Utlandske navn

[ilona]

Vi er tospråklig og tokulturelt familie bosatt i Norge, akkurat nå i hvert fall, og ønsker oss barn. I sånne familier er det ofte vanlig å velge navn som "passer" i begge/alle aktuelle språk. Nå merker jeg, at jeg har hele tiden mer og mer lyst å uttrykke mitt eget kultur ved navnevalg. Det vil si jeg ønsker å velge et navn som tydelig forteller at barnet ikke er "bare" norsk. Familienavn blir norsk, så kombinasjonen blir da akkurat det barnets bakgrunn også er, en blanding.

Nå for tiden er det jo så mange invandrere og andre utlendinger her med navn fra sine kulturer, at man skulle tro, det finns plas for rare navn i Norge. Men er det så enkelt?

En kollega til meg ble tante til et slikt tokulturelt barn, og hun syntes dette var veldig vanskelig med et "ikke norsk" navn. Jeg var ganske overrasket, spesielt i forhold til hvor "norsk" navnet var i mine ører. Jenten fikk to fornavn som sluttet begge med a, ikke helt uhørt her i landet, nei. Første navnet hennes er en av de store internasjonale favoritter, som også har økt voldsomt i Norge i de siste årene, tilsammens er det nesten 2000 som heter det i Norge. Andre navnet er a-variant av et veldig polulært norsk navn, men ganske uvanlig, det er noen hundre som heter det ("som første eller eneste").

Så hva synes dere? Jeg må nevne, at jeg er selvsagt ute etter navn som går an å utale for native norman. Men er allerede det farlig, hvis man må forklare utale/skrivemåte?

[Gjest Elfrida]

Tror det burde være helt greit. Mange med heilnorske navn må forklare stavemåte, så det problemet er det mange som har selv om de ikke har utenlandske navn.

Hva er galt med å hete Sohaila Snekkerstubråten f.eks? Men man bør jo tenke litt på at navnet ikke bør være problematisk på norsk, f.eks. Drita som fornavn er nok ikke det beste for et barn.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Det finnes flere muligheter..

Dere kan velge navn som finnes i begge "språk" (det er jo en del navn som finnes over så godt som hele verden).

Dere kan velge dobbeltnavn som består av ett "norskt navn" og et "utenlandsk navn".

Men jeg synes det er en stor fordel (for barnet!) om det slipper å stave/forklare navnet sitt.

Selv kjenner jeg en norsk-japansk familie der hvert barn har et "hypernorsk per-pål navn" og et japansk navn. Etternavnet er japansk, men ikke vanskelig verken å stave eller forstå på norsk (det norske etternavnalternativet hadde vært håpløst for japanerene tror jeg.. )

[mumrik]

Vi er tospråklig og tokulturelt familie bosatt i Norge, akkurat nå i hvert fall, og ønsker oss barn. I sånne familier er det ofte vanlig å velge navn som "passer" i begge/alle aktuelle språk. Nå merker jeg, at jeg har hele tiden mer og mer lyst å uttrykke mitt eget kultur ved navnevalg. Det vil si jeg ønsker å velge et navn som tydelig forteller at barnet ikke er "bare" norsk. Familienavn blir norsk, så kombinasjonen blir da akkurat det barnets bakgrunn også er, en blanding.

Nå for tiden er det jo så mange invandrere og andre utlendinger her med navn fra sine kulturer, at man skulle tro, det finns plas for rare navn i Norge. Men er det så enkelt?

En kollega til meg ble tante til et slikt tokulturelt barn, og hun syntes dette var veldig vanskelig med et "ikke norsk" navn. Jeg var ganske overrasket, spesielt i forhold til hvor "norsk" navnet var i mine ører. Jenten fikk to fornavn som sluttet begge med a, ikke helt uhørt her i landet, nei. Første navnet hennes er en av de store internasjonale favoritter, som også har økt voldsomt i Norge i de siste årene, tilsammens er det nesten 2000 som heter det i Norge. Andre navnet er a-variant av et veldig polulært norsk navn, men ganske uvanlig, det er noen hundre som heter det ("som første eller eneste").

Så hva synes dere? Jeg må nevne, at jeg er selvsagt ute etter navn som går an å utale for native norman. Men er allerede det farlig, hvis man må forklare utale/skrivemåte?

←

Hvis det hadde vært meg ville jeg også gitt barnet mitt et navn fra min egen kultur. Jeg ville vurdert to fornavn: et fra min og et fra farens. Men da måtte de passet sammen. Hvis farens etternavn blir barnets, ville jeg helst at barnets første fornavn var fra min kultur.

Jeg synes slike "blande-navn" ofte er veldig fine!

