Gifte mennesker der ute!

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg har hatt kjæreste i ett år, og vi sliter en del med kommunikasjon. -Hvordan er ståa hos dere? Hvordan kommuniserer dere? Hva slags problemer med kommunikasjon har dere? Er dette noe som kan overvinnes? Jeg tenker på måter å diskutere på, dypere eller mindre dype samtaler. Er noen av dere kristne, ber dere da sammen og samtaler om ting relatert til religion? Hvordan prater dere med hverandre i løpet av dagen, blir det mye kritikk og kontroll eller finner dere alternative måter å kommunisere på ?-Ville dere taklet et forhold hvor kommunikasjonen ikke fungerte,jfr.misforståelser, etc?

-Nysgjerrig og forhåpningsfull

[Gjest Nordstjernen]

Dette er kanskje ikke det svaret du er ute etter, men for min del dreier kommunikasjon seg hovedsaklig om å lytte med åpent sinn. Og da mener jeg ikke bare om å høre ordene som blir sagt, men også om å gjøre en innsats for å forstå hva som blir sagt.

Når det gjelder diskusjoner, mener jeg det er viktig å forholde seg rolig og saklig.

Jeg mener det ofte kan være mer hensiktsmessig å stille seg spørrende til et utsagn, enn å stille seg klar til forsvar eller angrep.

Med å stille seg spørrende, mener jeg å stille relevante spørsmål til det som blir sagt: "forsto jeg deg riktig når jeg oppfattet deg slik?", "hvorfor?", "kan du ytdype?" osv.

Da får en avklart hva den andre virkelig mener, og kan diskutere ut i fra dette, i stedet for hva en tror den andre sier, samtidig som en signaliserer at en ønsker å forstå, og at en er interessert i å høre den andres synspunkt.

Dette gjelder for meg uansett om man diskuterer været, økonomi, fargen på sofaen, religion, politikk eller følelser.

Det å be sammen kan være med på å styrke fellesskapet dersom begge er troende, men det kan også skape splittelse om det er noe en av partene ikke føler seg komfortabel med.

Bønnen er for mange svært personlig, og det må respekteres om en av partene ønsker å beholde denne delen av sitt liv privat.

Konstruktiv kritikk kan være nyttig, men bare hvis den blir brukt med omhu, og veldig sjelden! Personlig er jeg ikke særlig begeistret for kritikk, det er for meg siste utvei når andre muligheter er brukt opp.

Til sist mener jeg det er viktig å huske på at kun få prosent av det vi kommuniserer i løpet av dagen er verbalt. Ikke-verbal kommunikasjon står for størstedelen av "samtalene" i løpet av dagen. Det dreier seg om kroppsspråk, tonefall, stemmeleie, holdninger osv.

Mangel på kommunikasjon over lengre tid tror jeg hadde vært problematisk i et forhold for egen del, men jeg tror at evnen til god kommunikasjon kan trenes opp, det kan ta tid å bli vant til den andres måte å kommunisere på.

Hvis en ser på et ektepar som har vært gift i 40 år, ser en at de ofte vet hva den andre vil si, og fullfører hverandres setninger. De hadde heller ikke denne kommunikasjonen i begynnelsen av forholdet. Dette har blitt utviklet i løpet av mange års samliv. Det vil ikke si at de alltid er enige, men det vil si at de kjenner partneren godt nok til å vite hva den andre mener. De har lyttet!

Hvis en bare blir enige om to viktige grunnregler, å lytte, og å vise respekt i samtaler og diskusjoner tror jeg en er godt på vei.

[Eve Luna]

97 % av all kommunikasjon er ikke verbal. Det er noe å tenke på.

[kamela]

Når det gjelder diskusjoner, mener jeg det er viktig å forholde seg rolig og saklig.

Jeg mener det ofte kan være mer hensiktsmessig å stille seg spørrende til et utsagn, enn å stille seg klar til forsvar eller angrep.

