Hvem skal inviteres?

[Gjest Veronica Mars]

Beklager at dette blir langt, håper noen gidder å lese.

Litt forhistorie først: Jeg har hele tiden ønsket meg et så lite bryllup som mulig. Hvis det var opp til meg hadde jeg og mannen dratt alene til en eller annen stillehavsøy og giftet oss der. Men for mannen er det viktig å ha familien sin tilstede, så jeg har gått med på å ha bryllupet her, men har hele tiden sagt at jeg vil at bare de aller nødvendigste skal være til stede.

Mannen har også mange venner, og han mener at alle ville bli fornærmet om de ikke fikk komme i bryllupet hans, og han ville derfor også ha en vennefest. Jeg gikk (av en eller annen grunn) med på det, men sa at han måtte prøve å begrense antall inviterte.

Senere synes jeg det har utartet seg ganske grundig, spesielt vennefesten. Mannen er veldig glad i å invitere i det vide og brede, og ved siste opptelling ligger det rundt 67 inviterte. I bryllupet var vi enig om at vi bare skulle ha nærmeste familie, dvs foreldre (og steforeldre), søsken, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn (+ forlovere). De som er gift eller samboere skal få ha med følge. Det blir da rundt 40 mennesker.

For noen dager siden snakket mannen med moren sin, og fikk da høre at hun og hennes søster mente at den ene kusinen til mannen burde få ha med seg kjæresten sin, "fordi de kommer kanskje til å bli samboere ganske snart". Problemet da er at jeg har en kusine som for alt jeg vet også planlegger å bli samboer, og som har vært sammen med sin kjæreste enda lenger. Så hvis vi ber den første, må vi vel også be den andre. Så har min kusine også en bror, som har hatt kjæreste enda lenger enn det igjen (3 år eller så). Så hvis vi ber hennes kjæreste blir det vel urimelig å ikke be hans, selv om han bare er 17 år.

Dernest snakket mannen med moren sin igjen, og da sa hun at hans mormor og morfar ligger våken om nettene og er "redd for at vi ikke har tekt å be tante Kari", som da altså er hennes tante, hans morfars søster. Hun har stort sett vært med på alle familietilstelninger siden mannen var liten, hun er den eneste igjen i den generasjonen osv, så de mener at hun absolutt må bes.

Men da har jeg det igrunnen på samme måten, vi må be min bestemors søster som jeg alltid har hatt mye kontakt med, og min bestemors tante som jeg har hatt enda mer kontakt med (den sistnevnte er over hundre år og kommer uansett ikke.) Hvis mine besteforeldre kommer i bryllupet og får vite at selv om min mann har mye større familie enn meg, og derfor har flere til stede, så har han i tillegg bedt både sin gammeltante og sin kusines kjæreste uten at jeg gjorde det samme, kommer i hvert fall de til å reagere veldig på det. Hvis både min og mannens familie skal bli fornøyd må vi altså invitere 6 personer ekstra.

Så nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Føler at det blir feil uansett, ikke minst for meg selv, som ønsket meg et lite bryllup. Føler at jeg ga lillefingeren, og hele armen ble slukt. Og noen kommer til å bli sure uansett hva vi gjør.

[Frey]

Du og din kjære må bare bli enige dere imellom og sette en grense. Dersom det er dere som inviterer og betaler får andre bare akseptere dette. Dere inviterer for deres egen del, ikke for andres del.

Vi har også hatt litt det samme problemet og har valgt å si at sånn blir det, punktum. Vi kan ikke invitere alt og alle hverken av plassårsaker eller økonomiske årsaker. Noen blir sure ja, men det er deres problem og ikke vårt. Til syvende og sist så er det jo vår dag, ikke deres

[rangi]

Jeg syns litt synd på deg jeg, TS. Vi planlegger også et lite bryllup med kun de aller nærmeste. Min samboer har tre søsken som har samboere og barn, og jeg er enebarn, men vi kompenserer ikke med å invitere flere fra min side.

Jeg tror jeg ville blitt litt skuffet over samboeren min jeg, om han hadde oppført seg slik. Kan han ikke bare si til si mor at "vi vil ha et lite bryllup med bare de aller nærmeste tilstede, derfor ber vi ikke x, y og z..." Det er jo ikke din svigermor som skal bestemme hvem du skal be i ditt eget bryllup. Du har allerede gått med på et kompromiss, så jeg syns ikke det er rimelig at samboeren overkjører deg på den måten det virker som. Jeg er enig med Frey, sett ned foten og si, slik vil vi ha det!! Så får de som vil bli sure, bli det. Det er deres bryllup, ergo må det være opp til dere invitere de gjestene dere vil!

