Hvorfor er det farlig å være bortskjemt?

[Jens]

Hvis en gutt eller pike får leker og klær veldig ofte fordi foreldrene har råd til det, og syns det er gøy å kjøpe, hva gjør det egentlig? Min mann og jeg syns det er veldig gøy å gi sønnen vår nye leker ofte. Er det så farlig a? Trenger det å bety att de blir ufordragelige unger? Tenker innimellom på dette og vil gjerne ha noen synspunkter om hvorfor man ikke burde skjemme bort barna....

[Gjest Hilde K S]

Et barn er ikke bortskjemt før du gir det ting fordi barnet krever det. Når du gir fordi du selv liker det og ikke fordi du ikke orker å si nei, så er ikke barnet bortskjemt.

[Wildy]

Bortskjemte unger får hva de har lyst på når de har lyst på det. "Vanlig" unger gleder seg over nye ting, men skjønner at de ikke kan få alt de peker på.

Unger blir ikke bortskjemt av gledelige overaskelser i ny og ne, men at de bestandig er verdens navle. Og da blir det ufordragelige unger av de.....

[Gjest Blondie65]

Hvis et barn får alt det forlanger - enten det er bolle, leker eller klær - tror det at verden dreier seg om det og vil ikke akseptere et nei. Det er å være bortskjemt.

At foreldre kjøper de lekene de har råd til fordi de liker å gjøre det er ikke det samme - selv om enkelte bruker uttrykket "de er bortskjemt når det gjelder leker".

De aller fleste foreldre vil ungene sine det godt og vi er også utstyrt med giverglede. Det triste med bortskjemte barn er at det ikke er noen glede over å få ting lenger - det blir bare et maktmiddel.

[asterix]

Synes det er skremmende jeg at folk faktisk ikke ser problemene med det vanvittige forbruket vi har i dagens samfunn.

At bare ditt barn er "bortskjemt" (dvs har et høyt forbruk) er jo i seg selv ikke et stort problem, men han er som kjent ikke alene i verden og om det er greit at han ha et slikt forbruk er det jo bare rett og rimelig at en milliard kinesere og hele resten av verden har et like stort forbruk, og hvor ender vi da opp?

Endret 9. april 2007 av asterix

[Gjest Blondie65]

Synes det er skremmende jeg at folk faktisk ikke ser problemene med det vanvittige forbruket vi har i dagens samfunn.

←

Men DET er jo ikke spørsmålet er det vel? Hvordan vet du f.eks. om trådstarter kjøper leker produsert i uland på en sikker måte og dermed bidrar til økonomien der eller ikke?

Spørsmålet til TS er en definisjon på ordet bortskjemt. Miljø og fordelingspolitikk kan man vel starte egen tråd om.

[Antoinette]

Også kan vi jo snakke om de som må ha 20 barn for å være en familie

[Gjest Cleopatra]

Hvis en gutt eller pike får leker og klær veldig ofte fordi foreldrene har råd til det, og syns det er gøy å kjøpe, hva gjør det egentlig? Min mann og jeg syns det er veldig gøy å gi sønnen vår nye leker ofte. Er det så farlig a? Trenger det å bety att de blir ufordragelige unger? Tenker innimellom på dette og vil gjerne ha noen synspunkter om hvorfor man ikke burde skjemme bort barna....

←

Så lenge ungen/e leker med lekene og er takknemmelig for det de får så ser jeg ikke noe problem i det.

Tantebarnet mitt har fått veldig mye leker og det har endt med at hun ikke leker med noe av det. Hun har rett og slett for mye og klarer ikke bestemme seg for hva hun skal leke med. Ingen ting har blitt overlatt til fantasien og kreativiteten. Hun er nå 4 år.

Mine har og en god del leker og noen av disse tar jeg bort for en periode og så tar de frem igjen.

De har også hver sin lille batteridrevne støvsuger som kun taes frem når vi har husvask.

[la Flaca]

Hvis barna får alt for mye, for ofte, greier de ikke lenger å sette virkelig pris på det de får. Bare for en liten stund, så er den nye dingsen glemt. Sånn er det jo med oss voksne også. Ribbe og pinnekjøtt er stas til jul fordi vi spiser det så sjelden.

Så man gjør ikke ungene noen tjeneste med å kjøpe alt for mye. Det er kjempevanskelig å holde igjen, men jeg selv skulle ønske jeg greide å være enda strengere med meg selv. For ungenes del.