Med å stille seg spørrende, mener jeg å stille relevante spørsmål til det som blir sagt: "forsto jeg deg riktig når jeg oppfattet deg slik?", "hvorfor?", "kan du ytdype?" osv.

Da får en avklart hva den andre virkelig mener, og kan diskutere ut i fra dette, i stedet for hva en tror den andre sier, samtidig som en signaliserer at en ønsker å forstå, og at en er interessert i å høre den andres synspunkt.

Hvis en bare blir enige om to viktige grunnregler, å lytte, og å vise respekt i samtaler og diskusjoner tror jeg en er godt på vei.

←

Må bare si at jeg er så enig, så enig!

[Gjest Gjest]

97 % av all kommunikasjon er ikke verbal. Det er noe å tenke på.

←

Jeg har lest slike utsagn tidligere, men forstår ikke hva som menes. Har du noe mer info om det?

[Pnin]

-Hvordan er ståa hos dere?

←

Takk, bare bra.

Hvordan kommuniserer dere? Hva slags problemer med kommunikasjon har dere?

←

Nå kommuniserer vi veldig bra, men vi hadde våre startvansker, mye pga meg. Jeg har en bakgrunn som gjør at jeg er veldig påståelig og SKAL ha rett. I tillegg tar det tid før jeg snakker om ting, mye skjer inni meg før jeg deler det med mannen. Han på sin side har konfrontasjonsfobi.

Er dette noe som kan overvinnes?

←

Absolutt. Han har lært at han må bli tøffere og tåle at vi er uenige om saker uten at det betyr at vi skal gå fra hverandre. Jeg er blitt flinkere til å si i fra når det er noe som surrer og går i hodet mitt. I tillegg forsøker jeg hele tiden å være oppmerksom på at jeg ikke trenger å være så påståelig om alt mulig hele tiden.

Men jeg er heldig som har en mann som verdsetter god kommunikasjon høyt, og jeg har lært mye fra ham. Han har hjulpet meg å plukke av meg dårlige vaner jeg har lært fra tidligere forhold.

Jeg tenker på måter å diskutere på, dypere eller mindre dype samtaler. Er noen av dere kristne, ber dere da sammen og samtaler om ting relatert til religion?

←

Vi er ikke kristne, men vi har felles verdier og deler (for tiden) en interesse for Dao. Vi kan godt snakke om Dao sammen, men vi leser aldri teksten sammen eller mediterer sammen. Men vi pleier heller aldri å sette oss ned "for å snakke om Dao". Det bare dukker opp i samtaler, gjerne når vi er ute og går tur med bikkja eller på kveldene når vi skrur av TV-en og bare tilbringer tid sammen. Vi setter ikke av tid til å snakke sammen, men vi skaper rom for samtaler, om det gir noe mening?

Hvordan prater dere med hverandre i løpet av dagen, blir det mye kritikk og kontroll eller finner dere alternative måter å kommunisere på ?-Ville dere taklet et forhold hvor kommunikasjonen ikke fungerte,jfr.misforståelser, etc?

←

Kjernen i forholdet vårt er at det er vi to sammen mot verden, ikke vi mot hverandre. Når vi kritiserer hverandres oppførsel er det med respekt. Dvs at vi godt kan være uenige og at temperaturen kan stige, men vi krysser aldri grensen der vi begynner å rakke ned på hverandre. Og vi er flinke til å si unnskyld om vi overreagerer og raske til å bryte stillheten om det blir surmuling.

Som noen over meg sa: det er viktig å lære seg å lytte med et åpent sinn, også når det er noe du umiddelbart oppfatter som ubehagelig. Ofte er den første reaksjonen å gå rett i skyttergraven og forsvare seg mot påstander eller anklager, men selv så vanskelig det er, så er det bedre å ta seg tid til å høre det den andre sier og tenke gjennom det før man selv åpner munnen. Det finnes en mellomting mellom det å være enig med det som sies og det å gå rett i forsvarsposisjon. Og det er da du sier: jeg hører hva du sier, og her tror jeg vi må være enige om å være uenige. Eller: jeg er ikke enig, men respekterer meningen din.

