FNs klimarapport del II

[Tabris]

Det er ikke alle som har interesse av eller tid til å lese gjennom hele "Summary for Policymakers" som IPCC offentliggjorde den 6. april. Defor har jeg oversatt og summert det mest essentsielle fra det politiske sammendraget. Jeg har lagt det ut på bloggen min, og legger det også her for de som eventuelt er interessert i å få et overblikk over hva som står i rapporten.

Som de fleste vel har fått med seg er IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) nå i ferd med å offentliggjøre den store klimarapporten de har jobbet med. Del I ble offentliggjort i februar, og del II den 6. april. Selve rapporten er på flere tusen sider, men de har også offentliggjort et «Summary for Policymakers» (sammendrag for politikere, 23 sider) som er det sammendraget politikerne jobber ut fra. Offentliggjørelsen forrige fredag ble noe forsinket da enkelte land anså noen av formuleringene i rapporten som for ekstreme. Disse er nå endret slik at alle har kommet til en enighet, og sammendragsrapporten ligger nå ute på IPCCs hjemmesider (lenke på forsiden av denne bloggen).

Hva står det så i del II? Sammendraget heter «Climate Change Impacts, Adaptation and Vulnerability» (Klimaendringsinnvirkninger, omstilling og sårbarhet), og dreier seg altså om hvilke innvirkninger klimaendringene vil få utover dette århundret. Rapporten tar også for seg hvordan vi eventuelt kan begrense omfanget av dette ved å redusere miljøets sårbarhet overfor klimaendringenes innvirkninger og konsekvenser.

Observasjonene er basert på innsamlet data fra 1970 og frem til i dag. Bredden og kvaliteten på dataene er bedre nå enn hva de har vært i tidligere rapporter, selv om de er mangelfulle for enkelte geografiske områder, da spesielt fra u-land.

Konklusjonen resten av sammendraget baserer seg på lyder som følger:

«Observational evidence from all continents and most oceans shows that many natural systems are being affected by regional climate changes, particularly temperature increases».

(Observerte bevis fra alle kontinenter og de fleste hav viser at mange naturlige systemer blir påvirket av regionale klimaendringer, spesielt endringer i temperaturen.)

Deretter følger eksempler på slike påvirkninger, blant annet

• flere og større isbreinnsjøer
  
• større ustabilitet i jordsmonnet i regioner med permafrost
  
• oppvarming av innsjøer og elver i mange regioner, med medfølgende effekt på varmestruktur og vannkvalitet
  
• vårtegn som løvspretting og egglegging kommer tidligere på året
  
• økning av alge- og planktonforekomster i innsjøer ved nordlige breddegrader
  

Rapporten tar så for seg innvirkningene disse endringene vil få for følgende områder:

Ferskvannsressurser

Ved midten av dette århundret vil tilgjengeligheten av ferskvann øke med 10–40 % ved de nordlige breddegrader og ved enkelte tropiske områder. I sørligere breddegrader vil tilgjengeligheten av ferskvann synke med 10–30 % (noen av disse områdene har allerede vansker med å skaffe seg vann). Landområder som lider av tørke vil øke, og det samme vil kraftig nedbør som igjen kan føre til høyere risiko for oversvømmelser.

I løpet av århundret vil vannreservoarene lagret i isbreer og under snøen minke, noe som vil redusere vanntilgjengeligheten for dem som er avhengig av smeltevann (noe som gjelder en sjettedel av verdens befolkning).

Økosystemer

Motstandsdyktigheten til mange økosystemer vil bli overskredet i løpet av dette århundret grunnet en kombinasjon av klimaendringer uten sidestykke; oversvømmelser, tørke, skogbrann, insekter osv), i tillegg til de endringer vi mennesker utsetter økosystemet for (forbruk av land, forurensing, overbeskatning av områder osv.).

Hvis økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen overstiger 1,5–2,5 grader celsius, vil ca 20–30 % av dyre- og plantearter antakelig være truet av utryddning. Surere hav grunnet CO2-utslipp er forventet å ha negativ innvirkning på korallrev og arter som er avhengige av disse.

