Gå til innhold

Skriv et lite/langt DIKT :-)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vil stå forran deg.

Ta et skritt frem.

Stå helt inntil deg.

Løfte ansiktet mot deg.

Se inn i sjelen din.

Ta hodet ditt

mellom hendene mine.

Møte dine lepper

med mine.

Bløtt smake deg

og kjenne deg kysse tilbake.

Dekke leppene dine

med mine.

Nappe forsiktig i de

med tennene mine.

La tungen gli prøvende

frem for å kjenne på din.

Vil kysse deg grådig

og erte deg.

Tenne en flamme i deg-

den samme som brenner i meg.

Vil presse kroppen min inntil din,

la deg merke at jeg kjenner hva som skjer med deg.

Før jeg skyver deg unna-

og går.......

Med et ertende blikk

over skulderen -

kommer

du?

hehe ....har vist blitt en vane å bli poetisk når jeg endelig ligger i sengen :wink: Nesten flut med dette diktet nå da - iblant de "ordentlige" diktene *ler*...men det får stå sin prøve. :wink:

Skrevet

Oi !! Nå er tråden på side 13 !!!!

:o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o :o

hjelp meg å dikte så vi kommer til side 14 - der er det mye hyggeligere !!!

(liker ikke tallet 13) :oops:

Skrevet

Oki, pøser på med et gammelt dikt jeg da... :lol:

Jeg lo da jeg hørte

hvordan folk behandla

sine små kjæledyr

Jeg lo da jeg hørte

hvordan folk behandla

dyret som familiemedlem

Jeg smilte da jeg opplevde

hvordan jeg behandla

min lille katt

Jeg smilte da jeg opplevde

hvordan jeg behandla

deg som mitt eget barn

Jeg gråt da jeg fant ut

hvordan du var blitt

altfor svak

Jeg gråt da jeg fant ut

hvordan du var blitt

kronisk syk

Jeg takler virkelig ikke

å se at du lider

og har det vondt

Jeg takler virkelig ikke

å se at du lider

og ønsker å slippe fra

~Juli 2001 til min katt Mickey~

Lillian

Skrevet

Fortsetter med litt gamle dikt jeg da, siden jeg ikke vil ha de nyeste diktene mine her :lol:

FROM DREAMS TO REALITY...

Jeg hører hjerter som banker

når mine tanker vandrer

Jeg ser forelskede par

slik som de var

Jeg hører vinden som suser

og latter som bruser

Jeg ser solen titte inn

og åpne alles sinn

Brått blir tanker revet bort

og alt blir atter like sort

Her sitter jeg igjen

og drømmer om en venn..

:lol:

Lillian

Skrevet

Jeg flyr

Føler meg som en svale

Som en fjær

Som et snøfnugg

Daler ned

Jeg er en av mange

Mange hva da?

Engler kanskje

Vi er mange

Vi flyr

Vi synger

Synger om kapp med vinden

Det er en skjønn følelse

Å få sveve i evigheten

~august 2003~

Lillian

Skrevet

Du er virkelig utrolig god til å dikte Lillian :) .........rørende det om katten ..... :wink: *snufse litt*

Gjest Anonymous
Skrevet

Kultur, film og litteratur er en av de første sidene jeg klikker meg inn på hver gang jeg er på KG.

Like spent hvergang å se om det er nye dikt her.

Det er en fryd å lese, og dere er ALLE så utrolig flink.

Skulle gjerne kunnet dikte jeg også, men den egenskapen fikk ikke jeg i min "håndbagasje" :cry:

Skrevet

Prøver å tenke fremmover

På hvordan ting vil bli

Jeg er her

Og du er der

Alene det meste

Av tiden

Lengsler og savn

Mens man venter

Og tenker på om det kan gå

Om man kan leve sånn

Og hva man får utav det

Jeg vil jo prøve

Men det virker

Ofte håpløst

Når jeg sitter her alene

Og ville delt noe med deg

Og vet du ikke kan nå meg

Og jeg ikke kan nå deg

Hvordan kan man

På denne måten

Ha et forhold?

Kan man eksistere

Alene

Med et savn etter

En annen som man

Har i hjertet sitt?

Kan man?

Skrevet

Sender et kyss med vinden

Håper vinden

Bærer det trygt

Helt frem dit du er

Og planter det på dine lepper

Håper du kjenner kysset

Og vet det er fra meg

Vinden er vår venn.

Send meg ett kyss tilbake

Jeg trenger det sårt min kjære.

Skrevet
Du er virkelig utrolig god til å dikte Lillian :) .........rørende det om katten ..... :wink: *snufse litt*

:oops: Hihi, takk Virgo! :lol:

Siden målet fortsatt er å komme på side 14 :ler: så slenger jeg inn et annet gammelt dikt, jeg. Skrev det i 97, så mine poetiske evner har vel forhåpentligvis utviklet seg litt siden den gang :wink:

Takk, kjære venn

- for at du muntrer meg opp

Du svikter meg aldri

i tunge stunder og sånn

Du gir meg selvtillit

og viser at du bryr deg.

Du får meg til å le,

selv om jeg helst vil gråte

Jeg er så glad for

- at jeg en gang traff deg

Du er lyset i mitt liv,

du får alt til å virke så lett

Jeg vil bare takke deg,

og håpe du fortsetter slik

Du er min glede i livet,

du er min store trøst

Uten deg den siste tiden

ville jeg ikke klart meg

Takk, for at du er deg,

og at du er glad i meg!

