samboer og penger

[Dragoline]

Nå er jeg drit lei.

Jeg har en samboer som ikke kan styre penger i det hele tatt.

Han lyver meg gjerne rett oppi ansiktet for å få det som han vil.

Masse innkassoer og drit.

Vi har to barn sammen og har det relativt fint sammen generelt.

Men når det kommer til penger er han håløs.

Vi har måttet høyne huslånet for pga. dette.

Han tror penger vokser på trær og tror at alt vil ordne seg.

Han blir drit sur på meg, hvis han ikke får bruke penger til det han vil.

Har mange ganger tatt opp forbruks lån (uten at jeg har vist om det) og kost seg.

Hvis jeg snakker med han, sier han at han er lei seg og forstår at jeg blir sur, at det ikke skal jenta seg osv. Men ingenting nytter.

Kjøper ting uten min tillatelse.

Er fortvilet og vet ikke lengre hva jeg skal gjøre....

[Smigul]

Uff lei situasjon det der. Det han trenger er hjelp og det fort. Å få betalingsanmerkninger på seg er lett, men søren så vanskelig å bli kvitt. Det er jo også ett tankekors at han setter sine behov foran deg og barna.... Skal ikke komme med noen superløsning, men det trengs nok en skikkelig oppvask

[Gjest Gjest]

Du må først og fremst tenke på deg selv og ungeene. Jeg regner med at samlivsbrudd ikke er i tankene. Kan han virkelig ta opp lån på deres felles hus uten at du må skrive under? Det hørtes veldig skremmende ut. Jeg ville tatt kontakt med banken, og bedt om en forklaring på det. Og uansett hva som skjer , ikke høyne boliglånet mer. Hans forbrukslån står han selv ansvarlig for - håper jeg. Jeg har selv bodd med en mann som trodde pengene vokste på trær. Nå tok jeg styringen om vår fellesøkonomi, men siden jeg var helt motsatt , ble dette veldig vanskelig for han å leve med. Det ble brudd hos oss og økonomien var en av flere ting. Usikkerhet knytttet til gjeld og økonomi er noe av det mest slitsomme i hverdagen. Jeg ville sørget for å sikre meg og barna, han må ta ansvar for sitt eget liv. Når han lyver for deg i tillegg, syns jeg du må se på "vektskåla" . Veier de gode sidene opp for lyving og økonomisk usikkerhet?

[Gjest Eir]

Jeg hadde satt foten ned, og krevd en skikkelig gjennomgang av økonomien, og at han viste vilje til å rydde opp selv, og gi uttrykk for at han skjønner alvoret. Hadde han ikke gjort det, tror jeg ærlig talt ikke jeg hadde greid å fortsette samlivet.

[Gjest Gjest]

Jeg har selv vært i samme situasjon, men hos oss var det banken som til sist tok affære.

Da vi kontaktet banken for å ordne opp økonomien satte de som krav for å innvilge refinansieringen at jeg skulle styre økonomien!

Som sagt, så gjort! Jeg har nå full kontroll over økonomien. Han har en egen konto hvor jeg setter inn en fast sum til "lommepenger". Hva han bruker disse pengene til er opp til ham.

All inntekt går inn på en konto som kun jeg disponerer, og alle utgifter går også ut fra denne kontoen.

I begynnelsen var han veldig sur på denne ordningen, men etter hvert ble han veldig lettet over å slippe å ta økonomisk ansvar. Han har fått en unnskylding for å slippe, og den griper han med begge hender. Han ser at økonomi er hans svake side, akkurat som baking er min svake side...

Men han slipper ikke helt unna! Hver mnd viser jeg ham budsjett og regnskap, hva som kommer inn og hva som går ut. Jeg synes det er viktig at han har like mye oversikt som meg.

Det skal også sies at han har blitt mer økonomisk ansvarlig de senere årene, og han viser at han ønsker å ta mer ansvar.

Mitt råd til deg er derfor: Du tar ansvaret for økonomien for en periode, men blir enige om en fast sum han kan bruke på seg selv pr mnd. Størrelsen på denne summen må gjenspeile deres økonomiske status.

Hva han bruker disse pengene på bestemmer han selv... Om han velger å spare "lommepengene" i noen måneder, for så å kjøpe en 50" flatskjerm dere absolutt ikke har bruk for, er dette hans penger, og hans valg!

[Gjest Gjest]

Jeg har selv vært i samme situasjon, men hos oss var det banken som til sist tok affære.

Da vi kontaktet banken for å ordne opp økonomien satte de som krav for å innvilge refinansieringen at jeg skulle styre økonomien!