Dessuten, dette må jo bli ganske mye dyrere enn dere hadde tenkt?

[Arkana]

Her må du snakke med mannen din. Det er viktig at bryllupsdagen blir en fin dag, for dere begge. Det betyr at du nok kanskje må gi deg på enkelte områder (slik du har gjort) og det betyr at han må gi seg på andre. Det som ikke er viktig er hva andre familiemedlemmer måtte synes om hvem som er bedt eller ikke. Det er faktisk ikke de som bestemmer.

Vi ønsker også et lite bryllup med kun nærmeste familie, og det er vi heldigvis enige om. Nå har min samboer større familie enn meg, så det blir flere fra hans side og det får bare være sånn. Vi har laget et naturlig skille mellom de inviterte og de ikke inviterte. Foreldrene våre + søsken med evt ektefelle er invitert, ingen andre. Det er et såpass klart og naturlig skille at vi ikke har fått noen protester og det er godt, da slipper noen å føle seg utelatt.

[prinsessa]

Jeg syns oppriktig synd på deg Dette bryllupet blir jo for alle andre enn deg selv. Hadde jeg vært deg hadde jeg hatt en lang snakk med samboer og funnet er komprimiss, dette er ikke rettferdig ovenfor deg. Hva med å reise bort med de helt nærmeste og siden ha en vennefest når dere kommer hjem?

Masse lykke til, husk at dette er en dag som er deres sammen.

[Hedda-78]

Hei!

Kjenner meg igjen også, litt i alle fall. Jeg ønsket egentlig et bittelite bryllup, max ca 10 gjester i et chambre separée på en bedre restaurant. Men det gikk ikke, for forloveden min har tre søsken med familie og et par sett foreldre etc, og har godt kontakt med alle, og dermed blir det et mellomstort bryllup likevel. Jeg er enebarn og har ingen besteforeldre, så fra min side har vi invitert tanter/onkler og søskenbarn, mens fra hans side har vi invitert foreldre, besteforeldre og søsken m/familie, da blir det ca like mange fra hver side. Siden jeg er enebarn, er jo mine tanter/onkler/søskenbarn min nærmeste familie.

Men her sitte jeg og planlegger et større bryllup enn jeg egentlig ønsker meg, stresset og nervøs og sur fordi min forlovede ikke engasjerer seg like mye som jeg hadde forventet. Og det er ganske irriterende når det hans famlie som gjør at bryllupet blir såpass stort....

Men du må bare sette foten ned og si akkurat hva du mener. Det er deres bryllup, og svigermor har ikke noe med å bestemme hvem som skal bli invitert. Men noen råd er jo greit å ta med på veien, da, siden hun kjenner familien osv. Men du må snakke med forloveden din om hvordan du føler det, han kan ikke gjette hvordan du har det og at du føler deg overkjørt dersom du ikke sier noe. Lykke til!

[Gjest Tabby]

Ikke ofte jeg er inne på dette forumet lenger...

Men vi hadde et lite bryllup, valgte å kun be nærmeste familie og forlovere til maten, og ba resten komme på kaffe og kaker og stor fest senere på kvelden.

Dette ble supert for vår del. Vi sa klart i fra til foreldre hvorfor vi ønsket å ha det slik, og det ble heldigvis respektert. Og alle tanter og onkler ble da bedt om å komme til kaffe og kaker.

Det var ingen andre enn min pappa og hans samboer som kom langveisfra, og de var jo med hele dagen. Noen tanter og onkler (spesielt på min side) takket nei, men de som kom hadde det kjempekoselig!

Og vi fikk faktisk ikke mye negative tilbakemeldinger fra noen, hverken angående hvor mange vi ba, eller at dette da var på nyttårsaften som jo veldig mange har planer...

[Gjest Veronica Mars]

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg har nå vært og hatt en lang samtale med svigermor. Nå skal det sies at svigermor ikke har for vane å legge seg borti, hun bare syntes at hun måtte si noe fordi det kom til å bli veldig sårt og leit både for henne og for foreldrene hennes om denne tanta da ikke ble bedt. Det skjønner jeg jo forsåvidt. Hun sa også at det var mye viktigere å be henne og de to på min side enn å be de unge følgene, fordi det er mye lettere å forklare for dem.

