Høystatuskvinner og lavstatusmenn

[Gjest Gjest]

Jeg er en mann som jobber i et lavstatusyrke i et stort internasjonalt selskap. Dette er et ganske mannsdominert yrke med forholdsvis lav lønn. Man trenger heller ikke særlig lang eller krevende utdannelse for å jobbe innenfor denne bransjen. For tiden er jeg innleid på ubestemt tid i et annet stort selskap for å utføre en veldig konkret tjeneste. Så langt har jeg rukket å gjøre meg selv bemerket på en positiv måte, og har også fått god kontakt og kjemi med de fleste som jobber på dette stedet. Kanskje spesielt den mer feminine delen av arbeidsstokken. Denne delen inkluderer vel kanskje et par menn også, er jeg redd.

Jeg vet jeg kan være forholdsvis flørtete og imøtekommende. Det er egentlig bare sånn jeg er som person. Spesielt damer litt oppe i årene synes åpenbart dette er rasende festlig. Det synes faktisk jeg også, og så lenge det er på et uskyldig plan og ikke skader arbeidsforholdet, så har jeg ingen betenkeligheter med det.

Nå har det seg slik at en veldig flott dame, og da heldigvis på min egen alder, viser noe større interesse enn de fleste andre. Det er mulig jeg overtolker signalene, men jeg kan ane at det finnes visse vibber i luften når vi møtes. Hun har i tillegg merket seg diverse saker og ting som vedrører min arbeidssituasjon, noe som tyder på at hun enten har observert meg ganske nøye eller rett og slett sjekket opp forholdene.

Hun på sin side har en høy og godt gasjert stilling. Selvsagt også med en dertil tilhørende høy utdannelse. And therein lies the rub: Hva vil egentlig en sånn dame med en mann som meg? En liten flørt? En rask tur i sengehalmen? Jeg må si varsellampene begynner å blinke rimelig frenetisk når jeg tenker over saken, men dama er jo faktisk ganske fin og flott. Et annet problem er jo i hvilken grad dette vil påvirke arbeidsforholdet dersom jeg lar dette utvikle seg. Eller dersom jeg overtolker signalene og driter meg fullstendig ut.

Pokker'n heller.. Er det noen damer der ute som har noen råd eller forslag til hvordan jeg skal angripe situasjonen? Grunnen til at jeg spør, er jo at jeg sitter med det inntrykket av at karrierekvinner i høye stillinger gjerne sikter litt høyere når det gjelder menn enn hva tilfellet er med meg. Mulig at jeg tar feil. Det er bare en observasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg er en mann som jobber i et lavstatusyrke i et stort internasjonalt selskap. Dette er et ganske mannsdominert yrke med forholdsvis lav lønn. Man trenger heller ikke særlig lang eller krevende utdannelse for å jobbe innenfor denne bransjen. For tiden er jeg innleid på ubestemt tid i et annet stort selskap for å utføre en veldig konkret tjeneste. Så langt har jeg rukket å gjøre meg selv bemerket på en positiv måte, og har også fått god kontakt og kjemi med de fleste som jobber på dette stedet. Kanskje spesielt den mer feminine delen av arbeidsstokken. Denne delen inkluderer vel kanskje et par menn også, er jeg redd.

Jeg vet jeg kan være forholdsvis flørtete og imøtekommende. Det er egentlig bare sånn jeg er som person. Spesielt damer litt oppe i årene synes åpenbart dette er rasende festlig. Det synes faktisk jeg også, og så lenge det er på et uskyldig plan og ikke skader arbeidsforholdet, så har jeg ingen betenkeligheter med det.

Nå har det seg slik at en veldig flott dame, og da heldigvis på min egen alder, viser noe større interesse enn de fleste andre. Det er mulig jeg overtolker signalene, men jeg kan ane at det finnes visse vibber i luften når vi møtes. Hun har i tillegg merket seg diverse saker og ting som vedrører min arbeidssituasjon, noe som tyder på at hun enten har observert meg ganske nøye eller rett og slett sjekket opp forholdene.