[Gjest Frances]

Kjernen i forholdet vårt er at det er vi to sammen mot verden, ikke vi mot hverandre. Når vi kritiserer hverandres oppførsel er det med respekt. Dvs at vi godt kan være uenige og at temperaturen kan stige, men vi krysser aldri grensen der vi begynner å rakke ned på hverandre. Og vi er flinke til å si unnskyld om vi overreagerer og raske til å bryte stillheten om det blir surmuling.

←

Sånn er det hos oss også. Jeg forundrer meg stadig over mennesker som behandler vilt fremmede bedre enn de behandler sin egen kjæreste.

En utfordring kan være å sette fingeren på hva man egentlig er sint og irritert for, det kan ofte bli slik at man krangler og furter over helt andre ting enn det som er virkelig er problemet. Da er det lurt å sette seg ned og prøve å snakke om hva man egentlig føler, selv om det kan være vanskelig og sårt. På lang sikt tjener forholdet på det.

[Gjest Bdog]

Når det gjelder diskusjoner, mener jeg det er viktig å forholde seg rolig og saklig.

Jeg mener det ofte kan være mer hensiktsmessig å stille seg spørrende til et utsagn, enn å stille seg klar til forsvar eller angrep.

For et gudsjammerlig trist forhold!

Hvis du ser på de trådene som folk liker best på dette forumet, er det ikke tørre saklige diskusjoner som trekker folk. Det er heller hissige diskusjoner der vrangvilje, kverulering, ironi og syrlige kommentarer råder grunnen. Å delta i noe slikt får folk til å føle at de lever. Slike diskusjoner spisser sansene og egger fantasien.

På samme måte bør et forhold være fullt av spenninger og motsetninger. Hvis det holdes på et moderat, men likevel høyt, nivå, trekker det begge to opp og gir dem et rikere liv enn det A4-logikken kan gjøre.

I de fleste forhold er det også en som er flinkere enn den andre til å diskutere. Ved å hele tiden være fornuftige, blir det ikke bare et kjedelig forhold, det blir også en som får fullstendig overtak på den andre. Det blir analogt til et demokrati hvor majoriteten kan gjøre hva den vil uten å ta hensyn til minoriteten.

[Gjest Veronica Mars]

Vi har vært sammen nå i to og et halvt år, og skal gifte oss i sommer. Kommunikasjonen var ganske dårlig til tider i begynnelsen av forholdet, men den blir bedre og bedre. Det hender dog fremdeles at vi ryker på noen skikkelige diskusjoner pga. misforståelser. Vi har også det problemet begge to at vi absolutt må ha rett i alt, men prøver å skjerpe oss.

Vi har funnet ut at det er enkelte ting vi rett og slett ikke kan snakke om. Det gjelder bl.a partipolitikk, hvor vi er svært uenige. Vi diskuterer heller ikke noe særlig religion, han er kristen (men ikke ekstrem) og jeg er ikke, derfor er det rett og slett ikke så mye vits i å snakke om det.

[Gjest Nordstjernen]

For et gudsjammerlig trist forhold!

Hvis du ser på de trådene som folk liker best på dette forumet, er det ikke tørre saklige diskusjoner som trekker folk.  Det er heller hissige diskusjoner der vrangvilje, kverulering, ironi og syrlige kommentarer råder grunnen.  Å delta i noe slikt får folk til å føle at de lever.  Slike diskusjoner spisser sansene og egger fantasien.

På samme måte bør et forhold være fullt av spenninger og motsetninger.  Hvis det holdes på et moderat, men likevel høyt, nivå, trekker det begge to opp og gir dem et rikere liv enn det A4-logikken kan gjøre.

