Gjest Eidyia Skrevet 8. april 2007 #1 Skrevet 8. april 2007 Min tilkommende er straffedømt, og har sonet for det han har gjort. Det var en engangs-foreteelse, og for oss er saken ute av verden. Vi har vært sammen i et og et halvt år, men mine foreldre aner ingenting. Når bør vi fortelle det? Han har bare møtt dem to ganger, vi bor på ulike kanter av landet, og han kommer ikke til å treffe dem så ofte i framtiden heller. Vi er redde for reaksjonene så klart, men jeg mener de bør få vite det før eller senere. Når bør vi slippe katta ut av sekken? Noen erfaringer?
Gjest Frøken Titt Skrevet 8. april 2007 #2 Skrevet 8. april 2007 Jeg syns nå ikke de har noe med det jeg da. Hadde det vært meg hadde jeg unnlatt å fortelle det hvis det ble haraball av det, for det er hans fortid og hans privatliv. De har ingen rett på å vite det så lenge du kjenner han og vet hva han står for nå.
Leo Skrevet 8. april 2007 #3 Skrevet 8. april 2007 Tidligere straffedømt kan jo være så mangt, men er det en mer bagatellmessig histore med noen dager på Ilseng eller lignende steder for f.eks. å ha kjørt for fort, ser jeg ikke helt poenget med å fortelle det i det hele tatt. Er det snakk om en alvorlig forbrytelse som han har sonet en lengre dom for, kan det være greit å fortelle det for å unngå at foreldrene dine får vite det av andre. Slike ting har nemlig en lei tendens til å spre seg selv over større avstander siden det i lille Norge alltid er noen som kjenner noen som kan fortelle. Uansett ville jeg ha ventet til de hadde rukket å bli litt kjent med ham og fått anledning til å danne seg ett inntrykk av hvem han faktisk er uavhengig av grums fra fortiden.
Cornille Skrevet 8. april 2007 #4 Skrevet 8. april 2007 Skulle skrive det samme som Leo over her. Det kommer helt an på hva det gjelder - i første omgang hvertfall! Dersom dette temaet kommer til å dukke opp i en forsnakkelse en gang, hvil jeg vil tro det er mer anstrengende å passe på til enhver tid, enn å bare si det og få det ut av verden. Kommer nok litt an på om han har nasket på butikken eller gjengsvoldtatt en tenåring.. Litt på spissen der, men. Tror dine foreldre vil sette pris på at de får vite det nå, istedet for om mange år.
Kattugla Skrevet 8. april 2007 #5 Skrevet 8. april 2007 Hmm.. tror kanskje det er lurest å ikke vente altfor lenge heller, kunne vært veldig uheldig hvis de fikk høre det fra andre. Nå vet jeg ikke hvor stor sannsynligheten for det egentlig er, men, shit happens, som kjent..
Arkana Skrevet 8. april 2007 #6 Skrevet 8. april 2007 Jeg er enig med de fleste andre her, er dette virkelig noe dere behøver fortelle foreldrene? Selv om ingen av oss har noe slikt på samvittigheten deler vi da ikke ut hele vår historie og alle våre innerste tanker og hemmeligheter. Så lenge dette er et tilbakelagt kapittel og noe som ikke påvirker livene deres nå ser jeg ingen som helst grunn til å fortelle det.
Gjest Eir Skrevet 9. april 2007 #7 Skrevet 9. april 2007 Jeg synes ikke det er noe hverken svigerforeldre eller foreldre har noe med, så lenge han var myndig da det hendte. Jeg ville også sett det som en smule illojalt om jeg skulle spre slik sladder om min kjæreste, uansett hvem det var til. Han godt nevne det selv, dersom det kommer opp, men det er hans avgjørelse. Og hvis foreldrene får høre noe om det ett annet sted, får de entet spørre dersom det er noe de lure på, eller la det ligge.
Sympatia Skrevet 9. april 2007 #8 Skrevet 9. april 2007 Anbefaler å ikke fortelle det til foreldre. Visse ting trenger ikke foreldre å vite noe om. Jeg snakker av erfaring.
Gjest Gjest Skrevet 9. april 2007 #9 Skrevet 9. april 2007 Jeg syns nå ikke de har noe med det jeg da. Hadde det vært meg hadde jeg unnlatt å fortelle det hvis det ble haraball av det, for det er hans fortid og hans privatliv. De har ingen rett på å vite det så lenge du kjenner han og vet hva han står for nå. ← Er ikke helt enig men tildels. En venninde av meg var sammen med en som var dømt, og foreldrene fik vite det av noen andre. Men de bodde nærmere hverandre da, men...........................
Gjest Thalassa Skrevet 9. april 2007 #10 Skrevet 9. april 2007 Jeg ville ha fortalt det, men ikke før de hadde lært å kjenne han som menneske. Synes det hadde vært best å fortalt det før bryllupet, men hadde ikke gjort det hvis de ikke kjente han noe veldig. Jeg vet noen foreldre er veldig fordømmende og det kan være vanskelig å avgjøre i sånne tilfeller. Hvis jeg visste definitivt at de hadde fordømt mennesket etter å ha få vite noe slikt, hadde jeg derimot ikke sagt noe, sannsynligvis aldri hvis det ikke hadde blitt noe snakk om det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå