Når er det for mye?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har vokst opp i et hjem med en far som drikker for mye i helgene. Min mor har skjermet meg mye, så hvor ille det egentlig var fikk jeg ikke vite før de ble skilt da jeg var 15 år. Da først så jeg med egne øyne.

Har imidlertid vært vant til øl og spritflasker på bordet i helgene, og jeg og broren spiste masse snacks fra gulvet oppi alt rotet.

Har også glemt masse, som sitter inni kroppen alikevel. Av fyll, bråk og kjeft.

Har opparbeidet meg en angst for denne typen fyll. Min far sitter alene og drikker, og det har skadet vårt forhold veldig.

Jeg har derfor bestemt meg tidlig for at i mitt voksne liv, og i mitt fremtidige hjem skal alkohol kun tas ved sosialt samvær, eller vorspiel og sånt. Jeg vet jeg er en smule paranoid, men føler jeg ellers har et veldig normalt forhold til alkohol, bortsett fra at jeg aldri kan ta en øl, eller vin alene.

Kjæresten min har også opplevd liknende i banrdommen, bare verre i mine øyne. Han har imidlertid ikke de samme sperrene som meg. Han har fortalt at han gjerne kan drikke alene. I tillegg drikker han en del øl, for å slappe av og kose seg, som han sier (akkurat det samme sier far).

Problemet er at jeg reagerer så mye på dette. Denne uka har vi vært sammen fire kvelder. Alle kveldene har han drukket i større eller mindre grad. Det er jo greit når vi er på cafe med noen venner, eller på hyttetur. Men å ta en boks øl til søndagsfilmen er fullstendig unaturlig i mine øyne. Er livredd for at det skal bli mer, og jeg synes det er så ukoselig med alkohol på en helt vanlig hjemmekveld.

Ble kvalm, svett og generelt utilpass.

Ble bare nødt til å si ifra, og det ble litt dårlig stemning. Han syntes det var ille å bli "sammenlignet" med foreldrene våre, og gikk med en gang i forsvarsposisjon.

Fikk følelse av at han syntes jeg overreagerte veldig, enda jeg bare sa ifra ganske forsiktig. Han vet at det har vært mye problemer forbundet med alkohol hjemme hos meg, og jeg synes derfor han burde vært mer forståelsesfull.

Så, synes dere jeg overreagerte, eller burde sagt det på noen annen måte?

[Gjest Blondie65]

Jeg bor alene og når jeg lager meg god middag - f.eks. på en søndag eller en lørdag - tar jeg gjerne en øl eller et glass vin til dette.

Det er etter min mening ikke noe fasit svar på hva som er for mye. Det er mange som drikker vin daglig, men aldri mer enn et glass eller to. Andre synes dette er på grensen til alkoholisme.

Er det snakk om en øl til søndagsfilmen eller er det snakk om ti?

Jeg ville selv aldri drukket dersom en jeg tilbrakte tid sammen med var ukomfortabel med at jeg drakk - dette handler om respekt. Argumenter som at det er et fritt land og nødvendigheten av å forsvare hvorfor en drikker er aldri noe godt utgangspunkt, det er grunn til å være skeptisk i seg selv.

Er du hysterisk? Det kan godt være - men du har en bakgrunn og det gjør deg ekstra følsom. Hvis ikke han kan se en film på en søndagskveld uten å ta en pils så er det han som har problemet - ikke du. Uttrykk som "nå fortjener jeg en øl" eller "jeg drikker for å slappe av" er også faresignaler - i mine øyne. Jeg drikker fordi jeg liker smaken av øl eller vin, jeg drikker fordi jeg synes det er godt enten alene eller sammen med mat. Jeg kan ikke fordra å bli full selv og hater å være omgitt av sanseløst berusede personer. Dermed er det å drikke ikke noe jeg gjør for å bli full eller for å endre min personlighet.

Jeg forstår reaksjonen din. Men det er ingen lett situasjon dette.

[Gjest Pet]

Men å ta en boks øl til søndagsfilmen er fullstendig unaturlig i mine øyne.