[Gjest Frysepulver]

Jeg er personlig ikke så glad i navn ala Bob Hansen og sånn, men det velger dere jo selvsagt selv. Jeg mener fornavnet bør "matche" etternavnet.

De fleste jeg kjenner som har foreldre fra forskjellige land, har valgt navn som brukes på begge språk. Finnes mange fine, internasjonale navn

[ilona]

Jeg ønsker ikke velge navn som finnes i begge språk, for da kommer barnet å få et helnorsk navn, i hvert fall sett fra norsk synsbunkt. Tokulturelt identitet forblir usynlig.

Spørsmålet er da hvor synlig skal det være? Er til eksempel nok med å gi 3 fornavn som er det vanligste i mitt kultur?

Så kan jeg velge navn som ligner på norske navn, eller jeg kan velge er helt annerledes.

t.eks.

Internasjonalt: Axel

Norsk: Aksel

Mitt kultur(=finsk): Akseli

[Gjest Frysepulver]

Jeg ønsker ikke velge navn som finnes i begge språk, for da kommer barnet å få et helnorsk navn, i hvert fall sett fra norsk synsbunkt. Tokulturelt identitet forblir usynlig.

Spørsmålet er da hvor synlig skal det være? Er til eksempel nok med å gi 3 fornavn som er det vanligste i mitt kultur?

Så kan jeg velge navn som ligner på norske navn, eller jeg kan velge er helt annerledes.

t.eks.

Internasjonalt: Axel

Norsk: Aksel

Mitt kultur(=finsk): Akseli

←

Det trenger ikke skje. Et par jeg kjenner har valgt navn som ikke er sånn veldig vanlige i Norge (men heller ikke sånn at man sperrer opp øynene) og navnet fungerer fint i mors hjemland også (men jeg vet ikke om de brukes så mye der da, selvfølgelig).

[Gjest Bellatrix]

Norsklignende navn kan da være kult, det. Akseli synes jeg i hvert fall var tøft. Bare ikke kall barnet noe som assosieres veldig feil på et av språkene. Jeg hørte en gang at Åse betyr rompe på ett eller annet språk.

[ilona]

Det trenger ikke skje. Et par jeg kjenner har valgt navn som ikke er sånn veldig vanlige i Norge (men heller ikke sånn at man sperrer opp øynene) og navnet fungerer fint i mors hjemland også (men jeg vet ikke om de brukes så mye der da, selvfølgelig).

←

Det absolut ingen problem å finne navn som FUNGERER i Finland og "ikke er sånn veldig vanlige" i Norge. Men jeg vil at folk i NORGE ikke tror navnet er bare norsk.

Jeg har selv et navn som er helt svensk, ikke på noen måte uvanlig eller vanskelig i Finland. Men i Sverige er det jo ingen som aner at her kommer en finne som snakker norsk...

[ilona]

Jeg tror Randi mener hore på urdu...

[Gjest Bellatrix]

Jeg tror Randi mener hore på urdu...

←

Ja, ja. Da bør man ikke kalle norskpakistanske barn det i hvert fall.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Men jeg vil at folk i NORGE ikke tror navnet er bare norsk.

Dersom det er viktig for deg at navnet i seg selv viser at det ikke er norsk, vil jeg heller anbefal deg å gjøre det gjennom et mellomnavn.

Det gjør livet enklere for barnet.. Senere i livet kan barnet velge å bruke dette navnet dersom det (som deg) ønsker å vise det "unorske" med navnet eller det kan velge å ikke bruke mellomnavnet dersom det synes det er slitsomt.

[Gjest bada]

Jeg synes det er en fin tanke å gi et navn som reflekterer barnets bakgrunn. Og for øvrig synes jeg at mange finske navn som enten ikke finnes, eller som har en annen form i norsk, som Eero, Mika, Irmeli, Milja, osv. passer bra i norsk, da de verken er vanskelig å stave eller å uttale.

Endret 4. april 2007 av bada

[ilona]

Dersom det er viktig for deg at navnet i seg selv viser at det ikke er norsk, vil jeg heller anbefal deg å gjøre det gjennom et mellomnavn.

Det er faktisk i teorien umulig, siden mellomnavn ikke eksisterer i Finland. Der for barn et etternavn, enten fra mor eller fra far. Så for barnet 1-3 fornavn, men det må sis at bare 1 fornavn er nærmest uerhørt. Samtidig brukes fornavn nummer 2 og 3 så å si aldri, så de er ikke noe man bare utenvidere kan begynne bruke senere hvis man ønsker det.

En annen sak er da det at hvis jeg gir barnet mit 3 fornavn, synes jo dette i offentlige papirer som noe unorskt.

