Utlandske navn

[Gjest Edel-Mari]

dattern min er mullatt og har ett norskt og to utenlanske. det syns jeg er best.

[Gjest Persille]

Jeg skjønner godt at du ønsker et navn som gjenspeiler bakgrunnen til barnet.

Jeg hadde først og fremst tenkt på et navn som er greit å uttale på norsk (dersom dere bor her) samt at det passer til etternavnene.

Endret 20. desember 2010 av Persille

[Arkana]

Jeg er selv fra en tokulturell familie. Foreldrene våre vurderte navn som var relativt uvanlig i Norge, men valget falt på internasjonale navn som finnes på alle de relevante språkene. Navnene våre skiller seg derfor ikke ut i noen av landene, men de er heller ikke typiske for noen av kulturene så det er ingen som vet, uten at jeg forteller dem det, at jeg har to nasjonaliteter. Jeg synes i allefall det er veldig greit og er glad jeg ikke har et utenlandsk navn som nordmenn garantert ikke ville uttalt korrekt. Folk har faktisk problemer nok med å stave mitt andre fornavn riktig fordi det finnes flere stavemåter og de fleste i Norge velger den fornorskede varianten, mens jeg har den internasjonale.

Jeg og samboeren min får jo samme "problem" når vi får barn, de vil også være flerkulturelle, og vi har tenkt å gjøre akkurat det samme: velge navn vi synes er fine, men som kan uttales på de relevante språkene, men utover det har vi ingen behov for å vise barnets to nasjonaliteter gjennom navnene deres og jeg har heller aldri selv savnet å ha et navn som reflekterer min bakgrunn sterkere. Jeg er den jeg er, og blir ikke mindre fransk eller mindre norsk uansett hva slags navn jeg har.

Til syvende og sist er det nå dere som bestemmer, og barnet blir sikkert fornøyd uansett.

[la Flaca]

Jeg syns ikke man skal være så innmari redd for hva folk måtte mene om navnevalget. Det er bare et navn - gå for noe dere begge er komfortable med. Skulle ungen synes navnet er fullstendig håpløst å leve med som voksen er det fullt mulig å endre på det, eller bruke et kallenavn.

[Cata]

Synes det høres helt greit ut med et ikke-norsk navn på barnet. Men som flere har sagt tidligere i tråden så bør det være et navn som er greit å uttale på begge språk og som ikke har en eller annen utilsiktet betydning som barnet kan komme til å bli mobbet for.

I tillegg så er det faktisk lurt å velge ett som ikke er så likt norske navn at det kan forveksles .

Til tross for at begge mine foreldre er helnorske i mange generasjoner bakover så valgte de å utstyre meg med et navn som ikke er fullt så norsk. Dessverre må jeg nesten si, så er navnet mitt til forveksling lik et norsk navn så jeg har ikke tall på hvor mange diskusjoner av typen "Nei, jeg heter ikke Katrine men Katarina, som jeg har hatt opp gjennom årene". Spesielt ille var det på barneskolen, der til og med vikarlærere protesterte på navnet mitt. "Tull, det heter ikke Katarina, men Katrine.....". Feilstavinger forekommer også hyppig, så jeg er alltid obs når noen skal skrive navnet mitt første gang slik at jeg får korrigert dem før feilen er blitt permanent.