Gå til innhold

Skriv et lite/langt DIKT :-)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skal

blunke deg

vekk

fra netthinna

men

lukker deg

inn

bak

øyelokkene

der vi

er alene

smilet

og jeg

Skrevet

smag av honning

i små drypp

de søda live

å eg snuse inn

din frekke støvbærer

som den bissi biå eg e

zum zum

å eg he tigerstribe på

:sjarmor:

Skrevet

Livet. det er løgn

Sjebner

rullende avgårde

forbi

Strukne hender

vinker

til

fra hverandre

og munner åpner seg

for å lukkes

Skrevet

Basseng-allegori

Svevende

uberørt av min egen

kropp

min dødelighet

så lenge

det bærer

Hvor

begynner

angsten

for slutten?

Først

når kanten

er så nær at

tærne krummer over

betonghylla

som er liv?

Er da

den lyseblå, klorstinkende

død

Og hvorfor er flisene omkring

så glatte?

Skrevet

Kunne jeg

rørt deg,

bitt deg,

hatt deg

uten å synes

Ville jeg?

  • 2 uker senere...
Skrevet

søndagsmorgen

putefjes

i speilet

vage streif av umulig drøm

rumsterer i grumset

kald vannsplasj

og jeg vakler ned en etasje

Skrevet

I mørket er gamle venniner blå..

gjengrodde stier

åpnes langsomt

mørkeskygger

og raske menn

fyker forbi

og vi er tilbake

der vi var

en gang

klump i halsen

jeg tvinger ned

tårer jeg

brenner inne

tar ikke rundt deg

(ikke at jeg ikke har lyst)

men vi går og går

til skyggene blir kortere

kinnet ditt glitrer

og

runden er tatt

Skrevet

Dine bekymrede furer

og stumme rop

mot

kroppens tvang

gjorde vondt

for betrakteren

Jeg sto som salt

og glattet

pannen din

så godt jeg kunne

men kunne ikke redde

liv eller ære

Du er i meg nå

levende som du var

Snart skal jeg senke deg

i jord

og vi er ferdige med

hverandre

Ordene

og vårt blod i meg

fortsetter fremover

Inntil mitt

barnebarn

forsøker stryke smerten mellom

mine bryn

vekk,

en vinter i fremtiden...

  • 2 uker senere...
Skrevet

At tiden

leger alle sår

er en sannhet

med

modifikasjoner,

kjenner jeg,

når stemmen din

igjen

lever

og

ordene du sendte

kom i mål

Ikke alle sår

vil

ha skorpe på

Skrevet

Naken dikt

jeg står her naken

mellom linjene kan du se

det du vil

men

du er tydeligvis blind

og stum

jeg venter

og fryser

og kler på meg

noen linjer til

Skrevet

Slumrende minner

barbeint i duggvått gress

skorper som alltid klør

pissemaurstier og

saftigsøte bringebæreksplosjoner på tunga

hemmelige skatter i skogbunnen

magiske stener

høye hekker

og utidige middagsrop

lys lys kveld med sommerfuglvinger

søt lukt av epler

latter

ditt varme trygge fang

og blomstertapet

Skrevet

Ord-

hva man sier

er ikke alltid hva man mener.

Men man kan også

mene mer

enn det man sier,

eller ikke mene

det man sier

at man mener.

ord-

så fattige om de

ikke etterfølges

av handling

ord-

som får frem

et smil på ny

og gir håp og bringer litt glede

ord-

som vekker håpet

og gjør at man tror at

DENNE gangen så blir det annerledes

så ser man at det ikke ble sånn

at ordene var nettopp bare ord.

at de gav et lite håp

tente en gnist- stor nok

til en liten flamme som nok en gang

døde ut da ingen pustet på den

og holdt den i live.

ord-

bare ord.....

så trist

I'm back på dikterfronten......bare man har inspirasjon så kommer diktene ramlende ......... kunne det bare vært noen gladdikt .... :wink:

Livet bringer ikke alltid hva man håper

Man opplever gleder

men også sorger og skuffelser

Og noen ganger

så virker det som om

det er mest av det siste

Felv om man prøver

så kan man ikke styre en annen

Og selv om man prøver

så er det ikke lett å ikke la seg bli såret

av hvordan andre velger

å leve livet sitt

For det virker nemlig også inn

på hvordan man greier leve sitt eget liv.

de

gode

følelsene

forsvant

og bare

skuffelsen

var

igjen

inni meg

Skrevet

Søvnløs

Når roen skulle

senket

seg

og

sovepusten rullet i brystet

ble jeg

kald

Tre, ikke mer enn tre,

tårer trillet

og gjorde tinningen våt,

hjertet tungt

- jeg vet du var våken

også

Skrevet

Tett sammen

sov vi

hud mot hud.

Kropper som føyde

seg inntil hverandre

og gav varme,

ømhet og ro.

Det var så fint

å ligge slik.

Armen din som

tung og trygg

holdt meg rundt livet

der vi lå

under dynen.

Du pustet tungt

i dyp søvn

Så uskyldig og sårbar.

Jeg lå der urørlig

for å ikke vekke deg

håpte at da ville øyeblikket

vare evig.

Men det gjorde det ikke

og nå er savnet her !!

Skulle gjerne sovet med deg

hver eneste natt!

Det kan jeg ikke

og i natt må jeg ligge

ensom under dynen min

Ingen varm og god kropp

å søke inntil.

Ingen armer som holder meg.

Ingen pust å lytte til.

Ingen som hjelper meg

å holde varmen under dynen

Alt det er bare minner nå.

En klump i halsen

fordi jeg savner deg.

Noen få dager sammen

i kjærlighet.

Følelser vekket til live

og så hver for oss igjen.

Det er ikke bra, savnet er stort

og vi har alltid så mye

å ta igjen.

:grine:

Skrevet

Episodene

glir sammen

til en grøt

i hodet mitt

bare en ting

står klart;

Hennes

kalde ansikt

i et kontorlandskap

og alt

jeg tok

fra henne

Skrevet

Armen

mot

korset

- det i ryggen -

vekker

gamle menn

mellom

bena mine

og

i hodet

Skal du

aldri

den blanke biten

på slutten

av filmrullen?

Skal jeg

aldri

den blanke biten

på slutten

av minnet?

Og vil vi?

Skrevet

Er det ikke

pussig

at den som

venter

på deg

sjeldent

er den du

venter

på?

Skrevet

Stillheten mellom

jul og nyttår

mellom

familien

mellom

praten min

Nå skremmer du meg igjen!

Nå skremmer jeg meg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...