samboer som ikke vil ha sex

[Gjest Gjest_tine_*]

Jeg er samboer ed en utrolig flott gutt, han er som en drøm som har blitt virkelighet. Fra å være i et forhold hvor jeg ble neglisjert og gjort til synder for alt, er han en mann som støtter og viser mye kjærlighet. Men så til problemet, vi hr nesten ikke sex, og det er han som ikke vil. Vi har bodd sammen i et år, og det startet nesten med det samme vi flyttet sammen. Jeg tok det opp med ham etter en periode, og da sa han at han følte sex press fra meg. Og det skjønner jeg jo, for jeg ville masse, var jo skikkelig forelsket. Vel, jeg sluttet med det, men det ble ikke noen forandring på sex nå heller. Er vel et halvt år siden jeg tok det opp med ham. Nå har jeg begynt å bli sjalu på mange små ting, slike ting som ikke er noe å bli sjalu på. Mistenker ham ikke for å være utro, det er han ikke. Vi koser mye sammen, gjør mye sammen, og har mye egentid sammen. Jeg har barn fra før, men han har ikke. I går kveld tok jeg det opp med ham, igjen, lenge siden jeg gjorde det sist. Jeg lurer jo på hvorfor han ikke vil??? Og han kunne ikke svare meg på det. Sier at han tenner på meg, og syns at jeg er sexy. Men hvorfor han ikke vil, så kan han ikke svare. Jeg lurer jo sef på om han syns jeg er deilig, er jeg avstøtende for ham? Tror ikke jeg er det, får iallefall ingen signaler på det. Og han får fort stå om jeg tar tak i ham. Men jeg mister jo selv selvtilllit pga dette her, er vondt, og jeg føler det som nedverdigende å måtte ta opp sex som et problem. Vi har vært sammen i to år, og han har kunn fåt meg til å komme to ganger, i går sa hn at det så han på som et problem. Jeg kommer lett alene, også om jeg ordner meg selv når vi har sex. I tidligere forhold så har ikke dette vært noe problem. Det er også frustrerende, for han kommer, og så ligger jeg der, uten utløsning. Gidder jo ikke alltid være den som må si, er det ok at jeg fingrer meg selv? Jeg ble skikkelig frustrert og sint i natt, forde han ikke kan gi meg en begrunnelse. Slipp meg fri, jeg vil ikke være i et slikt forhold, men skal jeg gi opp så lett?? Jeg ba han finne seg en annen, for interessen hans ovenfor andre damer er veldig tilstede. Han flørter ikke med andre damer, ikke som jeg ser iallefall. Jeg sa jeg ikke ville leve slik, det vil jeg ikke. Han får meg til å føle meg utilstrekkelig, og ikke spesielt pen. For jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil. Må bare si at jeg ikke har nevnt dette på ca et halvt år til ham, så han blir ikke mast på. Han sier jeg tar lite på ham, i et normalt forhold hadde det ikke vært lite, men i forhold til hva jeg gjorde tidligeremed ham. Jeg spurte ham da om det var jeg som var skyld i at vi ikke har sex, det sa han nei til. Sa utrolig mange sårende ting til ham. Som feks når han sa at vi hadde et unikt kjærlighets forhold, så sa jeg at vi ikke hadde det, for kjærester har sex sammen. Og at vi kunne ikke leve sammen når det bare var vennskap vi følte for hverandre. Jeg ba han finne ei annen en, men han sa han ikke kunne for jeg var i hjertet hans. Har mest lyst til å gråte, eller skrike av frutrasjon. Jeg avsluttet med at jeg ville gå i natt, mens han ba meg gi det en månde. Han ville at vi skulle jobbe med dette, men man kan jo ikke jobbe med noe når man ikke vet hvorfor? Han har såret stoltheten min så jævlig at jeg vet ikke om jeg kan jobbe med det heller. Jeg er verken stygg eller tykk. Trener masse, og liker å holde meg i form. Har ikke problemer med oppmerksomhet i fra det motsatte kjønn, bortsett fra samboeren min da!

Vet søren meg ikke hva jeg skal gjøre. Hva kan vi jobbe med? han vet jo ikke hvorfor? Jeg sa til ham at jeg ikke ville bli nnoe mer såret enn jeg var allerede, så han kunne like gjerne si hva det var. Men han sier ingenting, han vet ikke. men han må vel for faen vite hvorfor. Skal jeg virkelig bare gå fra en fantastisk gutt, bortsett fra dette? Vi har det helt fantastiskt sammen ellers. Krangler ikke, og ikke noe tull.

Da vi la oss for å sove ba jeg ham om unnskyldning om jeg hadde såret ham, og han svarte at det hadde jeg gjort. Så stod han opp, men jeg fulgte ikke etter. Jeg er så forbasket såret!!!!!

[Gjest Gjest]

Ingen som kan hjelpe meg med noen tanker? Hvorfor vil ikke en mann ha sex? Og på samme tid si at han elsker meg så utrolig høyt?

[Gjest StockDama]

jeg vet sannelig ikke hva du skal gjøre, et forhold uten sex er mer vennskap enn et kjæresteforhold. Om dere begge er villige til det kunne kanskje samlivsterapi ellerno vært noe? Ikke at det er en magisk tryllestav som fikser alt, men kanskje mer en pekepinn om hvordan dere burde jobbe med saken.

[Gjest Gjest]

Ja det er sant nok det, han vil sikkert, men jeg vet ikke hva jeg vil. Føler meg så utrolig nedverdiget, og uønsket på det planet. Når han foretrekker en ronk før meg, så er det ganske kjip for meg som ønsker noe mer. Har jo sex innimellom, men ikke ofte

[Gjest Gjest]

Jøss....hvis han blir kåt og får stå så fort du tar i han, så kan det vel ikke være så vanskelig for deg å ta ting derfra?

[Gjest Luci]

Hadde ikke nølt et sekund med å bestille time hos samlivterapaut/sexolog. Om han virkelig mener at han vil jobbe med forholdet går han med på det. Men jeg hadde nok lagt vekt på at dette var deres problem, ikke kun hans.

Om dere ikke finner noen løsning er det kanskje best å gå. Et slikt problem vil bare vokse i lengden, og være svært ødeleggende for begge to.

Ingen av dere fortjener å ha det slik det er nå. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ingen av dere fortjener å ha det slik det er nå. Lykke til!

Det var egentlig godt at du skrev, og det er helt sant. Nå blir det bare avstand, og jeg merker at jeg fjerner meg fra ham.

Det gjør så utrolig vondt, han er jo gutten jeg elsker. Men det er jo litt tidlig å ha sex problemer så tidlig i forholdet?

Og søke hjelp så tidlig, det er jo nå vi skulle være forelsket, og kose oss med massse sex.

Men det er sant som du sier, søke hjelp burde vi. Og han har jo nevnt det tidligere også. Takk or råd, det varmer

[Caracal]

Fra mitt ståsted har jeg noen kommentarer på dette:

Jeg har hvert slik som mannen din i et av mine tidligere forhold. Noen forskjeller var det og jeg skal kommentere disse så godt jeg kan.