Hun på sin side har en høy og godt gasjert stilling. Selvsagt også med en dertil tilhørende høy utdannelse. And therein lies the rub: Hva vil egentlig en sånn dame med en mann som meg? En liten flørt? En rask tur i sengehalmen? Jeg må si varsellampene begynner å blinke rimelig frenetisk når jeg tenker over saken, men dama er jo faktisk ganske fin og flott. Et annet problem er jo i hvilken grad dette vil påvirke arbeidsforholdet dersom jeg lar dette utvikle seg. Eller dersom jeg overtolker signalene og driter meg fullstendig ut.

Pokker'n heller.. Er det noen damer der ute som har noen råd eller forslag til hvordan jeg skal angripe situasjonen? Grunnen til at jeg spør, er jo at jeg sitter med det inntrykket av at karrierekvinner i høye stillinger gjerne sikter litt høyere når det gjelder menn enn hva tilfellet er med meg. Mulig at jeg tar feil. Det er bare en observasjon.

←

Er det bare du som tolker det slik? Er i samme situasjon, men vi har et faktisk fint arb.forhold. det er rett og slett kjemien som stemmer overens. Dette har skedd med flere kolegaer i tidligere arb.forhold. Ikke sikkert hun vil noe mere som om å ha det festlig på jobb.

At du uten utdannelse og hun med, synes dette er merkelig? jeg synes det ikke er merkelig.

Du er en person som blir lagt merke til og som blir bevist.

Andre kolegaer av oss har tolket det annerledes. Vi ble ikke obs på det før jeg ble spurt om det. Dette får meg til å undre.

har folk det så kjedelig på jobb at de mistenker andre for både det ene og det andre?

At du lurer på om hun bare har lyst på en runde i halmen? Tja, det kan eg ikke svare på, men det finner du ut av etterhvert.

Er hun eks over deg..i en overordnet sjefstilling, så kan det bli et maktforhold.

Mitt motto er: aldri sjefer eller venner i sengehalmen.

da må eg også tilføye at folk treffes jo for det meste i jobb. At utdannelse har noe å si? ror ikke det om det er kjærlighet, kemi og alt det andre,

Nyt et fint arb.forhold.

[Gjest Gjest]

Om det bare er jeg som tolker det slik? Det aner jeg rett og slett ikke. Dersom du spør om det er andre som ser at vi har den kontakten vi har, så er derimot svaret på det spørsmålet nei. Vi treffes i situasjoner der ingen andre ser oss eller kan høre hva vi prater om. Det er uten unntak hun som kommer bort og tar kontakt med meg, og alltid med et visst umiskjennelig smil om munnen.

Det er klart jeg ikke helt vet hvor hun vil hen, og min erfaring med damer tilsier også at jeg bør avvente og kartlegge situasjonen før jeg gjør noe som helst annet. På den andre siden; dersom dette viser seg å være noe mer enn en uskyldig flørt, så gjenstår likevel det problemet jeg skisserte i første post like fullt.

[Caracal]

Jeg har noen ting å si angående din situasjon. Jeg synes du skal tenke litt høyere om deg selv en det du gjør. Bra menn er vanskelig å få tak i om dagen og utdannelse bør ikke ha så mye å si hvis kjemien stemmer. Hvis hun liker deg bør du ikke undergrave hennes avgjørelse ved å ikke føle deg verdig. Om du er en bra mann eller ikke er jo ikke ens betydende med hvor mange år du har på skolen. Dere bør jo selvfølgelig ha en del felles interesser og synspunkter. Det er jo kanskje slike ting hun prøver å finne ut av ved å ta kontakt med deg ofte.

Selv vet jeg om en del par som er i samme situasjon der hun er høyere utdannet en han. Som regel ikke noe problem i det hele tatt.

Selv er jeg også med en dame som er høyere utdannet en meg. I utgangspunktet er det slike damer jeg ser etter.

Men som sagt over: Er hun sjefen din eller i makt posisjon over deg så hadde jeg latt være.

Dette er riktig nok observasjoner fra en mann. Mulig damer tenker totalt annerledes, men da burde det jo ikke hvert slike eksempler jeg peker til.

Caracal

[Gjest Gjest]

Takk for innspillet, Caracal.

