Ingen aprilspøk!

[Annie]

DALLANDRA!!! :juhu: Godt å ha deg tilbake som deg selv

[Flying]

Nå har jeg tatt pause fra tullinga en stund igjen.

Så godt at det er DU igjen!!

[Jerle]

Overser at du sier det.. Tror jeg hadde blitt litt stressa nå.. Men det blir jeg vel uansett.. Skulle så gjerne visst når det skjer jeg.. Kan ikke noen spå det da?..

Ikke hør på Annie, 10 desember har jeg jo sagt!!

[Flying]

Tusen takk for hjelpen begge to!!

[Annie]

Ikke hør på Annie, 10 desember har jeg jo sagt!!

:slåss:

[Jerle]

Ypper du, Annie? :slåss:

[Flying]

I ettermiddag har jeg og mamma vært på shopping. Kjøpte en kjempe søt sparkedress, amme innlegg, brystkrem og diverse små tuber til toalettvesken.

Mamma kom også med kurven. Hun har gjort den ferdig. Den var sååå fin! Gleder meg til lillegutt skal ligge der. Nå har vi vært ute og spist middag og nå er det tv kveld..

[Flying]

Har forresten vært en rar dag på jobb. Har vært totalt utslitt. Skikkelig sove-sliten. Skulle tro det var fredag og ikke mandag.. Etter lunsj var jeg i ett nesten gråte-humør. Måtte lukke døra på kontoret og sippe litt.. Merkelig.. Var jo ikke lei meg eller noe..

[Jerle]

Hormoner kjære deg, det er helt normalt. Og sikkert sunt at du får det ut.

[Annie]

Det er helt sikkert hormoner ja. Det blandet med en dose, "jeg skal snart ut i permisjon" og "hjelp jeg skal føde" setter i gang mye rart i hjernen. Men du er ikke alene!

Slapp av, sov mye og når du trenger det, og TA VARE PÅ DEG SEG OG PRINSEN!!

[angelou]

Kjenner meg så igjen - og selv om det ikke kjennes sånn ut så er vi visstnok helt normale med tanke på tilstanden vår

[Flying]

Åh, er så fortvila!

Trappe ned mot permisjon, my azz!! Virker som om det plutselig har gått opp for sjefen at jeg kun har en uke igjen på jobb og at det har gitt han litt panikk. Han er skikkelig på hugget. Har fått ett stort prosjekt som skal fullføres før jeg går ut. Han sender mailer, kaller inn til møter, stiller spørsmål, er kritisk, forventer at ting skal være "der" til styremøtet på tirsdag osv.. Jeg har ikke sjans jeg altså! Merker at jeg mistet totalt motivasjonen. Er sliten og lei. Jeg tror at han føler skikkelig press før styremøtet selv, og at han derfor tar litt av nå. Akkurat nå har jeg lyst til å sykmelde meg og faktisk bruke svangerskapet som en god unnskylding. Virker som om "alle" andre rundt meg blir sykmeldte mye tidligere enn meg. Men jeg har holdt ut, vært flink pike, stiller opp og har vært jævlig fleksibel. Jeg vil påstå at ingen av de jeg jobber med i det hele tatt har merket at jeg er høygravid og snart går ut i permisjon. Jeg har gitt og gir søren meg alt. Æsj altså! Men så er det noe med at jeg er for stolt til å sykmelde meg, når jeg ikke har noen god grunn til det. Jeg er jo i god form.. Søren altså, har lyst til å restarte hjernen min akkurat nå! Det bobler over.. Mailene har gått i skytteltrafikk i mellom oss i hele ettermiddag og kveld og jeg er super deppa. Hvem var det som tok ansvar for to viktige kunder som ventet på toget i ettermiddag.. Det var jeg. Tok de med ut på middag og var ikke hjemme før kl sju i kveld. Det gjorde jeg ikke fordi de to karene er så forbaska hyggelige og fordi jeg ikke har noe annet og gjøre.. Jeg gjorde det fordi jeg tross alt føler ansvar..

Har lyst til å hyle ut og måtte bare få det ut!

[Impala]

Næmmen, kjære det så kjedelig da

Skjønner godt at du mister motivasjonen når slike ting dukker opp ja. Husker den siste uka mi var bare hygge og kos, og ikke noe stress, så dette unner jeg deg ikke.

Er det ingen andre enn deg som kan gjøre dette da?

Syns du skal vurdere sykmelding hvis du føler at dette blir alt for mye for deg, du er jo tross alt høygravid, og bør ikke stresse så fælt

[Flying]

Takk Impala! Veldig glad for at det var noen her akkurat nå.

Jeg hadde også både trodd og håpet at den siste uken min skulle være ganske rolig og fin. Jeg har i allefall gjort alt for å forbrede at til jeg skal bort. Det er nok bare jeg som kan gjøre de han ber meg om nå. Eller det er jo selvfølgelig ikke det, men det er mitt ansvar. Og alle andre er super opptatt med andre ting. Det er en veldig hektisk tid hos oss nå og det koker både her og der. Jeg har prøvd å ikke bli revet med og har liksom holdt meg ganske rolig. Gjort mitt, uten å involvere meg i nye ting.

