Skriv et lite/langt DIKT :-)

[CeNedra]

Noen ganger

vil jeg skrike

høyt

som en nyfødt

babygutt.

men hysj

sa de

jenter skal tie.

[Kid-a]

Kan ikke noen lære meg/komme med tips osv?

Du blir ferdig å gråte

på utlånsskulderen

og smerten din kravler

gjennom

over i hånda

der jeg holder

din

Du husker hodet

og kroppen

og hendene

og du takker for skulderen

Så overlater

du meg resten

og går

[*Lillian*]

Vi er mange

Tett i tett

Klamrer oss fast

Slipper ikke taket

Redd for ensomheten

For å bli glemt

Noen går

Sitter tilbake

Skremte

Men ikke

Frykt mer

Kjære

Vi kan være der

Vi to

Sammen

Lillian

[kalle]

Fullførelsen

Sitter på kanten

- ventende

Hun roper, vil

ha ham til seg.

Han hopper i det,

kaver seg fram –

lyder blir pakket

inn

i ullent stoff..

--

Fremme.

Tynt stoff skiller

to varme, pustende, andpustne

kropper

-Hans og

hennes..

Hurtige, pulserende

bevegelser. Han

arbeider seg

mot kanten.

Ullent, vått, andpusten

et siste tungt løft

* * * SMIL * * *

Legge seg ned, puste

slappe av

--

-Livredningskurset

var

fullført.

[*Lillian*]

Utrolig bra, Kalle!

Bare len deg over

Jeg kan tåle tyngden

Kraften

Av deg

Alltid

Bare du

Kan tåle

Min

Lillian

[*Lillian*]

Du dreper meg sakte

Men sikkert

Med ord

Ord

Bruker du

Til å drepe meg

Lillian *får ikke helt grep på diktingen i natt*

[Suzy]

Bare tordenen

under stemmen

din

er nok til

at tårene triller

igjen

og dermed

hefter deg

ytterligere

ser jeg

mens jeg

holder pusten og

håper

på godvær

et annet sted

[Suzy]

Kan ikke noen lære meg/komme med tips osv?

Du blir ferdig å gråte

på utlånsskulderen

og smerten din kravler

gjennom

over i hånda

der jeg holder

din

Du husker hodet

og kroppen

og hendene

og du takker for skulderen

Så overlater

du meg resten

og går

Vet ikke om du vil ha tilbakemeldinger på dette diktet konkret, men jeg gir deg det jeg da

Liker at du lager uvante ord som "utlånsskulderen" - sånt gjør diktet spennende! Liker i det hele tatt dette diktet, men om du skulle gjøre noe måtte det være å barbere det ytterligere - altså koke det enda mer sammen så det blir færre ord.

Tilgi meg dette, men jeg lager et forslag her...:

Ferdiggrått

på utlånsskulderen

kravler smerten

over i hånda

fra

din

Du husker hodet

kroppen

hendene

takker for skulderen

Så overlater

du meg resten

og går

For eksempel...

Syns du har fine dikt kid-a. Veldig fine!

[Gjest Pjusk]

Så flinke dere er!

Og Embla - trodde jeg kjente deg så godt! Men ikke visste vel jeg at du skrev dikt??!! *veldig flink!!*

[Tilde]

Hysj elskling

hysj

når vi ikke sier noe

ikke lar det henge

der

i luften

men

bare er

og ser

og er

da

vet jeg

at kablene er lagt

for det strømmer, strømmer

gjennom gammel jord

[Tilde]

Hysj elskling II

Hysj

vet hva du har sagt

vet hva du har tenkt

vet hva du har følt

vet hva du har sett

tiden som drypper i årene

båten som sover i vannet

vet ikke hvorfor

hysj elskling

hysj

[Gjest Donna]

Ord jeg ikke

kan skrive

eller si høyt

men som må

stenges inne i meg

bak lukkede øyner

og sammenkepet munn

slik at ikke

noe slipper ut

og røper for verden

hvordan

jeg har det inni

meg nå.

Kaos i mitt indre

Tankene lager kaos

Inne i hodet mitt

Og får meg trist og lei

Og til å tenke mer

På noe jeg egentlig ikke

En gang helt vet

Hva er

Men som likevel lager et

Følelsesmessig kaos

Inni meg.

Og liksom snur

Verden på hodet.

typisk Virgo

[*Lillian*]

Fine dikt, Virgo! Je har det også sånn nu, men ikke sånn at jeg blir trist eller lei meg i den forstand.. Har mer sånn "godtvondt" jeg

Har så mye inni meg

Som jeg gjerne vil si

Skrive det ut

Få det ut av systemet

Eller bare opp i lyset

Men jeg kan ikke enda

Må holde det inni meg

For jeg vil ikke tryne

Ikke allerede

Jeg vil prøve først

Lillian

[Suzy]

Heller ikke

min

duo

fungerer perfekt

til alle tider

Konstaterer du

med

fryd?