Det forresten veldig fint å se at det er flere her som forstår min tanke om at navnet kan gjerne fortelle om barnets bakgrunn. Jeg vet at alle kommer aldri være enige med oss, uansett hvilken navn vi skulle velge.

Som jeg sa er vi akkurat nå bosatt i Norge, der min man er vokst opp. Men mener det at vår familie er mer norsk enn finsk?

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Jeg vet at alle kommer aldri være enige med oss, uansett hvilken navn vi skulle velge.

Jeg har ikke oppfattet det som noen her har vært verken enig eller uening med deg. Vi prøver bare å komme med tips og innspill til et spørsmål du kom med

[ilona]

Jeg har ikke oppfattet det som noen her har vært verken enig eller uening med deg. Vi prøver bare å komme med tips og innspill til et spørsmål du kom med

←

Det helt sant! Takk for alle involverte. Jeg tenke kansje mest på hun kollegaen min, som var så shokert over navnet til tantebarnet sit (som var av type Emma Johanna, noe jeg ikke klarer se som eksotisk om jeg prøver).

[Furstina]

Jag tycker det är fint med både "blandade" namn och internationella namn. En bra tanke är väl att namnet ska vara enkelt att uttala på båda modersmålen och kanske på engelska också?

Jag har ett vännpar som har utländska pappor. De har fått "blandnamn" båda två. Han heter "Mahmmod Lundgren" (fiktivt) och hon heter "Maria Moussad" (också fiktivt). Båda namnen är fina och berättar lite om deras bakgrund men på olika sätt.

Ett annat par vänner till mig bor i Sverige men kommer från östeuropa respektive sydamerika och behövde namn som fungerar i bägge kulturerna. Deras barn har fått Spansk-engelsk klingande namn med latinskt ursprung. Fina naturliga även på svenska även om de inte alls är svenska.

Egentligen bör du kanske alltid tänka lite på vad namnet betyder i olika länder. En norsk ex-kollega till mig hette Svein och det lät som Schwein på tyska - det var inte kul att vara på semester med tyska barn när han var liten. Det finns gott om sådana exempel

Gry uttalas till exempel blir gärna "kry" i Finland och är kanske olyckligt att välja om man är en norsk-finsk familj. Kari är ett norskt vanligt jentenamn men ett lika vanligt pojknamn i Finland etc

[Anglofil]

Jeg synes du skal gå for det magefølelsen din sier, og ikke hva andre sier. Nå kommer ikke jeg fra noen flerspråklig familie, men til og meg jeg har opplevd mye rare ting og utsagn ved mitt navn. I følge min pappa, som kommer fra langt ut på bondelandet, var det svært uvanlig å kalle sitt barn for 'Yvonne'. Farmor og farfar slet i mange år for å uttale det riktig. Men jeg er veldig stolt av navnet mitt jeg, og selv om 'Yvonne' ikke er så uvanlig i dag, har jeg alltid vært den eneste som har hett det i f. eks klassen eller andre steder, noe jeg har syntes vært litt fint. Den dag i dag møter jeg folk som faktisk ikke har hørt om navnet mitt før, noe jeg må innrømme er noe spesielt. Det samtlige spør om gjerne, er om jeg er fransk eller om jeg kommer fra et annet land. Da må jeg nok dessverre skuffe dem - da hele familien min er helnorsk. Har opplevd mange rare uttaler ved navnet mitt, selv om jeg er oppvokst ganske så urbant, der man kanskje skulle tro at folk faktisk hadde hørt om navnet før. Jeg får meg nå en god latter, men det blir til at man blir ekstra påpasselig med navnet og veldig var på hva man heter. At det ikke er "I", men "Y", at man ikke sier "Ivooooneee" osv (det uttales "Yvånn"). Nå skal det sies at det er lov å gjøre feil altså, så lenge uttalen ikke blir feil om og om igjen.(..) Navnet mitt har gjort meg veldig bevisst på meg og den jeg er, det er en del av identiteten.

Mvh Yvonne

Endret 4. april 2007 av yvonne

[IsaCathrine]

Hørte om ei asiatisk dame som kalte sønnen sin for Jona - Tann. To Asiatiske navn (vet ikke om de skrives sånn da) som sammen ble ett norskt navn.

Burde vel ikke være noe problem å ha ett norskt og ett ikke norskt navn sammen.

Kjenner noen som har fire barn, hvor barna har ett indisk navn og ett norsk navn, Eks. Aiken Andre, hvor det indiske navnet blir brukt.. null problem.

Alle har navn som er greie å uttale og skrive på norsk, så da er det jo veldig greit!

[Ms.Marple]

Tror også jeg hadde gått for et norsk og et finsk navn...