Ingen aprilspøk!

[Pasjonsblomst]

Gratulerer så mye Flying!! Litt sent ut visst..

Håper alt står godt til med dere!

[Flying]

Warning Warning! Nå kommer det straks et laaaaaaaangt innlegg som dere skal få slippe å lese. Må bare få skrevet ned de siste fire ukene.. Hehe..

[Flying]

Endelig en oppdatering! Får litt dårlig samvittighet overfor meg selv fordi jeg ikke har skrevet noe enda. Glemmer jo såå fort!

Onsdag 2.mai ordnet vi storebror, tok med sjukehusbagen, leverte Lille store S i barnehagen og reiste til sykehuset. Sambo bare ”leverte meg” og stakk på jobb. Jeg henvente meg på føden. Fikk samtale med en sykepleier. Hun gikk igjennom hva som skulle skje om dagen. De målte blodtrykk, tok blodprøver osv. fikk også en liten UL bare for å få bekreftet at hun fortsatt lå med rumpa ned. Pga stor pågang på føden, fikk jeg sjekke inn på sykehushotellet. Fikk det rommet tidlig på dagen og brukte tiden til å forberede meg mentalt på det jeg skulle gjennom. Det var strålende vær, så jeg satt ute å solte meg, leste bok og bare slappet av. I løpet av dagen hadde jeg samtaler med anesesti lege, operasjons lege og jordmor. Gikk igjennom alle prosedyrer og ved dagens slutt følte jeg meg klar og forberedt på ks. Om kvelden kom sambo på sykehuset. Vi spiste litt mat og så på tv.. Han jobber jo i den byen hvor sykehuset er, så vi har en hybel der. Han reiste dit og vi ble enige om å møtes kl 5.30 på føden dagen etter. Og huttemegtu..

Jeg sov faktisk kjempe godt den natta. Var for første gang avslappa og tok det helt med ro i forhold til om fødselen skulle sette i gang. Jeg var jo bare to etasjer over føden.. Hehe.. Jeg satte på kl til 4.45. Tok klyster (æsj og bæsj) og tok en dusj. Jeg tok bagen og tusla ned på føden. Bring it on!!

