Ikke fullverdig familiemedlem

[Varda]

Endelig er påsken over og familien har reist igjen, og jeg sitter igjen med en bismak av at jeg ikke er "fullverdig medlem av familien". (sånt har det vært siden jeg var 8)

Først kom mor min og hun ene søsteren min bort, kjempekoselig. Vi kjørte på tur, gikk på tur, skravlet og hadde det morsomt.

Etter 5 dager kom stefar min og hun mellomste søsteren også, og plutselig endret alt seg til slik jeg hadde det da jeg var liten.

Han (stefar) oppfører seg slikt at det er kun dem det dreier seg om, jeg er plutselig en "fremmed". Stefar og hun mellomste søsteren min klaget på det meste; at jeg kjøpte Tine melk, og det var visst helt idiotisk, tuneren min var ræva, fjernkontrollen var for lang (!!) og stort sett så var alt galt.

Var bikkjene deres ute og jeg og guttungen min skulle leke, klappe og kose med dem som vi pleier å gjøre, dro stefar de med beskjed at vi var jo litt fremmende for dem. (noe vi iallefall ikke er)

Stefar satt hele påsken og pratet om bryllupet de nettopp hadde holdt for hans datter fra forrige ekteskap, og hvor koselig det hadde vært for da var endelig hele den skikkelige familien samlet, og at de skulle bli flinkere å samle alle sammen igjen. Dette gjaldt jo ikke meg, siden jeg visstnok ikke er i familie med dem.

Masse dritt og grums ble dratt opp, og jeg trodde virkelig jeg hadde klart å komme meg forbi de "kapittelene" i livet mitt, men jeg merker at jeg blir fremdeles helt satt ut, vet ikke hva jeg skal si og stort sett bare sitter der som et fe. Nå etter de har reist så er jeg helt utafor, for første nå tørr jeg å tenke over hva de egentlig sa til meg og hvordan de oppførte seg her borte. Endte opp med at jeg ikke klarte å gå på jobb i dag, sitter bare og er helt dårlig og vond, og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg,

Er egentlig bare lei meg, og trengte å skrive ned en liten del av frustrasjonen min. Takk for du gadd å lese.

[Gjest Baia]

Drit i dem, hev deg over det om du kan. Men at det er fryktelig sårt skjønner jeg.

Er det forresten noen av dem du kan ta det opp med?

Det dumme med familie er at man ikke kan velge dem selv...

[Varda]

  Drit i dem, hev deg over det om du kan. Men at det er fryktelig sårt skjønner jeg.

Er det forresten noen av dem du kan ta det opp med?

Det dumme med familie er at man ikke kan velge dem selv...

←

Nei det er ingen jeg kan ta det opp med. Mor min har alltid vært den som står på sidelinjen og lukker øynene for det som skjer. Hennes unnskyldning for at hun aldri sa noe da jeg var liten var at stefar min var jo faren til mine to minste søsken, og de trengte jo en far. Og det merker jeg nå at det fremdeles plager meg, om jeg nå er voksen.

Godt at de bor på andre kanten av landet.

[Gjest StockDama]

Om du får motet til det, for jeg tror ikke det er så lett å si, så si rett ut at han oppfører seg helt forkastelig mot deg, du er trossalt barnet til hans kone, og han burde lære seg å oppføre seg som folk og lære seg å lukke munnen og ikke kristisere hver eneste lille detalj som ikke er det samme som han har det hjemme.

etter å ha lest innlegget ditt har jeg mest lyst å bare kjefte på han, og det at moren din ikke engang vil forsvare datteren sin er jo fy det også.