Vi skal avlive hunden vår.....

[Helen]

Vi har verdens snilleste og skjønneste Berner Sennen, men nå har vi bestemt oss for at vi må avlive henne. Jeg snakket med dyrlegen i dag og hun var enig.

Kaisa kom til oss da hun var 16 mnd (nå er hun 4,5 år), hun hadde da bodd i den kennelen hun ble født i. Hun skulle brukes i avl men pga at hun har sterk HD så var det ikke mulig, derfor ble hun omplassert til oss.

Jeg oppdaget at øye hennes var litt rart så jeg tok henne med til speialist, det viste seg at hornhinna hadde løsnet (pga slag?). Dyrlegen anbefalte avlivning både pga HD og pga øyet.

Men det ville vi ikke.

Hun var nervøs da hun kom til oss, redd høye lyder og fremmede mannfolk (dyrlegen tror hun har blitt misshandlet). Vi slet et halvt år på å få henne stueren men det gikk tilslutt.

Nå har hun blitt enda mer nervøs, skikkelig stresset. Har blitt mer redd mannfolk, nå har hun også begynt å knurre til de. Til og med mannfolk hun kjenner er hun redd nå, så jeg skjønner ikke hva som har skjedd.

Hun har blitt veldig sur og vil helst ikke høre på oss når vi snakker til henne, hun er blitt veldig sta.

Når hun løper inne har bakbeina lett for å svikte så hun detter på rompa, om det er pga HD, glatt gulv eller en kombinasjon vet jeg ikke.

Her om dagen knurret hun til 10 åringen vår så han ble redd, han var helt på gråten, stakkar.

Men ellers er hun skikkelig kosete og snill. Blir aldri lei av å kose.

Slik det har blitt nå så må vi nok ta den tunge vegen til dyrlegen med henne for jeg kan ikke ha en hund som jeg ikke stoler på.

Jeg synes dette er veldig leit men jeg tror ikke hun har det noe godt slik det er nå.

[Gjest Skya]

Det er en tøff avgjørelse dere har gjort. Men det høres ut som om det er en riktig avgjørelse. Kan jo ikke være godt for hunden å ha det slik hu har nå, og gå å være redd for folk, falle osv.

Men trist er det.

[Gjest Coca]

Jeg tror hunden din har det vondt jeg, M@msen, og at det er derfor hun begynner å bli aggressiv. Så tungt det enn kan være så er jeg enig med deg i at det er best å la henne få hvile nå. Da kan du ha god samvittighet for at du har gjort det du kunne, og latt henne slippe når tiden var inne til det. Før hun blir så dårlig at hun mister sin verdighet. Men vanskelig er det, det er sikkert!

[Hu i Svingen]

Jeg synes også det høres riktig ut, selv om det er forferdelig å måtte ta den avgjørelsen.

Litt på siden, men kan det være at hun også hører dårlig? At det kan være grunnen til at hun virker sta, og at hun lett blir skremt osv? Å miste hørselen er en stor ulempe for en hund, da den da blir helt avhengig av synet for å merke hva som skjer rundt den...

[Helen]

Jeg synes også det høres riktig ut, selv om det er forferdelig å måtte ta den avgjørelsen.

Litt på siden, men kan det være at hun også hører dårlig? At det kan være grunnen til at hun virker sta, og at hun lett blir skremt osv? Å miste hørselen er en stor ulempe for en hund, da den da blir helt avhengig av synet for å merke hva som skjer rundt den...

←

Hun hører godt for når hun ligger i gangen hører hun når jeg legger noe i matkoppen hennes, da er hun der med èn gang

Her en kveld i paska så var det noen som sendte opp en rakket, jeg hørte nesten ikke smellet men så det lyste, da spratt hun opp fra plassen sin å løp og gjemte seg under salongbordet. Hun lå der å skalv og peste lenge, jeg koste og snakket med henne men det gikk lenge før hun roet seg.

Mannen skal ta henne med til dyrlegen en dag neste uke, jeg orker ikke for jeg kommer bare til å

[Kayli]

Tung avgjørelse, men det er nok det rette. Det er jo ikke noe kjekt å ha en hund som knurrer til husets egne, heller. Da tror jeg at jeg ville blitt nervøs for at hun i neste omgang kom til å skade noen.

[~Mrs.Valentine~]

Absolutt riktig avgjørelse, som de andre skriver. Men jeg skjønner at det er tøft. Jeg måtte avlive min søte venn i høst, og det var så vondt. Men det er godt å tenke på alle de gode minnene og at hunden slipper å ha vondt.

[ToveM]

Huff så trist, men dere gjør nok det rette, selv om det blir noen tunge stunder dere har forand dere

[Gjest Tabby]

Uff så trist! Men det er nok det riktige, både for dere og henne. Kan ikke være godt å ha det sånn for henne heller.

[Brunhilde]

Det er en tung avgjørelse å ta, den om når et dyr skal få slippe mer. Etter det jeg leste i innleggene dine tror jeg absolutt du har tatt det rette valget.

- jeg forstår godt at du er trist nå.

[Gjest Solsikke]

Det høres ut som dere har tatt den riktige avgjørelsen, det er utrolig trist og leit men det er nok det beste for henne. Har selv vært igjennom det samme, og det var en veldig tung avgjørelse, men hunden min fikk heldigvis leve til den var 10, fordi om den hadde hjerteproblemer. Det eneste som hjalp for meg var å tenke på at det var det beste for henne.