Du har sikkert rett. Det er mulig jeg legger mer i disse synlige forskjellene som eksisterer mellom oss per i dag enn jeg egentlig har grunn til og behøver. Det er likevel kanskje ikke så rart at man funderer litt over motiver og hensikter når forholdene tross alt er slik de er. Fullt mulig at verden forandrer seg på dette punktet også, selv om det finnes fryktelig mange eksempler på det motsatte. Jeg har i hvert fall ingenting i mot å være lavere på rangstigen enn hun jeg er sammen med. Spørsmålet er vel heller om hun kan akseptere det.

Hun er forøvrig ikke min overordnede eller har noen reell makt eller innflytelse over min jobbsituasjon. I hvert fall ikke annen enn at jeg som innleid arbeidskraft kanskje bør være noe forsiktig med hensyn til hvordan jeg ter meg ovenfor de ansatte hos min oppdragsgiver.

[Gjest Gjest]

Enig med sistemann. Ut fra det du skriver og hvordan du ordlegger deg virker du både oppegående og velformulert, og selv om det sikkert finnes noen kvinner som konsekvent sikter "oppover", så tror jeg ikke dette er representativt for de fleste.

Selv er jeg kvinne, har høy utdannelse og er sammen med en flot fyr som er sykepleier. Jeg har ikke på noen måte tenkt at jeg er stiller sterkere enn ham intellektuelt sett, men jeg vet at han har følt litt på dette. Han har flereganger gitt uttrykk for at min akademiske bakgrunn og lange utdannelse kombinert med at jeg er smart tidvis genererer noe usikkerhet hos ham. Desverre tror jeg ikke det er så uvanlig at menn føler seg truet av smarte kvinner med høyere utdannelse og bedre lønn. Derimot tror jeg at mange moderne kvinner ikke anser forskjeller i deres favør som problematiske. Jeg vet i alle fall at de egenskapene jeg ser etter hos en mann ikke ikke er egenskaper som erverves gjennom utdannelse og yrkestittel. Jeg vil først og fremst ha en mann som er empatisk, reflektert og snill, og og oppegående og som jeg kan ha de gode samtalene med. Felles verdier og syn på verden er definitivt også en fordel. Disse egenskapene gjenspeiles ikke nødvendigvis i valg av utdannelse eller yrke. Så hvis dere trives sammen og har god kjemi, go for it, dersom det ikke kompromitterer din arbeidssituasjon

[hjertesukka]

Syns du høres ut som en reflektert mann som har mye å tilby en kvinne. Siden dette arbeidsforholdet er midlertidig, så vil det vel ta slutt en gang og da er det jo grønt lys. Bortsett fra hvis det er snakk om mnd eller år,da.

Det gleder mitt hjerte å høre at menn ikke lar seg skremme av kvinner med høyere utdannelse/status. Selv har jeg tro på at balansen i et forhold blir bedre i et slikt forhold, enn der mannen har høy utdannelse og kvinnen lite eller ingen.

Hvilke intensjoner denne damen har, kan du bare finne ut ved å lære henne bedre å kjenne. Lykke til!.

[Gjest Gjest]

Selv har jeg tro på at balansen i et forhold blir bedre i et slikt forhold, enn der mannen har høy utdannelse og kvinnen lite eller ingen.

←

Hva bygger du denne antagelsen på?

[hjertesukka]

Hva bygger du denne antagelsen på?

←

Det sier seg vel selv at en kvinne uten utdannelse eller eget innkomme, er mer økonomisk avhengig av en mann som kan forsørge henne, enn en kvinne som står på egne bein.

[Gjest Gjest_celia_*]

Jeg er høyt utdannet selv, og ville ikke hatt noen problemer med å bli sammen med en mann med liten eller ingen utdannelse, så lenge han er alminnelig dyktig i jobben sin og fint klarer å stå på egne ben, og at han matcher meg intellektuelt sett.

Du virker som en særdeles oppegående fyr. Du skriver rasende godt (antakelig bedre enn meg, som har en syvårig universitetsgrad bak meg ), noe som tyder på at du er godt over gjennomsnittlig intelligent. Jeg kan derfor ikke se at forskjellen i utdanningsnivå skulle spille noen rolle i dette forholdet.

Det som imidlertid er viktig, er at du selv ikke legger for stor vekt på denne forskjellen og begynner å føle deg underlegen.