Mat- og skogsproduksjon

Avlinger vil øke i de nordlige breddegrader ved en temperaturstigning på 1-3 grader celsius, men vil minke ved høyere temperaturer. Ved sørligere breddegrader, spesielt områder med regntid/tørketid og tropiske områder, vil avlingene minke selv ved regionale temperaturendringer på 1-2 grader celsius, noe som vil øke faren for hungersnød. (Dette kan reduseres noe ved endring og tilpasning av såtid osv).

Globalt sett vil vi se en kortidsøkning av kommersiell tømmerproduksjon, men dette vil variere en del fra region til region.

Kyst- og lavtliggende områder

Kystområder vil bli mer utsatt grunnet kraftigere erosjon og høyere vannivå, noe som vil bli forsterket av den menneskelige faktor.

Flere millioner mennesker vil bli utsatt for årlige oversvømmelser på grunn av forhøyet vannivå innen 2080. Spesielt utsatt er lavtliggende områder med lav befolkning, hvor muligheten til omstilling er lave.

Industri, bosetning og samfunn

Kostnadene ved klimaendringene vil variere fra samfunn til samfunn, men vil øke etter hvert som ekstremvær opptrer hyppigere. Industri og bosetning som ligger ved kyst eller elver, samt de som er avhengige av ressurser som er sårbare for klimaendringer, vil være mest utsatt. Fattige områder vil være mest sårbare.

Helse

De antatte klimaendringene vil trolig påvirke helsen til flere millioner mennesker, da spesielt de som bor i sårbare og fattige områder. Helseproblemer som trolig vil oppstå er:

• økt forekomst av feilernæring, som igjen vil føre til økte problemer med barns vekst og utvikling
  
• økt forekomst av sykdommer, skader og dødsfall grunnet hetebølger, oversvømmelser, storm, brann og tørke
  
• økt forekomst av diaré
  
• økt forekomst av hjerte- og åndedrettsrelaterte sykdommer grunnet forhøyet forekomst av ozon på bakkenivå
  
• endret spredning av bakterier og luftbårne infeksjonssykdommer
  

Rapporten går så gjennom endringer som vil forekomme på de forskjellige kontinentene. Jeg vil her kort oppsummere de forskjellige områdene.

Afrika

Innen år 2020 vil mellom 75 og 250 millioner lide under vannmangel på grunn av klimaendringene. Områder med mulighet for jordbruk, dyrkningssesongen og utbyttet vil reduseres kraftig en del steder, spesielt gjelder dette områder som er tørre eller delvis tørre. Afrika er et av de mest sårbare områdene for klimaendringer grunnet sterkt press på omgivelsene og lav mulighet til å omstille seg.

Asia

Smelting av isbreer i Himalaya-fjellene vil føre til økt fare for skred, og vil påvirke vannressursene de neste to–tre tiår. Tilgangen til ferskvann i Sentral-, Sør-, Øst- og Sørøst-Asia vil reduseres. Sammen med befolkningsvekst og økt etterspørsel kan dette påvirke mer enn én milliard mennesker innen år 2050.

Kystområder vil være i større fare for å bli utsatt for oversvømmelser, og utbytte på avling antas å øke med 20 % i Øst- og Sørøst-Asia, samtidig som det vil minke med 30 % i Sentral- og Sør-Asia.

Australia og New Zealand

Grunnet mindre nedbør og høyere fordampning vil flere områder i Australia og New Zealand ha usikker vanntilgang innen år 2030. En betydelig del av det biologiske mangfoldet vil forsvinne innen år 2020 i områder som Great Barrier Rief og Queensland Wet Tropics. Mer tørke og skogbrann vil føre til mindre avlinger over store deler av Sør- og Øst-Australia, samt deler av østre New Zealand. I vestlige og sørlige New Zealand vil avlingene derimot øke grunnet utvidet vekstsesong, mindre frost og mer regn.

Selv om områdene vil møte store utfordringer, har de fortsatt gode muligheter for omstilling på grunn av deres godt utviklete økonomi og vitenskaplige og tekniske muligheter.