Slik vi hadde det var hun alltid mer interessert en det jeg var. Vi hadde nok mye mer sex en det dere har men det ble mindre og mindre av det etter hvert. Selv om jeg elsket henne og syntes hun var vakker bunnet problemet i at jeg aldri følte det jeg burde føle for henne. Slik var det fra begynnelsen. Selv om jeg elsket henne burde jeg elsket henne mer.. Hun var den som ble forelsket i meg og jaktet på meg til jeg gav opp.. Samme hvordan jeg var ble alt bare en større utfordring for henne. Så….

Ikke legg så mye i det å ta på en manns penis. Den vil alltid stå ved berøring. Tenk på det jenter når dere tar på uten at dere har andre hensikter en å lage ”stå” ofte vil mannen forvente mer da.. Ikke alltid men ofte..

Tilbake til saken. Slik det var når vi hadde sex tenkte jeg ofte mens vi var i gang at: Herregud dette må vi gjøre oftere. Men det var glemt senere.. En stor forskjell mellom det jeg opplevde og dere er at min dame kom alltid. Men i deres tilfelle kommer du nesten aldri. Jeg hadde ikke følt meg mye til mann hvis det var slik. Det er nok en stor demper for han. Kanskje tenker han: Hva er poenget, hun kommer jo ikke likevel… Men hadde jeg hatt det slik at hun ikke kom ville jeg ha gjort det jeg kunne for å lære meg det som skulle til for at hun kom. Har han spurt hva du liker? Har han prøvd å finne ut hva som tenner deg? Det å bruke 10-15 min på deg før han setter i gang selv bør jo ikke være noen big deal.. Hvis han vil da….

I mitt tilfelle handlet det om at jeg aldri følte slik jeg burde føle. Når man er mitt oppi et forhold er det kanskje ikke så lett å se selv hvordan ting burde ha hvert. I vårt tilfelle varte forholdet i ganske mange år og det tok vel 3 år til det punktet at sexen ble uinteressant. Dette var selvfølgelig i kombinasjon med at dama ikke hadde de egenskapene jeg ville at en partner skulle ha. Så det bør ligge mer bak en bare sex problemer spør du meg. Nå er alt forandret og jeg har alt i både pose og sekk…

Caracal.

[Gjest Gjest]

Jeg jaktet aldri på ham, ville nok ikke jaktet på noen. Litt gammeldags der ja. Vi møttes tilfeldig, og ble stormmende forelsket. Han vil oftere og mere at vi skal være bare kjærester og finne på noe. Han har sagt at jeg er det beste som har hendt ham, og har gitt meg noen utrolige kjærlighets erklæringer. Han sier at han aldri har hatt noen snillere kjæreste, etc.

Vi snakket endel sammen i går, for jeg ønsker ikke å fortsette forholdet slik som det er nå, får jo bare dårlig selvtillit av å ikke være ønsket som en kjæreste bør være. Han fortalte at han hadde mistet gnisten i seg selv, ikke til meg. Han følte seg tom og kjedelig, og ønsket å få oppleve mer sammen med meg. Men som jeg sier til ham så hjelper ikke det et forhold, man må jo finne bunnen i problemene.

Han har gitt opp mye ved å bli sammen med meg, pga flytting fra en annen kant av landet. Er nok veldig tungt for ham, i forhold til venner. Og ja, han syns det er vanskelig at han ikke får mg til å komme. Men han er jo delaktig, og mens jeg stimulerer klitoris, får han meg til å få vaginal orgasme. Men det er liksom ikke helt alene. Har forklart ham hvordan, og hva jeg liker. Men føler selv et press, for jeg tror det kjeder ham. Men i går fikk han meg til å komme etter kanskje et halvt min, og det var vidunderlig. Og litt senere på kvelden igjen med g-punkt.

Men dette hjelper oss ikke, er nok andre ting som ligger bak.

Fikk ordentlig vondt i meg da jeg leste svaret ditt, men jeg vil sef ikke leve sammen med en som ikke elsker meg på den riktige måten. Har i stunder lurt på om han mer ønsker å falle for en jente som meg. Forde han syns at jeg er snill, at jeg ikke er utro, ikke flørter med gutter, og oppfører meg anstendig. Han har i tidligere forhold opplevd mye utroskap, og sjalusi. Er utrolig vanskelig dette her, vil så gjerne få dette forholdet til.

Har gitt ham muligheten til å gå, har sagt at han ikke kan såre meg mer enn det som er gjort uansett. Har egentlig bedt ham om å gå, men det såret ham veldig.

Han syns at jeg burde tenke over hva jeg sa, for skulle vi bare gi opp alt og flytte fra hverandre?

Sant som du sier at man ikke helt vet når man er i forholdet, men skal jeg bare flytte fra ham? Gi meg en mnd sa han, til å tenke igjennom dette her. Men da må han jo prestere for meg, og det blir iallefall ikke riktig for noen av oss.

Jeg er virkelig rådvill, men jeg vet at jeg ikke ønsker å ha det slik. Men hvorfor kan han ikke bare si det til meg om han ikke har de rette følelsene for meg? Er det noen vits i å gå rundt grøten? Spes når jeg har åpnet opp mulighetene helt for at han skal kunne gå. Jeg vil klare meg uten noe problem, vil sef være vondt, men jeg hadde ikke laget til noe oppstyr.

Takk for ærlig svar

[Caracal]

Hei igjen.

Ikke meningen å gjøre deg lei deg..

På lik måte som din mann flyttet jeg også fra der jeg kom fra. Jeg hadde bra jobb venner osv..

Likevel føler jeg at mannen din nok gir mer en det kanskje jeg gjorde.. Men på en annen side er jo dere tidlig i forholdet. Vårt varte i mange år…Faktisk for mange…Likevel lærte jeg mye og er ikke bitter.. Det hjelper ingen.

Jeg skal legge til at dama jeg var med hadde en rekke dårlige egenskaper som jeg ikke hadde kunnet leve med i alle tilfelle. Det som var synd var at vennene mine egentlig visste at det ikke kom til å gå og at de ikke fortalte meg noe. Kanskje du har gode venner du kan spørre om råd? Som kjenner din situasjon.. De egenskapene du sier han liker ved deg er jo egentlig ting man burde ta for gitt.. (ikke noe negativt ment fra meg) Etter min mening bør det være flere ting på det romantiske plan han bør sette pris på.. Ofte så er det damene som ber menn om å gå så ikke føl på det. Hvis du ikke tror at ting vil bli bedre så er det bedre å finne ut av det nå en senere. Jeg skal ikke oppfordre deg til det ene eller andre for det er helt og holdent din avgjørelse. Jeg kjenner kun detaljer som du sier men det er mye som jeg kjenner igjen. Det du sier om å føle deg uønsket og lite verdifull har jeg hørt før.. Alt for mange ganger..