Grunnen til at dette kom opp var at denne tanta hadde sett invitasjonen til mannens besteforeldre, og de tok da kontakt med hans mor, fordi de lurte på om ikke hun skulle få komme. Nå er det sånn at mannen også var så lur at da svigermor nevnte dette, sa han med en gang: "Selvfølgelig skal vi be henne!" Svigermor har fortalt dette videre til sine foreldre, så nå er de overbevist om at hun er invitert.

Så det blir vel til at vi må invitere tre (hvorav to kommer) ekstra. Men så må jeg vel snakke med mamma og høre om hun da blir sur for at ikke flere blir invitert fra hennes side, for hun er allerede litt sår for det...

Det å gjøre om på bryllupet og reise bort er helt uaktuelt, for som dere forstår har vi allerede begynt å sende ut innbydelser, og sted og vigsler er reservert for lenge siden.

Hele greia plager meg skikkelig, vi har en komplisert familie, og jeg er overhodet ikke komfortabel med at noen skal bli sure på meg, for å ikke å snakke om at de skal bli lei seg. Det er mannen som ville ha dette bryllupet, og jeg har ikke vært flink nok til å sette foten ned, fordi jeg har visst hvor viktig dette har vært for han. Når noe er viktig for meg gir ikke jeg meg heller, det er jeg som har bestemt at det var uaktuelt med et kirkebryllup, så vi gir og tar litt begge to, selv om akkurat dette har gått veldig i hans favør.

Men det har jo uansett resultert i at jeg nå sitter og planlegger et bryllup jeg egentlig ikke vil ha, og som vi slett ikke har råd til. Så at det skal balle på seg enda mer nå når vi har begynt å sende ut innbydelser var jeg ikke forberedt på. Vi skal ha en diskusjon om det i morgen når han kommer hjem, så får vi se hva vi kommer fram til.

[tingeling]

føler virkelig med deg. har litt på den samme måten, vi "må" gifte oss med slekt til stede for å ikke såre våre nærmeste, ikke for at vi egentlig vil det.

men her er noen forslag til litt sleipe løsninger:

Jeg røyk på en skikkelig baksmell v skatten og vi må endre på planene pga det. Dere kan jo bruke noe uforutsett som det for å stoppe/snu utviklingen?

- baksmell

- mindre igjenn på skatten enn forutsatt

- fikk ikke bonusen dere trodde dere skulle få etc.

Så er det jo også mulig å invitere alle som ikke er de helt nærmeste på kaffe/fest da. Eller ta hele festen som et spleiselag.

tingeling

[Besson]

Uff, dette hørtes slitsomt ut. Man synes vel at man skal glede seg til sitt eget bryllup, ikke kjekt at du nå planlegger et bryllup du ikke vil ha engang. Samt masse styr i tillegg!

Det er viktig at du snakker med din kommende mann som de andre sier her, han må forstå at dette er virkelig ikke kjekt for deg. Han må begynne å involvere seg og støtte deg i denne tiden, ellers kommer han til å få en utslitt og trist brud ved sin side.

Når det nå er som det er, må dere prøve å gjøre det beste ut av det. Det blir nok et supert bryllup hvor du kommer til å ha det kjempefint skal du se, viktig å huske å glede seg også!

[Bomull]

Uff dette var en lei situasjon!

Har dere sendt ut invitasjoner til både vennefest og bryllup?

[Gjest Veronica Mars]

Vi ønsker også et lite bryllup med kun nærmeste familie, og det er vi heldigvis enige om. Nå har min samboer større familie enn meg, så det blir flere fra hans side og det får bare være sånn. Vi har laget et naturlig skille mellom de inviterte og de ikke inviterte. Foreldrene våre + søsken med evt ektefelle er invitert, ingen andre. Det er et såpass klart og naturlig skille at vi ikke har fått noen protester og det er godt, da slipper noen å føle seg utelatt.

←

Saken var et jeg også trodde vi hadde et veldig klart og naturlig skille. For meg var det naturlig å ha med begge mine søskenbarn, siden jeg bare har to, og de er nære. Da måtte han også få ha med sine, selv om han da har sju. Besteforeldrene må vi også ha med, selv om jeg ar et veldig dårlig forhold til to av dem hadde det blitt veldig unaturlig om de ikke skulle få komme.