Ble tatt i mot av sykepleier og vist til et rom. Sambo kom rett etter. Vi fikk beskjed om at jeg ikke lenger var ”nr en i køa”. Skulle egentlig få ks kl 8, men fikk beskjed om at det ble utsatt til etter lunsj. Litt nedtur, men vi brukte tiden på å høre på radio, lese avisa og surfe. Jeg skifta, hadde på den nydelige sykehus skjorta, ble barbert (hadde jo gjort det selv også, men fikk en ekstra sjekk..) fikk inn venfloner i begge hendene og la meg i senga. Jordmor kom inn og informerte om at det ble utsatt. Etter bare en halvtime kom hun inn igjen og sa at nåååå var de klare! Wæh! Jeg hadde akkurat sendt sms til foreldre og søster om at de ikke måtte bli urolige for at de ikke hørte noe før utpå ettermiddagen fordi det var utsatt og før jeg viste ordet av det var jeg på tur ned. Thihi. Jeg ble trillet rett inn i operasjonsstua. Mens sambo skiftet, fikk jeg spinal bedøvelsen.. Den har jeg grudd meg noe vanvittig til. –i flere uker.. Må si at det slettes ikke var en fornøyelse, men samtidig var det langt fra så ille som jeg fryktet.. Jeg ble plassert på den smale, harde benken. Lente meg framover, fokuserte på å puste rolig og prøvde å ignorere det faktum at sprøyten ble satt rett inn i ryggen. Au.. Turte ikke spørre, men tror ikke hun fikk det til med en gang. Hun stakk jo tre ganger… Mulig det var meningen, men ble litt småstressa. Selv om jeg var forberedt på at det skulle være mange til stede på operasjonsstua, ble jeg litt overveldet over alle som var der. Tror det må ha vært opp mot 10 stk på det meste. Jeg hadde DET temaet! Fikk drømme jordmora mi! Hun var med sist og er en venninne av stemora mi. Hun er fantastisk! Så fikk jeg en god ”gammel” lege som er kjent for å være dyktig. Følte meg i trygge hender. Etter bedøvelsen kom sambo inn. Han så ut som DEN kjekke legen. Nesten så jeg ikke kjente han igjen med det utstyret. Han satte seg ved siden av meg og pang så satte de i gang. Bedøvelsen fungerte momentant og de satte inn kateteret etter at det funka. Greit å slippe å kjenne det.. Bedøvelsen var i seg selv en rar opplevelse. Jeg kjente at de berørte meg, men ikke smerte. Helt rart.. De begynte å snitte opp og jeg prata og prata med jordmor og sambo. Alt for å slippe å tenke på hva de egentlig gjorde bak forhenget. Jeg hørte noe splash, splash lyder og sa at ååååh, nå er alle innvollene mine oppe og ute.. Æsj altså! Måtte le… Glad jeg ikke så noe. Sambo fikk streng beskjed om å prate mye og høyt slik at jeg ikke skulle høre.. Plutselig sier jordmor at nå kommer du til å kjenne et dytt øverst på magen. Pang så hørte jeg verdens fineste, vakreste og beste babyskrik. Hun skrek før hun var helt ute >3 Fra de startet til hun var ute, gikk det maks 10 minutter. Kl 11.19 var hun født. Jordmor var innom slik at jeg fikk nusset, susset og sett på den helt fantastiske jenta vår, før hun og sambo tok henne med og fikk tullet henne inn i varme håndklær. Hun var ikke borte lenge, før de kom inn igjen med henne. I mellomtiden pratet jeg med de som skulle sy meg sammen igjen. Fikk høre at det var fort gjort. Frøkna vår var selvfølgelig helt nydelig. Hun var 3300 gr, og CR 34 (de måler kun fra hodet til rumpe da de ikke strekker beina på barn som har ligget i seteleie) De tippet at hun var ca 51 cm. Lang og slank. Hodeomkr 36. Jeg var forberedt på at beina skulle se rare ut, ettersom hun har ligget slik så lenge. Men hun var heeelt fin. Bare bitte litt preget av at hun hadde sittet, men det går seg til! Jordmor la prinsessa på brystet mitt og hun begynte umiddelbart å suge. Helt rart hvordan det er.. Jeg var heldig å fikk ha henne helt til legene var ferdige med å få meg sammen igjen. Da ble jeg trillet på oppvåkningen, mens sambo, frøken og jm gikk op på føden. Der ble hun målt og ordnet litt. Jeg lå nede en liten time før sambo og prinsessa kom ned til meg. Hun lå så fint i kurven. Hun var så fredfull og fin. Hun var våken og studerte meg. Var så fint å endelig se henne. Syntes ikke hun var lik broren eller noen. Hun var bare seg selv. Hodefasongen var helt perfekt ettersom hun ikke hadde blitt klemt og presset. Huden var så fin og hele jenta var bare nydelig. Jeg følte meg i fin form. Jeg slappet av og syntes tiden gikk fort. Når følelsen i beina var tilbake trillet de meg opp på barsel. Da var rommet klargjort. Jeg følte meg ”syk” fordi jeg fortsatt hadde venfon, kateter og var sengeliggende. Jeg hadde et stort ønske om å komme meg på beina igjen og ba om at de skulle ta ut kateteret. De ba meg ta en ”prøvetur” ut av senga og rundt på gulvet. Etter mye strev og mye smerte fikk jeg beina over kanten av senga. Jeg måtte ha hjelp til å sette meg opp, reise meg og det var bare vondt vondt vondt. Var ekkelt å rette seg opp, så sto derfor litt krokete. Jeg fant fort ut at kateteret skulle få være til dagen etter. Greit å slippe turene på do. Jeg fikk stabba meg bort til vasken slik at jeg fikk vasket meg litt. Så svart på dagene framover og angret et øyeblikk på at jeg valgte ks. Jeg ble lovt at alt skulle være mye bedre dagen etterpå. Jeg tvilte.. Sambo var til om kvelden, men reiste tilbake på hybelen ved leggetid. Ettersom jeg hadde problemer med å reise meg opp i senga og løfte frøkna, tok de henne med på vaktrommet slik at jeg skulle få sove. De kom inn med henne ved fire tiden, slik at hun skulle få mat. Etter det var hun hos meg hele tiden. Hun var så god! Rolig og fin. Fant puppen med en gang. Dagen etter våknet jeg opp og var i mye bedre form. Jeg ba dem ta ut kateteret. Var litt ekkelt, men ikke vondt. Pga fare for blodpropp ved operasjon, bør alle ut av senga den første dagen. Jeg skulle få hjelp i dusjen. Jeg bestemte meg for å prøve selv og jeg var både glad og stolt over meg selv da jeg dusjet, kledde på meg og hentet meg mat selv. –uten store smerter. Greit nok at jeg hadde fått smertestillende, but still. Etter det gikk det bare framover og jeg angret ikke lenger på avgjørelsen om ks. Fredagen fikk jeg besøk av verdens stolteste storebror. Mamma kom med han og fikk litt tid sammen med oss før hun reiste videre. Storebror og sambo var hos oss hele dagen. De skulle overnatte på hybelen og vi fikk mange fine timer sammen. Han var litt sjenert i starten, men det gikk raskt over. Han koste med henne og var veldig stolt. Vi lå i senga mi og leste bøker, så på tv og pratet. Det var skikkelig fint. Lille frøken sov og sov og sov. Bæsjet og fikk mat. Dag to (lørdag) var sambo og storebror sammen med oss hele dagen. Det begynte å bli litt kjedelig å være på sykehuset for storebror. Han savnet huset vårt og ville hjem. De reiste derfor hjem lørdag ettermiddag. Denne dagen kom også pappa, stemor og lillebror på besøk. Veldig koselig. Andre dagen hadde jeg melk.