Selv har jeg lært det at jeg går ikke inn i noe uten å være sikker. Et kontroll spørsmål eller to du kan bruke er: Vil du ha barn med meg? Ser du på meg som din fremtidige kone? Jeg hadde aldri svart ja på de spørsmålene til min daværende dame. Med hun jeg har nå viste at svaret var ja på første date.

Caracal

[Gjest Gjest]

Ja vi er veldig tidlig i forholdet, altfor tidlig til at sånne problemer skulle være aktuelle nå. Venner av både han og meg sier at de syns vi passer godt sammen. Ei venninne av ham sa til meg at jeg var den første dama han hadde som alle kompisene hans likte. Venner og fam av ham komenterer at vi ser så forelsket ut, og at det ser ut som at vi har det veldig bra sammen. Og ja, vi har det, bortsett fra det seksuelle.... Venner av meg, og fam sier det samme. De liker ham veldig godt.

Han er tydeligvis ikke så vandt med at noen er snill med ham, og hjelper til uten egen vinnings interesse. Men jeg er helt enig med deg, dette er ikke noe spesielt.

Takk for gode råd, brukte dine kontroll spm i går. Og han ble helt rar, og glad, og smilte resten av kvelden. Den med barn er litt vanskelig, for jeg vil egentlig ikke ha flere, jeg har barn fra før. Men jeg er villig til å få flere om han virkelig ønsker det. Han svarte da at det var litt opp og ned, noen dager hadde han veldig lyst, og andre dager ikke. Han har spurt meg om å slutte på pilla, men jeg vil ikke ha noen barn inn i dette forholdet slik som det er nå. I forhold til gifting så sa han at han så for seg at vi kom til gift oss en gang i fremtiden. Og spurte meg om jeg ville gifte meg med ham, og jeg svarte ja jeg ser for meg det. Men jeg har vært gift selv, giftet meg på inpuls veldig ung. Dette komenterte han, men som jeg sa så giftet ikke jeg meg med en jeg elsket. Reaksjonen hans på det, var veldig positivt, han ble utrolig glad. Så glad at jeg ble veldig overrasket. Og sa at jeg vil gifte meg med deg når tiden er inne for det. Hadde han spurt meg i dag, så hadde jeg nok sagt nei.

Føler virkelig at han elsker meg, eller kanskje han bare trenger meg? Han er kjærlig og varm mot meg, og han blir utolig skuffet om jeg ikke alltid er det tilbake. Han oppfordrer hver dag til sexuell kontakt, tenner meg, flørter med meg, etc. Men jeg blir jo så forbaska skuffet, når jeg er heltent, og så blir det ikke mer???? Hva er vitsen egentlig? Hadde jeg ikke følt så mye kjærlighet fra ham, så hadde jeg gått uten å vurdere det noe videre. Men det er så mye kjærlighet mellom oss.... En av oss kan tenke en tanke, for så at den andre sier det i neste øyeblikk. Vi kan sitte i samme sofa, og jeg kan få litt svarte tanker. Så sier han "hva er det"? Han sier at han kan føle at jeg tenker på noe kjipt.

Men det kan jo også være at han forveksler et sterkt vennskap med kjærlighet, ikke godt å si...

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri vært i din situasjon. Men jeg er veldig glad i sex, og det er viktig i et forhold, spesielt tidlig i forholdet. Det er den store forskjellen på venner og kjærester spør du meg.

Samtidig så kan det jo hende at kjæresten din ikke har så stort behov for sex? Eller kanskje han er deprimert, eller tynges av noe?

Synes litt synd på han jeg. Han virker veldig glad i deg, og jeg tror han føler seg veldig utilstrekkelig nå. Bare det er jo nok til å ta lysten fra alle og enhver det.

Hva om du lar temaet ligge. Og bare koser deg med han. Kos masse og føl nærheten uten at det trenger å bli sex ut av det. I verste fall så kan du jo kose deg med en vibrator eller noe en periode. Funker fint det også..

[Gjest Gjest]

Ja det er synd på ham, for han syns det er kjipt selv.

Har prøvd å la det ligge, men det hjalp ikke stort. Lot det ligge i flere mnd, hvor jeg ikke sa noe fra eller til, hvor han måtte mase på meg. Men i lengden så er det ganske frustrerende.

Og vi koser uten at jeg ymter frampå om at jeg vil ha sex, holder meg unna strategiske steder, slik at han ikke skal føle noe press fra min side.

Og ja jeg bruker både fingre, og vibrator. Er veldig glad i sex selv. Han sier selv at han ikke har lite behov for sex. Han runker jo!! istedenfor å ta meg, og det reagerer jeg endel på ja. Når han heller gjør det.

[Caracal]

Noen ting som virker litt rart for meg er:

Han tenner deg og for deg interessert og så vil han ikke selv.. Rart. Når jeg hadde det slik i mitt forhold gjorde jeg det jeg kunne for å ikke lage noen interesse for henne. Satt gjerne å så på kjedelige programmer på tv slik at hun skulle sovne før jeg la meg..

Hvis han runker hvorfor vil han heller det en sex med deg? Dette må det finnes en grunn til. I det minste burde han la deg ta del i hans ”håndarbeide”

Jeg tror det ligger mer bak som for utløp i det seksuelle.

I mitt tilfelle fikk jeg ofte høre om hvordan hun følte at vi bare var venner, og ikke kjærester.

Jeg hadde nok aldri noe godt svar utenom at jeg ikke følte nok for henne. Jeg fikk aldri det ”suget” i magen når jeg så henne. Jeg drømte aldri om hvor fint det var å bare holde hverandre i hendene. Alle de romantiske tingene var aldri tilstede i mitt hode ovenfor henne.

Det jeg mente med ”jakting” kan omskrives slik: Føler du at du er den som gir mest, ordner mest i forholdet mens han bare er med? Eller er det omvendt? Eller fordeles alt likt? Jeg var bare ”med”. Og det var begges skyld at det ble sånn..

Det at dere har den samhørigheten du snakker om er fint. Hadde aldri det selv i mitt nevnte forhold, men har hatt det tidligere med en jente og det var nesten litt ”skummelt”…

Caracal.

[Gjest Gjest]

Han er vel den som sier mest at vi må ha mer tid til å være bare kjærester. I forhold til hvem som ordner mest, så tror jeg egentlig det er fifty fifty. Han ber meg alltid med på ting, og sier at han veldig gjerne vil at vi skal gjøre det sammen. Mens jeg innimellom har hintet frempå at vi kanskje burde være litt for oss selv. Det liker han ikke. Blir fort mistenksom, så jeg må veie ord og handlinger med omhu. Men som sagt tidligere, så har han i tidligere forhold opplevd mye utroskap. Han lager til romantisk stemmning, og legger veldig ofte til rette for en hyggelig kveld for bare oss to.

