jeg er gravid...

[Gjest Fortvilet gravid]

Jeg har vært samboer i 5 år.. han har 2 barn fra tidligere. Denne mannen har lenge vært klar på at han ikke vil ha flere barn, og forholdet vårt har vært veldig mye frem og tilbake.

Nå er jeg gravid.. han er med på det og tar ansvar, MEN vil ikke være i forholdet lenger. (Dette skjedde ved et uhell)

Vi er venner, men som han sier er han ferdig med meg, og orker ikke være sammen bare for et barns skyld.

Hva gjør jeg nå? Tar det bort? Flytter hjem til mamma igjen?

1000 tanker i hodet mitt.

Fyren er ingen drittsekk, men jeg vil heller ikke bo sammen med en som ikke er glad i meg.

Noen synspunkter?

[Gjest Bellatrix]

Trist at samboeren din gjør det slutt, men hvis forholdet likevel ikke var stabilt så kan det være til det beste at dere går fra hverandre. Når det gjelder ungen må du tenke på om du føler at du har evne til å være alenemor med det ansvaret det medfører. Ta kontakt med amathea, de kan gi deg råd og noen å snakke med.

[kozi]

Jeg har vært samboer i 5 år.. han har 2 barn fra tidligere. Denne mannen har lenge vært klar på at han ikke vil ha flere barn, og forholdet vårt har vært veldig mye frem og tilbake.

Nå er jeg gravid.. han er med på det og tar ansvar, MEN vil ikke være i forholdet lenger. (Dette skjedde ved et uhell)

Vi er venner, men som han sier er han ferdig med meg, og orker ikke være sammen bare for et barns skyld.

Hva gjør jeg nå? Tar det bort? Flytter hjem til mamma igjen?

1000 tanker i hodet mitt.

Fyren er ingen drittsekk, men jeg vil heller ikke bo sammen med en som ikke er glad i meg.

Noen synspunkter?

←

Herregud, vet liksom ikke helt hva jeg skal si.. Skjønner fortvilsen din, skjønner at ting må føles ganske håpløs. Men hva føler du for han egentlig? Kunne du virkelig tenke deg å være sammen med han?

Det er jo fint at han tenker å stille opp for barnet...men skjønner VELDIG godt at du er skeptisk. Jeg er generelt i mot abort, men har ikke vært i din situasjon, så skjønner godt at den tanken har streifet deg. Jeg tror at du må snakke med han mer...kanskje prøve å finne litt mer ut av hva han tenker...fortelle litt hva du føler. Hva er det du ideelt sett kunne tenke deg at skjedde?

Vet at dette kanskje ikke hjalp så mye.. men ville si at du ikke er alene, og at jeg skjønner din fortvielse

[L.v.b.s]

Kjempetrist å høre,du skulle jo egentlig vært lykkelig gravid nå.Det er jo noe helt fantastisk som vokser inni deg nå.

Jeg håper samboeren din bare er opprørt og ombestemmer seg når nyheten har lagt seg litt mere.

Har det vært dårlig med dere i lengre tid eller er det denne nyheten han ikke taklet?

Gi ham litt tid alene.Gå deg noen turer med en god venninne du stoler på,prat og gråt om du trenger det,ta deg en forfriskende dusj etterpå.det klarner kanskje tankene litt.Vent å se om han tar initiativ til å prate.Eller skriv ned tankene dine i et brev til ham.

Lykke til

[Gjest Peachbud]

Du skriver ikke noe om du selv ønsker barnet.

Dersom du sterkt ønsker å få dette barnet, bør du det. Viss ikke kan du få problemer med å komme deg videre eller å slutte å tenke på det.

[IsaCathrine]

Syns det er dårlig gjort av han å ikke ville være sammen med deg mer når det var ett uhell - ett uhell han var med på å forårssake.

Han er med på å ta ansvar, så hvorfor ikke bare være sammen med deg?

Virker for meg som om han ikke har vært særlig glad i deg.. ettersom et uhell får han til å gå ifra deg (hadde du blitt gravid med vilje så hadde det vært noe helt annet).

[Gjest Bøllefrøet]

Skjønner godt at du er fortvilet

Hvis han absolutt ikke ville ha flere barn så fikk han enten la være å ha sex, eller sterilisere seg. Jeg syns han er feig.

[Fakse]

Ta en titt på gamle innlegg og dagboka som *Just-Me* har skrevet. Hun var i akkurat samme situasjon som deg, og for henne har historien fått en lykkelig slutt (eller kanskje jeg skal si start?).

[Gjest Gjest_Ingrid_*]

Et spørmål er jo om du ville beholde barnet hvis han ville fortsette forholdet og også ta ansvar for barnet? Da vil du kanskje egentlig ha barn selv om du ikke planla det.

Og hvis du tok abort, tror du at dere da fortsetter forholdet? Da virker det som om han er feig og bare gjør det som passer hans situasjon. Hvordan vil du da føle det, hvis han kommer tilbake og du vet han på en måte presset deg til noe du ikke ville.

Dette må du snakke om med noen du kjenner godt og som vil støtte deg uansett hva du velger. Hvor gammel du er, om du har jobb, bolig osv, er naturligvis også viktig. Likeledes om du har et nettverk rundt deg og kanskje familie og søsken. Det virker dessverre som om dette handler om DU vil ha barn, selv om alt med kjæresten din kompliserer det ytterligere. Det kan kanskje være at han respekterer valget ditt ( hvis du ønsker å bære frem barnet) og endrer seg. Skjønner godt din frustrasjon, jeg var i samme situasjon for mange år siden.

Mange varme tanker til deg.

[Gjest Fortvilet gravid]

Hei og tusen takk for masse bra svar.

Det foregår 1000 tanker oppe i hodet mitt om dagen, må prøve og samle meg litt.

Samboer sa før vi fikk vite at vi skulle ha barn at han var usikker... så dette har vel ikke noe med barnet å gjøre. Det har vært mye frem og tilbake mellom oss hele tiden, jeg er glad i han, men så mye problemer som vi har hatt skal det vel strengt tatt ikke være.

Jeg har en bra jobb, bra nettverk, er 27 år.Han er en del eldre enn meg.

Jeg vet ikke om jeg vil beholde barnet... er det fair av meg og sette et barn til verden uten en far? Hvis jeg flytter hjem igjen til mitt nettverk er dette mange timer unna. Jeg har selv vokst opp uten en far, og vet ikke om jeg vil at barnet mitt skal gjennomgå det samme.

Huff nei dette er ikke lett... jeg føler hans frustrasjon også. Vi har en bra tone og er "venner", han er bare usikker på sine følelser noe han har sagt lenge, og et barn gjorde bare ikke saken lettere.

Samboer er kanskje ego, men det er kanskje jeg også dersom jeg vil sette barnet til verden uten at han har noe han skulle ha sagt? Eller?

Det skal sies at han har 2 barn fra før med tidligere kone, og han er veldig veldig flink med disse og har god kontakt.

Ja ja.. jeg får se hva resten av påsken bringer!

[Gjest Gjest]

Dette er utrolig trist, men du vil vel ikke ha en type som dumper deg for at du er gravid med barnet hans? Vil du bli alenemor? Du vil alltid stå alene. Det er kyniskt å si, men ved å abortere, så vil du også være fri til å finne en ny mann. Nå er du gravid, og du må gå igjennom graviditeten helt alene, føde uten en pappa. Vil du egentlig dette???

[Bvlgari]

At barnet ikke får en far i livet som bor sammen med dere synes ikke jeg er god nok grunn til abort. Det er ikke akkurat en uvanlig situasjon i Norge i dag. I tillegg har han sagt at han vil stille opp, så da vil han nok gjøre det. Du sier jo selv at han er flink med de andre barna sine så det blir sikkert ikke noe annerledes med dette.

Hvor langt er du på vei?

[Gjest Gjest_Ingrid_*]

At du er egoistisk hvis du ønsker å få barnet, er helt feil! Du er gravid med en du lever sammen med og det er faktisk din rett i å velge om du vil det eller ikke, slik han har valgt å ikke følge opp. Å bli gravid er faktisk et naturlig resultat av sex, og det kan skje selv om man bruker prevensjon.

Barnet vokser ikke opp uten far selv om dere ikke lever sammen, og helt sannsynlig vil han ha kontakt med det. Mange barn vokser opp med en av foreldrene. Selv om man planlegger barn, gifter seg eller lever sammen, er det ingen garanti for at forholdet holder. At man da skulle tenke at man ikke skulle fått barn, er helt opplagt feil.

[Grendel]

Åh, så vanskelig. Jeg føler virkelig med deg i din situasjon, misunner ingen å være i det du har havnet i nå.

Ja, samboeren din har vært klar på at han ikke ville ha flere barn, men siden du er blitt gravid, må han jo ha vært klar over risikoen. Du skriver selv at det var et uhell. Han kan ikke legge all skyld på deg, tross alt må det to til for å skape et barn.

Jeg syns ikke noen har rett til å si hva du skal eller hva du ikke skal gjøre. Følelser kan forandre seg til det ene eller det andre, og man vet vel egentlig aldri hva som er det egentlig riktige å gjøre.

Men du er ikke så alene hvis du velger å bære frem barnet. Jeg regner med at du har familie og venner, og de vil garantert støtte deg. Alenemødre har dessuten mange fordeler i form av støtte og offentlige goder, og rettigheter. Det er ikke vanskelig å være alenemor i dag. Min beste venninne er alenemor til tre små gutter, og hun klarer det fint. Du er dessuten voksen, sier du har en bra jobb og et godt nettverk, ergo har du et godt utgangspunkt for å bli mor slik sett.

Men så var det bakdelen da. Siden du var sammen med han, og han sa at han aldri ville ha flere barn, så regnet du antakelig med at du aldri ville få barn heller, eller?

Det er så vanskelig dette her. Men husk dette: Et barn er aldri uønsket, og du vil få støtte, uansett hva du velger å gjøre.

Lykke til, masse klemmer fra meg.