Dag tre klare kuttet jeg ut smertestillende på dagen. Fikk en utpå ettermiddagen og mot natten. Var i bra form. Fikk besøk av mamma og stefar. Greit å ha besøk uten at storebror var til stede, da han nødvendigvis måtte få litt oppmerksomhet. Nå kunne vi nyte henne og bare prate.

Jeg måtte være i fire dager pga en sprøyte jeg måtte ta i etterkant av ks. Var i fin form og var i utgangspunktet klar for å reise hjem på mandag. Men storebror ble syk og måtte en tur til legen. Han hadde en infeksjon og legen syntes det var tull å utsette frøkna for noe så tidlig. Det var helt uaktuelt å sende storebror til besteforeldre, eller be han holde seg unna henne. Ettersom det var så rolig på barsel, fikk vi være der et par ekstra dager. Ble skikkelig husmorferie. Jeg kjøpte smågodt, leste bok, så på tv og bare nøøøøt å være mamma til en så vakker jente. Legesjekken bekreftet at hoftene og føttene og alt annet var helt i orden! Hun var så fin atte.

Merker at selv om jeg var avslappet første gangen, følte jeg at alt gikk enda lettere andre gangen. Jeg var ikke bekymret for noe. Ammingen gikk av seg selv, stelling og rutinene var der med en gang. Slapp å bruke energi på slike ting. Brukte heller tiden på å bli godt kjent med vårt nye familiemedlem. Siste natten måtte jeg dele rom med en annen og følte at nå var virkelig tiden inne for å reise hjem. Ettersom mamma uansett skulle på sykehuset den dagen ble vi enige om at hun kunne hente oss. (onsdag) Storebror og sambo skulle møte oss hos henne utpå ettermiddagen. Vi hadde bestilt time hos osteopat for lillefrøkna, så stakk innom der på tur hjem. Dette gjorde vi kun for forebygging. Hadde et par smokke stopp på tur hjem. Etter middag reiste vi hjem til oss selv. Deilig! Ettersom jeg da hadde hatt nesten en uke sammen med henne, følte jeg meg rimelig trygg på henne. Første natten gikk kjempe fint. Vi pysjet henne samtidig med storebror. Hun var våken hver 3/4 time, ellers sov hun. Jeg er mye mindre sliten denne gangen her enn sist. Sover godt om natta og bruker ikke kveldene på å være stressa for hvordan nettene blir.

