Venner i helt ulik livssituasjon..

[Gjest Gjest_jente25_*]

Vi har vært venninner lenge, helt siden barnehagealder.. Hun er som en søster for meg. Jeg er nå 25 år, hun 24.

"problemet" er at vi er i så ulik livssituasjon:

- Jeg har samboer og skal gifte meg i sommer, sammen på 4. året

- Vi har et barn på vel et år

- Holder på å kjøpe vår første bolig

- Er hjemme med barnet enn så lenge

- Har tatt utdannelse

- Hun er flyttet hjem til foreldrene igjen etter at hennes siste forhold tok slutt, bor på gamle jenterommet sitt.

- Veldig opptatt av festing etter hun ble singel

- Har ikke barn

- Jobber deltid, ellers sover hun til kl 3 og ser på film halve natten..

- Hun har ingen utdannelse utover ungd.skolen, og er litt umoden.

- Ellers en grei og snill venninne og vi har alltid hatt mye moro sammen..

Men føler vi har lite felles for tiden.. Synes det er vanskelig å snakke med henne om ting som opptar meg da jeg merker at det ikke interesserer henne så mye, og motsatt.. Føler jeg er over den perioden med festing, likevel maser hun i ett om jeg ikke skal være med på byen.. Og hun snakker om gutter konstant.

Det jeg er opptatt av som barnet vårt, å planlegge bryllupet, huset osv er jo sikkert ikke så interessant for henne som er i en helt annen situasjon..

Hvordan kan vi komme ut av denne sirkelen? Ikke meningen å fremstille meg som bedre enn henne eller noe..

[Gjest Gitte]

Snakk sammen skikkelig. Jeg og min beste venninne fra barnehagen av havnet i nettopp den situasjonen du beskriver nå. Jeg ble mer og mer irritert på alt hu sa og gjorde og vurderte seriøst å droppe hele vennskapet.

Til slutt sprakk det for meg, og alt jeg hadde tenkt på ble sagt.. Det ble en tårevåt samtale hvor vi snakket ut om alt som hadde skjedd og hvorfor vi hadde glidd fra hverandre. Nå er vi tilbake til det gode gamle vennskapet igjen