kontrollbehov?

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente som holder på med siste året på masterstudiet (skriver oppgave), jeg trener fast og er i utgangspunktet en uavhengig og glad jente. Jeg er sammen med en gutt som med jevne mellomrom "minner" meg på ganske opplagte ting,: søke jobb, jobbe med oppgaven, trene nok... dette skjer ofte, og når jeg "oppfyller" ett av kravene (i hans øyne), så begynner han å mase om det neste.. og sånn går det i sirkler.

En annen ting er dette med diskusjoner... jeg liker å utveksle meninger om ting, men når jeg prøver på dette med kjæresten min, blir utfallet alltid negativt... Han sier han ikke vet hva han mener om en ting, dreier samtalen inn på et personlig nivå istedet for å snakke generelt om ting. Jeg ønsker jo bare å finne ut hva han mener om ting, skulle da være den enkleste ting i verden... Men det ender oftest med at han blir sur. Jeg presser ham heller ikke til å snakke om ting han ikke vil, jeg bare følger opp tråden i det han begynner å prate om... f.eks.angående hva vi mener om hvordan en familie bør fungere. Det virker som han blir fort irritert på meg, og jeg aner ikke hvorfor...?? Jeg er var for hans følelser og hører på det han sier... Det er fortvilende når livet blir en kamp for å prøve å finne en felles plattform og han ikke er interessert i å finne det ut. Virker bare som han ønsker å stille krav og bestemme, og jeg skal bare "go with the flow"...

Noen som har noen synspunkter på dette? Er dette riktig?

[Gjest Gjest]

Jeg presser ham heller ikke til å snakke om ting han ikke vil, jeg bare følger opp tråden i det han begynner å prate om... f.eks.angående hva vi mener om hvordan en familie bør fungere. Det virker som han blir fort irritert på meg, og jeg aner ikke hvorfor...?? Jeg er var for hans følelser og hører på det han sier... Det er fortvilende når livet blir en kamp for å prøve å finne en felles plattform og han ikke er interessert i å finne det ut. Virker bare som han ønsker å stille krav og bestemme, og jeg skal bare "go with the flow"...

Noen som har noen synspunkter på dette? Er dette riktig?

←

Han vil kontrollere hva du skal gjøre i presens, mens du vil kontrollere hva han skal gjøre i futurum.

Dere kompletterer hverandre.

[Gjest Gjest]

Please da...noen?? mener dette seriøst... hilsen den som startet emnet

[Jodi]

Hva gjør han til daglig selv da? Tar han utdannelse og trener også?

På meg virker det nesten som at han føler seg underlegen deg, og tar igjen med å prøve å trykke deg ned...

[Gjest Gjest]

Han trener fast han også ja, har gjort det hele livet og ser rimelig veltrent ut.. også har han eget firma, nettopp startet.

Uff, blir helt dårlig av å tenke på at jeg nok en gang kanskje har havnet borti en sånn fyr... Tenk hvordan det kanskje kan bli hvis vi skulle gifte oss og få barn... Er det mulig at han vil forandre seg (eller er det bare ønsketenkning)...

Jeg begynner å lure på om jeg ikke har peiling på hvordan samspillet mellom to mennesker i et forhold egentlig skal være... Hvordan bør det være ideelt sett/ i praksis??

[Nabodama]

Han trener fast han også ja, har gjort det hele livet og ser rimelig veltrent ut.. også har han eget firma, nettopp startet.

Uff, blir helt dårlig av å tenke på at jeg nok en gang kanskje har havnet borti en sånn fyr... Tenk hvordan det kanskje kan bli hvis vi skulle gifte oss og få barn... Er det mulig at han vil forandre seg (eller er det bare ønsketenkning)...

Jeg begynner å lure på om jeg ikke har peiling på hvordan samspillet mellom to mennesker i et forhold egentlig skal være... Hvordan bør det være ideelt sett/ i praksis??

←

Det bør være slik at begge kan slappe av og være seg selv, trygge på å bli akseptert for den man er.

Kort sagt

[Gjest ts]

Det bør være slik at begge kan slappe av og være seg selv, trygge på å bli akseptert for den man er.

Kort sagt

←

..men innebærer det at det ikke er akseptabelt å oppføre seg sånn som jeg nevnte eller er dette noe man må regne med fra gutter når man er i et forhold?

...og hvordan oppfører dere gutter dere når dere er sammen med noen?

[Gjest Deception]

..men innebærer det at det ikke er akseptabelt å oppføre seg sånn som jeg nevnte eller er dette noe man må regne med fra gutter når man er i et forhold?

...og hvordan oppfører dere gutter dere når dere er sammen med noen?

