Virker skummelt å få barn nr 2..

[mamma_mia]

Jeg har en jente på 15 mnd.. Hun er selfølgelig verdens herligste Vi koser oss masse sammen. Samtidig blir en jo sliten av å ha barn, det er spesielt søvnmangel som tærer på meg.. Har alltid hatt stort søvnbehov, fungerer dårlig med lite søvn.. og når en får barn blir det jo mindre søvn. Dessuten har jeg problemer med helsa, og har derfor mindre energi og overskudd enn andre folk..

Føler vi har det veldig bra som vi har det nå.. Jenta vår er snill og blid, jeg og pappaen skal gifte oss i sommer og vi holder på å kjøpe vår første bolig

Jeg leker ofte med tanken på å få et barn til.. Synes det har vært en stor opplevelse å gå gravid, føde, se barnet utvikle seg fra det er nyfødt og til nå.. Har heller ikke lyst på for stort alderstrinn mellom barna.. Både jeg og mannen har søsken med 2 års mellomrom, så er kanskje litt derfor. Men så vet jeg ikke hvordan det hadde gått.. Kanskje jeg hadde blitt helt koko av søvnmangel og helsa kunne blitt verre. Hadde jeg klart å tatt meg av 2 barn når jeg føler det går akkurat rundt med 1 til tider? Hva med barnevakt, hadde vi hatt mulighet til det med 2 små? Burde vi heller kose oss med hun vi har i noen år først? Hva med økonomien vår osv.. Er også redd for å aldri få tid til meg/oss selv mer..

Synes ting er fine som de er nå, og er litt redd for forandring Vi har snakket om å prøve på nr 2 når jenta vår fyller 2 år, ikke før. Det er jo enda 9 mnd til..

Tenker så mye på dette her..

[ehu]

Det er jo umulig å forutsi hvordan det vil bli for dere om dere fikk et barn til nå ganske snart. Det kan gå lekende lett eller som du sier så kan det også bli ganske så slitsomt.

Siden du føler at det går akkuratt rundt med den ene barnet dere har nå så ville jeg vel helle mest til å anbefale dere å vente litt med barn nr 2.

Det er jo bare dere selv som kan finne ut hva som er riktig for dere, men skulle jeg valgt om igjen så ville jeg valgt 4-5 år mellom de to første barna mine.

To gutter med 2 års mellomrom. Og de er så ulike at de aldri fikk noe nært forhold, tvert i mot så ble det et konkurranse forhold helt fra starten.

Om søsken er født tett så er det ingen selvfølge at de får glede av hverandre.

Vent til dere føler at dere har tid, overskudd og energi til et barn til er mitt råd.

Lykke til !

[mamma_mia]

Er kanskje litt vel opptatt av dette med at de skal være tette i alder, har alltid hatt et bra forhold til min bror som er 2 år yngre enn meg selv.. Det samme har sambo. Kan ikke helt se for meg å ha endel år imellom..

[ToveM]

nå har jeg langt sprang mellom mine, for oss har det fungert helt greit, føler du ikke tiden er moden til en til, så vent. For meg var det helt bevisst å ha noen år mellom ungene.

[brumma*]

Jeg har ikke barn selv, men det er fire år mellom meg og mitt søsken. Vi hadde mye glede av hverandre i oppveksten, og har et godt forhold i voksen alder.

Det er altså ikke nødvendig å sette i gang med produksjonen kun for søskenforholdets skyld. Man vet aldri hvordan søskenforhold vil fungere, liten aldersforskjell eller ei.

[Holly Hobbie]

Er kanskje litt vel opptatt av dette med at de skal være tette i alder, har alltid hatt et bra forhold til min bror som er 2 år yngre enn meg selv.. Det samme har sambo. Kan ikke helt se for meg å ha endel år imellom..