Slik som i går, så gikk han hele kvelden og tok på meg. Vi hadde besøk, så det ble litt diskre. Han ladet opp stemmningen for sex, men da vi la oss, ble det med det. Nå prøver jeg å ikke ta noe spes iniativ, slik at han ikke skal føle seg mast på.

Er ganske frustrerende, og forstår det ikke selv heller. Og i forhold til runkingen, så sier han bare at han hadde lyst, men at jeg ikke var der da. Men jeg er jo ikke så langt unna som regel.

Han har sagt at han alltid fantaserer om at han tar meg når han runker, kan jo sef være bare noe han sier, men jeg tror faktisk ikke det. Men han vil jo ikke ha meg reall!! Ikke så ofte iallefall. Nei han lar meg sjeldent ta del i det, så det blir mye egen pleie for oss begge.

Han ønsker ikke å ha det slik selv, han vil så gjerne. Sier at han kan gå og ha utrolig mye lyst, men så når vi legger oss så orker han ikke. Jeg kan jo ikke akuratt be han om at han skal runke ved siden av meg heller. Og ikke tør jeg heller, er lei av å bli avvist.

Som deg har jeg selv erfart å miste lyst i et tidligere forhold, og skjønner jo nå hvor ille det må ha vært for partneren min. Forskjellen fra det til nå, er at jeg gjorde alt for å ikke vise noen sexuell tilnærmelse. Prøvde å finne alle mulige unnskyldninger for å ikke finne på noe sammen med ham. Og gjorde som du, la meg enten så tidlig slik at han ikke skulle legge seg på samme tid, eller at jeg satt oppe. Men da fantes det ingen intimitet, og følte meg utilpass når han prøvde seg. Min kjære oppfører seg helt annderledes, han prøver hele tiden.

Han gir meg mye oppmerksomhet, også mens vi er sammen med andre.

Føler at det er så mye kjærlighet mellom oss, er derfor jeg ønsker å jobbe med dette forholdet. Men når jeg ikke vet grunnen så er det vanskelig, og han vet det heller ikke.

Syns egentlig at det er litt betrygende at vi kan ha så sterk påvirkning til hverandre, er vel telepati dette er. Hvorfor skremte det deg? Har hatt det slik med andre tidligere, men da bare med venner. Vi har det også sånn når vi ikke er sammen, da kan han ringe meg fordi at han føler at det er noe galt.

Er litt betryggende syns nå jeg, og litt godt også.

Men når du sier at du tror det er mer som ligger bak, som får utløp i det sexuelle?

Tror du at det er noe i vårt forhold, eller noe i ham eller meg? Vanskelig å svare på for deg, det forstår jeg. Er mange som stiller krav til ham, spes fam. Og det har de gjort siden han var liten gutt. Og han er redd for å skuffe dem. Når det blåser som værst, så sier jeg min mening, men gir ham uansett støtte for det han evt vil velge. Han har hatt mange som har skuffet ham, igjennom hele livet. Fått lite støtte av sin egen fam. Men hvis dette kan ha noe med oss å gjøre nå, hvorfor skal dette kom nå, hvorfor ikke i tidligere forhold han har hatt?

Skulle ønske noen kunne sagt at det er pga det, uansett hvor hard sannheten hadde vært å svelge.

[Caracal]

Hei igjen.

Vil starte med å si at jeg setter pris på å snakke med deg på denne måten. Veldig interessant for meg å kunne bidra med hva jeg har opplevd. Håper du for nytte av det… Når du gir mer detaljer blir det vanskeligere for meg å ha noe klart blikk over sitasjonen fordi forskjellene mellom det du har og jeg hadde blir tydeligere. Da blir det mer som synspunkter fra en mann..

Når du sier han alltid finner på ting og vil ha deg med på noe som skjer er det fint.

Men er det venne ting eller kjæreste ting?? Han bør jo ha i interesse å gjøre ting alene med kun deg på det romantiske plan. Uten at det nødvendigvis bør ende i sex eller ha det som mål..

Det kan være grunner til dette som jeg kommer tilbake til.

Det med at når dere først er til sengs så skjer det ikke noe. Kanskje det er noe galt med senga?? Ikke meningen å være morsom men det kan være noe i det. I mitt tilfelle ble det ofte diskutert og kranglet i senga. Det er ikke bra. Soverommet og senga er for kjærlighet, sex og søvn. Ikke noe annet. Det kan jeg anbefale alle og en hver. Skal man diskutere eller snakke sammen om dype ting som kan utarte seg: Kom dere ut av senga og bli enige en annen plass før dere legger dere. Slik blir ikke soverommet og senga en negativt ladet plass. Det å gjøre ting sosialt med deg er kanskje mye lettere fordi han ikke føler noe forventningspress og da slapper han av og for en positiv opplevelse han gjerne vil gjenta.

Tror du han ville hatt sex en annen plass??

Kanskje han har hatt negative erfaringer med dette tidligere?

Kysser dere mye? Da snakker jeg ikke om ”nuss” men seriøs ”jekselrens” i flere minutter.

Du sier han har måttet/må prestere mye. Kanskje han føler han er inne i en konstant oppoverbakke med krav fra alle kanter. Familie,jobb osv.

Dette er i så fall ting han selv må velge å komme seg ut av. Du kan støtte han men det er han som må gjøre jobben. Det ligger i hans hode.

Eksempel: Da jeg selv var ferdig med nevnte forhold visste jeg at noe måtte gjøres.

Det høres kanskje ut som om det var jeg som var den slemme i det vi hadde men slik var det faktisk ikke. Hun var den som fikk motgangen og flere av vennene hennes adopterte faktisk meg etterpå. Ikke at jeg ville ta vennene hennes men jeg fikk faktisk mange henvendelser fra dem. Uten at jeg viste hva jeg måtte jobbe med begynte jeg å lese bøker. Psykologi, Meditasjon, forskjellige bøker om ”hvordan bli Selvsikker, veltalende, sosial osv osv”

Mange av disse bøkene ga meg mye bra info og selv om det var mange områder jeg følte meg sikker på meg selv kunne jeg alltids bli bedre der og.

Dette er jo ting du ikke kan foreslå for han fordi han må ville slikt selv. Men det er opptil han selv å ville ta skrittet opp i fra ”oppoverbakken” å sette seg på toppen. Da kan han innfri alle forventninger med glans fordi han føler det slik selv. Da vil han unngå å bli skuffet fordi han: vil ikke la noen skuffe han. Det høres rart ut men slik er det ..Alt ligger i han selv på det området. Det du evt kan gjøre er å lese noen slike bøker selv for å se om det ”smitter” over. Hvis du tror på slikt da…

Det med å være samstemt. Det jeg kanskje syntes vart litt rart var at hun viste hva jeg tenkte. Ikke helt nøyaktig men nærme nok til at det ble litt rart for meg. Er nemlig litt mystisk av meg og ingen vet alt om meg…Slik skal det være også….

Utløp i det seksuelle: Ja det er vanskelig for meg å svare på det.