Det som skremmer meg litt og gjør at jeg tenker litt akkurat nå er jo at jeg var hos legen før jeg var gravid og fikk beskjed om at jeg balanserte på en meget tynn grense i forhold til at det var litt mye.. Tok jo den testen som egentlig fikk varsel lampene til å lyse.. Men etter at jeg ble gravid så har jeg klart å mobilisere nok energi til å holde tempoet oppe. Nå er jeg redd for at jeg skal få en smell etter fødsel. Jeg vil jo ikke være helt tom i tiden som kommer.. Merker at det er så lite som skal til før jeg blir helt tom og ikke klarer noe. Jeg orker jo ikke engang å ta opp dette med sjefen min. Det er ikke likt meg. -Og akkurat det er jeg nesten helt sikker på at det ikke har noe med at jeg er gravid å gjøre. Det går kun på arbeidssituasjonen min.

[Gjest Dallandra]

Huffda... dette hørtes ikke så greit ut. Får iallfall håpe at resten av svangerskapet blir like uproblematisk som resten og at du heller går litt over termin, slik at du får tid til å samle deg. Kanskje du kan finne deg en hobby du kan starte med, slik at du har noe å samle deg om når du plutselig ikke skal jobbe mer? Strikking, broderi, scrapbooking? En strikkedame jeg så på frokosttv her forleden fremhevet håndarbeidets meditative effekt, og det er noe i det altså! Sier hun som har en tendens til å finne fram håndarbeid når det er travelt og hektisk og sånn, - det er så deilig avslappende å sitte med. Enkelt, uproblematisk, osv... Jeg har ikke nødvendigvis alltid sansen for de ferdige produktene da men... (broderte korsstingsbroderier for endel år tilbake, men kunne ALDRI tenke meg å henge et korsstingsbroderi på veggen, så de ligger nå der)

Blablabla, nå skal jeg gå og legge meg. :zzz:

[Flying]

Strikking ja.. Må bli ett skjerf det da.. Hehe.. Jeg kan jo ingenting om håndarbeid jeg da.. Og har liksom ikke hatt interesse for det. Men kanskje det hadde vært lurt å ta seg tid til å lære litt. Mamma har desperat prøvd å få meg inn på tanken.. Hadde vært litt gøy å klare å strikke noe til lille gullet vårt.. Men stakkars, da blir han nok fin.. Hehe..

God natt og sov godt Dallandra!

[Flying]

Må bare si at jeg kanskje er litt "der" akkurat nå, fordi jeg nesten ikke har sovet i natt. Og slik det er nå kjennes det ikke akkurat ut som om det blir en god natt nå heller.

Vi er fortastt på mailer'n og jeg har akkurat prøvd å forkare at jeg tross alt er høygravid og synes det blir litt mye nå.. Vondt å gå rundt med en vond klump i magen og bare vente på neste mail.. -som jeg vet kommer.

Skal forresten til jordmor i morgen. Er veldig spent på om han har snudd seg. Det hadde vært veldig greit.

I dag har jeg hatt det så travelt at jeg ikke har kjent noe spark i det hele tatt. Endelig så kjenner jeg noe nå. Får jo bare dårlig samvittighet overfor han også.

[iss]

:klø: Der var du jo! Jammen har du ikke ramla ut av mine innlegg... Snodig...

Og du, jeg er IKKE flink til å strikke jeg heller. Kan strikke rett, vrang, legge opp og felle av. Og der stopper kunnskapen min. Det eneste jeg kan strikke er skjerf - trodde jeg.

Helt til jeg fikk den fantastiske ideen at det går jo an å strikke ett ullteppe til babyen i bare rettstrikk! Så det gjør jeg nå. Kjøpte ett mykt deilig ullgarn og pinner i nr 6. Jeg la opp masker (alt for mange, så jeg strikker visst langsiden) og strikker i vei med bare rettmasker. Dermed er det bare å legge det fra seg og ta det opp uten og tenke.

Så det er verdt å tenke på hvis du kan rettstrikk....

[Annie]

Usj da. Dette unner jeg deg virkelig ikke. Får håpe han sjefen din får opp øynene og skjønner at du faktisk er høygravid. Eller forresten, det gjør han sikkert ikke. Han er mann og så lenge man ikke er død eller døende så kan man jobbe. Det å være gravid er jo ingen sykdom og derfor "burde" du jo kunne jobbe.

Her er det dessverre DU som må sette foten ned og si i fra. Sykemeld deg om du føler det er nødvendig. Du svikter ingen. I tillegg tar du vare på deg og lillegutt. Og det er LANGT viktigere!

[iss]

Jeg holdt ut lenge i svangerskapet jeg også, men ble sykemeldt de tre siste ukene før permisjonstart. Det er tungt den siste tiden, både fysisk og psykisk.

Jeg følte det var vanskelig å gå til det skrittet å kontakte legen for å ønske en sykemelding. Men dagen etter, da jeg hadde fått snakket med jobben, følte jeg en utrolig lettelse. Men nå hadde jeg en forståelsesfull sjef som var dame da.. Så litt annerledes er situasjonen. Men høres ut som du går på felgen nå vennen..