[asterix]

Også kan vi jo snakke om de som må ha 20 barn for å være en familie

←

I motsetning til de som forbruker like mye på sitt ene barn mener du.

[Donpedro]

Noen barn tar ting som selvfølgeligheter etterhvert og blir blaserte. Det synes jeg er et trist syn.

Jobbet en gang på en skole der en gutt fikk så ufattelig mye av sine foreldre, bla i julekalendergave (han fikk slikt som andre får på julaften, HVER dag, bla et biljardbord). Han smilte ikke en gang når han fortalte de andre i klassen om hva han fikk, gjespet nærmest.

Noen barn blir så godt vant at de ikke setter pris på billigere ting, og kan bli opptatt av hva ting koster og formidling av dette til andre.

Noen barn blir sure hvis de ikke får alt på ønskelisten, og noen vet ikke en gang hva de skal ønske seg siden de har alt. (Har en kollega med et slikt barn. Hun kalger over at det er så vanskelig å finne gaver til jul og bursdag. kanskej ikke så rart siden hun handler gaver flere ganger i måneden siden det er så gøy å gi bort)

Barn trenger selvsagt ikke bli slikt, men det er jo en risiko man tar.

Og så kan man jo snakke om risiko på sikt, når et barn er vant til å få alt, uten å jobbe for det. Noen kan bli ganske ufordragelige når de blir litt eldre, fordi de er vant til at foreldre fikser alt og at alle skal stå på pinne for dem. Slik er det jo ikke i det virkelige liv, og et kan jo være kjipt å finne ut av.

Endret 9. april 2007 av Donpedro

[wok]

Jeg har tantebarn som har alt av leker, de kommer ikke på noe de ønsker seg til jul og bursdag, frdi de får alt av foreldrene. Kjipt for oss andre i familien, for vi har jo lyst til å gi gaver de blir glade for.

Vi har bestemt oss for at våre barn skal kjenne gleden over å få gaver de har ønsket seg lenge. Husker du det fra da du var liten? Kanskje spare til noe selv, eller være spent på om du får det du har ønsket deg til jul? Det er opplevelser jeg mener er verdifulle. Spør folk hva de husker fra barndommen.... når de endelig fikk sykkelen de lenge hadde ønsket seg, eller teltturen i skogen eller sommeren på hytta. Vi kommer ikke til å kjøpe mye leker til ungene våre, det er gleder vi unner besteforeldre og tanter og onkler.

Og så mener jeg det er viktig å lære unger at man skal ta vare på ting, at opplevelser er like mye verd som ting, og at det ikke er bra med bruk og kast-mentalitet.

[Caramba]

Jeg vil også begrense gaver til mitt barn. Jeg har en nevø som har så mye leker at ingenting er morsomt lenger for han. Han ønsker seg kjempedyre ting og får dem alltid. Han får små presanger hele tiden av foreldrene og kaster dem tilside fem minutter etterpå. Dyre presanger han fikk til jul blir ikke rørt lenger nå. Han har også masse penger på egen konto og får kjøpe ting selv for dette. Dermed trenger han ikke vente lenge på noe han vil ha. Rommet hans bugner over av leker, og jeg blir litt kvalm av å se på. Jeg har sagt hva jeg synes til min søster om dette, men hun sier at hun har så lyst til å gi ham alt dette siden de har råd til det....

Dessuten, det står noen fabrikker i Kina og produserer all denne plast-dritten. De spyr ut ganske mye gifter slik at våre barn kan få en liten dings de leker med i to minutter.

[punktom]

Du vil ikke kunne få hva du vil når du vil hele livet (dette gjelder ikke bare gjenstander). Så skjemmes barna bort i ung alder vil de kunne få større problemer med å håndtere at verden går mot dem seinere. Det er lettere å kondisjonere barn enn voksne til å takle livets harde realiteter. Det betyr så klart ikke at du skal slippe fra deg barna langt ute i skogen, og la dem finne veien tilbake alene, men at de må læres opp til å forstå at de ikke kan få alt de vil uten noen som helst innsats for å få det.

Sånn litt på siden av alt annet som har blitt nevnt i denne tråden.

Endret 9. april 2007 av punktom

[Gjest Peppa]

he he, må bare fortelle en sak:

Vi fikk gutten i november, og da fikk han masse gaver (barselgaver), og siden jenta ikke skulle bli uttafor, fikk hun også en del pakker!