Men det kan være ting ved deg og din væremåte, ting du sier som gjør det slik. Sånn var det for meg. MEN, det kan like godt være bagasje han bærer med seg fra før også. Som først veier tungt nå flere år etterpå.

Hvordan er kommunikasjonen? Husk at menn trenger klar tale og ikke skjulte budskap og hint for å skjønne hva du mener. I en slik situasjon dere er inne i nå bør du si ting så klart og ærlig som du kan. Å satse på at han tar hint kan være skjebnesvangert.

Caracal.

[Gjest Gjest]

Hei igjen! Jeg syns det er utrolig godt å kunne snakke med deg, og jeg føler virkelig at du hjelper meg. Og det at du er mann, er enda mer til hjelp. Så tusen takk for det!!

Vi har kranglet to ganger i sengen, de to gangene som jeg har tatt opp dette berømte temaet. Det er også de to eneste gangene vi har kranglet. Er vel mest jeg som krangler, og er sint, mens han er mest lei seg. Og vi har hatt sex andre steder enn i sengen, jeg er ikke vond å be til det. Måtte le litt da du skrev at kanskje sengen ikke var så god, men den er grei nok den. Kunne jo ha vært tilfelle, men jeg tror nok at han hadde bedt om at vi skulle gjort det på andre plasser.

Er enig i at sengen ikke er plassen for å krangle, var et veldig godt råd.

Tror det kanskje kan ha noe med meg å gjøre, utrolig kjipt å måtte si det. Har spurt ham, men han sier nei til det. Jeg er veldig sta, men ikke så sta at jeg ikke er til å rikke. Har et enormt pågangsmot, og har det for meg at jeg klarer å få til det jeg vil. Er ressurs sterk, og gir meg ikke om jeg føler at jeg selv, eller noen i fam, eller venner blir urettferdig behandlet. Tjener godt med penger, det dobbelte av han. Er veldig stolt, så jeg ber ikke andre om hjelp, gjør heller ting selv. Og det siste vet jeg irriterer ham veldig, for han ønsker å hjelpe meg. Mens jeg igjen er redd for å bry ham om han er opptatt med andre ting.

I forhold til penger, så har jeg aldri fokusert på dette, har heller vinklet det slik at det er fint for oss begge, slik at vi kan kose oss enda mer sammen. Prøver også å ta meg i min egen stahet, men den kommer ofte frem når jeg er såret.

Du sier at jeg bør være ærlig og ha klar tale, det er litt vanskelig nå, for jeg vil gjerne finne en løsning på denne floken. Om det ender med at vi flytter fra hverandre, så heller det enn at vi skal pines sammen. Da tar jeg heller sorgen, og går videre med livet mitt. Vil heller at han skal finne en annen jente han kan bli glad i, unner ham all lykke. Så da mener du at jeg skal ta dette opp enda mer? Jeg er så redd for å mase på ham, og jeg kjenner meg så utrolig svak og sårbar. Så det med den ståltheten min igjen, Når jeg føler meg svak, så lukker jeg døren, og han føler at jeg blir kald. Skulle ønske jeg av og til kunne vist min svakhet, men er så utrolig redd for å knekke sammen i gråt. Så kanskje de bøkene du anbefalte hadde vært en god idee for meg også, og jeg tror på slike ting.

Studerer litt psykologi på kveldstid, og det er utrolig interessant. Jeg skal prøve å anbefale ham disse bøkene, men tror jeg må ta det litt i sammenheng med at jeg selv leser disse.

Var det du som valgte å gå til slutt? Høres ut som et utrolig vanskelig forhold. Og at du ikke har blitt bitter er godt. Man velger jo selv den veien man går, selv om man ikke alltid ser det selv. Giftet meg selv veldig ung, på inpuls. Kjærligheten tok slutt, men jeg valgte å leve med ham videre for jeg syntes så synd på ham. Han var ressurssterk, og kunne klart seg alene, men jeg var så redd for at han ikke skulle finne seg en ny jente. Vel, jeg gikk, og tre mnd etter så bodde han sammen med ei jente, og jeg følte meg endelig fri. Jeg er ikke bitter selv, valgte jo dette livet selv. Nå vil jeg ikke gjøre samme feilen, selv om jeg elsker gutten min. Men vil ikke leve uten sex, eller med for lite sex.

Det som er skikkelig frustrerende er at jeg sjeldent kommer når han prøver, jeg må selv ordne meg det. Her om dagen fikk han det til lett som bare det, men det er jo mnd i mellom hver gang. Dette har ikke vært noe problem tidligere. Jeg har forklart og vist ham, og han prøver, men det hjelper ikke.

Jo mer jeg skriver til deg om dette, jo mer klar blir jeg over at vi har et skikkelig problem, vet virkelig ikke om at det går ant å løse disse flokene. Kanskje det er som du sier, et vennskapsforhold. Har selv lurt på det samme. For vi er utrolig gode venner, og sammenspleiset på mange områder.

Går jeg fra ham så tror jeg alikevel at jeg knuser ham, og det er jo det siste jeg vil gjøre med han.

Og ja vi kysser, egentlig ganske mye også.

Men jeg føler ikke hans lidensskap, mer som at han skal prestere noe for meg. Han er også veldig mystisk, skjuler masse. Så enten så klarer han å skjule sin egen lidenskap, ellers så er den ikke der.

Jeg har faktisk aldri følt den store lidenskapen fra ham når jeg tenker meg om, men har roet meg ned på at han er så kontrollert. Og så har det betrygget meg at han har hatt bilder av meg på mobilen som han har sittet og kikket på når vi skulle møtes, bilder som da bare er ment for ham. For han ville vel ikke ha glede av dem om han ikke tente på meg?

Og hvorfor er han sjalu, om det bare er vennskap han føler? Han er utrolig mistenksom. Hvis han tror jeg skjuler noe for ham, så legger han hånden på hjertet mitt, for å høre om hjerteslagene mine forandrer seg. Han har trodd at jeg har hatt med meg noen andre hjem, noe som aldri har skjedd. Har ikke vært i nærheten av å ha være det engang. Ikke har det fristet heller. Er jo ham jeg elsker, så hvorfor skulle jeg være det.

Tusen takk for all hjelp, er veldig takknemelig for det. Ha en fortsatt fin kveld:)

[Caracal]

Hei.

Takk for vennlige ord. Jeg håper virkelig dere finner ut av det og at løsningen blir bra for dere begge.

Et par ting jeg lurer på er: Hvis vi later som om sexen var bra 3-5 ganger i uka med orgasme hver gang. Ville da alt hvert i sin skjønneste orden eller er det noe mer??

Ikke meningen å rote i sexlivet deres men: Sex er jo samspill og mye teknikk kropper i mellom. Det at du har vist han det han trenger å vite er jo bra men hvorfor hjelper det ikke. Holder han ikke på lenge nok eller tenner han deg ikke??? Føles det som om han er uengasjert eller er han kanskje ikke tent på deg. Slikt har mye å si. Det at han mangler lidenskap er ikke bra. Det er noe av det grunnleggende som bør være på plass. Selv om han da kanskje ikke hadde hvert ”supermann” i senga så ville den ekstra oppmerksomheten dette gir føles i hele deg.