Vi har storkost oss de første fire ukene. Hun er en drøm. Hun er så rolig og god. Hun spiser og sover. Om dagen kan hun sove fire timer i strekk, våkne for å få pupp, sovne ved puppen og sove fire nye timer. Rekker liksom ikke å skrifte bleie mens hun er våken. Nå siste uka har hun blitt mye mer ”tilstede”.. Hun er oppmerksom, smiler til storebror, og har tøffa seg opp litt. Men sover fortsatt for det meste av tiden. Nydelig. Ved kontroll 25/5 var hun 3870 gr, så ikke tvil om at hun spiser og legger på seg. Og GULPER.. Sukk.. Enda en gulpe baby.. Forrige uke hadde jeg tre dager alene, mens sambo var på jobb. Klart det var litt tøft, men gikk overraskende bra. Svigerfar henter storebror og kjører han i barnehagen. Gull verdt! Mamma henter han i barnehagen hver tirsdag og har han på overnatting. Jeg er heldig som har alle rundt meg! Sambo er fantastisk! Stiller opp og ordner. Jeg skal jo helst ikke løfte noe som er tyngre enn frøkna de første 6 ukene. Jeg glemmer meg innimellom, men prøver å passe på. Storebror har hatt sine dager der han er skikkelig sjalu. Han har hatt et par tilfeller der han har vært litt brutal mot henne, men nå i det siste lar han det gå utover meg i stedet. Det er jo for så vidt bra, men er så sårt å se han så sint og lei seg. Trøsta er at dette er alle igjennom og det går nok over. Men det blir litt gråting fra min side for dårlig samvittighet. Har så lyst til at alt skal være som før for storebror og at han skal føle seg helt trygg på at vi fortsatt elsker han over alt på denne jord. Det går seg nok til.

Forrige helg fikk vi endelig bestemt oss for navn. Da var hun tre uker, så det var greit å få noe å kalle henne. Litt lei av å kalle henne frøken, baby, snappa osv.. Jeg har hatt en favorittnavn en stund, men sambo har brukt litt tid til å bli vant til det. Vi valgte et navn som ikke alle andre har, og synes det passer henne helt perfekt.

Oppsummert så har denne måneden vært helt fantastisk. Nesten ingen barseltårer, ingen skriking på kveldene, godt med søvn og mye kos. Forrige uke var vi på vår første overnattingsbesøk hos mamma og de. Det å dele rom med to barn, var jeg litt skeptisk til.. Var redd for å holde våken hele huset med skriking. Men gikk veldig bra.

Midt oppi dette har jeg hatt innlevering på tre eksamener. I ettertid kjenner jeg at det var i overkant tøft. Jeg satt på skype møter med de andre i gruppen midt i mellom amming, soving og styr. Veldig glad for at de er levert og håper på bra resultater, slik at jeg etter planen kan fortsette til høsten. Har veldig lyst til å levere bachelor’en på våren og være ferdig. Liten lyst til å utsette studiet. Vi får se hva jeg får til. I ettermiddag skal vi ha en liten fotoseanse og er spent på hvordan 4-åringen takler det etter barnehagen.. Frykter det vil bli litt action og ikke gå som planlagt.. Hehe…

[Jerle]

Åååååå skjønne Flying. Så koselig å lese. Sitter her med tårer i øynene av historien deres. Navnet dere har valgt er nydelig.

[Daria]

Tre eksamener rett etter fødsel? Du er ikke helt god, du vet det? Men godt å høre at alt stort sett går greit. At storebror trenger litt tid til å venne seg til "konkurransen" er vel ikke så rart, det går seg nok til.