I de fleste forhold er det også en som er flinkere enn den andre til å diskutere.  Ved å hele tiden være fornuftige, blir det ikke bare et kjedelig forhold, det blir også en som får fullstendig overtak på den andre.  Det blir analogt til et demokrati hvor majoriteten kan gjøre hva den vil uten å ta hensyn til minoriteten.

←

I mange forhold er ikke spenning og heftige diskusjoner likestilt.

En kan godt ha et spennende forhold, og likevel vise respekt for andres synspunkt i diskusjoner.

Det å vise respekt for partneren er ikke det samme som å alltid være enige, men å legge vekt på å forstå den andres synspunkter, og argumentere for sin sak uten å rakke ned på den andres meninger.

Jeg er veldig enig med Pnin, som skrev:

Som noen over meg sa: det er viktig å lære seg å lytte med et åpent sinn, også når det er noe du umiddelbart oppfatter som ubehagelig. Ofte er den første reaksjonen å gå rett i skyttergraven og forsvare seg mot påstander eller anklager, men selv så vanskelig det er, så er det bedre å ta seg tid til å høre det den andre sier og tenke gjennom det før man selv åpner munnen. Det finnes en mellomting mellom det å være enig med det som sies og det å gå rett i forsvarsposisjon. Og det er da du sier: jeg hører hva du sier, og her tror jeg vi må være enige om å være uenige. Eller: jeg er ikke enig, men respekterer meningen din.

[Eve Luna]

Jeg har lest slike utsagn tidligere, men forstår ikke hva som menes.  Har du noe mer info om det?

←

Det som menes med at 97 % av all kommunikasjon er ikke verbal er at du sier ganske mye om det selv bare ved dine handlinger. Om du tar på en person, om du tar oppvasken når det er egentlig hans tur, om hvordan du kler deg, og hva dine interesser er og hvordan du går. Alle disse tingene sier noe om deg og sier noe om hva slags person du er. Det er den budskapen du sender ut til dine omgivelser.

Hvis dere har hatt en krangel og du bare sitter og ser på tv og nekter å svare når han spør deg noe, så er det også en kommunikasjon. Og du tar og kaster alle klærne hans ut av vindue uten å si ett ord så er det en kommunikasjon det også.

Håper dette oppklarer det.

Du får tenke litt mer på hva slags signaler du senter ut med måten du er på, og ikke bare på hva du sier.

[Gjest Gjest]

Det som menes med at 97 % av all kommunikasjon er ikke verbal er at du sier ganske mye om det selv bare ved dine handlinger. Om du tar på en person, om du tar oppvasken når det er egentlig hans tur, om hvordan du kler deg, og hva dine interesser er og hvordan du går. Alle disse tingene sier noe om deg og sier noe om hva slags person du er. Det er den budskapen du sender ut til dine omgivelser.

Hvis dere har hatt en krangel og du bare sitter og ser på tv og nekter å svare når han spør deg noe, så er det også en kommunikasjon. Og du tar og kaster alle klærne hans ut av vindue uten å si ett ord så er det en kommunikasjon det også.

Håper dette oppklarer det.

Du får tenke litt mer på hva slags signaler du senter ut med måten du er på, og ikke bare på hva du sier.

←

Takk for svar. Det jeg lurer på er hvordan man kan fastslå at 97% (eller ett eller annet annet tall) av kommunikasjonen er ikke-verbal. Hvordan har man kommet frem til tallet? Hva har man vektlagt i en slik beregning? Osv. Hvorfor er det ikke bare 5% eller kanskje 50%?

[Gjest Nordstjernen]

Det som menes med at 97 % av all kommunikasjon er ikke verbal er at du sier ganske mye om det selv bare ved dine handlinger. Om du tar på en person, om du tar oppvasken når det er egentlig hans tur, om hvordan du kler deg, og hva dine interesser er og hvordan du går. Alle disse tingene sier noe om deg og sier noe om hva slags person du er. Det er den budskapen du sender ut til dine omgivelser.

