forlovet, med barn, men tviler likevel

[Sagitarius 78]

Jeg har vært sammen med min kjæreste i fem år. Vi er forlovet og har et barn på 3 år.

Vi har det ganske bra sammen nå, men det har vært problemer mellom oss. Han er ti år eldre enn meg, og jeg trodde jeg hadde godtatt det.

Har tvilt innimellom på om det er HAN. Har følt at det har vært 80 % fra min side, og ikke 100.

Vi har kranglet mye og en tid følte jeg at jeg bare ville gå fra han.fordi vi kranglet så mye. Vi er veldig like på mange områder; sta begge to, og veldig stolte,sårede mennesker. Sårbare.

Nå er vi blitt litt roligere begge to. Det er liksom som at vi har kjempet for å få det til, og nå når det endelig er bra, lurer jeg på om jeg allikevel vil gå fra han.

Nå er det jo sånn som jeg har håpet at det skulle bli.

Han er kjempenill. Oppofrende. Jeg er veldig glad i han, og jeg vil at vi skal fungere som en familie. Ingenting annet jeg vil. MEN han irriterer meg likevel. Jeg syns han er litt teit. Og jeg lurer på om jeg har mistet respekten for han, gjennom all kranglingen. Jeg føler ikke at vi er på samme intellektuelle plan og jeg føler ikke at han er så god til å være nær. Eller hengiven. Det blir liksom litt overfladisk.

Men jeg syns det er helt forferdelig å måtte gå. Bryte opp familien. Dattera mi skal ha mor og far atskilt. Vil ikke at det skal bli sånn, men jeg lurer hele tiden på om det er noen andre jeg kunnet passet bedre med.

Og jeg er redd for å bli aleine. at det skal for tøft å være alenemor, at jeg ikke skal finne meg igjen noen ny mann. Har flere jeg vet som er intr så jeg har vel kanskje ikke det største problemet der, men det skal jo være gjensidig. Og jeg er redd for at det blir de samme problemene i et nytt forhold.

HJELP. er gresset grønnere på den andre siden? jeg vet jo ikke før jeg har prøvd. Og jeg har alltid følt at han ikke er 100 %. Men så har jeg tenkt at det er vel bare det at man må jobbe med et forhold..

[Gjest Gjest]

Det kan jo hende du ser ting klarere nå som dere er gjennom mer turbulente tider; jeg synes også det er vanskelig å ta avgjørelser når man i det ene øyeblikket er forbanna, det andre kjenner intenst hvor mye man (tror man) vil at forholdet skal fungere.

Samtidig - hva er det du ikke trives med i forholdet når det er "bra" eller rolig? Hvorfor synes du han er teit? Hvis det er pga tidligere krangling - som etter hva jeg skjønner er noe dere begge har jobbet dere gjennom og forhåpentligvis lært av, synes jeg du er urettferdig mot ham. Kanskje. Eller det kan skyldes andre ting, du er yngre og har kanskje utviklet deg mer (forbi ham) i løpet av tiden dre har vært sammen, enn det han har. Det er uansett viktig at man klarer å respektere den man er sammen med, både for sin egen del og den andres. Klarer man ikke det bør man vurdere å gå.

Skjønner at det er vanskelig å ta en avgjørelse, dessuten tror jeg det er veldig mange forhold her i verden som ikke er 100% - noen avfinner seg med det og har det ok, andre finner ut at det er bedre å være alene, og atter andre fortsetter å tenke at de BURDE gå, men klarer det ikke og blir kanskje sure og bitre i stedet. De to første valgene er vel de beste

[Gjest Gjest_Laila_*]

For å ta det mest openbare fyrst: du har null respekt for mannen din! Du er sikkert glad i han, men - respekt? - NEI!

At ikke du ikke har gått tidligere er fortåelig, ut fra ønsket om at ungen skal vokse opp med foreldre som bor sammen og sikkert også at du håper det ordner seg.

Jeg er generellt opptatt av at folk girt hverandre og tiden en ekstra sjanse, men i ditt tilfelle virker det håpløst.

Tenk på en ting bare: det er bedre for barnet deres å vokse opp med skilte foreldre og ikke huske skilsmissen enn for barnet å vokse opp med to stabeiser av noen respektløse kranglefanter under samme tak.

Gresset er grønnere på den andre sida - for både deg og mannen din,ja!

[Sagitarius 78]

Hei. takk for svar.

Mulig jeg ikke har respekt for han.

hvorfor mener du jeg ikke har det?

[Gjest Gjest]

For det første, hvis du uten å ha vært 100% inne i forholdet har greid å forlove deg og få barn med han så er det absolutt noe som ikke stemmer. Står han for alle beslutningene eller klarer du ikke si nei?

Det er ikke noe galt i å revurdere et forhold. Kanskje trenger du helt andre ting av en partner nå enn det du gjorde da dere ble sammen. Er det noe dere kan gjøre noe med? Det finnes en grense for hvor mange ganger man kan bli såret av en og samme person, etter for mange ganger kan respekten være borte for alltid, men om den er det vet du vel best selv.

Men hvorfor være sammen med han av praktiske årsaker? Jeg synes du skal spørre deg selv om du hadde forlatt ham om noen "bedre" dukket opp. Er svaret ja, er han ikke den rette for deg. Er det ikke bedre å lære seg å bli selvstendig og være fri og frank den dagen den rette dukker opp?

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe galt i å revurdere et forhold.

←

Enig, Smarten!!