Så kom adventstiden, og kalenderpakker...

Så kom onkelen hennes hjem ifra å ha vært på reise med pakke til henne (noe han alltid gjør).

Julaften = pakker!

Så ble det dåp for lillegutten, og hun fikk ei og anna pakke ifra besteforeldre som mente at hun måtte få noe da også...

Så hver gang vi fikk besøk spurte hun om ikke de hadde med gave til henne....

Så jeg følte hun hadde blitt litt bortskjemt da ja, men nå er d leeeenge siden sist hun fikk pakke. så d har gitt seg nå.

Men hun er ikke bortskjemt, jeg sier nei, vi kan gå inn i en lekebutikk, og gå ut igjen, uten å ha kjøpt noe.

Men er d noe hun virkelig vil ha, så kjøper jeg d (viss d ikke r for dyrt da). det er en forskjell på måten hun sier d på : "sånn vil jeg ha" eller med full iver i øynene og sikkel i munnen "MAMMA, kan jeg få en sånn?? væærsåsnill????"

[Donpedro]

det er en forskjell på måten hun sier d på : "sånn vil jeg ha" eller med full iver i øynene og sikkel i munnen "MAMMA, kan jeg få en sånn?? væærsåsnill????"

←

Hehe, gjett om hun raskt lærer hvilke knapper som bør trykkes på....

[Gjest Peppa]

Hehe, gjett om hun raskt lærer hvilke knapper som bør trykkes på....

←

he he... ja, jeg vet...

De er bra slu de barna gitt!

[Varda]

Jeg tror at viss et barn skal få gaver i tide og utide, så vil det ikke lære seg å sette ordentlig pris på det en får. Hvorfor skulle barnet gjøre det? - Det er jo godt vant med å få noe hele tiden.

Hvor blir det også av den delen av å kunne ønske seg en ting til bursdag/jul, evt spare til en ting selv og oppleve den ekstatiske gleden når endelig ønske går i oppfyllelse?

Barn ønsker seg stadig nye ting hele tiden, men jeg tror det er veldig viktig å si nei. Det er nok av overflødig søppel som samler seg opp. Synest heller det da er bedre å ta med barnet ut på tur både i natur, by, museum etc, og heller la det få opplevelser sammen med familien. I lengden tror jeg at det bygger barnet mer opp en masse plastikkleker som blir kastet til side etter et kvarter.

[Tiit]

Mye godt sagt i denne tråden. I tillegg vil jeg tilføye noe som jeg syns er viktig. Man kan ikke "kjøpe seg" til nærhet og fellesskap med sine barn. Det oppnår man gjennom tid og følelsesmessige investeringer. Jeg syns å se at en del foreldre kjøper leker og ting og tang til sine barn for å bøte på lite tid og opplevelser i lag med dem. Det er å bomme på målet, mener jeg. Kjenner selv trang til å kjøpe noe ekstra med til barna etter å ha vært for mye borte, (eks kurs) men jeg tror ikke at det er ting de trenger, men nærhet og tid i lag med foreldrene.

Dessuten mener jeg at man gjør barna en bjørnetjeneste ved å ale dem opp til å bli storforbrukere. En gang vil det si stopp, og for noen kan denne stoppen bli veldig brå og ødeleggende. Barn trenger å lære sammenhengen mellom innsats/ytelse og belønning/måloppnåelse. Det er sånn verden fungerer når de blir voksne.

Jeg mener at folk må vurdere nøye når de kjøper ting til barna sine, om dette er noe de trenger, og om de trenger det på dette tidspunktet, eller om de kjøper det for å tilfredstille sine egne voksenbehov for å sjoppe eller være "snill".

[Gjest Jytte]

Faren med bortskjemte barn er at de veldig ofte blir litt ufordragelige. Og for andre er det like store kvaler hver gang man må finne på noe å kjøpe til bursdager eller jul.

Jeg er tante til et barn som har fått alt hun har pekt på i alle år .. hver gang vi skal gi gaver til henne må vi gi penger eller gavekort - ingenting annet "passer".

En annen ting jeg stusser litt på er de som nevner at når folk kommer på barselbesøk så har de med gaver til eldre søsken også .. Hvorfor det? Skal de ikke lære seg at det ikke alltid er de som skal ha gaver?

Der er unger som "vinner" marsipangrisen hver jul for de tåler ikke å tape.

Lurer på om foreldrene tenker litt på hvordan disse barna blir som voksne?