←

Jeg tenker helt motsatt, jeg! Og det kommer sikkert litt av min bakgrunn - har to tvillingbroedre som er fire og et halvt aar yngre enn meg, og vi har et flott forhold! Ogsaa var jeg til hjelp (hvertfall litt!) da de var smaa, og var barnevakt osv. da jeg ble litt eldre. Jeg har en soenn paa seks uker, og soevnmangelen er ikke artig...kunne ikke tenke meg aa ha en to- eller treaaring i tillegg til et spedbarn, her i huset blir det en stund til vi planlegger nestemann. Medmindre du hoerer den biologiske klokken tikke (altsaa er godt oppi tredveaarene) saa synes jeg ikke du trenger aa faa "panikk", kos dere heller med foerstemann noen aar til!

[Gjest Dallandra]

Barna mine er nå 4 og 2,5 år gamle, det er altså 18 mnd mellom dem. Og ja, det har vært tøft til tider, og kan fortsatt være det. Men de leker bedre og bedre sammen, og jeg er utrolig glad for at vi valgte å få dem så tett som vi gjorde. For om de er herlige alene så er de enda herligere sammen. Selv om jeg noen ganger føler for å gi dem bort på finn.no

[mamma_mia]

HI her.. Jeg er `bare`25 år, blir 26 til høsten så den biologiske klokka har ikke begynt å tikke helt enda.. Men har alltid hatt lyst å få barn forholdsvis tidlig.. Fikk hun jeg har som 24-åring.

[momo]

Det er jo både fordeler og ulemper ved og få barn tett. Og hva som er riktig for dere, er det jo bare dere som vet.

Jeg venter barn nr 2 hvilken dag som helst nå og her er storesøster snart 6 år. Så det blir jo ganske stor aldersforskjell. Jeg har og helseproblemer og ser at for oss så er dette ideelt. Nå er storesøster veldig selvstendig, utrolig snill og hjelpsom. Så hun er det jo ikke noe slit med. Da er det lettere og ha et barn som krever mer. Storesøster er jo så stor og at hun har sine venner hun leker med hver dag, hun har fritidsaktiviteter.

Så for oss passer det bra med den aldersforskjellen.

[mamma_mia]

Folk rundt meg har allerede begynt å mase om når nr 2 kommer, det hjelper jo ikke så mye.. Er nok blitt litt påvirket da flere jeg kjenner synes aldersforskjell over 3 år er alt for mye.. Typisk de som ikke har barn selv å si slik også da, de forstår jo ikke helt hvordan det er..

[mamma_mia]

Og når jeg sier til mamma/svigermor at jeg tror vi stopper etter 2 barn bare rister de på hodet og tror jeg tuller..

[Myrthel]

Tja, dette var ikke så enkelt å gi et svar på...Men jeg kan jo skrive litt om hva jeg tenker og føler utifra mine 3.

Mellom de to eldste er det 2 1/2 år. Det var jo ganske stritt, men samtidig var jeg heldig - på den måten - at nr 2 var og er et veldig rolig barn. Med 2 "apekatter" hadde det nok blitt tøft, ja..... Disse to er så tett, at her er det mye konkurranse og "kniving". Men det er også et sterkt bånd - og de har utrolig mye glede av

hverandre.... (altså både positivt og negativt )

Ned til vesla er det nesten 4 år - fra mellomsten. Det var ikke "planlagt" - men jeg hadde en abort med komplikasjoner, slik at det "bare ble slik"...

Jeg fikk også litt "panikk" med tanke på at det ble for langt hopp mellom barna. Tenkte på akkurat det du beskriver....

Men så kom lillegull da..... Og med nesten 4 år opp til neste jenta - fikk jeg (vi) jo

så mye mer tid til å kose med henne... Ammingen ble mye roligere stunder, enn med mellomsten... De to eldste både hjap til og "klarte" seg endel selv.

Nå er vesla snart 3 år. Hun ser opp til storesøstrene, og prøver å være som dem. De eldste elsker å leke og passe på lillesøster. Jeg har mye god hjelp av dem, uten at jeg trenger å spørre. Det er heller ikke krangel mellom minsten og de to eldste.... ("for hun er jo såååå liten")

Nå er jeg av den oppfattning - at skulle vi ha en nr 4 - ville jeg nok ventet til lillegull minst var 3 år - før jeg ble gravid igjen...

