Mest glad i det ene barnet? Eller like glad i alle

[Gjest Pax]

Dette er noe jeg har lurt på, men det er jo litt tabu, så... Har foreldre med flere barn et "favorittbarn"? Altså at du er mer glad i det ene av barna enn det andre? Og i så tilfelle, hvordan forholder du deg til det?

Endret 4. april 2007 av Succubus

[Far til 2]

Jeg håper ikke foreldre er mer glad i det ene barnet enn den andre. Likevel ser jeg at barn ofte blir forskjellsbehandlet til en viss grad. Dette er basert på forskjellig oppfatning av hvem som trenger mest støtte.

Det kan utvilsomt føles urettferdig hos mange barn. Derfor er det viktig å ha et våkent øye til hvordan en behandler barna og hvordan andre barn reagerer på dette.

[Gjest Bodillen]

Nei, ikke mer glad i det ene enn det andre. Men jeg tror man kan ha forskjellige følelser for barna sine avhengig av hvordan barna er. Er det ene barnet veldig likt en selv har man større forståelse for hvordan dette barnet fungerer og føler enn barnet som kanskje er veldig lik den andre forelderen og veldig forskjellig fra en selv.

Endret 4. april 2007 av Bodillen

[Gjest care]

Dette er litt spesielt.

Men når jeg tenker etter så tror jeg dette ofte henger sammen med forventnigen foreldre har til sine barn. Jeg vet om en mor som har skikkelig dårlig kjemi overfor datteren fordi datteren ikke er lik henne. Og datterne er bare 4 år. Jeg tror mange glemmer at et barn er et selvstendig individ som skal vokse seg frem på sine egne premisser og forutsetninger.

I Barnerettighetsærklæringen står det:

"La meg vokse som jeg er

og prøv og forstå hvofor jeg vil vokse som meg selv.

Ikke som mamma og pappa ønsker jeg skal være,

eller som pappa håper jeg skal være,

eller som læreren min synes jeg skal være.

Kjære prøv og forstå, og hjelp meg til å vokse nettopp som meg selv"

Mulig det var en liten digresjon, men jeg fikk assosiasjoner til dette nå.

[Gjest Edel-Mari]

jeg har bare ei MEN ville vært like gla i alle.

[Gjest Edel-Mari]

HVIS jeg hadde flere. hah

[snøfnugg]

Jeg er like glad i alle sammen.

[Gjest *Tara*]

Jeg er selvsagt akkurat like glad i begge sønnene mine, og det er noe jeg vektlegger ofte. Foreldre som ikke er det burde ikke fått være foreldre ... men det er desverre ingen kontroll med slikt.

Har sett hva forskjellsbehandling kan føre til ... og hva det gjør med barn når foreldre favoriserer den ene fremfor den andre ... Foreldre som gjør slikt kan umulig vite hva de holder på med

[Gjest Pax]

Har sett hva forskjellsbehandling kan føre til ... og hva det gjør med barn når foreldre favoriserer den ene fremfor den andre ... Foreldre som gjør slikt kan umulig vite hva de holder på med 

←

Jeg tror ikke at alle forskjellsbehandler åpentlyst. Eks er jeg temmelig sikker på at mamma har et favorittbarn (ikke meg) og at mormor har et favorittbarnebarn (meg). I begge tillfellene er det ikke åpenlys forskellsbehandling, men det merkes likevel.

[IsaCathrine]

De aller fleste er vel like glad i barna sine.

Men mange har kanskje ett "favoritt"barn?

[Gjest *Magica*]

For noen hundre år siden var det helt vanlig å ha et favorittbarn.

Jeg er like glad i alle barna mine, men jeg er glad i dem alle på litt forskjellig måte.

[Gjest Pax]

De aller fleste er vel like glad i barna sine.

Men mange har kanskje ett "favoritt"barn?

←

For meg skurrer det litt. Hvis man er like glad i alle, har man vel da heller ingen favoritt?

[Gjest silkesvarten]

De aller fleste er vel like glad i barna sine.

Men mange har kanskje ett "favoritt"barn?

←

jeg har 2 barn.....

jeg er like glad i dem begge ... og begge er mine favorittbarn....

har ikke bare et favoritt barn ,,, men begge er mine favoritter....

kjempeglad i dere barna mine..

[Gjest *Tara*]

Begge mine barn er mine favoritter .. det er jo nettopp det som kjennetegner foreldre .. De elsker barna sine akkurat like mye selvom barna er vidt forskjellige ...

Det skurrer i mine ører når noen skriver at de er glad i barna på forskjellig måte ... hvordan forklarer dere det?

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker mine gutter akkurat på samme måte ... Det betyr ikke at jeg kan være rasende på dem .. de er blitt såpass gamle nå at jeg har vært gjennom masse prøvelser med dem begge .. Har til tider ønsket både dem og meg selv langt vekk (på forskjellige steder ) Men så snart ting roer seg så er de verdens beste gutter som begge kun ønsker meg og pappaen det beste og vi det samme med dem .. begge to.

[Furstina]

Jeg er like glad i alle barna mine, men jeg er glad i dem alle på litt forskjellig måte.

←

Ja, så är det nog för mig också.

Jag är glad i mina barn. Jag älskar dem (och kan irritera mig galen på dem också) - men på olika sätt.

De är olika och känslorna för dem är också olika men inte sämre, mindre, större eller bättre på något sätt.

En son, en dotter.

En treåring och en fem månaders.

En som pratar och trotsar

En som gurglar och skriker

En som säger "jag älskar dig mamma" med ord

En som bara ler med hela kroppen när mamma kommer till sängen

En som alltid haft ett syskon och en som fått syskon vid tre års ålder

En som klipper i papper och ger kreationer till mamma

En som äter på morgontidningen

de gör olika saker, de är olika individer, olika personer och självklart har jag olika känslor för dem. Men jag älskar dem - och jag kan inte, går inte, vill inte gradera hur mycket. För det går inte.

[ehu]

Jeg er like glad i alle mine tre barn, men hvordan jeg forstår dem er ulikt.

En opplever jeg som veldig lik meg følelsesmessig og det kjennes lettere å forstå hva som er viktig for ham. En er veldig ulik meg og jeg sliter litt med å forstå hvordan hun tenker og føler. Og det føles litt som et nederlag siden hun er min eneste datter.

Jeg har et svakt punkt for alle, men det er ikke det samme punktet. Det kommer kanskje mer av hva jeg føler er viktig for vedkommende.

Ingen av dem er en favoritt. De er alle tre mitt favoritt-barn, hver på sin måte !

[Gjest Bellatrix]

Nei, ikke mer glad i det ene enn det andre. Men jeg tror man kan ha forskjellige følelser for barna sine avhengig av hvordan barna er. Er det ene barnet veldig likt en selv har man større forståelse for hvordan dette barnet fungerer og føler enn barnet som kanskje er veldig lik den andre forelderen og veldig forskjellig fra en selv.

←

Det tror jeg også. At man er like glade i alle, men at noen kjenner man seg mer igjen i og får kanskje et annet forhold til.

[dront]

Begge mine barn er mine favoritter .. det er jo nettopp det som kjennetegner foreldre .. De elsker barna sine akkurat like mye selvom barna er vidt forskjellige ...

Det skurrer i mine ører når noen skriver at de er glad i barna på forskjellig måte ... hvordan forklarer dere det?

←

Jeg vet ikke da jeg ikke har barn selv, men jeg vokste i hvert fall opp med foreldre som - om enn de ikke elsket den ene mindre enn den andre (det tror jeg ikke) - forskjellsbehandlet på noen måter. En ting var at den eldste av barna vokste opp med mer kontroll og strengere grenser enn den yngste, verre var vel kanskje at foreldrene hadde "annen/mindre" kjemi med den yngste, noe som gjorde en del kommunikasjon vanskelig. I voksen alder har vi søsken snakket om dette og er enige om at vi ikke har det samme forholdet til særlig den ene av foreldrene våre.

Jeg tror ikke det er gjort bevisst av dem, men man er så forskjellige eller like som personer at forholdet preges av det. Og det kunne (og i vårt tilfelle burde) kanskje vært noe foreldrene skulle ha jobbet med.

[Kykkelikokos]

Jeg er selvsagt akkurat like glad i begge sønnene mine, og det er noe jeg vektlegger ofte. Foreldre som ikke er det burde ikke fått være foreldre ... men det er desverre ingen kontroll med slikt.

←

Det er jo ikke noe man vet på forhånd. Det er heller ikke noe man kan styre selv. MEN det er noe man kan prøve å skjule. Jeg tror det er viktig at foreldre prøver så godt de kan å behandle ungene helt likt.

[Gjest baby-E]

En ting var at den eldste av barna vokste opp med mer kontroll og strengere grenser enn den yngste,

←

Slik er det vel for de fleste. De eldste trår veien for de yngste.