Europa

I Europa ser man endringer som minkende isbreer, tidligere vårtegn, endring av biotopen og helsemessige konsekvenser grunnet uventede hetebølger. Dette er endringer man vil fortsette å se fremover. Utfordringer her vil bli oversvømmelser og erosjon. Majoriteten av organismer og økosystemer vil ha store problemer med å tilpasse seg endringene.

I Sør-Europa vil klimaendringene forverre forholdene i et område som allerede er sårbart for endringer (oversvømmelser og tørke). Dette vil påvirke blant annet vanntilførsel, avlinger og sommerturisme.

I Sentral- og Øst-Europa vil det bli mindre nedbør om sommeren, noe som vil føre til problemer med vanntilgang. Antagelig vil man også få flere helseproblemer grunnet hetebølger. Skogsproduksjon vil reduseres og torvbrann vil øke.

I Nord-Europa vil man se blandede effekter – avlinger vil øke, behov for oppvarming vil minke og skogveksten vil øke. Etter hvert som klimaendringene fortsetter, vil likevel de negative effektene (flere oversvømmelser om vinteren, mindre vintertursime, utsatte økosystemer og generell ustabilitet i jordsmonnet) oppveie de positive.

Latin-Amerika

Ved midten av dette århundret vil høyere temperatur sammen med mindre vann i jordsmonnet føre til at en del av Øst-Amazonas vil bli gjort om fra regnskog til savanne. Det er fare for at en del av det biologiske mangfoldet i de tropiske områder vil dø ut. Grunnet varmere klima – og dermed tørrere jordsmonn – vil avlinger og husdyrhold reduseres.

Høyere vannstand vil føre til flere oversvømmelser i lavtliggende områder. Økt temperatur på havoverflaten vil påvirke korallrevene og vil endre fiskebestanden. Endringer i nedbørsmengde og -syklus vil føre til vannmangel, noe som vil gå ut over både mennesker direkte, avlinger og energiproduksjon.

Man har forsøkt å innføre tiltak for å redusere skadevirkningene av dette, men disse tiltakene lider under bl.a. manglende kunnskap, kapasitet og økonomi.

Nord-Amerika

Moderate klimaendringer de første tiårene vil føre til at utbytte på avlinger som er avhengige av nedbør vil øke med 5-20 %, men dette vil variere fra region til region. Utfordringer ligger i avlinger som ligger sør på kontinentet eller som er avhengig av innhentede vannressurser. Oppvarming av fjellene i vest vil føre til mindre snø, flere oversvømmelser om vinteren (og færre om sommeren), noe som vil føre til konkurranse om vannressursene.

Pest, sykdom og brann vil ha større innvirkning på skogsområder. Byer som i dag blir utsatt for hetebølger vil bli utfordret av flere, mer intense og mer langvarige hetebølger i løpet av dette århundret. Befolkningsvekst og større infrastruktur i kystområder vil føre til større sårbarhet mot klimaendringer.

Polarområdene

Hovedendringene i polarområdene vil være smelting av isbreer og isflak, og endringer i biotopen, med skadelig effekt på trekkfugler, pattedyr og større rovdyr. Menneskesamfunn i arktiske strøk vil merke skadelige effekter på infrastrukturen og sitt naturlige levevis. Av positive effekter får man mindre behov for oppvarming og lettere tilgjengelige sjøveier.

Arktiske samfunn forsøker allerede nå å tilpasse seg endringene, men press både eksternt og internt vanskeliggjør deres muligheter for omstilling.

Småøyer

Småøyer, både tropiske og de ved nordligere breddegrader, er spesielt utsatt for klimaendringer. Stranderosjon og færre koraller påvirker blant annet lokalt fiske og gjør øyene mindre attraktive som turistområder. Ved midten av dette århundret vil redusert nedbør føre til at flere små øyer i Stillehavet og Karibia har for lite vann i forhold til etterspørselen.

Etter denne gjennomgangen går rapporten over til å se på hvilke tiltak som blir gjort, og hvilke som bør gjøres for å redusere sårbarheten overfor klimaendringer.