Ironien er

at det er

vi

som kan

kommunikasjon

Konstaterer jeg

med

sorg?

[Suzy]

I lyset fra

dashbordet

skimtet jeg din

siste

tåre

før verden

foldet seg sammen

over hodet mitt

og

du

etterlot meg

der

for å dø

Ingenting

kan erstatte denne

elskoven

gjentar jeg

Fra min ekteseng

til din

[Gjest Donna]

FROST

En kald skulder

Vikende blikk

Stemme så kald at ordene frøs

På veien ut av munnen din

Og stakk meg isende i hjertet.

Fikk kulden til å krype inn i mitt indre

Og gjøre meg stiv

Og kald

Og urørlig

Som en isskulptur

Til det siste ordet kom fra deg

Og slo meg overende

Så jeg knuste

Og ble til iskrystaller på bakken forran deg

Da du gikk.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg elsker deg

Sa du

Du er herlig, jeg vil ha deg

Sa du

Og jeg trodde deg

Jeg trodde på

Fine ord og

Fagre løfter

Men det ble med ordene

Jeg fikk aldri se

At du mente det du sa.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

A secret I can’t tell

Things that must be hidden

Inside of me for ever

Tearing me apart ….

Make me feel so lonely

Make me feel so bad

A pain inside my heart

Cause if you knew

You would go

And leave me here bleeding

Lying here to die

A painful death

In Hell

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Lange blikk ,

Får mine øyner til å møte dine

Lekende blikk

Taus kontakt oppstår mellom oss

Et smil på lur

Ertende smil og lekende øyner

Småprate litt

Helt uskyldig, men blikk sier mer enn ordene.

En berøring

Tenner flammer fordi det er litt forbudt

Kikker liksom blygt ned

Tungen glir ertende over leppene mine

Får respons

Merker at det sendes vibrasjoner

Mellom oss

Og vet jeg har å by på, vet du liker det du ser

Jeg nyter det

Soler meg i galansen – vet du nok vil mer med meg

Men det får du ikke

Det er bare en lek, en jakt og byttet er nedlagt.

*den lille skap poet*

hehe

[Gjest Donna]

Så usikker av de

Signaler du sender til meg

Som gjør meg så trist

Og lei

Når du er sinna

Og tordenskyer

Henger over hodet mitt

Og kveler den lille

Gleden jeg hadde.

Så usikker

Og så trist

For din vrede.

Vrede.

Det du gjorde

Og ikke gjorde

Fikk meg så trist

Fikk meg til å gråte

Til å føle meg fortapt

Og såret meg

Så vondt inni meg

Å føle din vrede

Som jeg ikke forstod

Ting kan bli

På en annen måte

Enn man planlegger

Bare ved

At feil ord kommer

Og skaper skille

Og gapende sår

Som man

altfor seint

prøver å lappe

sammen med prøvdende ord

og med usikker

skjelving i hjertet.

[Gjest Donna]

Hva er det rette-

Det jeg ser

Med mine øyne

Eller du med dine?

Hva er rett-

Det jeg hører

Med mine ører

Eller det du kan høre?

Hva er rett

Det jeg tenker

og analyserer om oss

Eller det du tenker?

Ser vi det samme?

Hører vi de samme ordene?

Tenker vi de samme tingene

Og analyserer vi likt?

Hva om vi ikke gjør det

Er det da håp

Om en fremtid?

Du og jeg – i enighet?

Lik en liten valp

Som logrer

prøvende

Med halen

Og kikker opp

Med brune

Hvalpeøyner på

Den store der oppe

Som står

Med byrske øyebryn

Og sterke armer i kors

Står jeg og prøver

Å blidgjøre deg

Etter uenighet

Med prøvende smil

Skylbetyngte øyner

Og sier det du vil høre

For å igjen

Få annerkjennelse

Og rette opp

Den sure

Stemningen.

Prøver å

Redde stumpene

Å få deg blid igjen

Så jeg kan leve

Uten å tenke

På at noe er feil

Mellom oss

Og at du er

Misførnøyd med meg

Logrer pent

Og ber om godt vær.

[Gjest Donna]

*konstantere at jeg tydeligvis er tilbake etter skrivesperren jeg hadde*

[waco]

Du veit det er når kjærlighetes sanne kostnad viser seg, tankene og diktningene kommer frem.... det her har jo vært undertrykte følelser så lenge forelskelsens sinnsvake virkelighetsfornektelse har hatt full kontroll.....

Det er når man facer virkeligheten at ting kan bli utrykt på riktig måte igjen.

Hvor mange ganger må man bevise at forelskelse bare er selvbedrag?

Waco