Fint navn, forrsten, passer veldig godt sammehn med storebrors

[Flying]

Takk skjønne dere:) Koselig å se dere her inne!

[Flying]

Jeg er ikke akkurat nede i matchvekten min enda, men fikk pressa på meg bunaden 17.mai. Kanskje ikke et vakkert syn, men det viktigste er at den var på.. Hehe.. Jeg ligger på 65.5 kg nå. Fortsatt 5 kg igjen. Men herreguuuud jeg spiser og spiser og spiser.. Mye mat, is hver kveld osv.. Håpløst! Legger jo sikkert på meg igjen i stedet for å ta av.. Får gi meg selv litt tid, før det blir full skjerpings..

[Flying]

En ting jeg hadde glemt fra sist var svettingen.. Svetta som en gris de første tre ukene etter fødsel. Kliss gjennom våt hver natt. Dyne, pute, hår. Æsj. Det rente svette mellom puppene. Delikat!! Dette sammen m gulp, tiss og bæsj gjorde at jeg følte meg skikkelig fresh! Nå er det endelig over. Det forundret meg litt at renselsesprosessen er lik v ks. Men har ikke blødd så mye som sist. Har kun brukt truseinnlegg den siste uka.

Synes liksom jeg har fått den beste opplevelsen av en vanlig fødsel og av ks. Har vært fantastisk heldig! Ingen plager i såret. De tok bort plasteret allerede på sykehuset og etter det har jeg ikke hatt noe. Med store sloggy trusler funker det som bare rakker'n. Sexy Hey hey!

[Flying]

Hun er så skjønn! Smileblunkeelskesmilefjes!!

[Flying]

For noen deilige grynte, snøfte og puste lyder hun kommer med. Jeg våkner av at hun smatter og puster. Da er det om å gjøre å rekke å hente henne og koble henne på puppen, før hylet kommer. Det er så komisk at hun forbereder meg på denne måten. Helt forelska i de to små jeg. Gud så heldige vi er!

[Jerle]

Lydene er nesten like skjønne som babyen.

(Jeg mener det altså)

[angelou]

Dua- hormonelle meg måtte grine en skvett, du høres jo helt superlykkelig ut, åååå <3

[Umuriel]

Høres ut som en perfekt start Og akkurat like tung som minstemann her, han var også 3300 gram

Hva heter hun? pm? Jeg tror jeg husker hva storebroren heter

[Pasjonsblomst]

tusen takk for flott fødselshistorie! Godt når alt går godt, sier bare jeg Herlig at alt går greier med nr 2. også, noe som vel er naturlig. Synes allerede etter 5 uker at mammarollen føles mye mer naturlig nå enn helt i starten uansett..

Ha en flott onsdag!

[loffen]

Det var en vakker historie å lese!

[Flying]

Jeg ER vedldig lykkelig om dagen!

Er jo selvfølgelig hellig overbevist om at vi har de to skjønneste, flinkeste og mest fantastiske barna i hele verden!

