Når barna krangler/ slåss

[Dalila]

Hva fungerer hos dere?

Vi har et litt for høyt konfliktnivå for tiden

Og vil gjerne løse konflikter på en konstruktiv måte. Som andre søsken er det hver sin gang å erte og bli fornærmet. Hva gjør dere for å "løse opp" situasjonene? Og hva er følgene hvis noen ikke gir seg og fortsetter konflikten?

Innspill, takk!!!!

[mumrik]

Hva fungerer hos dere?

Vi har et litt for høyt konfliktnivå for tiden 

Og vil gjerne løse konflikter på en konstruktiv måte. Som andre søsken er det hver sin gang å erte og bli fornærmet. Hva gjør dere for å "løse opp" situasjonene? Og hva er følgene hvis noen ikke gir seg og fortsetter konflikten?

Innspill, takk!!!!

←

Ser at du ikke har fått svar enda, så jeg prøver meg....

Har selv to barn som i peroder er som hund og katt. De konkurrerer om alt mulig, og terger og erter. Akkurat nå er de inne i en pod perioder der de leker sammen lenger og viser tydelig at de er glad i hverandre. Håper det varer....

Det er fort gjort å prøve å finne "den skyldige" i konfliktene, dette tror jeg er meningsløst. saken har alltid to sider. Forsøk å få hver av dem til å si sin mening om konflikten. Lytt til begge. Deretter bør de få mulighet til å komme med løsninger, sånn at kan lære å ordne opp selv, på sikt. Dersom det hele har låst seg helt, er nok det best å skille dem fra hverandre ("du går inn på det rommet, og du går inn på det rommet") en liten stund til gemyttene har roet seg.

Slå hardt ned på slåing, lugging, spytting og ukvemsord.

Barn prøver seg ekstra mye på de de er trygge på. Det er trygt å krangle med søsken, derfor skjer det ofte. Sånn er det bare......Innerst inne er de glade i hverandre

[14062003]

Jeg prøver å dele dem når de er som værst. En aktivitet til ene barnet i ene rommet og noe annet til det andre barnet i det andre rommet.

[Gjest Pet]

Skylda ble alltid delt mellom broren min og jeg da vi kranglet, men det var nesten alltid jeg som begynte. Jeg kunne være ganske infam og han lot seg erte opp veldig lett, et spesielt blikk fra meg kunne være nok. Det må ha vært vondt for broren min at vi ble sett på som like "gode" i alle krangler. Foreldre bør være mer obs på ulikheter mellom søsken og ikke automatisk gi dem like mye kjeft eller den samme straffen når de krangler. Det kan faktisk hende at den ene er værre enn den andre når det gjelder å sette i gang krangler.

[Serene]

Det kommer litt an på. Jeg prøver å ikke la meg dra inn i kranglene mellom ungene, jeg ønsker at de skal finne ut av det på egen hånd, om mulig. Krangling på et visst nivå ser jeg på som natulig og ok. Hvis kranligen er forstyrrende, dvs høyt volum og ellers håndgripeligheter, sier jeg ifra og om nødvendig griper inn og skiller de (3 og 5 år gamle). Jeg føler at jeg havner i ei blindgate hvis jeg hele tiden skal gripe inn, og har også en følelse at de lager konflikter for at jeg skal gripe inn, at jeg skal ta hverandres side. Jeg prøver å snakke med dem om hvor viktig det er at de prøver å finne en løsning, og jeg ser at den største er blitt flink til dette, han ressonnerer faktisk av og til med lillesøstra si for å finne en utvei av en konflikt.

[Far til 2]

Skylda ble alltid delt mellom broren min og jeg da vi kranglet, men det var nesten alltid jeg som begynte. Jeg kunne være ganske infam og han lot seg erte opp veldig lett, et spesielt blikk fra meg kunne være nok. Det må ha vært vondt for broren min at vi ble sett på som like "gode" i alle krangler. Foreldre bør være mer obs på ulikheter mellom søsken og ikke automatisk gi dem like mye kjeft eller den samme straffen når de krangler. Det kan faktisk hende at den ene er værre enn den andre når det gjelder å sette i gang krangler.

←

Litt på siden kansje, men jeg har sett akkurat det samme hos oss.

Det yngste barnet er utrolig dyktig til å trykke på de riktige knappene for at det andre skal bli sint. Det er også årsaken til at et av barna sa at "mamma er ikke glad i meg" fordi den eldste banker den yngste og dermed får skylda for alt som går galt. Og jeg har opplevd at det yngste barnet ligger å roper "Pappa, pappa X slår meg", og når jeg lister meg ned trappa ser at jeg at dette barnet ligger alene i sofan og roper .

Jeg ertet også min eldre søster da jeg var liten. Og jeg lærte meg raskt hva jeg skulle si/gjøre for å få henne forbannet

Men tilbake tema: Det er veldig krevende å altid ha full kontroll over hva som skjer til enhver tid. Jeg begrenser derfor "den sterke kritikken" til det er noe jeg ser med egne øyne slik at jeg ikke tar for mye feil mht hva som har skjedd.

Men jeg er nok streng. VELDIG streng (synes ungene). Om de ikke kan bli enige, blir det mitt ansvar å bestemme. Og når jeg har tatt en avgjørelse aksepterer de som oftest den. Samtidig har jeg åpnet for at de skal kunne få argumentere seg frem til et kompromiss. Noen ganger angrer jeg på dette, men slik argumentasjon skjer sjeldent om det gjelder en krangel mellom ungene.

Ungenes alder er dessuten sentralt mht hva som kan gjøres.

[Myrthel]

Har jeg mulighet til å "lytte" til krangelen, uten at ungene ser meg - gjør jeg gjerne det. Blir krangelen da sååå voldsom at jeg må gripe inn - har jeg iallefall fått med meg en god del - og har lettere for å vurdere hvem som snakker sant.

Lar begge to - eller alle 3 forklare seg.... Men som oftest blir det jo 2 eller 3 forskjellige forklaringer....og hva gjør jeg da???? Da er det rett på hvert sitt rom - hvor de får tenke seg om - og da kommer lettere sannheten...

I de fleste konflikter prøver jeg å la være å gripe inn.... De har godt at å lære seg å bli enige selv...uten min innblanding... Og siden jeg oftest heller ikke har sett alt - tør jeg sjelden å "dømme" en av dem.

Men jeg er streng - og her i huset slår vi hardt ned på dytting og slåing... Det er absolutt strengt forbudt... Stygge ord, har jeg heldigvis til gode å høre her...

Lykketil...

[Gjest anita4]

Hei, noen som kan hjelpe meg med hva jeg skal gjøre når mine gutter slåss??

De er veldig ulike i sinn og skinn! De har alltid slåss og vert uenige om alt. Har nesten aldri hatt glede av at det er bare 14 mnd mellom dem. De sloss sjeldnere nå!! Men nå er de 14 og 15 år, høyere og sterkere enn mora si! I dag havnet de i slosskamp, og den var så kraftig at jeg måtte på legevakten og lime et sår på overleppa til 15 åringen, Heldigvis var min mann hjemme og fikk skilt dem, vet ikke hva jeg skulle gjordt, for ingen skal jo gi seg! Begge har fått forklart seg, og jeg tar ikke parti til noen av de!

Noen forslag til hva jeg kan gjøre????

[Gjest kaffeavtalen]

Skulle netsen tro det var mine gutter du skriver om, men jeg har tilgode å lappe sammen kutt etter slåsskamper ennå. Men jeg er drit lei krangling og slåssing. Det var vært slik siden de var 1 og 2 år gamle. Og de erter hverandre HELE tiden.