[Ugla]

Jeg tror hunden din har det vondt jeg, M@msen, og at det er derfor hun begynner å bli aggressiv.

←

Det samme tenkte jeg...

Føler med deg, men tror dere har gjort et riktig valg...

Tenk på alle de gode minnene dere har...

[Maryell]

Huff... det høres ut som om det er til hennes beste i alle fall.

Føler med deg, og jeg sier som Ugla, tenk på alle de gode minnene

[Odny]

Det er helt for jævlig å måtte ta en slik avgjørelse, men det er ditt ansvar. Jeg tenkte også på at hun har smerter og at det er grunnen til at hun knurrer og er blitt i dårlig humør. Når HD har gått så langt at hun knekker sammen i bakbena, har du tatt en riktig avgjørelse. Det er trist, men likevel skal man ikke pine dyr og som hundeeier må man ta vanskelige valg.

Hvis du har økonomi til det, vil det være litt følelsesmessig lettere å få dyrlegen til å komme hjem til dere og først gi hunden beroligende før avlivning hjemme hos dere. Jeg tror det koster cirka 1500 kroner men det varierer litt.

[Gjest Bodillen]

Hun har det nok ikke godt lenger, nei. Stakkar.

Dere gjør det rette. Jeg tror dere ville fått store problemer med å tilgi dere selv hvis dere hadde valgt å la være, og hun hadde skadet noen.

[Gjest Frysepulver]

Vi tok vær eldste for ett år siden, hun var veldig gammel og så dårlig. Blandet med bakbein som sank ned mot gulvet av seg selv og dårlig syn valgte vi å ta henne. Savner henne masse, men vet det var det rette å gjøre. Det høres ut som det er riktig for dere å gjøre det også.

Gi hunden god mat kvelden før, gå en lang tur så hun får bæsjet og tisset litt (råd jeg fikk her inne i forkant av vår avlivning) og ta bilder av henne før mannen din reiser. Jeg er uendelig glad i de siste bildene av vår hund.

Huff, tårer i øynene her nå...

[Gjest vimselot]

Når en hund knekker i bakbena slik du beskriver, kan det være hjertefeil også i tillegg. Har hun både smerter pga hoftene og hjertet, og er generelt sliten, vil det påvirke humøret hennes.

Det er dumt og leit, men noen ganger er det mest riktig å ta en avgjørelse og ikke la dyret lide mer. Det er så dumt at vi må ta den avgjørelsen, men det visste man allerede da man ble eier av et dyr. Det er tungt og jeg har tatt samme avgjørelse to ganger. En gang med hesten min og en annen gang med hunden.

Andre så hvor vanskelig det var for meg, men jeg var så sta og ville selv følge dyrene til siste slutt. Jeg har angret, men ikke for dyrets del, kun fordi det var så vanskelig og følelsesmessig tøft å oppleve.

Jeg kjenner folk som sier de aldri mer skal skaffe seg en hund for tapet blir for stort. Men de har skaffet seg hund igjen. Livet må gå videre.

[Helen]

Tusen takk for alle tilbakemeldinger

Jeg synes det er så godt å høre at dere er enige, det er en veldig vanskelig beslutning så derfor er det så godt med den støtten vi får om at vi gjør det rette.

Det kommer til å bli veldig tomt og trist uten henne, men vi kommer ikke til å skaffe oss en ny hund.

[Gjest vimselot]

Jeg forstår hva du mener, men ikke vær for sikker på at dere aldri skaffer dere en ny hund. Det er vel det siste du tenker på nå og det er forståelig.

Hvis dyrlegen kan komme hjem og utføre avlivningen, vil det være litt lettere, hvis dere kan velge det?

Jeg tror hunden deres har hjerteproblemer i tillegg til hoftefeil. Det er et typisk symptom når en hund knekker sammen i bakbeina.

Jeg vet dessverre ikke noe om behandling av evt hjertefeil hos hunder, men du kan jo spørre dyrlegen (helst flere dyrleger). Men jeg vet ikke hvor langt jeg selv ville gått når en hund er svekket og syk. En hund med hjertefeil er uansett sliten og vil helst være i fred. Barn er som regel litt for mye da osv.

Men mange veterinærer er sløve (ikke alle) og skriver bare ut faktura. Jeg anbefaler deg å ringe en klinikk (jeg må lete for å finne tlf.nr. og navnet). Der vet jeg at de gir oppriktige svar, gratis.

Hvis jeg glemmer å sende deg pm, så send meg en og minn meg på det, hvis du vurderer det.

Jeg vil ikke anbefale avlive, men må man så må man. Det er det som er det verste med å ha dyr. Jeg hadde en skilpadde og omplasserte han. Han lever enda og vil leve i 150 år til...uten at jeg kan passe på han.

Har ikke veterinæren sagt noe om hjertefeil, ville jeg stilt meg spørsmål om hans dyktighet og interesse for dyr.

Det var derfor jeg svarte nå. Du kan jo spørre veterinæren.

Jeg skal sende deg en pm, men jeg husker ikke i farta navnet til den klilnikken jeg vet er seriøse.

[Gjest Persille]

slettet

Endret 20. desember 2010 av Persille