Gå til innhold

Skriv et lite/langt DIKT :-)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Valgets kval

Soloppgangen er nær

Jeg har ikke sovet et sekund

Jeg sitter her og stirrer

Ser rimet på vindusruten

Tåken som ligger tett der ute

Smerten i mitt hjerte

Føles like sterk som stormen

Som suser over havet

Jeg kjenner ikke mine tanker

Selv om de prøver å trenge seg på

Alt føles like kaotisk

Som rotet i mitt hjem

Jeg orker ikke rydde

For ikke alt kan ryddes opp i

Jeg sitter for dypt i det

Følelsene som herjer i meg

Mens bølgene slår mot stranden

Jeg kjenner den kalde brisen

Som sniker inn i veggens sprekker

Hjertet mitt er kaldt

Må finne ut hva jeg skal

Jeg må ta et valg

Være den jeg er i dag

Eller prøve å bli en annen

En som ikke er…

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Aldri

skal jeg lukte

din

varme halsgrop

igjen

Aldri

skal du

Problemet

er ikke

å stoppe,

men å huske

"aldri"

når

"alltid"

var det jeg

ville

Skrevet

Og smaken av

gammel smerte

fyller munnen

langsomt

Men jeg velger

å

spytte

ikke

svelge

denne gangen

Gjest Donna
Skrevet
Og smaken av

gammel smerte

fyller munnen

langsomt

Men jeg velger

å

spytte

ikke

svelge

denne gangen

Fornuftig ...absolutt .

Men lettere sagt enn gjort

Gjest Moonshadow
Skrevet

Kan ikke si ka æ føle

Kan ikke glemm selv om æ prøve

Har ingen rett t å savn dæ

Du betyr så veldig my for mæ

Det e så veldig leng sia no

Du og æ va en, ikke to

Når ska smærten forsvinn?

Vil æ nån gang, en som dæ finn?

Kan savnet æ føle bli bort?

Kan æ klar å glemm ka du har gjort?

Så dype sår du har lagt igjen

Æ elske dæ fortsatt min vænn

Vil du ska vit æ har tilgitt

Selv om du bare bryr dæ om ditt

Drømme om at du kjæm tebake

Klare itj helt å slipp taket

Det e så veldig my æ vil si dæ

Så mange spørsmål i fra mæ

Koffår valgt du å gjør det du gjor?

Koffår sa du itj hadet da du for?

Va alt det du sa bare drit prat?

Ka føle du no, e det hat?

Håpe du en dag kan svar.

Vit det va ækte det æ bar!

Skrevet

Midt mellom

trykksverte-maurenes kravling

over avispapiret

sto

ditt smilende

ansikt i farger

Så plutselig...

så virkelig

Øyeblikkelig

gjenkjente jeg lyset

i øynene dine

under en

blå februarhimmel og rødmende, iskalde kinn

under

meg

Øyeblikkelig

smilte jeg til avisen

før

jeg la sammen sidene og ansiktet

redd

for det som

sto

på trykk i øynene mine

i farger

Skrevet

Mitt fengsel,

min frihet,

min stolthet,

min svakhet,

min skam

..min kropp

Skrevet

På bildet

skimrende

men tydlig nok

for blanke øyne

og forsiktige smil

der er du jo

lille håp

Skrevet

Du skiver j... bra Tilde! :-)

Skrevet

Det ikke så

rart

å elske deg

Rarest er det

å holde

ut

tanken

på det

for resten av

livet

Skrevet

Når glemmer

huden?

Jeg sier ditt navn

til

magen

og

den svarer

med å la dine hender

gli over meg

hundre år etter...

Skrevet

Hvordan

kan jeg forsvare

vedlikeholdet

av

spindelvevslenken

mellom

mitt hjerte og ditt

uten å

åpne brystet

og

vise

hvor den er festet

Drar jeg den ut

forblør jeg

Vi må klippe

som en

navlestreng

men jeg frykter

smerten

og

blodtapet

Ikke ennå

Kanskje aldri

Skrevet

Hun som kunne vært meg

holder

din hånd

når

flyet letter og magen slår

kollbøtte

Jeg holder bare

dine tanker

Skrevet

Voksne lille bror

ikke ofte

jeg ser deg

ikke ofte

du kommer

ikke ofte

du virkelig er der

du er

for virkelig

øynene mine

for åpne

kan du ikke bare være glad

for jeg blir redd

jeg blir lei

vil ikke se

kan du ikke bare tilgi

for det som skjedde skjedde

du var et barn

nå er du voksen

tilsynelatende

ikke ofte

jeg ser deg

men dine unge øyne

og voksne munn

kolliderer

hver gang

og jeg savner

den du kunne vært

mens jeg gråter

for den du er

Gjest Phair
Skrevet

Suzy og Tilde, dere skriver fantastisk bra :enig_animasjon:

Skrevet
Suzy og Tilde' date=' dere skriver fantastisk bra :enig_animasjon:[/quote']

Takk Patricia :sjenert::wink:

Skrevet

Kunne vi bare blande

lim

i stoffet

såpeboble-lykken er laget av

så jeg ikke

behøvde være

så redd

for å røre meg

og stikke hull

på gleden

med en finger

Gjest Moonshadow
Skrevet

Jeg var sikker på jeg hadde elsket før

Mange ganger før jeg møtte deg

Men det er bare for deg hjertet mitt blør

Ingen andre har satt slike spor i meg

To år er gått men jeg elsker deg fortsatt

Selv om jeg vet det er over

Hjertet mitt virker helt som besatt

Drømmer om deg når jeg sover

Vil jeg klare å glemme en gang

Slutte helt å tenke på deg

Hjertet mitt synger en evig lang sang

Av smerte du som ga til meg

Har mange spørsmål jeg gjerne vil stille

Så mye som jeg lurer på

Hvordan kunne ting bli så ille

Slutten den ble veldig brå

Hadde jeg kanskje klart å gå glemme

Om jeg hadde fått noen svar

Jeg er så lei av å gå her hjemme

Og tenke på det som var

Skrevet

Du gjenkjente meg

først

- ved første blikk,

sa du

en annen gang

Når møtes vi

neste gang?

Er det livet

etter

dette

som er vårt?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...