←

Jeg kan godt ta meg en boks øl til søndagsfilmen, eller onsdagsfilmen, for den del, og jeg drikker den alene fordi jeg faktisk bor alene. Det betyr ikke at jeg har alkoholproblemer. Selv om du har opplevd mye vondt ifm alkohol, så må du lære deg å forstå at en øl eller tre ikke MÅ utvikle seg til fyll og at det ikke er unaturlig å kose seg med litt øl/vin. Hvis du har et så anstrengt forhold til dette bør du finne deg en som er totalavholds, eller, kanskje bedre, gå å få hjelp til å bearbeide barndomstraumene dine. Jeg kan skjønne at samboeren din reagerer på å bli sammenlignet med en alkoholiker fordi han tar seg en ølboks.

[Gjest Bellatrix]

Enig med Pet. Selv drikker jeg så og si ikke alkohol, men å ta seg en øl en gang i blant for å kose seg ser jeg ingenting galt med. Med mindre det blir mange øl hver dag. Jeg for min del setter forøvrig mer pris på at mannen tar seg en øl til søndagsfilmen enn at det drikkes for å bli full på lørdagen.

Jeg skjønner at du er preget av din oppvekst, men som Pet skriver så bør du nok lære deg forskjell på en "koseøl" og fyll.

[Gjest alkobarn]

Jeg skjønner at du reagerer, jeg har også en alkoholiker til far, selv om det aldri var fyllefest hjemme hos oss. Nei, han satt pent og pyntelig på kontoret sitt og sippet vin hele kvelden.

Da jeg vokste opp, og fikk meg kjæreste selv, så var det like naturlig å ha en alkoholfri helg som å drikke. Vi (jeg og samboeren) drakk aldri når vi var alene - det var det bare alkiser som gjorde.

Mens f.eks. en venninne av meg fikk en kjæreste som ikke kunne ha en fridag uten å ta seg noen øl. Og hun trodde det skulle være sånn, for det var jo det hun var vant til hos faren sin.

Da hun senere fikk ny samboer, var det som å våkne opp i en ny verden, sa hun. Hun hadde aldri før opplevd å kunne tilbringe en helg helg uten alkohol, hun var blitt så vant til det gjennom først faren og så den første samboeren sin, at hun trodde "alle" hadde det sånn.

Da jeg ble skilt og bodde alene i mange år, gikk det enormt lang tid før jeg kunne ta et glass alkohol hjemme i kun eget selskap. Og da var det bare som et "enslig vorspiel" mens jeg f.eks. sminket meg før jeg skulle på fest.

Nå, etter flere år, kan jeg godt ta meg et glass vin eller en boks øl hvis jeg sitter alene en kveld. Det er ikke fest, det er ikke fyll, det er bare å kose seg i eget selskap med tv'n.

Men, og her kommer poenget: Jeg kan godt la det gå dager og uker UTEN drikke alkohol, uten at det gjør meg noe.

Dersom kjæresten din ikke kan tilbringe fire frikvelder på rad uten å drikke noe, enten det er mye eller lite, så har han et problem vil jeg si.

[Gjest Gjest]

Denne uka har vi vært sammen fire kvelder. Alle kveldene har han drukket i større eller mindre grad. Det er jo greit når vi er på cafe med noen venner, eller på hyttetur. Men å ta en boks øl til søndagsfilmen er fullstendig unaturlig i mine øyne. Er livredd for at det skal bli mer, og jeg synes det er så ukoselig med alkohol på en helt vanlig hjemmekveld.

Ble kvalm, svett og generelt utilpass.

Så, synes dere jeg overreagerte, eller burde sagt det på noen annen måte?

←

Jeg synes ikke du overreagerte, og jeg er ikke preget av en alkoholisert oppvekst!

Å drikke 4 kvelder på en uke er et varselsignal i mitt hode, også for de som ikke er genetisk disponert for alkoholisme. Og når en i tillegg er genetisk disponert bør han i alle fall være veldig forsiktig med å drikke så ofte.