Men at så noen skulle bli fornærmet over at en gammeltante ikke skulle få komme, det hadde jeg egentlig ikke drømt om. Jeg trodde også at det var greit at samboere og gifte fikk ta med følge, men der ble det dessverre også grensetilfeller, fordi noen (trolig) skal flytte sammen ganske snart. Denne kusinen er også invitert med på alt mulig i hans familie, så de synes nok dessverre at det blir litt rart når han ikke blir like inkludert i hennes familie. Men inviterer vi med han, blir det en veldig unaturlig grense at andre som har hatt kjærester lenger ikke får komme. Så den grensesettinga var visst overhodet ikke så enkel som vi trodde.

Men det selvfølgelig vi som har nødt å sette foten ned... Problemet er at det er kjempevanskelig når folk faktisk blir LEI seg.

Når det nå er som det er, må dere prøve å gjøre det beste ut av det. Det blir nok et supert bryllup hvor du kommer til å ha det kjempefint skal du se, viktig å huske å glede seg også!

←

Ja, det har du jo rett i, og bryllupet blir sikkert veldig fint selv om det ikke blir akkurat som jeg hadde tenkt meg.

Uff dette var en lei situasjon!

Har dere sendt ut invitasjoner til både vennefest og bryllup?

←

Vi har så vidt begynt å dele ut noen invitasjoner til begge ja, hadde med meg de som skulle til familien min nå i påsken siden jeg var der, og vi har også delt ut noen til hans familie.

Og som jeg sa i forrige innlegg har dette vært planlagt lenge, alt er bestilt, og veldig mange vet om hvordan bryllupet skal være. Og jeg har gått med på det for lenge siden, så det er for så vidt greit, jeg ble bare veldig frustrert akkurat nå pga. at det plutselig ble enda større enn planlagt. Men det er dermed ikke så lett og bare avlyse vennefesten eller forandre på noe nå, da hadde jeg følt meg skikkelig kjip. Så det eneste som må diskuteres (ganske så fort) er hvem som faktisk skal inviteres, og det kan fremdeles forandres på siden de fleste innbydelsene ikke er sendt ut.

Endret 9. april 2007 av Veronica Mars

[Gjest Veronica Mars]

Jeg er enig med prinsessa, og på den måten kan dere få et kompromiss hvor begge får hver sin vilje... Og det at dere inviterer absolutt alle søskenbarn også er jo temmelig 'stort' egentlig, med følge og alt sammen... også da i tillegg be folk som ikke dere har direkte slektskap med? nei, det blir for mye spør du meg...

Jeg ønsket ikke noe stort bryllup siden jeg har liten familie og dessuten kommer ikke de i familien min som blir bedt heller (de er ikke noe særlig koselige og sånt noe, gir blaffen i meg for å si det rett ut) og da syntes ikke jeg det ville bli koselig om vi ba min og hans familie også ble det bare en hel haug av hans og ingen av min... (siden mine ikke vil komme), men vi kom frem til et kompromiss, for for han betyr familien mye og for meg betyr den ingenting bortsett fra min alllllller aller nærmeste. Vi ber foreldre, søsken med følge og barn, besteforeldre (bare 2 til sammen...), onkler og tanter..... ooog på søskenbarn så har vi kun invitert 3 hver, de vi har hatt kontakt med på en eller annen spesiell måte (ikke egentlig planlagt at det ble 3 hver, men jeg ville ha 3 også kom han frem til 3 bare). På denne måten fikk vi den familien som betyr noe for oss begge, og rettferdig for oss begge, så fikk vi et middels bryllup (midt i mellom våre ønsker) og vi er begge fornøyde med resultatet   

Angående det med vennene... der ville også min forlovede ha en hel haug, for han er liksom vant til at de er en kjempestor kameratgjeng og greier, mens jeg ikke har den store, men mer den lille nære. Der har vi faktisk ikke kommet frem til noe enda, har ikke snakket om det, men noen venner av oss har en hel haug med venner og vennene betyr mye for dem, men likevel ber de ikke vennene i bryllupet i det hele tatt faktisk. De har valgt det sånn at de tar familie til selve bryllupsmiddag og slikt, også har de en enorm vennefest senere hvor alle som vil kan komme omtrent liksom, og det synes jeg høres ganske greit ut!   

Men generellt sett, så vil jeg råde deg til å prate med samboern din og si hva du føler på en grei måte. Han blir nok ikke såret eller noe hvis du sier akkurat hva du føler for han elsker deg jo siden dere gifter dere    Håper dere kommer frem til noe, og husk at kjærligheten er give-and-take, ikke bare gi, men vær litt egoistisk selv av og til, ellers går ikke forholdet eller kjærligheten i det lange løp.....