←

Sånn oppførsel som han viser, er IKKE normalt! Det virker som om han har store kontrollbehov, muligens drevet av manglende selvtillit? Jeg har vært i et forhold med litt av det samme, og trust me: det ble veldig slitsomt etterhvert. Stort sett er det heller sjelden at folk faktisk forandrer sine grunnleggende karaktertrekk.

Du har all grunn til å være skeptisk.

[Gjest ts]

Sånn oppførsel som han viser, er IKKE normalt! Det virker som om han har store kontrollbehov, muligens drevet av manglende selvtillit? Jeg har vært i et forhold med litt av det samme, og trust me: det ble veldig slitsomt etterhvert. Stort sett er det heller sjelden at folk faktisk forandrer sine grunnleggende karaktertrekk.

Du har all grunn til å være skeptisk.

←

Jeg gjorde det slutt for en stund siden pga dette og andre ting, men vi ble sammen igjen kort tid etterpå. Kan det være en god ide og bare forholde seg helt rolig til dette, og ikke nevne noe for ham, men bare se om det blir bedre(har jo sagt fra til ham før på en hard og tydelig måte).-Forsøke å leve mitt eget liv og prøve å ikke være så mye sammen med ham..? Det kan vel ikke bare være meg som innbiller meg ting...Han oppførte seg bra og normalt et par uker etter at jeg pratet med ham sist gang, men nå er det tilbake til status quo ser d ut til...

[Nabodama]

..men innebærer det at det ikke er akseptabelt å oppføre seg sånn som jeg nevnte eller er dette noe man må regne med fra gutter når man er i et forhold?

...og hvordan oppfører dere gutter dere når dere er sammen med noen?

←

Nei, dette er ikke noe du bør akseptere. Etter det jeg forstår, slapper du ikke av i hans nærhet. Du opplever krav til hvordan du BURDE være i stedet for aksept for den du er.

Jeg har vært borti dette selv, satte foten ned og sa at sånn kan jeg ikke ha det, da har jeg det bedre alene. Og det ble forandring, men jeg vet fortsatt ikke om det er varig eller forbigående.

Du har gjort det slutt pga dette en gang, med en forbigående forandring. Det sier jo en hel del. Altså at du ikke bør tro at han kommer til å forandre seg, det er nok bare ønsketenkning, tror jeg.

Jeg tror at han trykker deg ned fordi han er usikker selv. Du virker å være selvstendig, med mye selvtillit og tro på deg selv. Ved å oppføre seg som han gjør, endrer han dette ved deg, sakte men sikkert. Du ender opp med å føle tvil, tvile på om du holder mål, og det unner jeg deg ikke.

Du spør om dette er normal oppførsel. Hadde hans påminnelser vært av omtanke for deg, hadde jo det vært fint. Men du oppfatter det som krav, og da ville jeg stolt på magefølelsen hvis jeg var deg.

Som sagt, en du kan være deg selv sammen med, en du kan slappe av med, vil være en som er mer rett, tror jeg. En som aksepterer deg som den du er:)

[Gjest Deception]

Det kan vel ikke bare være meg som innbiller meg ting...Han oppførte seg bra og normalt et par uker etter at jeg pratet med ham sist gang, men nå er det tilbake til status quo ser d ut til...

←

Som sagt: Det er bortimot umulig å endre en annen persons oppførsel; oppførselen hans har muligens, som flere har hevdet, sitt utspring i en grunnleggende usikkerhet, og dette er ikke så lett å endre sånn uten videre. Det er ikke deg det er noe galt med, det er HAN som må endre sine tankemønstre og ut fra dette også hvordan han oppfører seg mot andre mennesker. Vil du virkelig ha det slik på sikt? Han innprenter i deg, sakte og nesten umerkelig, men allikevel sikkert, at du ikke er bra som du er, men at du hele tiden må "monitoreres" og passes på. Selv om han nok vil love enda flere ganger at han skal "skjerpe" seg, er det ikke bare enkel skjerping som skal til, men en mer dyptgripende endring i hvordan han forholder seg til seg selv og til andre mennesker.

[Gjest Gjest]

Var sammen med en med kontrollbehov. Han ville til og med vise meg hvordan jeg skulle pusse tennene. Han sto over meg når jeg laget mat, og passet på at jeg ikke hadde plata på for høy temperatur. Han tok tiden når jeg vasket kjøkkenting, (hvor rene de var ble avgjort over hvor lang tid jeg vasket - kalk belegg så det gikk ikke ann å sjekke engang) sjekket sjærebrett etter jeg hadde tørket av for å se om det var smuler. Følte meg etterhvert som den sluska. Voksen dame midt i 30 årene....

