse vil du se at han er en god gutt som trenger sin pappa og som trenger omsorg fra de rundt han. DU kommer til å være en av de rundt han.

[:-) anna]

Dette bør du jobbe med!!

Seriøst!!

Dette kan bli et kjempeproblem om du ikke greier å komme over det.

Mine beste råd er å tilbringe tid sammen med gutten. man blir mer glad i unger man har på fanget. det bør du gjøre med han her. Ta han på fanget så ofte du kan. Lukt på ham, kos med ham, og jobb med å se alt det positive med ham.

Du må rett og slett jobbe med å se ham som et eget unikt lite menneske og ikke som en påminnelse om eksens fortid. Og du må jobbe med å tenke positivt om han. Om du merker at du blir sjalu, så må du tvinge deg til å ikke tenke på det/avlede deg selv. Mens de positive tankene om ungen må næres opp under. Se på de små hendene hans, tenk på han som en sårbar liten person. Prøv å ha empati med ham, og utvikle omsorg for ham.

[Aeriana]

Ja, jeg vil påstå at det er et stort problem hvis du har disse problemene i forhold til sønnen hans. Hvis du vil fortsette forholdet til denne mannen, så må du prøve å forandre tankegangen din og akseptere at mannen har et barn fra før. Dette er et barn du ikke kan velge vekk, et barn som er og alltid vil være en stor del av livet til denne mannen. Ikke lett å fortelle deg akkurat hva du skal gjøre for å "takle barnet" som du sier, men med den innstillingen "at du vet du ikke kommer til å komme overrens med ungen allikevel"!, den sier jo ganske mye syns jeg Hva ønsker du? Tenk over det.

[ToveM]

Skulle vel ikke være vanskelig å komme overens med en 18mnd gammel baby, så små er de neppe formet av noe enda, og kan lære og elske/like hvem som helst som tar seg av de. Du visste vel at han hadde barn før dere ble sammen, så her er det du som må jobbe med saken, og lære og leve med det, og ikke minst lære å bli glad i ungen

[Gjest Jytte]

Dersom du innser at du ikke takler at kjæresten din har et barn fra før - så må du finne deg en kjæreste uten barn. Og ikke la sjalusien din gå utover et uskyldig barn.

[Gjest =tentacle=]

Er kjæresten en solid og moden fyr? Fortell ham at dette er vanskelig for deg, og be om hjelp fra ham. Du er ikke nødt til å takle alt på en gang, men si det som det er og ikke lag unnskyldninger. Han kan snakke med deg om hva det betyr for ham å være far, han kan hjelpe deg til å få kontakt og leke med gutten, oppmuntre deg på alt du gjør bra og støtte deg når du ikke synes du får det til eller følelsene er vanskelige, og han kan passe på å se deg også, selv om småunger er oppmerksomhetsmagneter og han nok lengter mye etter sønnen sin i hverdagen. Når det går bedre med deg og den lille karen vil du føle deg mye mer som en del av fellesskapet enn du nå gjør når du trekker deg unna og føler deg utenfor og mindre elsket. En 18 mnd gammel unge har alle forutsetninger for å bli glad i deg, dette kan gå kjempebra hvis du våger å nærme deg ham, og får et eget forhold til gutten. Du må ikke rømme unna, det kommer det ikke noe godt ut av.

Det ligger kanskje noe skjørt i selvtilliten din også, når du føler deg så truet av at kjæresten også elsker et lite barn?

Uansett, skal dette gå bra, så er samvær med gutten løsningen, ikke problemet.

[Meaty]

Kanskje du kan få være barnevakt for gutten en stund, mens kjæresten din ikke er tilstede? Da får kanskje du og gutten et unikt forhold, altså noe som bare dere to har uten at guttens far er involvert...

[Far til 2]

Dette bør du jobbe med!!

Seriøst!!

Dette kan bli et kjempeproblem om du ikke greier å komme over det.

Mine beste råd er å tilbringe tid sammen med gutten. man blir mer glad i unger man har på fanget. det bør du gjøre med han her. Ta han på fanget så ofte du kan. Lukt på ham, kos med ham, og jobb med å se alt det positive med ham.

Du må rett og slett jobbe med å se ham som et eget unikt lite menneske og ikke som en påminnelse om eksens fortid. Og du må jobbe med å tenke positivt om han. Om du merker at du blir sjalu, så må du tvinge deg til å ikke tenke på det/avlede deg selv. Mens de positive tankene om ungen må næres opp under. Se på de små hendene hans, tenk på han som en sårbar liten person. Prøv å ha empati med ham, og utvikle omsorg for ham.

←

Du får sagt alt med noen få linjer :-)anna.

Dette kan bli et kjempeproblem, men om du tilbringer MYE tid sammen med barnet vil dette løse seg av seg selv. Du vil snart oppdage hvor hjelpesløst dette barnet er uten omsorg fra deg. Det i seg selv kan gi fantastiske følelser for barnet.

Støtt kjæresten din mhp mer samvær/omsorg for barnet. Etterhvert vil du oppdage at du gleder deg til de dagene barnet kommer på besøk.

[qprnor]

Håper noen av dere som har vært så flotte mennesker og svart meg på dette problemet leser dette. Jeg har fått utrolig mange fine svar, og blir helt rørt når jeg ser hvor villige folk her inne er til å hjelpe.

Jeg og samboeren satt og hadde en lang, dyp, samtale om dette istad. Det er nok ikke babyen jeg er sjalu på, har jeg funnet ut. Det er det at han er en del av hans fortid. Eksen hans, som jeg føler et enormt hat mot. Jeg er heller ikke særlig vant med barn. Men jeg skal prøve å jobbe med det, og tilbringe tid sammen med gutten og bli kjent med han. Og samboeren min skal støtte meg. Dette kan jo ikke den lille gutten noe for. Han trenger bare en pappa. Jeg synes det var veldig pent skrevet av deg, Litt Lost, om at han kommer til å huske meg som en som har vært der "hele livet". Nigo San, det var vel å sette det litt på spissen å skrive at "jeg er bare en kjæreste?" Men tusen takk for svar

Uansett. Tusen takk for mange kloke og hjelpsomme svar!