Jeg vil bli gravid - ikke han!

[Gjest GrubleGruble]

Jeg er 29, min samboer er 31. Vi har vært sammen i over tre år, og skal gifte oss i juni. Ingen av oss har hatt spesielt lyst på barn fram til nå - spesielt ikke han - og vi har vært enig i at vi skal vente.

Men nå har ting endret seg. Min samboer har fått tilbud om jobb i utlandet, og flytter allerede om bare en mnd (det hele skjedde veldig fort!). Dette er i første omgang et to års engasjement. Jeg er relativt ny i jobben min (jobber med markedsføring), og vi har blitt enig om at jeg blir her hjemme ihvertfall til han er ferdig med prøvetiden sin, før jeg evt sier opp jobben for så å flytte etter. Slik arbeidsmarkedet er i dag kan vi ikke risikere å begge være uten jobb dersom det ikke skulle fungere for han der borte. Min samboer er veldig ambisiøs - noe jeg ikke er - og ved å gifte med med han vil jeg også få jobben hans med på kjøpet. Jeg ønsker ikke et ekteskap der begge setter karrieren først, så for meg er det naturlig å "trå til siden" til fordel for hans karriere. Det er sikkert mange "kvinnesakskvinner" der ute som vil protestere høylydt, men dette er altså et veloverveid valg og har ingenting å gjøre med det som er selve temaet her!

Poenget er at jeg nå ser at for meg er dette et passende tidspunkt å få barn. Jeg har ingen jobb å gå til i utlandet, og er redd for at det vil gå ut over forholdet vårt dersom jeg bare blir gående hjemme. Å studere er en mulighet, men ingenting jeg brenner virkelig for. Men dersom det er det som skal til for at jeg skal få en meningsfull hverdag der borte gjør jeg gjerne det. Jeg har utdanning innen markedsføring og er god i engelsk, så å få en jobb er jo selvfølgelig også en mulighet, men tror det kan bli vanskelig. Ved å bli gravid nå kan jeg tilbringe hele permisjonen min i utlandet, samtidig som jeg beholder jobben min her hjemme. Dette er han imidlertid ikke enig i! Det sårer meg veldig, da jeg føler jeg gir avkall på veldig mye ved å flytte til utlandet med han, samt "ofre" min jobb og karriere. Jeg føler her må vi møtes på halvveien. For han vil det aldri passe i forhold til jobb. Er det ikke denne jobben, så er det en ny jobb med enda større utfordringer. Spørsmålet må jo være når det passer for meg!?

Jeg trenger noen skikkelig gode råd på "overtalelsesevner", kvinnelist, argumenter etc! Er det noen som har vært i lignende situasjon, der han ikke har villet, og som vil dele erfaringer med meg? Jeg er "bare" 29 år, men er redd for å plutsellig være for gammel til å få barn... Jeg kjenner jeg begynner å "stresse"...

[Gjest sexysadie]

Han kan ombestemme seg når som helst.

[Tiqa]

Selv om denne kommentaren blir kort, er den ikke ment spydig.

Jeg har bare ikke tid til å skrive et langt innlegg, så skriver kun det viktigste:

IKKE "glem" pilla!! Den er stygg. Utilgivelig.

Dere må bli enige.

-t

[Gjest Minnie Emmerdale]

IKKE "glem" pilla!! Den er stygg. Utilgivelig.

Dere må bli enige.

-t

Enig!

Det høres ut som om du leker med tanken når du skriver at du vil ha tips om å "lure" han, brukes kvinnelist etc.

Hvis du gjør noe sånt så håper jeg du ender opp som alenemor med kjempegjeld.

Milla

[Gjest GrubleGruble]

Herregud - tanken har ikke engang streifet meg!!! Jeg har hatt hormonspiral inntil nylig, tok den ut for bare en uke siden. Avtalen er at vi skal være forsiktige, evt bruke annen prevensjon.