Som sagt, så gjort!  Jeg har nå full kontroll over økonomien.  Han har en egen konto hvor jeg setter inn en fast sum til "lommepenger".  Hva han bruker disse pengene til er opp til ham.

All inntekt går inn på en konto som kun jeg disponerer, og alle utgifter går også ut fra denne kontoen.

I begynnelsen var han veldig sur på denne ordningen, men etter hvert ble han  veldig lettet over å slippe å ta økonomisk ansvar.  Han har fått en unnskylding for å slippe, og den griper han med begge hender. Han ser at økonomi er hans svake side, akkurat som baking er min svake side...

Men han slipper ikke helt unna!  Hver mnd viser jeg ham budsjett og regnskap, hva som kommer inn og hva som går ut.  Jeg synes det er viktig at han har like mye oversikt som meg.

Det skal også sies at han har blitt mer økonomisk ansvarlig de senere årene, og han viser at han ønsker å ta mer ansvar. 

Mitt råd til deg er derfor:  Du tar ansvaret for økonomien for en periode, men blir enige om en fast sum han kan bruke på seg selv pr mnd.  Størrelsen på denne summen må gjenspeile deres økonomiske status.

Hva han bruker disse pengene på bestemmer han selv... Om han velger å spare "lommepengene" i noen måneder, for så å kjøpe en 50" flatskjerm dere absolutt ikke har bruk for, er dette hans penger, og hans valg!

←

Det var jeg som skrev dette...

Jeg må bare fortelle at det var ikke like enkelt i begynnelsen.

Han får 2000 kroner mnd til seg selv. Ved en anledning noen få mnd etter at vi begynte med dette var jeg direkte fortvilet fordi vi hadde veldig dårlig råd.

Jeg hadde betalt alt av regninger, og satt igjen med 1500 kroner som skulle vare til neste lønn kom 4 uker senere. Hjem kommer mannen med et nytt stereoanlegg! Han hadde spart "lommepengene" for å kunne kjøpe dette, og var utrolig stolt fordi han hadde klart det så fort!

Da måtte jeg bite meg selv i leppa, og svelge tårene, mens jeg skrøt av hvor flink han hadde vært...

Etter hvert har han selv skjønt at han ikke kan holde på slik, og han tar som sagt mer ansvar nå, men for ham var det viktig læring å se konsekvensene av sitt forbruk.

Det er ikke alle som får med seg denne lærdommen hjemmefra, og de må lære det den harde veien.

[Gjest *Tara*]

Som så mange andre sier så må du ta ansvaret for økonomien deres for en periode. Det er ikke noe nederlag å måtte gi ansvaret for økonomien til en annen .. ihvertfall ikke så lenge det kan være utslagsgivende for å redde en hel familie.

Dette er problemer som det går an å rydde opp i ... det er mange som sliter med helt andre problemer som det er mye verre å komme over.

[valentino]

Å få betalingsanmerkninger på seg er lett, men søren så vanskelig å bli kvitt.

←

Feil. Nå blir anmerkninger slettet umiddelbart etter at gjelden er gjort opp. Tidligere ble de stående i lang tid.

[Dragoline]

Takk for svarene:-)

roblemet her er egentlig det at jeg har vært dem som skal styre økonomien etter masse tull.

Det som skjedde da, var at han bak min rygg skaffet masse kredit kort, som jeg ikke viste noen ting om.

Senest for et par dager siden, dukket det enda opp en på 20.000 som jeg ikke viste om...

Det jeg har gjort denne tiden er å passe på og betale først og fremst selv alle rekninger som står i midt navn. slik at jeg ikke blir dradt ned på samme måten.

frustrerende!

[Dragoline]

Og nei, vi var i banken og skrev under begge to.

Tenkte jo at nå må det kunne gå bra.

Rett etterpå gikk han selv i banken og fikk ytterlige 30.000 det stusser jeg på, hva banken har tenkt med.

Når det gjelder det å gi lommepenger.

Kommer det alltid opp noe annet som trengs, slik at han skal ha mer.

dessuten ikke kjekt når jeg føler på meg at han har masse penger som han harr tatt opp lån til og samtidig skal sue meg for penger..

noe dritt hele greiene.

Jeg har holdt på og gå ifra han pga. dette.

Og han skjerpet seg i "2" mnd før han gradvis datt tilbake igjen.

det aller verste er all løgnen.!

Jeg har faktisk håpet av og til at vi mister huset pga. han slik at han muligens kan lære. Da det ville vært værre for han en for meg

Men tross alt så elsker jeg han og vi har det bra sammen likevel.

Men det er et stort svik og viser lite respekt.