Det med senga skjønte du nok at jeg mente at dette burde være en ”hellig” plass for elskov, søvn og kjærlighet.

Det med at du er sterk kan være et problem. Jeg kjenner det igjen. Det kan være vanskelig å være mann hvis partner er sterkere en seg selv på alle områder. Selv var jeg aldri redd for å gi ifra meg makt men det skulle jeg angre på. Likevel hadde jeg alltid kontrollen i senga så det var jo noe. Selve maktbalansen er noe jeg er blitt svært obs på og jeg ser rundt meg at svært mange menn gir fra seg makt og dermed også sitt engasjement. Når kvinnen får for mye makt trekker mannen seg tilbake og blir passiv. Damer liker ikke passive menn osv osv. Dette er ikke noe feminist prat fra min side men erfaringer og observasjoner av mennesker rundt meg.

Hun jeg er med nå er veldig annerledes. Hun liker at jeg bestemmer mange ting og hun er glad for å bare være med meg. Ikke alt er så nøye hvem som bestemmer. Det er faktisk uvant for meg. På den måten engasjere jeg meg og føler meg samtidig mandig. Har faktisk aldri følt meg mer mann en med henne. Og hun er ikke svak eller føyelig på noen måte.

Noen menn ville kanskje følt seg små hvis damen tjente mer en dem men jeg tror egentlig ikke det er noe ”big deal” Som du sier: mer penger til dere begge egentlig.

Det at han er sjalu og redd for at ting ikke er som det skal er jo egentlig bra. Selv var jeg aldri sjalu. Aldri. Det skal nok legges til at jeg har en indre ro som sier til meg at jeg ikke skal trenge å være sjalu. Med henne var det lett å beholde denne roen. Med hun jeg er med nå kjenner jeg at jeg er mer tilbøyelig for å være sjalu men jeg biter det i meg. Siden han har hvert lurt før kan jo dette forsterke situasjonen. Det at du elsker han og aldri ville ha gjort noe galt er jo noe du først og fremst vet inne i deg. Han har hvert lurt før og er nok litt mer usikker. Siden dere nå sliter litt ligger nok denne tvilen enda mer på ”kanten”

Hvis du er vakker i hans og eller alle andres øyne vil bildene alltid være fine for han å se på samme hvordan han egentlig føler. Han vet også at mange andre menn ville syntes du var flott og derfor tenker han som han gjør. (ikke meningen å såre deg her, hvis jeg gjorde det. ”manneting”)

Mitt forhold som strakk seg over mange år ente fordi alt mellom oss var dødt. Jeg var nok den som sørget for at alt døde slik at vi ble enige om å gå hver vår vei. Jeg må høres ut som en kald jævel men det var den eneste måten jeg følte det mulig å ende dette på. Mye papirer med deling av bolig osv. Vi var aldri gift. Jeg var ung da det begynte og viste egentlig ikke nok om ting til å gå inn i det slik vi gjorde. Hun var også sterk og visste hvor skapet skulle stå og i begynnelsen var det litt behagelig at hun hadde erfaring og kunne alt. Men etter som årene gikk ble min posisjon mindre og mindre. Jeg hadde liten tro på at jeg skulle få orden på ting mellom oss igjen. Derfor la jeg alt dødt. Nå ser jeg at ting skulle hvert gjort annerledes lenge før men mitt inne i det blir man fort desorientert over hva som blir sagt, hvem som tar feil osv.

Hun er av typen som går fra forhold til forhold uten pause. Hun var gift da vi ble sammen og det er ikke noe jeg kan anbefale til noen. De la demper på ting i årevis etterpå og en slik start kan jeg ikke få sagt nok negativt om. Siden jeg kjente henne rimelig godt etter så mange år, sa jeg til henne at når hun fant en ny skulle hun si i fra til meg slik at jeg viste fra henne. Det tok ikke lang tid og jeg følte bare lettelse. Jeg var fri. Hørtes kanskje rart ut men vi hadde ikke hatt noe samliv på lang tid og hadde til og med sovet hver for oss i måneder.

Tidvis inne i forholdet følte jeg at det kom til å bli vanskelig å finne noen ny. Jeg var ikke sen med å si det til henne heller. Men etter hvert som jeg så positivt på ting igjen fikk jeg plutselig mer oppmerksomhet fra andre kvinner. Det tok jeg til meg på så måte at det fantes håp. Når jeg så begynte å seriøst engasjere meg for å starte noe nytt var det lett. Til min ex store forbauselse.. Litt snurt tror jeg hun var..Hun hoppet in i det første og beste mens jeg var selektiv og valgte ut i fra hode og hjerte. Gjett hvem som sliter nå….

Ok nok om meg…

Som sagt jeg kjenner igjen en del ting med det du nevner. Likevel er mannen din veldig forskjellig fra meg på mange måter. Noen av tingene han sier og gjør henger ikke sammen etter min mening. Det er litt rart. Men det også kjenner jeg igjen fra meg selv. Jeg kunne si noe som ikke var sant. Men å gjøre noe uærlig er vanskeligere. Jeg sier ikke at han lyger men….Kanskje han ikke forteller ting helt som de er…

Et eksempel: Jeg ga henne engang en fantastisk massasje. Holt på i lang tid å la mye kjærlighet inn i det. (dette var tidlig i forholdet) Hun elsket det selvfølgelig og ville at jeg skulle gjøre dette oftere. Jeg ville ikke, orket ikke, gadd ikke osv. Fordi det gav meg ingen ting mentalt eller følelsesmessig. Det eneste jeg fikk var vondt i hendene og blomsterlukt.. Jeg hatet hver gang hun spurte meg. Passet ekstra godt på å ikke massere hun slik at hun skulle få ”baktanker” også. Nei det høres ikke bra ut dette..

Men hun jeg har nå vil jeg gjerne massere. Jeg tar meg god tid med henne også. Elsker å ta på den lille vakre kroppen hennes. Det er alltid hun som avbryter og hiver seg over meg.. Da har jeg selvfølgelig gjort det jeg kan for å tenne henne uten at det er for tydelig..

Ser du forskjellen???

Caracal

[Gjest Gjest]

Ja jeg ser forskjellen, smertelig å vondt, men dog en tankevekker. Høres godt ut å ha det slik sammen med en partner. Bare det at du sier at du elsker å ta på den lille vakre kroppen hennes, vekker savn i meg. Jeg savner denne form for berøring, og jeg savner å bli kalt for vakker. Han sier at jeg er sexy hver dag, tar på rompa mi og sier den er sexy. Sier jeg er pen, mens jeg føler at det blir en kroppsfiksering. Det er så utrolig mye jeg savner, savner å være kvinne, og føle meg som en kvinne.