[Gjest GrubleGruble]

Hvem sa dessuten noe som helst om å "lure"?! Jeg skrev overtalelse, kvinnelist eller argumenter...

[Eowyn]

Bare forklar han hvor viktig det er for deg, og at du føler at den biologiske klokka begynner å tikke for deg. Min tante ble gravid da hun var i 30 årene, og da fikk hun høre fra jordmor at det var lit i seneste laget. Men det variere vel fra kvinne til kvinne,det er jo de på 60 år som har klart å bli gravid. Men jo høyere alderen er, jo større sjanse er det for at det blir problemer under svangerskap/fødsel.

Men er ikke noe lurt å prøve å lure han, prat heller ut om det, få han til å tenke over fordeler og ulemper ved å få barn!

Lykke til iallefall.

[Tusenfryd]

Menn kan vente, kvinner ikke. Hvis han vil dele livet sitt med deg - siden dere skal gifte dere - er det jo gitt at det er dere. Og hvor mye man enn kunne ønske det, så kan man faktisk ikke vente i 10 år til hvis man vil ha barn. Dere har sannsynligvis snakket om dette tidligere, eller har dere bare utsatt diskusjonen om dere skal være frivillig barnløse eller en gang få barn? For hvis dere har vært enige om å få barn, må jo dette nødvendigvis skje når dere er i stand til det?

Dessuten passer det aldri.

Hvis ikke han kan se dette, og anerkjenne at han er sammen med en kvinne, og dermed gitt en biologisk faktor, bør du faktisk vurdere om det er dere. Spør når han vil ha barn da? Tåkesvar? Nei, han få gi deg et svar nå, eller ikke, og dermed ta konsekvensen av det.

[jordbær]

Samboeren min sier alltid at han vil bli pappa når han har tid til det. Hvis du får barn nå, kan du risikere at det blir DU som må ta deg av barnet 24/7...

[Tusenfryd]

Samboeren min sier alltid at han vil bli pappa når han har tid til det. Hvis du får barn nå, kan du risikere at det blir DU som må ta deg av barnet 24/7...

Da kan du fortelle ham at det er aldri tid. Det passer aldri. Men ønsker man seg barn, så er det naturlig å prioritere.

[L@dy]

Er veldig enig med Tusenfryd her. Menn har bedre tid på seg å få barn. Ta en ordentlig prat med han, legg kortene på bordet og fortell hvordan du føler det. Uten å virke masete og anklagende.

Det som du kan be han om, er å få han til å tenke gjennom om han virkelig ønsker barn. Det er jo lett å si at så klart jeg vil ha barn om "en 20-30 år"...eh?

Dersom han sier han vil ha barn, men ikke nå....Forsøk å få han til å forstå din situasjon. At du kan ikke vente i 10 år før dere skal vurdere det. Jeg tror ikke det er noe lurt å forvente et svar fra han på "en to tre". Siden han reiser om en mnd, så synest jeg du skal ta det opp igjen om noen mnd. Si til han at du ønsker han skal ha tenkt gjennom dette FØR bryllupet. For om han kommer frem til at han ikke vil ha barn, eller han ønsker å vente uendelig lenge. Så må du tenke gjennom konsekvensene for deg og dere begge, og hva du ønsker å gjøre. Synest det er bedre å ta en laaang "seriøs" prat. Enn å snakke litt om det "hver kveld". Da blir det bare mas, og han føler seg presset. Og det er ikke bra.

Husk på at du selv ikke har hatt lyst på barn i 29 år. Derfor må du gi han tid til å få tenke gjennom dette. Det er få barn, skal vi ha barn nå eller seinere...Det er nok en tanke som for mange må modnes.

Jeg kan jo til dels forstå han og`. Som du skriver så er han opptatt av karriere og nå sine mål. Nå har han fått et kjemepebra tilbud. Og så snakker du om barn? Det blir nok veldig fjernt fra det han drømmer om nå...dessverre for deg kan jeg vel si...