Av tiltak allerede gjort, nevner rapporten bl.a. kystvern ved veibygging i Nederland og Maldivene, og forvaltning av vannressurser i Australia. Rapporten sier videre at uansett hva vi gjør, så er en stigning på 0,6 grader celcius av den globale gjennomsnittstemperaturen i løpet av dette århundret uunngåelig, og vi er derfor nødt til å foreta tilpasninger og omstillinger for å redusere konsekvensene av dette.

Av eksempler på hva som kan gjøres, nevner rapporten alt fra teknologiske nyvinninger (sjø- og kystvern), vaner (endring av livsstil – mat-, forbruks- og ferievaner), administrative endringer (endret gårdsdrift) til politiske tiltak (planleggingsreguleringer). Rapporten nevner også at effekten av klimaendringene kan forverres ved ikke-klimabasert press (overforbruk, overbeskatning, indre konflikter, mangel på økonomiske ressurser osv.). Den sier også at hvilken vei vi velger å gå når det gjelder utvikling vil påvirke hvor sårbare vi blir for klimaendringer fremover.

Noe som kan redusere vår sårbarhet på dette området er såkalt bærekraftig utvikling (en utvikling som møter behovene i nåtiden uten å gå på kompromiss med fremtidens muligheter for å møte deres behov). Dessverre kan det se ut som om klimaendringene i seg selv forsinker muligheten til å jobbe mot bærekraftig utvikling.

Innvirkningene av klimaendringene vil variere fra region til region, men de årlige utgiftene dette medfører vil øke etter hvert som den globale gjennomsnittstemperaturen øker. Selv om de tiltak som er nødvendige for å redusere effektene av klimaendringene og den økte temperaturen vil koste både penger og ressurser, så er det likevel lurt å se på utgiftene klimaendringene vil medføre hvis man ikke foretar noen endringer i livsstil og mottiltak.

Klimarapporten, del II: http://www.ipcc.ch/SPM6avr07.pdf

Endret 10. april 2007 av Tabris

[Gjest vimselot]

Ikke uventet, og takk til deg da Tabris, som tar opp temaet.

Jeg hører alle snakke om hva de gjør for å begrense forurensing (joda, de er fornøyd med å pakke sammen melkekartongene og papir og legge det i egen kontainer)

Jeg snakket med ei venninne for noen dager siden om bilproblematikken, spesielt i storbyer (vi har jo bare Oslo, Bergen og kanskje Trondheim), og vi er leie.

Jeg både ser og kjenner folk som kjører for å kjøpe seg noe de har glemt, selv om det er bare 5 hundre meter å gå... men å moralisere gjør jeg ikke.

Det vi snakket om, var langt mer alvorlig, forurensningen f.eks. i oslo. Mange må ta biler for det er langt til barnehagen.

Det vi snakket om var om å innføre en slags selvangivelse for bilbruk. Et kort du må ha, men jeg vet ikke om det kan gjennomføres i praksis. Det kortet skulle i tilfelle ikke bare ramme bensinpriser, men gjøre hver bilist ansvarlig for hvor nødvendig bilen er.

Jeg har bodd på landet, og der er de fleste mer avhengig av bil enn i oslo, men de jeg kjenner bruker i større grad å kjøre sammen når de skal handle inn mat f.eks. enn i en by.

Nå skal de jo overvåke alle via mobil og telefon, da har vel de knappen klar for å lage et kort.

Et kort, som tilsier at hvis du har en bil og kjører mindre så tjener du på det, ellers får du en ekstra-skatt. Det lar seg egentlig greit gjennomføre, det er jo bare å forandre litt på pumpene på bensin stasjonene.

Jeg blir deppa av alt dette, men politikerne slikker seg i ræva og gjør ingenting.

Det er praktisk gjennomførbart, lite populært, og om bare Norge gjør det skjer det lite med klimaendringene, men Norge er jo overalt i verden og nå kan kanskje de gå foran?

"Overvåk bilbruk", skal se den politikeren som tar opp temaet. Noen trenger bilen sin.

Ja til gratis buss og t-bane og bygg den ut. Tog og t-baner...

Og slutt å løp og kjøp. Nå har de funnet ut at gass produsert av planter (diesel), er bra, men hvem skal sulte og hva skal vi spise da?

Endret 20. april 2007 av vimselot