[Annikken]

Jeg har vært borti samme greia. Har skrevet litt om det her (det om diskusjoner).

Det høres ut som du har blitt sammen med en ganske umoden fyr. Og, han kommer nok ikke til å endre seg så mye med det første. Uansett så er det ikke din jobb å holde ut med han til han endrer seg.

Dette kommer til å tære på deg om du velger og bli. Og ja, jeg tør å være så påståelig... det finnes så mange flotte fyrer ut der, fyrer som er villig til å ta en saklig diskusjon og å heller framheve dine gode sider istedenfor å plukke på deg.

Endret 10. april 2007 av Annikken

[Gjest ts]

Du spør om dette er normal oppførsel. Hadde hans påminnelser vært av omtanke for deg, hadde jo det vært fint. Men du oppfatter det som krav, og da ville jeg stolt på magefølelsen hvis jeg var deg.

←

...Men er det nok at jeg oppfatter det som krav? Jeg har sagt til ham at jeg opplever det som krav, han sier at han bare sier slike ting fordi han bryr seg så innmari mye om meg...

[Gjest ts]

Jeg har vært borti samme greia. Har skrevet litt om det her (det om diskusjoner).

←

skal det være link til adressa.no? Fant ikke det som var skrevet om det..

[Annikken]

Hehe, oida, loka seg visst

Her er linken: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=260292&hl=# (et stykke ned på sida)

[Nabodama]

...Men er det nok at jeg oppfatter det som krav? Jeg har sagt til ham at jeg opplever det som krav, han sier at han bare sier slike ting fordi han bryr seg så innmari mye om meg...

←

Ja, det er nok at du opplever det som krav. Du er jo ikke komfortabel med det, og det kommer du nok heller ikke til å bli.

Det kan godt være at han sier det fordi han bryr seg mye om deg, men du sier det er opplagte ting, og da tolker jeg det som noe du ville ha gjort uansett.

Nå får jo vi høre din side av saken her, hvordan du opplever ting, og vi vet ikke om du er nærtagende eller ikke. Men det som er viktig er at du føler deg vel med ham og måten han er på i forhold til deg.

[Gjest ts]

Ja, det er nok at du opplever det som krav. Du er jo ikke komfortabel med det, og det kommer du nok heller ikke til å bli.

Det kan godt være at han sier det fordi han bryr seg mye om deg, men du sier det er opplagte ting, og da tolker jeg det som noe du ville ha gjort uansett.

Nå får jo vi høre din side av saken her, hvordan du opplever ting, og vi vet ikke om du er nærtagende eller ikke. Men det som er viktig er at du føler deg vel med ham og måten han er på i forhold til deg.

←

Et annet spørsmål... for jeg må bare bli helt sikker i min sak, trenger vel litt ekreftelse fra andre omkring dette problemet... Er det normalt at kjæresten påpeker at man ikke ser bra ut på håret (ved å stå foran speilet og prøve ulike frisyrer,ved å si at ingen av dem passer)...jeg har alltid før hørt bare positivt om håret mitt... ..Og klærne også..han sier jeg kler best en spesiell farge, og jeg føler meg ikke fin hvis ikke han syns jeg er fin... Han er en av disse guttene som har et godt øye for detaljer,men det kommer jo sjelden noe godt ut av disse hår- "prøvelsene" foran speilet... Er ikke de aller fleste gutter sånn at de ikke ser så mye på hva du har på deg og hva slags frisyre du har, bare så lenge de liker deg..?

[Gjest ts]

...Glemte å nevne at jeg også tydeligvis ser trøtt ut hele tiden...

[Annikken]

Uack, dette høres ikke bra ut... det virker som om han bare stjeler energi av deg istedenfor å gi, samt at du konstant går og engster deg fordi noe skal bli "feil".

Det er IKKE normalt å behandle kjæresten din sånn. Whatever issues han har med seg selv så skal ikke du lide for det. Folk som vet de har et kontrollproblem vet å trekke seg unna å jobbe med seg selv, det gjør tydeligvis ikke han her.

Det kommer ikke til å hjelpe å si til han at han er for kritisk, for da får du garantert en eller annen voldsom klagemur tilbake, så ender det opp med at du bare må gi deg.

Jeg hadde ikke orket en dag til. Ikke for å legge til enda en "dump han!"-tråd her, men det er faktisk det jeg ville gjort. Tenkt deg dette: Kommer du virkelig til å ville få barn med og bli gammel med en sånn kranglefant? Tenk deg den dagen du skifter bleier feil, eller du lærer ungen de gale tingene, eller... osv. Huff nei. Man skal da ha en viss mengde tillit!