Hadde kjærlighetssorg på den tiden :wink:

Lillian

Skrevet

Jeg vet det er galt

Jeg vet det er farlig

Har vært der før.

Andre prøve å råde

Prøver å hjelpe meg

Med å se rett

Men tankene mine

Er mørke og triste

Og de klorer seg fast

Fornuften viker

Og erfaringer vinner

Erfaringer jeg ikke burde hatt.

Jeg kan ikke vente

Det må skje nå

Jeg må bare få det til.

Så jeg ikke igjen mislykkes

At jeg greier å ha kontroll

Over min egen kropp.

Gjest Anonymous
Skrevet

Kan vi?

Har jeg skremt deg vekk?

Bare ved å være

Meg...

Da

er det ikke ment

at det skulle bli oss

Jeg skulle bare

Ønske

jeg klarte å tro det

for jeg tror

vi kunne fått det

Godt

Vet

at du har

mye å gjøre

Du kan ikke

Alltid

ha tid til meg

Jeg klarer ikke

Tenke

på annet enn deg

Håper

du tar kontakt

At du vil ringe

Kan vi ta opp

Kontakten

og møtes igjen?

Skrevet

Til deg lillian :)

Du er så flink å muntre meg opp

Å trøste og si riktige ting

Du vet hva jeg mener

Hva jeg tenker

Jeg slipper å forklare

Du har kjent det selv på kroppen

Kan gi råd og støtte

En å prate med

En jeg setter pris på

En å dele sorger og gleder med

En jeg ikke en gang har møtt

Men som er viktig

For meg

Skrevet

Gammelt dikt - eller iallefall dikt med gammelt innhold :wink: ...........ting jeg er ferdig med ........men sterke der og da .........

Du dukket opp i mitt liv

Og tok meg med storm

Jeg ble betatt

Sang romantiske sanger

Og svevde på rosa skyer.

Gikk rundt med et

Smil rundt munnen

Som røpte for hele verden

Hva jeg følte

At hjertet var i brann

Kunne hatt det slik bestandig

Blitt mer enn en forelskelse

Jeg og du

For vi var så like

Du var så god og trygg

Men ting varer ikke evig

Særlig ikke gode ting

Og sakte som uroen sigende

Du var ikke den jeg trodde

Du hadde ikke nok å gi

Stadig oftere trist og skuffet

Fortvilet og sinna

Hva tenkte du på?

Hva ville du med meg?

Hvorfor lot du meg vente?

Du såret meg stygt

Satte et hjerte i brann

Og etterlot det knust

Fordi du bare ikke greide

Å være til stole på

Taushet og brutte løfter

Timer hvor jeg ventet

Tårer og savn

Til jeg gav opp

Og lot deg seile din egen sjø.

Skrevet

Du sprer glede i mitt hjerte

Får meg til å stråle

Og til å føle meg som en kvinne

At jeg er spesiell for deg

Betyr noe

Har noe andre ikke har

Håper jeg får deg til å

Føle sånn også.

For jeg er glad i deg

Og skulle gjerne

Hatt deg her hos meg

Det må du ikke glemme

Det er up to date :wink: .......til min kjære .... :)

Skrevet

nå er vi på side 14.

Her er kveldens dikt ........er man i rett (eller feil) humør så kommer ordene av seg selv kan jeg love.....

Ting jeg ikke viste

vet jeg nå.

Som en tung svart sky

ligger de nå over meg.

Trykker meg ned.

Kveler meg.

Farger tankene mine grå.

Og får blodet til å bli til is i mine årer.

Som vemmelige ormer graver det

seg inn i hodet mitt.

Fortærer meg fra innsiden

Og gjør meg kald og harm.

Det føles som svik

at jeg har blitt holdt for narr

Hva mer vet jeg ikke?

En gnist av forakt er tent

hva skal jeg nå tro?

:kjempesinna:

hva det dreier seg om kan være det samme .............sinna er jeg iallefall ..... :evil:

Skrevet

Gammelt dikt..... :lol:

Ikke tro jeg ikke savner deg

det gjør jeg

Ikke tro jeg ikke tenker på deg

det gjør jeg

Ikke tro jeg har sluttet å like deg

det har jeg ikke

Ikke tro jeg ikke tenker på deg når jeg lukker øynene

for det gjør jeg

Det er ikke over fordi jeg ikke kan se deg

for meg står du enda ovenfor meg,

stryker meg over kinnet om kvelden,

hvisker i mitt øre og holder meg i dine armer

...i hvert åndedrag er du med meg.

Lillian

Skrevet

Sinnet sitter

mellom ribbena,

i brystet,

under hudtrekket,

over varmen,

vedsiden av blodet

Eter sakte

mer rom

slynger nesletråder

til nakken,

hjertet,

rundt et pust,

om en åre

Åpner jeg munnen

blåser jeg hodet

av deg

Skrevet

HVOR ER STYRKEN?

Grimete står jeg der

Med øyne fulle av tårer

Og en skjelvende kropp

Føler meg så liten

Så ynkelig, redd og forlatt

Så forferdelig forvirra

Jeg er jo alltid sterk!

Ikke den som faller ned

Og ikke tåler nederlag

Med blanke øyne ser de

Og tar rundt meg til en klem

Jeg klamrer meg fast

Sier en masse dumme ting

Og prøver å le vekk tårene

De hovne øynene sier vel sitt

Jeg fryser selv om det er varmt

Kjenner hjertet som har bristet

Jeg er ikke lenger så sterk…

Lillian, 141003

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...