Lykke til med alt!    føler med deg, jeg har også hatt en del å streve med når det gjelder hva alle andre mener... men det er deres dag, dere bestemmer og dere skal sammen få den beste dagen i deres liv! 

←

Som min svigermor sa så er det ikke like enkelt å sette grenser bestandig, fordi familiedynamikk er komplisert og det er ikke nødvendigvis er slektskap som bestemmer hva slags forhold du har til dem. Derfor mener jo de at denne tanten er en del av familien selv om hun ikke er så nære i slekt med mannen.

Men nå skulle jeg absolutt ønske at jeg hadde gjort mer som deg, og tvunget han til å gi litt mer når det gjaldt å tilpasse seg mine ønsker også.

Som svigermor sa, så er ikke dette noe av det vi kommer til å huske om ti år, om de tantene og følgene og sånt er der eller ikke. Vi kommer heller ikke til å bli gjeldsslaver på grunn av det. Derfor kan det muligens være riktig å være litt raus for at andre ikke skal bli såret.

Angående vennesfesten tror jeg at noe av problemet er at vi har aldri vært i noe bryllup, vi er 25 og 26 år og ingen i venneflokken giftet seg før oss. Derfor tror jeg ikke mannen skjønner at det i det hele tatt går an å kutte ut vennene av bryllupet, rett og slett fordi man må prioritere litt. Men det er jo bare en vennefest det er snakk om hos oss også, problemet er bare at jeg ikke liker så store fester, og siden vi skal servere noe der også blir det uansett dyrt.

Saken er også at mannen tjener svært mye. Jeg tjener ingenting, så det har dermed vært opp til han å spare. Det har han ikke gjort, fordi han er ikke så god på økonomi, og har dessuten mye gjeld han har betalt på. Men fordi det er han som tjener penger har jeg latt han fullstendig dominere å bestemme hva vi har råd til. Pengene til bryllupet blir 25000 fra svigerfar, noe fra min far (vet ikke hvor mye enda), mannens feriepenger (som kommer til å bli ganske mye, men samtidig må vi også leve av noe), og mine sparepenger. Det kommer nok dessverre til å gå mer utover sparepengene mine enn det som var beregnet, og det er jo også veldig frustrerende.

Endret 9. april 2007 av Veronica Mars

[Gjest bada]

Saken var et jeg også trodde vi hadde et veldig klart og naturlig skille. For meg var det naturlig å ha med begge mine søskenbarn, siden jeg bare har to, og de er nære. Da måtte han også få ha med sine, selv om han da har sju. Besteforeldrene må vi også ha med, selv om jeg ar et veldig dårlig forhold til to av dem hadde det blitt veldig unaturlig om de ikke skulle få komme.

←

Jeg synes ikke at det at du har med dine søskenbarn må bety at han også inviterer sine, særlig hvis du har et annet forhold til dem enn han har til sine. Hvis du er enebarn vil jo dessuten søskenbarn kanskje være litt som søsken.

Lykke til uansett hva dere ender opp med.

[Gjest Veronica Mars]

Jeg synes ikke at det at du har med dine søskenbarn må bety at han også inviterer sine, særlig hvis du har et annet forhold til dem enn han har til sine. Hvis du er enebarn vil jo dessuten søskenbarn kanskje være litt som søsken.

Lykke til uansett hva dere ender opp med.

←

Takk, takk.

Jeg er ikke enebarn, jeg har en bror og to stesøsken. Jeg har ganske mye kontakt med stesøstra mi, men ikke med stebroren, men begge er bedt (siden det ville vært merkelig å bare be den ene). Mannen har en bror og en halvbror, og to stesøsken. Hans stesøsken er ikke bedt (de er en del eldre). Han har mye kontakt med noen av søskenbarna sine, og det ville vel vært rart for han å bare be f.eks fem av sju søskenbarn. Så vi satte jo faktisk grensen der vi mente selv den var naturlig...

[Hedda-78]

Jeg ville bare si at jeg ikke har invitert alle søskenbarna mine. Jeg har seks søskenbarn, men invitert bare fire av dem. De to siste (brødre) har jeg ikke noe kontakt med, og de er en del eldre enn meg. Sist jeg så dem var vel i konfirmajsonen min, omtrent. De fire andre har jeg jevnlig kontakt med. Alle tanter og onkler er invitert. Så det er ikke nødvendigvis slik at ber man noen, må man be alle.

Men siden mannen din allerede har sagt at denne gammeltanta skal inviteres, synes jeg nesten at dere må det. Kan ikke trekke seg på det nå, mener jeg. Hadde blitt noe annet om han ikke hadde sagt noe.

