pause i forholdet

[Gjest mari24]

har du noen gang tatt en pause fra det forholdet du har vært i (lengre forhold)?

Hvorfor gjorde dere evt dette ?

hva ble videre konsekvens av dette?

kanskje tåpelig spør, men bare lurer.

sitter litt i tenkeboksen selv, av div. grunner, og trenger andres erfaringer ..

kanskje det virker tåpelig måtte ha andres erfaringer for å finne ut av egen situasjon, men for meg ville altså dette vært ok

[Gjest Gjest]

Pause er det samme som å gjøre det slutt. Hvorfor i all verden skal du ha pause, for å knulle rundt, men du har en type i halsbånd????!!!!

[Gjest Gjest]

Hadde pause-og det ble slutt...

[Gjest mari24]

nei .. der tror jeg du ikke har fattet poenget mitt.

Er ikke tid til ¨"å knulle rundt på andre" jeg trenger. Det er tenkepause .... vet ikke, vil bare ha erfaring.

Det er ikke alle som bare tenker "sex" når en tenker pause. ville høre erfringer . vært fint fått inn litt andre innlegg enn som så, ikke bare sånne "tåpelige, ekle" når jeg trenger litt veiledning her..

[Gjest Gjest]

nei .. der tror jeg du ikke har fattet poenget mitt.

Er ikke tid til ¨"å knulle rundt på andre" jeg trenger. Det er tenkepause .... vet ikke, vil bare ha erfaring.

Det er ikke alle som bare tenker "sex" når en tenker pause. ville høre erfringer . vært fint fått inn litt andre innlegg enn som så, ikke bare sånne "tåpelige, ekle" når jeg trenger litt veiledning her..

←

Hvilke erfaringer vil du ha?

[Gjest Gjest]

Hadde pause-og det ble slutt...

←

Hvorfor hadde dere pause da?

[Gjest Gjest]

Hvorfor hadde dere pause da?

←

Fordi forholdet ikke var bra.

Etter mine dyrekjøpte erfaringer er det noe som "skurrer" når en føler behov for en pause.

[Gjest mari24]

jeg vet ikke hvilkene erfaringer jeg vil høre.Er bare det at jeg er i en litt fortvilet situasjon ... Sliter med forholdet. Så masse krangel og rot, på den ene siden, men på den andre siden så har vi det veldig bra. Går i berg og dalbane mellom det gode og det verre. Forvirret. Vet ikke hva jeg vil lenger og dette fortviler meg.

Tenkt litt på "pause", men vil ikke miste han heller....

Ja, vi har prøvd snakke sammen, men kommer ikke fram til noe. Han virker som synes alt er topp, men der er ikke jeg enig. Gått langt.

En slikpause kan vel kanskje være sunt. men det er vel en stor fare for at en ikke finner tilbake til hverandre, og det er akkurat dette jeg på en måte er så utrolig redd for.

Dette er bakgrunnen min for å legge inn dette innlegge. Det er kort fortalt hvorfor jeg er på disse vedmodige tankene...

[Gjest jente 24]

Fordi forholdet ikke var bra.

Etter mine dyrekjøpte erfaringer er det noe som "skurrer" når en føler behov for en pause.

←

Akkurat dette jeg vet. Der er endel som skurrer. men det gjør meg såutrolig lei meg. Jeg som satt med alle tankene om framtiden med oss to. ...

Drømte, og gjør det periodevis fremdeles. men så er det akkurat som jeg våkner opp innimellom , når det stormer som verst rundt oss, og jeg føler at dette ikke går.

Liker ikke væreså forvirret....

ikke noen behov for å "være fri og ligge med hvem jeg vil".. Er ikke det som er bakgrunn for dette i det hele tatt

[Gjest Klar-synt.]

En "pause" i et forhold kan være så mangt.

En pause gjør at en får føle på kropp å sjel om hva en vil med et forhold.

Tenke igjennom situasjoner om livets meninger, om det er rette personen og innlede et langvarig forhold med.

Hva sier atmosfæren rundt deg?, er du trygg på vedkommende? ser dere en fremtid sammens?....og masse, masse mere.

Dette er typisk "pause" tenke spørsmål.

[Gjest Gjest]

Ja, det er en fare for at en ikke finner tilbake til hverandre. Det er en risiko man må ta for å finne ut om det er noe å bygge videre på... tøft ja, men slik er det nå en gang..vi klarte det ikke, og jeg slet med kjærlighetsorg i ja (! ) 8 år. Den dag i dag tenker jeg fremdeles på denne mannen som " min livs kjærlighet".

Det betyr ikke at det kommer til å gå den veien med dere også..er det ikke andre måter å redde forholdet på?

[momo]

Har vært i 2 forhold hvor vi tok pause, ble slutt begge ganger.

Ene gangen ble vi sammen igjen etter en 2 mnd tid, var sammeni 6 mnd, men da var for mye ødelagt, så vi klarte ikke og få det til og gå. Det var mitt første seriøse forhold og hans og, så vi hadde vel bare store problemer med og gi slipp på hverandre. Selv om vi ikke var bra for hverandre.

Grunnen til at det ble pause begge gangene er jo fordi forholdet ikke var bra, og fordi det var vel lettere og ta pause enn og gjøre det slutt. Føles ikke så endelig.

[Grendel]

Jada, i mitt aller første, naive kjæresteforhold ville typen ha en pause. Jeg gråt og var helt fra meg, det varte en helg, så var han tilbake. Senere fant jeg ut at han gjorde det bare for å finne ut om eksdama fremdeles ville ha han, den helgen.

Ja du, den ungdomstiden....

[Gjest jente 24]

Takker for fine svar.....

ja, "pause" sees vel gjerne som en "holdeplass" før SLUTT. Burde finnes andre løsninger for å finne ut av forholdet egentlig. Vil jo egentlig ikke miste han , men savner alt det vi hadde før..

Prøvd masse, men uansett så kommer dette "vonde og vanskelige" tilbake. Klump i magen og vet ikke hva jeg vil eller va som er best. Redd for å skulle fortsette slik og evt etterhvert stifte familie sammen. vet jo ikke hva som er til det beste..

mye å gjøre i dag. Familiebesøk og får tankene på andre baner.

Skriver mer siden. Ville som sagt bare takke dere for innleggene dere har lagt inn her. Det hjelper meg faktisk ..

[Gjest Camma]

Jeg har aldri hatt pause i noe forhold.

Slik jeg oppfatter det er dog en pause en litt "feig" løsning fra den som velger det. Man tar jo en pause fordi noe ikke er som det skal være, og som regel ender det vel med at det blir slutt (slik mange av innleggene over her viser), men man helgarderer seg i tilfelle man finner ut at man vil ha den andre likevel. I mellomtiden må altså partneren gå og vente på at den andre skal bestemme skjebnen for forholdet. Synes ikke dette er noen heldig løsning.

Men vi er jo alle ulike, og i ditt tilfelle kan jo en "pustepause" kanskje være bra så du får ting på avstand og kommer tilbake med fornyet styrke! Bare husk hvor tungt det er for den andre og måtte vente på utfallet av pausen din!

Lykke til

[Gjest Gjest]

Vel, jeg vet ikke helt jeg. Det kommer sikkert veldig an på hvorfor, og hvordan man gjør det. I teorien kan jo pause også virke bra.

Bor dere sammen?

Hvis man bor sammen tror jeg man fort blir lei, og småting begynner å tære på forholdet. Hvis man er litt fra hverandre en periode, så vil man vel kanskje fort finne ut om man trives bedre alene, eller om man faktisk begynner å savne hverandre voldsomt. Noen ganger topper ting seg bare, og man trenger en liten pustepause for å se ting klarere.

Pause trenger ikke være siste holdeplass. Noen sier pause fordi det er en feig måte å slå opp på, men det virker jo ikke som det er det du ønsker heller.

[brumma*]

Jeg har hatt "pause", i mitt første lange forhold. Vi ble aldri sammen igjen... Men så var jeg i grunn innstilt på det hele veien. Pausen var mest fordi han ikke ville gjøre det slutt, et siste forsøk om du vil. Behøver jo ikke bli sånn for dere, men jeg vet vel bare om ett tilfelle der en pause faktisk var en pause.

Hvis du vil gi forholdet en sjanse til vil jeg heller anbefale å gjøre det på en annen måte. Forstår at du har prøvd å gjøre noe med det, men hva med å snakke ordentlig med kjæresten din. Fortell han akkurat hva du føler, så kanskje dere finer en løsning på problemene sammen.

Håper det ordner seg!

[Gjest jente 24]

Vel, jeg vet ikke helt jeg. Det kommer sikkert veldig an på hvorfor, og hvordan man gjør det. I teorien kan jo pause også virke bra.

Bor dere sammen?

Hvis man bor sammen tror jeg man fort blir lei, og småting begynner å tære på forholdet. Hvis man er litt fra hverandre en periode, så vil man vel kanskje fort finne ut om man trives bedre alene, eller om man faktisk begynner å savne hverandre voldsomt. Noen ganger topper ting seg bare, og man trenger en liten pustepause for å se ting klarere.

Pause trenger ikke være siste holdeplass. Noen sier pause fordi det er en feig måte å slå opp på, men det virker jo ikke som det er det du ønsker heller.

←

Ja vi bor sammen.

kjøpte leilighet i høst. Denne tiden var jeg snart klar for bryllup og baby, men av en eller annen grunn endret mye seg. Blitt mye krangel og mas og jg har blitt mer usikker (mange underliggende grunner) ...

For meg vil ikke "pause" nødvendigvis bety siste holdeplass før slutt i et forhold selv om jeg vet mange ser det sånn , men jeg trenger litt rom for meg selv. Blir gal av å bare tenke og tenke når vi går oppå hverandre og forholdet mellom oss går i berg og dalbane. Da blir en gal av tenking . .... .....

vet ikke hva jeg bør jeg.

Ja, kanskje prøve snakke sammen igjen, selv om gjort dette mange mange ganger. jaja. vi får se

[Gjest Gjest]

aha, det var det jeg tenkte skjønner du

Nå er jo ikke jeg noe orakel i denne sammenheng, men jeg kan godt skjønne behovet for en liten pause om man bor sammen. Det er nok en brå overgang, for plutselig er man oppi hverandre hele tiden. De små tingene blir plutselig kjempestore, og man ser hverandre på godt og vondt.

Kanskje er ikke dette mannen for deg? Kanskje er dette din første samboer, og ting ble ikke helt som forventet? Kanskje hadde du et litt urealistisk glansbilde på det å bo i lag? Kanskje er du bare drittlei akkurat nå?

spørsmålene er mange, og det er ikke lett å finne de rette svarene. Men hvis du skal ha pause, så bør dere strengt tatt bo hver for dere.

[Mirage]

Jeg har opplevd samlivspause..

Vi var fortsatt kjærester, men valgte å bo fra hverandre en periode..

Grunnen til at vi følte vi trengte dette var at ting hadde gått i stå en lengere periode. Vi oppdaget plutselig at vi var blitt mer samboende venner enn vi var kjærester. Vi prioriterte ikke lenger hverandre, bare jobbjobbjobb. Kjærtegnene var borte, og samtalene våre gikk stort sett ut på praktisk planlegging av hverdagen..

Vi hadde rett og slett glemt å "vanne plenen"..

Vi flyttet fra hverandre i fire mnd, i den perioden passet vi på å være kjærester når vi var sammen, samtidig som vi hadde friheten til å kunne være fra hverandre når vi ønsket det eller følte behov for det

I løpet av de fire mnd vokste følelsene tilbake til det de hadde vært tidligere, og nå.. år etterpå.. er gresset fortsatt grønt.. forlovet, med en baby på vei