Frøkna er 5 uker og synes at ting går veldig bra. Hun er utrolig rolig. Hun sover stort sett hele tiden. Kun avbrutt av pupp og stell. Når hun først er våken deler hun ut noen fantastiske flotte smiiiil! Mest til lillebror og pappa, men mamma har også fått et par smelte-smil! Hun har i tre netter sovet til 4. Det er sååå godt. Hun gråter nesten aldri. Hun er så fornøyd med å få mat. Sovener igjen momentant. Hun våkner igjen ved 6 tiden. Får mat og kan sove til 9, 10. Storebror sov til kvart over ti i går. Må skylde på sene sommer kvelder, men jammen er det godt. Vi lå å bare koste oss. Frøkna sovna, før storebror våkna, så da var det tid til kos med han. Kan vel ikke ha det bedre! Har innimellom følelsen av at barna er altoppetende og at jeg ikke får nok tid til meg selv. Jeg kjørte storebror i bhagen i dag, mens frøkna var hjemme med pappa'n. De ti minuttene alene i bil var helt nydelig!!! Hadde lyst til å guffe på radioen og bare suse forbi hjemme.. Hehe.. Blir jo veldig intest og dagene går med på å vaske gulpekluter, skifte bleie, sitte ute med puppen, styre og ordne. Jammen glad for at sambo er så fantastisk. Selv om han er i overkant glad i trening og sykling, så kompanserer han når han først er hjemme. Han ordner middag, vasker og gjør nesten alt hjemme. Får litt dårlig samvittighet, men rekker jo ikke mer enn det jeg alt gjør. Denne uka skal vi til sykehuset på kontroll. Ettersom hun lå i sete hele svangerskapet, skal hun må rutinekontroll av hofter. Legen sjekket jo etter fødsel, så er rimelig trygg på at alt er i orden. Men uansett greit å ta en ultralyd. Ellers så er jeg dritt lei regn og sur vind. Er sååå klar for deilige sommerdager med masse sol, is og utetid!

[Flying]

Lydene er nesten like skjønne som babyen.

(Jeg mener det altså)

I know!!

Dua- hormonelle meg måtte grine en skvett, du høres jo helt superlykkelig ut, åååå <3

Jeg er (faktisk) veldig lykkelig. Lite barseltårer og mye kos. Jeg misunner nesten deg som venter på alt dette! Hehe:)

Høres ut som en perfekt start Og akkurat like tung som minstemann her, han var også 3300 gram

Hva heter hun? pm? Jeg tror jeg husker hva storebroren heter

PM Sendt!

tusen takk for flott fødselshistorie! Godt når alt går godt, sier bare jeg Herlig at alt går greier med nr 2. også, noe som vel er naturlig. Synes allerede etter 5 uker at mammarollen føles mye mer naturlig nå enn helt i starten uansett..

Ha en flott onsdag!

Håper dere også koser dere om dagen!! Stor klem!

[Flying]

Wæh, sju mnd siden jeg var her sist! Tiden flyr bare så alt for fort!!!

Lille vakre jenta mi er allerede åtte måneder og jeg er "klar" for jobb neste uke. Huttetu som jeg gruver meg. Har ikke lyst til å reise fra henne. Får vondt i hele meg. Synes hun er så liten enda! Sambo skal være hjemme to dager i uka, jeg må bruke studiedagen min hjemme, så skal hun hos dagmamma i to dager. Var innom dagmamma'n og hilste på i dag. Hun har totalt åtte barn fordelt utover uka, så hun er rimelig dreven. Får veldig bra skussmål fra andre foreldre, så stoler på at dette skal gå bra. Hun virkerker som en veldig koselig bestemor:)

Denne sommeren, høsten og vinteren har gått svinfort! Jeg elsker å være tobarnsmor! Storebror viser en rørende omsorg for lillesøster. Han er helt fantastisk mot henne. Han har blitt fem år og forguder den vesle frøkna. Føler vi fire er et bra team:)

Skal prøve å tenke tilbake og skrive et lite referat fra de siste månedene. Det er så hyggelig å se tlbake på. Leste igjennom fødselshistorien min nå og ble skikkelig rørt. Hehe.

Dette halvåret her kommer til å bli det tøffeste ever. Jeg begynner i full jobb neste uke, har fortsatt en baby, sambo er fortsatt pendler og jeg er alene med barna mye av tiden. I tillegg går jeg inn i det siste semesteret av studiene. Skal i gang med bacheloren nå neste uke. Er rimelig lei av studier, men snart er tre år fullført. Fikk strålende tilbakemeldinger på eksamen og måååå bare psyke meg opp til at det blir hektisk nå fram til avsluttende eksamen i mai.

[Daria]

Skjønner jo hvorfor du ikke har tid til å være her så ofte...

[Flying]

Thihi, ja.. Du skal se jeg får bedre tid nå når jeg begynner på jobb igjen..