han vil ikke ha meg lenger

[Gjest trist gjest]

hei

Vi har bare vært sammen i et halvt år, men har kjent hverandre i 7 år.

Jeg flyttet til vestlandet for å bo sammen med han og har gjort det i 3 måneder nå og planen var å flytte videre til stavanger. Nå er alt pakket og klart i felles esker og så sier han plutselig at han ikke tror vi bør bo sammen eller være sammen, og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn uten taleevne og tårestopper.

det har vært dårlig kommunikasjon, jeg vet det og synes selv jeg har prøvd så godt jeg kan ved å prøve hardere på det etter at jeg ble klar over det, men nå til ingen nytte.

Jeg skulle begynt i ny jobb i dag, men må jo bare ringe om en time å si hva som har skjedd og at jeg ikke begynner allikevel.

Jeg har ingen penger til å komme meg hjem til østlandet og må jo allikevel pine meg igjennom flytting til stavanger for at han skal få ta ut av eksene så jeg kan ta de med meg videre.

har akkurat fått høre nå av en kamerat jeg skulle ha lånt penger av at han trodde det var snakk om mye mindre penger enn det han hadde fått inntrykk av så ikke så mye hjelp der dessverre.

Jeg har ingen andre jeg kan spørre om penger eller hjelp da jeg allerede har hørt med de som er aktuelle.

Jeg er så totalt fucked i huet og klarer ikke tenke klart. det eneste som går igjen og igjen i hodet mitt er hva i alle dager jeg har klart å stelle i stand og at det ikke lenger er jeg som har kontroll over livet mitt. jeg kjenner heller ingen her jeg bor nå så kan ikke akkurat bare stikke til en venninne heller.

Jeg går igjennom telefonen min og sletter meldinger jeg har fått for bare noen få dager siden som ikke viser noen form for brudd..

Jeg har ligget våken i nesten hele natt og har også spydd flere ganger og føler meg så jævlig som jeg aldri har følt meg.

Måtte bare få det ut da jeg føler jeg ikke kan snakke med min eks om dette da jeg blir overkjørt av snakk tilbake uten noen form for forståelse..

hva kommer til å skje nå og hva kan jeg gjøre? Det eneste jeg vet nå er at jeg ikke har opplevd riktig kjærlighet tidligere for det er første gang har fått meg til å føle meg så bra og vel med meg selv at jeg ikke orker å miste det beste som har skjedd i hele mitt liv.

det ENESTE jeg vil i hele verden nå er å få kjæresten min tilbake og slutte å gråte.

[Thomas Andrè]

*klemmerpå*

Mannfolk kan være skikkelige drittsekker

[mrs williams]

Stakkars deg da

Har hatt det akkurat som deg en gang..vet det er en mager trøst men livet går videre.

Du må bare komme deg bort fra han og få startet på nytt uten han, selv om det høres forferdelig ut akkurat nå, så er det nok det beste.

Bit tenna sammen dette klarer du!

Stor klem

[Gjest Gjest]

Dersom du har flyttet for å være med ham, og dere sammen nå skulle flytte til Stavanger og det er han som ikke vil mer, synes jeg det er totalt urimelig at du skal mått bli med Stavanger for at han skal få pakket ut sine ting slik at du kan komme deg vekk. Ville pakket opp tingene mine sporenstreks og så ville jeg gått til banken og med om et forbrukslån eller en kreditt og sørget for å få i hvertfall fått løst det praktiske.

Må si at når du har ofret så mye, flyttet til en annen kant av landet for å være med ham, så synes jeg det er dårlig av ham å kaste inn håndklet etter 3 mnd samboerskap. Huff.. føler med med deg

[venus*]

Dersom du har flyttet for å være med ham, og dere sammen nå skulle flytte til Stavanger og det er han som ikke vil mer, synes jeg det er totalt urimelig at du skal mått bli med Stavanger for at han skal få pakket ut sine ting slik at du kan komme deg vekk. Ville pakket opp tingene mine sporenstreks og så ville jeg gått til banken og med om et forbrukslån eller en kreditt  og sørget for å få i hvertfall fått løst det praktiske.

←

Jeg kunne ikke vært mer enig! La han hente tingene sine selv.

Ellers ville jeg fortalt om situasjonen til mine foreldre og hørt om de kunne hjelpe meg...

Lykke til, dette klarer du!

[Gjest Gjest_Cronos_*]

*klemmerpå*

Mannfolk kan være skikkelige drittsekker

←

Det er nå ikke bare mannfolk som har den evnen

Men TS sitt mannfolk virker litt sånn, ja.

[Gjest trist gjest]

Hei igjen

takk for svar alle sammen.

jeg har snakket mer men han nå selvom han ikke er hjemme og jeg blir jo ikke satt på gata for å si det sånn.

Jeg sitter fortsatt i en jævlig situasjon som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. skal jeg flytte hjem eller bo hos han en stund og se hva som skjer.

det som skjedde når jeg flyttet hit var at vi begge fikk følelsen av at jeg flyttet inn til han og at det var hans hjem så vi gledet oss begge til vi kunne flytte inn i felles hjem og det er noe jeg virkelig håper kan skje.

Jeg vil jo ikke miste han for følelsene er der fra begges side enda, men som han har sagt og som jeg er enig i så funker det ikke sånn som det har vært i det siste. det er utrolig dårlig kommunikasjon til tider, men det gjelder "bare" at jeg ikke alltid klarer å sette fingeren min på mine følelser.

skal ikke skylde på barndommen min for den har vært langt fra ille, men har hatt en farsfigur i livet mitt som har "skapt" meg til den jeg er i dag med å bare si meg enig og holde kjeft ellers ble det bråk.

Dette sitter nok enda litt i meg selvom jeg vet at jeg kan si alt til eksen min uten at det skulle ha blitt bråk, men jeg er så vant med å trekke meg unna og klarer ikke å legge den siden av meg på hylla.

Jeg vet også at jeg kunne ha pakket ut hans ting og tatt med meg mine egne og dratt men det er så vondt. jeg kan jo ikke dra så fort vi får et problem tenker jeg og jeg vil så veldig gjerne at dette skal gå bra for det er virkelig mitt livs kjærlighet selvom det kanskje ikke virker sånn og høres sånn ut..

Har også snakket med min mor om dette og hun vil jo selvfølgelig ha meg hjem men som hun også sier at dette må du tenke ut selv for hun vil ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre og ikke og det setter jeg jo stor pris på for jeg vet jo ikke hva jeg kan gå glipp av hvis jeg stikker av.

Men som hun også så til meg angående å bo hver for seg: hvordan skal dere klare å løse kommunikasjonsproblemer hvis dere bor et stykke fra hverandre og jobber på forskjellige steder til forskjellige tider.

Ser jo at dette kan bli et problem, men hvordan kan jeg få han til å skjønne at det ikke er best å bo hver for seg. det er mulig det er det men jeg føler det ikke sånn.. vil bare ha han i nærheten og jeg vet også at han ikke synes det er innpåslitent.

noen flere tips til meg?

sitter å venter på flyttebilen nå iallefall:)

[Gjest Gjest]

flytte til stavanger men ikke bo sammen med han?