Hvis vi hadde hatt sex 3-5 ganger i uken, og hadde hatt orgasme hver gang, ja da tror jeg at jeg hadde vært fornøyd med sexlivet. For det er bra foruten at han ikke tar seg tid til meg før akten. Og han er sjefen i sengen, og jeg elsker at han er det. Jo mer sjef han er, jo mer nyter jeg det.

Si at han hadde vært utro, da tror jeg ikke at jeg hadde blitt sjalu. For slik sex som vi har, så knuller han meg, han elsker ikke med meg. Aldri!! Så jeg forstår godt den forskjellen du viser meg, for den er enorm.

Han tenner meg, men han får meg ikke til å føle meg begjært. Jeg fæler at han kjeder seg, og venter på at jeg skal komme. Jeg å mange ganger bare avbryte ham selv, for jeg føler for mye forventninger fra ham. Så han holder på lenge nok, men han gjør det ikke slik som jeg liker det. Han har sagt til meg at han mister motivasjon, og føler seg utilstrekkelig siden jeg ikke kommer. Har lurt på om han tenner meg, etc. Slik som de fleste ville ha lurt på. Og jeg forstår godt at han lurer på det.

Ser egentlig at jeg svarer litt tvetydig, men jeg kan svare litt mer konkret. Hvis han hadde fått meg til å komme hver gang, så hadde han jo brukt litt tid på meg hver gang. Og han ville nok ha fått meg til å føle meg elsket og begjært. For meg hadde det da ha vært nok. Når han 1 av 5 ganger, bare tar meg uten forspill, så føler jeg også at det blir et forventningspress. Som du tidligere sa, så kan det jo være at han har mistet motet, og tenker at hva er vitsen, hun kommer jo ikke alikevel.

Ja jeg er sterk, men må også være det. Han gir veldig ofte fra seg ansvaret til meg, og jeg liker ikke at han gjør det. Noe han også vet. Hvis vi diskuterer noe, så spør jeg hele tiden hva han vil. Mens han er så utrolig difus, han svarer ofte det du vil. Eller at jeg vet ikke. Jeg sier ofte at det kan du bestemme, siden han veldig ofte legger endel avgjørelser i mine hender. Jeg vil jo ikke det, jeg vil jo ikke være noen sjef hjemme. Når han heller ikke da kan ta en avgjørelse, så har jeg ofte bare sagt at jeg ikke vet hva jeg vil. Dermed så blir det ikke gjort noe, ettersom at to mennesker ikke klarer å finne ut av hva de vil.

Jeg er veldig inpulsiv, og kan finne på mye rart som ikke er helt gjennomtenk. I starten så elsket jeg at jeg endelig hadde funnet meg en gutt som ble med på mine sprøe påfunn. Han sa aldri nei, og jeg tror egentlig at han likte at jeg dro han med på mine eventyr. Jeg har alltid hatt enten venner eller kjærester som har stoppet meg, heldigvis. Da var jeg ikke alltid like glad for å bli stoppet, men i etterkant kan jeg se hvor ufornuftig mine påfunn kunne være. Og jeg skulle vel ønske at han kunne ha kontrolert meg mer. Ved at jeg er så inpulsiv, så føler jeg også at jeg tar den bestemmende rollen, derfor har jeg begrenset meg veldig, altfor mye også.

Som du skriver at hun du er sammen med nå liker at du bestemmer, det du forklarer er et fint samspill dere har sammen. Jeg skulle virkelig ønske at han kunne sagt at sånn gjør vi det, eller sånn skal det være. Han har bedt meg om å ta meg sammen to ganger, og ja jeg ble paff, men jeg tok meg sammen med engang. Og jeg likte at han tok denne kontrollen fra meg.

Når jeg sier at jeg er sterk, så må jeg være det pga livssituasjonen jeg har kommet opp i. Jeg kan ikke være svak, og må ta endel store og alvorlige avgjørelser, som har konsekvenser for videre liv og livskvaliteten til andre mennesker. Dette har jeg ikke valgt selv, men blitt skjøvet på. Derfor er jeg sterk, forde jeg må dette. Men jeg mener virkelig at det hadde vært en enorm befrielse om han hadde tatt mer ansvar, og bare bestemt litt over meg.

Tror jeg skal fortelle ham det i dag, mye du får meg til å tenke igjennom nå. Du får meg faktisk til å lete i min ubevisthet, og det er kanskje noe jeg trenger å gjøre.

Så til hans sjalusi, han er faktisk veldig sjalu. Jo mer jeg tenker over det, jo mer ser jeg det. Og til en viss grad så kontrollerer han meg der. Fordi han helst vil at vi skal finne på noe sammen, og dermed eliminerer mine muligheter til å reise til en venninne alene. Det må jeg isåfall ta når han ikke er hjemme. Jeg har mistet mye kontakt med fam, fordi han vil at vi skal finne på noe, og ikke er så ivrig på å være sammens med de. Han lager aldri noe oppstyr, men jeg prøver så godt som overhodet er mulig, å være helt ærlig ovenfor ham. Jeg er kjapp med å avise andre gutters interesse ovenfor meg, og viser ham at det er han jeg er glad i. Jeg får endel interesse fra det motsatte kjønn, uten å virke innbilsk av den grunn. Og jeg er alltid veldig avvisende. Har brent meg litt på at jeg kanskje kan være litt naiv, og ikke helt se andre hensikter enn vennskapelige.

Det at jeg skriver innlegg her, har også gjort ham mistenksom. Han reagerer faktisk på det meste som jeg gjør uten at det innkluderer ham. Dette gjør jeg for at jeg tror vi kan få endel klarheter, som vi ikke får alene. Men jeg må skjule det veldig, og er nøye med tidspunkter for når jeg skriver inn her.

Det forholdet du hadde til din ex, virker veldig destruktivt for meg. Jeg tror ikke jeg får ham til å miste selvtillit. Jeg prøver iallefall ikke på å gjøre det. Jeg maser ikke noe spesielt på ham heller, men ber om en forklaring for hvorfor. Han har i de siste dagene sagt at han har mye å tenke på. Og har også tatt seg sammen på det sexuelle området. Men det er jo ikke spes oppmuntrende for meg at han tar seg sammen, dette skal jo være en naturlig del av forholdet.

Jeg har overhørt at han fortalte til en kompis at xen hans hele tiden klaget på sexen, men jeg vet ikke mer. Og han har sagt til meg at hun var bortskjemt, og var avhengig av å føle seg begjært. Ser jo visse likhetstrekk. Kanskje han ikke klarer å begjære en kvinne mer enn i starten. Kanskje det blir kjedelig for ham?

Eller kanskje han ikke har funnet sin store kjærlighet?

Jeg har prøvd å få til mer intimitet, men virker mer eller mindre nytesløst. Han er ikke interesert i masering eller noe annet heller. Han kan si at han vil, men når jeg foreslår det konkret så gidder han ikke. Mens jeg foreslår at jeg skal gjøre det på ham, aldri om han kan gjøre det med meg.