[Gjest =tentacle=]

Jeg har i hvert fall ingenting i mot å være lavere på rangstigen enn hun jeg er sammen med. Spørsmålet er vel heller om hun kan akseptere det.

←

Ikke gjør det til en automatikk å tenke at du er diskvalifisert pga utdanningsbakgrunn eller inntekt. For noen damer er sånt viktig, for andre er det det ikke, og i begge leire skifter noen mening når deres verdier blir utfordret i praksis.

For meg er det viktig at en partner er ressurssterk (i hodet), men det er ikke en formell greie som at han kan vise til en spesiell utdannelse eller en høy inntekt. Interesser kan bringe en inn i helt andre yrkesbaner enn dem som har mest prestisje og definerer det du kaller rangstigen.

Dette er ikke noe jeg sier for å være hyggelig eller politisk korrekt. Hadde jeg vært det, ville jeg satt personlighet over alt, men sannheten er at en med nydelig personlighet som er veldig "enkel" har mindre sjans hos meg enn en som ikke er et fullt så godt menneske som førstemann, men til gjengjeld ganske god, og smartere. Og fordommer lever i beste velgående her også, jeg tror at gitt ingen andre opplysninger, så er en aksjemegler mer attraktiv for meg enn en trailersjåfør, men en lærer utdanker dem begge

[Gjest Gjest]

Det kan selvfølgelig hende at hun bare er ute etter et raskt eventyr, men det kan også godt hende at hun er genuint interessert i deg, og at hun kunne tenke seg et seriøst forhold på sikt hvis det skulle vise seg alt stemmer. Og hvis hun er interessert i noe mer, kan det hende at du, hun eller begge finner ut at dere ikke passer sammen, eller det kan hende at dere finner ut at dere er som skapt for hverandre.

Grunnen til at jeg skriver dette er at det er umulig å vite hva hun vil, og hva hun føler for deg. Det som imidlertid er sikkert, er at det kan godt være at hun er interessert i et forhold hvis dere finner tonen. Det er ikke slik at alle høyt utdannede kvinner bare er interessert i menn som har samme eller høyere utdanning. Du er sikkert både sjarmerende, intelligent og en knakende kjekk kar, så da spiller utdanningsnivå ingen rolle.

Så hvorfor ikke bare hoppe i det, og håpe på det beste?

[Gjest Gjest]

Det var jeg som skrev over, men jeg ville bare føye til noe:

Hvis dere blir sammen, og du klarer å være stolt av henne og ikke føle deg underlegen, har forholdet mye bedre odds enn om du hele tiden går og grubler rundt det. Hvis dere blir sammen har hun nemlig valgt DEG, med den bakgrunnen du har, så da er det ikke noe å tenke på.

[Gjest Bdog]

jeg sitter med det inntrykket av at karrierekvinner i høye stillinger gjerne sikter litt høyere når det gjelder menn enn hva tilfellet er med meg. Mulig at jeg tar feil. Det er bare en observasjon.

←

De fleste gjør nok det. Jeg tror en vanlig årsak er at de ikke har selvtillit nok til å være den "formelle" lederen i forholdet. En annen grunn er at de er redde for hva venninnene vil si. Men en dame som er villig til å bryte disse barrierene bør du absolutt gi en sjanse.

[Gjest Gjest_Celia_*]

Det er nok mange årsaker til at kvinner ofte blir sammen med menn som har høyere utdanningsnivå enn dem selv.

Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret har nok litt av "skylden". En annen årsak er at det finnes kvinner som er statusjegere.

For min egen del er del slik at det finnes mange flere potensielle partnere blant høyt utdannede menn enn blant menn med liten eller ingen utdannelse. Dette har ingenting med posisjoner på rangstigen eller med utdannelsesnivå i seg selv å gjøre, men snarere med det faktum at det er lettere å finne noen blant disse som jeg deler interesser, verdisyn og livsanskuelse med. Jeg har for øvrig også møtt menn som ikke har formell utdannelse og som jeg har hatt veldig mye til felles med, men det er altså færre av dem enn av de med høy utdannelse.

En siste årsak til at kvinner ofte har partnere med høyere utdannelse enn dem selv, kan jo være at mange menn med liten utdannelse ikke vil føle seg komfortable i et forhold med en som har høyere status enn dem selv. Og det er sikkert flere som tenker som deg, og ikke vil nærme seg kvinner som er "høyere på rangstigen", da de kanskje tror at slike kvinner ikke vil ha dem.