Jeg har fått (og har) mye mer tid til å kose meg med minste jenta - enn jeg hadde med mellomsten... ( dette er litt vondt å tenke på - men da krevde størsten meg så mye itillegg...)

Hva du velger må jo bli ditt valg til sist. Dette er jo bare tanker jeg har.

Lykke til iallefall....

[Laban75]

Jeg har litt over to år mellom mine og de leker sammen som bestevenner mesteparten av tiden. De er nå 3 og 5.

Jeg ville ikke hatt mer enn 3 år mellom jeg heller.. Jeg tenker at dersom man er relativt lik i alder har man gjerne litt av de samme interessene også.

Men det er ingen garanti og ingen fasit. Det kan være stor forskjell om man har en av hvert kjønn eller de kan ha veldig ulik kjemi.. Men jeg tror gjerne at mulighetene for nære bånd er bedre til stede med liten aldersforskjell.

[Gjest Peppa]

Jeg blir 25 i år og har allerede 2 barn.

Jeg også var litt skeptisk til å få de så tett selv om det var det jeg helst ville, men nå ser jeg at d blir bare kjempebra for de to!

Nå er nok min lille gutt bare 4 mnd enda, men jenta skjønner ikke helt d med sjalusi enda, så vi har ikke vært plaget av d. hun er kjempeglad i broren sin, er ofte borti han og skal gi klem og klappe han på hodet.

Det fungerer veldig bra med nattesøvn, jenta sover hele natta og gutten våknet to ganger for å få mat.

Jeg synest det går kjempebra!

Er veldig enig i det Laban75 skriver om aldersforskjell og nære bånd. Klart man får nære bånd til sine søsken, samme hvor stor aldersforkjell det er, men nå tenker jeg mest på leken og hvordan de kan fungere sammen utviklingsmessig også.

[Serene]

Jeg har to på 3 og 5, og ser at jeg sammenlignet med andre jeg kjenner med bare en faktisk har det mindre slitsomt, i mine øyne. Da den eldste var alene krevde han min oppmerksomhet hele tiden, med den minste i samme alder var det annerledes, da hun hele tiden hadde selskap i storebror. Jeg ser de leker med hverandre hele tiden, og ikke minst lærer lillesøster altmulig fra storebror (ønske om også å begynne å gå på do, lære å snakke, lære å telle, sosiale evner, lek, alt mulig).

Uttrykket "en er som ingen, to er som ti" synes jeg for min del ikke har stemt i det hele tatt. Klart det er litt stress av og til med påkledning og syke barn og ferieturer og når ungene krangler, men jeg ser at jeg stadig "takker" for at jeg har to og ikke en, pga at jeg synes det krever mindre, rett og slett. Storebror er også veldig flink å hjelpe med den lille, så man kan ikke tenke at å ha nr 2 blir som nr 1 x 2.

Jeg ser også at barna er svært glade for hverandre, og jeg kan ikke forestille meg i dag min sønn være enebarn, jeg føler jeg ville ha fratatt han mange gleder ved ikke å gi han en søsken.

Summa summarum: i mine øyne er det mer slitsomt med 1 enn 2.

[mamma_mia]

Fornuften sier meg at jeg bør vente litt, mens resten av meg sier jeg vil ha baby igjen..

[minnimy]

jeg ønsket ikke baby når min var 15 mnd,jeg ville heller nyte tiden med henne bare henen de første årene,vi fikk nr 2 når hun var 3,5 år. det var god hjelp fra henne og jeg angrer ikke på at jeg ventet,

det er også mange av de som ønsker lite mellom rom mellom barn

alt etter hva en ønsker.

vi koser oss med begg to

[mamma_mia]

Tror kanskje vi skal bruke fornuften å vente litt jeg..