Hver gang jeg har disse samtalene med deg så grunner jeg virkelig på om han har den rette kjærligheten for meg. Har han et problem, eller er jeg hans problem?

Han vil ikke at det skal bli slutt, og ønsker å jobbe med forholdet. Men jeg tror vi mangler det grunnlegende i forholdet: intimitet og samspill. Og når han vegrer seg, hvorfor gjør han det. Er det fordi at han er redd for å gi seg henn til meg? Han har utrolig mange mørke tanker, og kan nok for mange virke til tider veldig depressiv. Han kan si til meg at du er det eneste jeg har her i verden, det eneste jeg har å leve for. Eller at han kan si at jeg ser på dette som en slutt. Han føler ingen lykkefølelse, sist han gjorde det så ble han innlagt med angstanfall, noe som kun jeg vet om. Jeg har fått ham til å prate litt om dette, i starten så ville han ikke.

Dette er noe som har vært der siden barneårene, og han sier at han har begynt å slippe mer og mer kontroll etter at han ble sammen med meg.

Stakkars deg, nå overøser jeg deg med alle mine bekymringer og tanker, og det ser ut til at du får meg til å reflektere over enda flere ting enn det jeg trodde var problmet. Om du ikke orker å gå mer inn på dette så har jeg forståelse for det. Vil uansett si at du har hjulpet meg enormt mye. Og det føles veldig forløsende med disse samtalene med deg.

Men jeg har nok kommet frem til at det jeg savner i forholdet er det grunnleggende, som intimiteten og samspillet. Kanskje vi begge er for redde til å miste kontroll, at vi støter den andre vekk i den prossessen?

Når du skriver om hvordan du har det i ditt forhold, så kjenner jeg savnet, og det gjør litt vondt. Men jeg kan iallefall garantere deg med at jeg ser stor forskjell

[Caracal]

Hei.

Jeg er klar over at jeg kanskje kan være direkte og si ting som de er. Noe av det kan sikkert ha såret deg. Det har i så fall ikke hvert meningen. Jeg setter stor pris på å kunne være til hjelp og samtidig føler jeg at jeg vokser på det selv også, så ikke nøl med å spørre hvis noe virker uklart.

For å gi litt innblikk i hvordan vi menn tenker kan jeg si følgende: For menn er ofte det visuelle svært viktig. Det at han kommenterer kroppen din trenger du ikke å legge så mye i. Jeg tipper at du er vakker og for deg betyr det lite når han kommenterer kroppen din. Dette er ting du har hørt før. Fra mange andre menn også. De fleste menn vil gå i fella å fortelle en vakker kvinne at hun er vakker. Og hva så. Hun har hørt det før. Så mange ganger at hun er lei av det. Hun blir nesten trist av å høre det. Det skjønner ikke menn. For han er hun helt ny og han har aldri sagt det til henne. Hun har derimot hørt det 100 000 ganger før. Vi menn må lære at man ikke skal kommentere en vakker kvinnes skjønnhet. Det vi skal kommentere er: Hvor smart hun er, Hvor elegant hun er, Omtenksom, osv osv. Andre verdier en det man kan se. Slikt setter kvinner pris på å høre. Da har man oppdaget noe annet en at hun er pen. Dessverre er det slik med de fleste menn at dette må læres.. Meg inkludert….

Konklusjon: At han sier du er sexy og deilig trenger ikke bety at han ikke liker dine indre kvaliteter. Det er bare så mye lettere og mer ”visuelt” å kommentere det yttre.

Samtidig skjønner jeg at noe mangler ja, kanskje mer en det eksempelet over belyser.

Det med forspill kan være kjedelig og tregt for noen menn. Syntes det før jeg og. Men nå elsker jeg det. Å bruke god tid.. Sitte sammen å bare kysse.. Å kle sakte av hverandre.. Å kjenne pulsen hennes løpe løpsk når jeg kysser henne på halsen…Puuhhh

Tilbake til maktbalansen. Stygt ord egentlig…Hører mer hjemme i Atom kappløpet..

Hvis han ikke vil ta avgjørelser så er det synd. Det er viktig for hans engasjement i forholdet deres. Dette kan nok jobbes litt med da det er naturlig for han som mann å ta ansvar og få ting til å skje. Vær likevel forsiktig: Klarer du å få han på gli litt her så aksepter hva han foreslår og ikke still spørsmål om det var feil eller ikke i ettertid. Så heller ikke tvil om hans avgjørelser. Feil eller ikke. I begynnelsen handler det om å komme i gang. Senere kan du utfordre han..

Sjalusi: Litt er bra, mye er ikke bra.. Høres ut som om det er litt mye for deg. Vet ikke hvordan dette skal løses men det høres ut som om du gjør ting riktig i forhold til at han skal få ro. Så det ligger nok i at han kanskje ikke stoler helt på deg. Og i hvertfall ikke på andre menn.

Det kan for meg virke som om du har rett i noe av det grunnleggende mangler. Noen av disse tingene går jo direkte på følelser og ikke på ting som kan læres..

Likevel, for å tenke tilbake på mitt nevnte forhold så ville hun jeg var sammen med at vi skulle jobbe med det. Det ville ikke jeg.

Ut ifra det kan man jo kanskje tolke det slik at: Hvis han virkelig vil jobbe med det og du ser forbedring så er han interessert i å beholde det dere har. Det at han har mye å tenke på bør komme i annen rekke når forholdet står på spill. Hvis ikke så er det jo ikke så viktig. Han kunne nok ha hatt stor interesse av å sette seg litt in i hvordan kvinner tenker. Mange gode bøker om dette.

Det at du er sterk og må være det, er greit. Men kanskje du kan skille litt på det å koste på deg å være litt føyelig og svakere hjemme.. Kanskje det vil hjelpe han i å ”passe på den lille jenta hans..” På en annen måte hvis han er så sjalu som du beskriver så er det jo ikke så greit å være for svak heller.. Kvinner tror ofte selv at de forstår hvordan menn tenker.. Det er ofte ikke sant og vi er faktisk mer komplekse og følsomme en det vi gir utrykk for.

I ditt tilfelle ville jeg nok snakket seriøst med han om fremtiden. Tatt opp hvilke problemer dere har og lagd en handlingsplan på hvordan dere skal begynne å jobbe med dette, hvilke resultater man kan forvente, når osv. Det bør jo være en slags progresjon i dette med et definert mål. Her er det viktig at han er like engasjert som deg. Pass på det.

Som du selv sier så har han og har hatt mange ting å slite med. Spørsmålet er om kanskje det nå er tiden for å gjøre noe med disse tingene. Men det er klart du er jo kun 50% av dette og han må gjøre sin del for å få det til.

Virker kanskje tvetydig alt jeg sier her men det er ofte flere sider ved en sak. Ikke minst sett fra hans ståsted.

Caracal.