Min mening er altså at et slik forhold ikke er dømt til å mislykkes. Det er gjensidig tiltrekning, felles interesser, verdisyn, livsanskuelse, osv. som er viktig for at et forhold skal fungere.

[MsRP]

Hun på sin side har en høy og godt gasjert stilling. Selvsagt også med en dertil tilhørende høy utdannelse. And therein lies the rub: Hva vil egentlig en sånn dame med en mann som meg? En liten flørt? En rask tur i sengehalmen?

←

Jeg har aldri noensinne tatt med i vurderingen hva en potensiell kjæreste jobber med, med mindre det er litt sånn "monkey business", da ville jeg vært skeptisk...

Det som teller er at mannen er en bra fyr!!

[Caracal]

Vi har alle våre preferanser og selv blir jeg dratt mot intelligente og elegante damer.

Intelligente betyr ikke nødvendigvis høyt utdannet men oftere så er det slik. Selv er jeg både intellektuell og hendig. Dette med damer med høyere utdannelse og menn med litt mindre er nok noe vi vil se mer av i fremtiden. Flere kvinner utdanner seg høyt uten at menn følger opp så derfor blir det slik. Det vil på sikt føre til at kvinner må ta seg til takke med menn med lavere utdanning eller leve alene. De menn som er høyt utdannet vil ha større mulighet til å velge og trenger ikke å koste på seg å være en attraktiv eller interessant person. Han vil alltid ha tilbud. Slik som et av innleggene over sier at man foretrekker en børsmekler over en trailersjåfør kan jeg fint forstå. Selv om jeg ikke er høyt utdannet vil jeg jo selv foretrekke en dame som er millionær over ei som vasker på kiwi. Personlig trenger jeg utfordring på det mentale og det er der det ligger.. Som flere sier her er det kjemi, verdisyn, fremtidsmål og gjensidig interesse det hele er snakk om..

Caracal.

[Gjest Gjest]

Hei på ny.

Det er et par elementer jeg ganske bevisst har utelatt fra denne diskusjonen, og det er min egen utdannelse. La oss bare si at jeg er mer enn overkvalifisert til jobben. Grunnen til at dette ikke er nevnt så langt, at det egentlig er saken uvedkommen. Denne damen det er snakk om vet like lite om min skolebakgrunn som det dere gjør, og det er også der premissene for hele diskusjonen bør ligge.

Jeg kommer ikke til å jobbe i den jobben jeg har nå hele livet. Om ikke veldig lenge kan faktisk hele situasjonen bli satt fullstendig på hodet. Enn så lenge trives jeg veldig godt i jobben min. Jeg utfører den også svært godt, og jeg har, uansett hva jeg har drevet med opp igjennom livet, alltid fått gode skussmål med meg i bagasjen.

I den grad man fortsatt kan snakke om klassesamfunn i Norge, så er jeg en arbeiderklassegutt langt inn til beinmargen. Ingen vitnemål, stilling eller lønnsslipp kan forandre på det synet jeg har til mennesker, arbeid og samfunn. Dette kan jeg takke en klok, bestemt og rettferdig industriarbeiderfar for. Jeg ser heller ikke helt bort i fra at det er her min skepsis til den allerede beskrevne situasjonen er rotfestet.

[Gjest Gjest]

Søren heller. Jeg skulle ha logget inn med brukernavnet mitt i stedet.

Denne setningen

"Det er et par elementer jeg ganske bevisst har utelatt fra denne diskusjonen, og det er min egen utdannelse."

bør selvsagt rettes til

"Det er et par elementer jeg ganske bevisst har utelatt fra denne diskusjonen, og det ene er min egen utdannelse."

[messy]

Jeg tror ikke det gjør noe at du er mindre utdannet enn henne, bare så lenge intelligensen ligger på en noenlunde likt nivå. Jeg har selv vært sammen med en fyr som lå under meg intelligensmessig, og jeg merket at det tærte veldig på vårt forhold.

Det jeg prøver å si er at man må kunne møtes på et mentalt plan, og være nogenlunde lik hverandre der.