Hvis dere har hatt en krangel og du bare sitter og ser på tv og nekter å svare når han spør deg noe, så er det også en kommunikasjon. Og du tar og kaster alle klærne hans ut av vindue uten å si ett ord så er det en kommunikasjon det også.

Håper dette oppklarer det.

Du får tenke litt mer på hva slags signaler du senter ut med måten du er på, og ikke bare på hva du sier.

←

Veldig godt forklart.

Jeg vil i tillegg føye til blikk-kontakt, ansiktsuttrykk og armstilling (korslagte, eller åpne) som veldig viktige faktorer i ikke-verbal kommuikasjon i et forhold.

For også disse faktorene er med på å vise partneren en åpen eller lukket innstilling.

Mye av kroppsspråket er individuelt, og i enkelte tilfeller må en kjenne personen godt for å se hva han/hun "sier", det kommer med tiden så lenge en er oppmerksom, men generelt sett kan en si:

Et smil viser imøtekommenhet, biting i leppa kan vise usikkerhet, stram munn tyder på at en mest sannsynlig er sint.

Unnvikende blikk kan være usikkerhet, stirring kan være ment som irettesettende...

[Gjest Nordstjernen]

Takk for svar.  Det jeg lurer på er hvordan man kan fastslå at 97% (eller ett eller annet annet tall) av kommunikasjonen er ikke-verbal. Hvordan har man kommet frem til tallet? Hva har man vektlagt i en slik beregning? Osv.  Hvorfor er det ikke bare 5% eller kanskje 50%?

←

97% er selvsagt gjennomsnittlig, men jeg regner med at det er regnet ut etter observasjoner.

Fordi vi bruker kroppen hele tiden, og viser hele tiden med kroppen hva vi føler, også ubevisst, vil tallet bli veldig høyt.

Hvis en signaliserer verbalt en gang at du begynner å bli irritert eller sinna, kan det være 15 ikke-verbale signaler på det samme, og disse signalene kan komme lenge før du verbalt uttrykker irritasjon.

Kanskje du begynner å vri deg på stolen, ansiktsfargen blir rødere, du begynner med større armbevegelser, du snakker raskere med sterkere stemme og i et annet tonefall, du rynker kanskje pannen osv...

Det er bl.a slike ting de vektlegger i en beregning.

[Gjest Gjest]

jeg regner med at det er regnet ut etter observasjoner.

Da forstår jeg det bedre.

[Fru.U]

Jeg følte at mannen min og jeg hadde ganske store kommunikasjonsproblemer tidlig i forholdet. Jeg var aldri usikker på kjærligheten vår men det ble mye krangling og grining pga missforståelser o.l. Dette var i det første året vi var sammen. Mannen min (vi er nå gift) syns nok at hovedproblemet lå hos meg og tok lite "ansvar" for å bedre det.

Jeg satte meg ned og skrev en bruksanvisning på meg....

Jeg begynte med å presisere hvor glad jeg var i ham og hvor mye han og oss betydde for meg. Jeg skrev omlag seks dataskrevne sider om hvordan jeg fungerer/ikke fungerer. Hvilke småting jeg "klikker" på og hvilke småting som får meg helt i himmelen. Måter han snakket til meg på som jeg ikke tolererte og hvordan dette fikk meg til å føle. Jeg skrev alt i tredjeperson og prøvde å være humoristisk og selvironisk, og veldig detaljert. Vi har ikke snakket noe særlig om det jeg skrev før, mange år etter. Men jeg opplevde det som et vendepunkt for vårt forhold. Han tok det nok veldig alvorlig og det er jo en forutsetning for at det skal funke. Jeg vet at han fortsatt har denne "bruksanvisningen" liggende, selv om det egentlig ikke er behov for den lenger.

[Gjest Gjest]

Jeg får en følelse av at mye av det som blir sagt i denne tråden er kommunikasjon på kvinners vis.....

