Gå til innhold

Skriv et lite/langt DIKT :-)


Anbefalte innlegg

Gjest Phair
Skrevet
Nei

du kan ikkje bytte fiskestanga mot ein større bror,

berre fordi minstemann er litt mindre enn stor

du får ikkje kaste makk på mor

ja, ho har nok med hyling og klor

nei, ikkje du, berre veslebror

du er så snill så, men eit skrikungekor

(fortsetter du slik blir du fiskefôr)

nei, eg meinte ikkje at du skulle hoppe over bord

og du treng ikkje klage fordi søstra di ror

jo, eg veit du er flink, men det vanskelegare enn du tror

jada, vi skal heim snart, heim dit vi bor

nei, aust er andre vegen, der borte er nord

nei, har eg sagt, katten din drukna i fjor

vi kan ikkje fiske han opp

han er jord

Så søt denne var! :klappe::P:P:P

Skrevet

Suveren ordsjonglering Veslo!!!! :klappe::klappe: :blomst_opp:

Gjest gjest1
Skrevet

Til Anette

Saknet og tomheten er overveldande

smerta

så ubeskriveleg stor

Kjærleiken din var ufatteleg

du var så levande

og no

er du er borte

Eg vil ikkje tru det

men eg veit eg aldri skal få sjå deg att

aldri

greier ikkje å fatte det

vil ikkje tru det

Eg saknar deg, Anette

forstår du det?

det er så tomt her utan deg

eg treng deg her

Inni meg er det eit stort svart hol

eit tomt rom med blå veggar

ei smerta som berre kan døyvast

aldri

aldri bli borte

Fuglane kvitrar ikkje lenger

og himmelen gret

Stillheten gjennomtrenger meg

latteren din er borte

eg skal aldri få høyre den meir

men den kviler i tankane mine

no når alt er stille

Trur du kjem tilbake

heile tida, berre kanskje

tårer trillar nedover kinna mine

tunge

lydlause

Du var lukkeleg du, Anette

så ekte og god

og så vakker

Hadet vennen, vi snakkes – var det siste du sa til meg

no er du ein engel

Skrevet

:grine:

Vakkert og trist, veslo... :trøste:

Skrevet

Det er ikke

lidenskap

jeg leter etter

lenger

for jeg

fant

en slags ro

jeg

ikke lenger

kan være uten

i

hverdagen

vår

Gjest Phair
Skrevet
Det er ikke

lidenskap

jeg leter etter

lenger

for jeg

fant

en slags ro

jeg

ikke lenger

kan være uten

i

hverdagen

vår

Så fint, dette skal jeg vise til kjærsten min. :hjerte:

Skrevet

Så fint, dette skal jeg vise til kjærsten min. :hjerte:

Virkelig?

Så koselig! :-)

Gjest Phair
Skrevet

Suzy, det siste diktet ditt var så enkelt men sa så utrolig mye for meg.

Vi er hele tiden på stadig søk etter spenning og lidenskap i forhold og livet generelt, men slik jeg tolket diktet ditt, så har h*un funnet en hun kan være seg selv med, uten masse tant og fjas. Bare være tilfreds.

Kanskje ikke din tolkning, men det er det som er det fine med dikt.

Skrevet
Suzy, det siste diktet ditt var så enkelt men sa så utrolig mye for meg.

Vi er hele tiden på stadig søk etter spenning og lidenskap i forhold og livet generelt, men slik jeg tolket diktet ditt, så har h*un funnet en hun kan være seg selv med, uten masse tant og fjas. Bare være tilfreds.

Kanskje ikke din tolkning, men det er det som er det fine med dikt.

Det er akkurat det jeg mener med diktet! :-)

Jeg snakker om jaget etter lidenskap og spenning, mens den store tilferdsstillelsen ligger en trygg hverdag uten mye følelsesmessig berg og dalbanekjøring - og at jeg'et i diktet har lært nettopp dette.

Gjest gjest1
Skrevet

Så nært og ekte, Suzy! *printe*

Som eg har sagt før, du skriv nydelege dikt. Har du nokon gong tenkt på å skrive for fleire enn KG og dokumentmappa på pc-en din?

Gjest gjest1
Skrevet

Mareritt

Dagane eg ikkje kjenner

lever i meg

Det andre i kring meg

er berre uverkeleg

For eg ser ikkje

kva eg ser

Men det eg ser,

det ser eg

Tydelegast er det om natta

omrisset av handa di

kvilande, månelys og tung på puta

Mot mitt evige skrik

Skrevet
Så nært og ekte, Suzy! *printe*

Som eg har sagt før, du skriv nydelege dikt. Har du nokon gong tenkt på å skrive for fleire enn KG og dokumentmappa på pc-en din?

Hm... kanskje tenkt, men ikke mye mer enn det. Har bestandig diktet, men har aldri delt det med noen før jeg fant KG og denne tråden.

Det er veldig gøy å få feedback da - og enda artigere når jeg kan skape gjenkjennelse hos noen.

Gjest gjest1
Skrevet

Kjenner du det

spurte han

frå det andre

romet

kva då

spurte ho

undrande

men samtidig

vitande

det fine

sa han

og reiste seg frå stolen

og ho smilte seg i søvn

den kvelden

Skrevet

Det hjelper ikke med

kittet

du sleper

til

og

fortvilet trykker inn i

hullet

glatter ut

fyller i

Det hjelper ikke med

malingen

du drasser

hit

og

frenetisk pensler over

de stygge

flekkene

glade farger

vakre nyanser

Det lar seg ikke lege

og forresten

har jeg latt

en

annen snekker

flytte inn

Gjest gloria
Skrevet

Det var lett å plukke

deg.

Du falt nesten ned i hendene

mine.

Passet så godt inn i

håndflaten.

Senere så jeg at du var

litt for grønn.

Da måtte jeg henge

deg opp igjen.

Der henger du enda,

og modnes.

Gjest gjest1
Skrevet
Det var lett å plukke

deg.

Du falt nesten ned i hendene

mine.

Passet så godt inn i

håndflaten.

Senere så jeg at du var

litt for grønn.

Da måtte jeg henge

deg opp igjen.

Der henger du enda,

og modnes.

Så fint!

Skrevet

Fandens oldemor

og

femten

smådjevler

bor bak

føflekken

i nakken min

når

hviskingen

deres overdøver

kysset ditt

triller tårene

uansett

Skrevet

Hvorfor jeg

ikke

fortjente

han som finner

meg

vakker

selv i motvind

og

lytter

selv når jeg

bare skriker

...

kan

kanskje bare jeg

svare på

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...