[prinsessa]

Vet du hva, jeg får bare mer og mer vondt av deg Her skal dere bruke masse penger på et selskap som du ikke føler du får noe glede av bare bekymringer. Det er ikke for sent å endre noe ennå, både kirke og lokale kan avbestilles. Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig for deg og du virker som en person som skal gjøre alle til lags og at ingen skal ble støtt eller lei seg. Men du må bare sette foten ned. Om du ikke gjør det nå vil du angre på det, da vil alle andre sammenkomster som dåp, bursdager osv bli bestemt over hodet ditt. Synes du virkelig skal tenke over å gifte deg enten i kirken eller rådhus, ta en middag på resturant med de aller nærmeste (foreldre og søsken) og siden reise bort til et sted som dere begge ønsker å dra til. Her er det ikke bare den ene tanta som er problemet men det har bare ballet på seg underveis av søskenbarn og samboere.

Forresten så er jeg vant til at søskenbarn ikke bes, kun de som man har en god kontakt med - og jeg har vært i en del bryllup.

Selv om det er han som tjener mest av dere betyr det ikke at det er han som bestemmer hvordan pengene skal brukes. Hos oss er det også mannen som tjener mest, men det er faktisk jeg som har en økonomiske kontrollen siden mannen ikke er økonomisk i det hele tatt.

Syns du skal skrive ut denne tråden jeg og vise den til din forlovede så vil han nok skjønne deg.

Ønsker deg masse lykke til, men du må sette foten ned ellers vil du bli tråkket på resten av livet.

[Gjest Veronica Mars]

Tusen takk for svar Prinsessa, jeg setter virkelig pris på at du og flere andre her forstår synspunktene mine.

Men som jeg sa tidligere, jeg greier på ingen måte å få meg til å avlyse bryllupet, føler at det har gått altfor langt til det. Skulle jeg ha satt foten ned i forhold til hvordan selve bryllupet skal foregå måtte jeg ha gjort det for lenge siden.

Jeg har alltid strukket meg svært langt for å prøve å gjøre alle til lags, og det har nok dessverre blitt en uvane. Jeg snakket om dette også med svigermor, og hun ble overrasket over at det var kun hennes sønn og ikke jeg som hadde ønsket denne typen bryllup, siden jeg har gått med liv og lyst inn i planleggingen. Hun vet godt hvor frustrert jeg er, og fra hennes side skal det virkelig nevnes at det ikke har vært hennes intensjon å overkjøre noen.

Jeg skal gjøre mitt aller beste for at det ikke skal gå så langt neste gang det er en spesiell anledning, og på noen punkter har jeg virkelig sagt fra også. Som sagt har jeg nektet vilt på å la noen få dra meg inn i en kirke, selv om deler av mannens familie er veldig kristen. Jeg har også satt min fot ned på at mine barn noen gang skal døpes (før de er gamle nok til å evt bestemme det selv), før vi en gang har begynt å prøve og få barn.

Så jeg kan faktisk å stå for det jeg mener, hvis det virkelig er viktig for meg. Men ellers er det dessverre ofte at jeg gjør ting jeg egentlig ikke liker for å gjøre andre glade.

Nå når det faktisk blir denne typen bryllup må jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det. Det er absolutt flere deler av det jeg gleder meg til, jeg vil tro selve vielsen blir kjempefin, og jeg er veldig fornøyd med stedet vi har valgt.

Vi skal uansett til svigermor ganske snart, og jeg vil tro hun kommer til å gi mannen noen alvorsord om at han må bli flinkere til å imøtekomme andres (mine) ønsker han også. Hun ble rimelig irritert allerede da jeg fortalte at mannen overhodet ikke hadde nevnt denne tanten som noen som skal inviteres, slik som han lot som ovenfor henne.

Angående søskenbarna som mange mener det går an å kutte ut noen fra, som sagt har jeg god kontakt med mine to og vil gjerne ha dem her. Hans søskenbarn er da tre i en familie og fire i den andre. To av de tre har han alltid hatt veldig god kontakt med, den tredje er nylig tatt inn som fosterbarn i familien, og vi kan ikke utelukke henne. Av den andre familien har vi mest hatt å gjøre med den ene, men det har vært annerledes før så det hadde vært unaturlig å bare invitere en derfra også. Hun ene bor forøvrig i USA med mann, så det er godt mulig de ikke kommer. Det er dermed ingen som kan kuttes ut av de.

Endret 11. april 2007 av Veronica Mars