Menn er ikke så inne på det med å lytte og prate om følelser og alt slikt.

Jeg og mannen min har vært sammen i åtte år gift i litt over et halvt år, og det uten å ha hatt pauser eller små brake-ups av noe slag.

Hos oss har det vært lov å krangle høylytt og bli skikkelig sinna, for så å roe oss ned og bli gode venner igjen. Det at vi har latt oss selv å få lov til det tror jeg gjør at vi har fått utløp for ting uten at vi har overanalysert alt og ingenting. Slike krangler er mye mere kortvarige enn disse laaaange diskusjonene om at nå er jeg veldig sint bla bla bla....

Det skal sies at vi ikke kan tenke oss å krangle slik foran noen eller foran barna, men at vi da diskuterer med vanlig stemme.

Vi synker heller ikke så lavt som å være nedverdigende, men det må være lov å bli skikkelig sint....

Vi har satt stort fokus på det å være ærlig, og det at man kan være stille sammen også. Man trenger ikke prate om alt og hele tiden. Det hadde ikke jeg orket.

Det med å være ærlig betyr for oss at det er rom for å fortelle alt man har lyst til hverandre, og når som helst slik at vi vet vi er der for hverandre hundre prosent.

Vi har et veldig travelt liv og vil ikke rote bort tiden vår på diskusjoner som ikke fører noe sted...

[Gjest Frances]

Vi har et veldig travelt liv og vil ikke rote bort tiden vår på diskusjoner som ikke fører noe sted...

←

Det har vi også, og derfor har vi tjent på å bli flinkere til å sette ord på hva vi føler. Da slipper vi diskusjonene der vi roper og skriker uten at det løser det virkelige problemet, vi kommer til kjernen av problemet mye raskere og får det ut av verden uten alt for mye bråk. Men det er det som fungerer for oss da

[Gjest Nordstjernen]

Det har vi også, og derfor har vi tjent på å bli flinkere til å sette ord på hva vi føler. Da slipper vi diskusjonene der vi roper og skriker uten at det løser det virkelige problemet,  vi kommer til kjernen av problemet mye raskere og får det ut av verden uten alt for mye bråk. Men det er det som fungerer for oss da 

←

Akkurat slik oppfatter jeg det også.

Og til gjest.

De fleste menn jeg kjenner foretrekker denne rolige diskusjonsmåten for å slippe de langvarige, overanalyserende, følelsesmessige opprivende scenene som en krangel fører med seg. De forteller hva de mener, hører på hva partneren mener, og finner en løsning, eller inngår et kompromiss.

Enkelt og greit.

[Ciara]

For et gudsjammerlig trist forhold!

Hvis du ser på de trådene som folk liker best på dette forumet, er det ikke tørre saklige diskusjoner som trekker folk.  Det er heller hissige diskusjoner der vrangvilje, kverulering, ironi og syrlige kommentarer råder grunnen.  Å delta i noe slikt får folk til å føle at de lever.  Slike diskusjoner spisser sansene og egger fantasien.

På samme måte bør et forhold være fullt av spenninger og motsetninger.  Hvis det holdes på et moderat, men likevel høyt, nivå, trekker det begge to opp og gir dem et rikere liv enn det A4-logikken kan gjøre.

I de fleste forhold er det også en som er flinkere enn den andre til å diskutere.  Ved å hele tiden være fornuftige, blir det ikke bare et kjedelig forhold, det blir også en som får fullstendig overtak på den andre.  Det blir analogt til et demokrati hvor majoriteten kan gjøre hva den vil uten å ta hensyn til minoriteten.

←

Jaja, her får par gjerne finne sin egen løsning. Sambo og jeg har hatt det flott sammen i mange år omtrent uten å krangle, men med (kjedelige?) diskusjoner.

Andre par kan godt få ha kranglingen og "spenningen" i fred for meg