Spør ham om han kan ta en "hvit" måned. Kan han ikke det, da har han et problem.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg vet jeg er sensitiv. Men jeg er ikke overhysterisk synes jeg selv. For som sagt, om han tar seg en øl til maten, så reagerer jeg ikke på dette. Men fire kvelder?

Hadde det vært at en brus til god mat en lørdagskveld kunne vært like så sannsynlig, så hadde det vært greit. Men det må være øl. Jeg forbinder øl til maten, utepils og vors til alkohol som helt greit. Men thats it.

Å sitte og supe boksøl foran meg, uten at jeg gjør det på en søndagskveld får varselslampene mine til å blinke i alle retninger. Jeg vet at alkoholisme kan være arvelig. Hans gjeng drikker mye, mye mer enn hva som er vanlig i min øvrige vennskapskrets, og jeg tror nok det er en del holdninger der som påvirker.

Det er så viktig for meg å kunne velge selv å kunne stå opp uten at det står et par ølflasker på bordet. Kan ikke noe for at jeg får frysninger da. Føler liksom at jeg blir innvadert i mitt eget hjem da...

[Gjest Gjest]

Hvorfor må det på liv og død drikkes hele tida?

[Gjest Gjest]

Han jeg er sammen med nå, drikker seg som regel dritings eller i "godform" tre til fire kvelder i måneden. Han tar gjerne to, tre øl når han ser fotball på tv med gutta, eller han drikker seg blir brisen nede på fotballpuben. Han har spurt meg om jeg synes det er ok... To av eksene hans mente at han drakk for mye før, noe han syntes var på trynet, så det er en grunn til at jeg holder kjeft, selv om jeg noen ganger synes han drikker for mye. Jeg sier stort sett at han selvsagt kan ta noen øl hvis han vil. For det mener jeg! Han liker øl, har alltid vært vant til å drikke den mengden han drikker (foreldrene drikker endel, og resten av familien, og vennene og deres foreldre), og oppfører seg ordentlig og lager aldri noe balluba når han er igang. Selv om jeg ikke drikker mer enn toppen en gang i måneden på fest, og ikke liker øl, så må da han få drikke...

Men så hender det jeg tenker på far da, som er alkoholiker, og lurer på om typen min har alkoholiker-tendenser han og. For han drikker gjerne når han er alene også. Noen øl mens han ser tv, slapper av på sofaen osv. Vet ikke helt hvor mye han drikker da, stort sett bare et par tenker jeg, men noen ganger så han blir småbrisen eller jeg merket at han har drukket litt. Det heller trenger ikke å være så ille, men er ikke det en veldig typisk ting for folk som har alkoholproblemer? Jeg kunne aldri tenke meg å sitte alene og drikke. For meg er det nesten som å gå på kafè eller kino alene. Jeg gjør det bare ikke.

Jeg har også blitt skjermet for fars drikking, har faktisk aldri sett noen av foreldrene mine synlig påvirket av alkohol. Likevel har jeg jo fått med meg at faren min har skapt litt av et lurveleven med drikkingen sin.

Synes ikke du overreagerer jeg! De som drikker mye har gjerne og har alltid hatt folk rundt seg, som drikker like mye. Dermed blir det normalt for dem. Helt naturlig å drikke noen øl 4 kvelder i uka f.eks.

En øl eller to nå og da, kanskje til og med fire kvelder i uka, synes jeg ikke trenger å være noe å bekymre seg over. Men hvis øl er noe han stadig må ha, så er det kanskje noe galt.

Vet ikke hvor mye du har snakket med typen din, men det er ganske viktig at man går frem på en ok måte når man skal ta opp alkoholvanene til folk. De kan nok lett føle seg beskyldt og angrepet.

[Gjest ts]

Jeg vil ikke være en kjæreste som legger meg borti kjærestens vaner. Vil ikke nekte han å gjøre noe han liker, eller som gjør han glad.

Dette med øl, eller annen alkohol, som kosedrikk gir meg frysninger. Jeg får hjerteklapp og stivner helt. Jeg kan ikke noe for det. Det assosieres for meg med så mye vonde følelser. Om han drikker et par øl fire kvelder i uka, for å kose seg, så betyr jo ikke det at han er alkoholiker, eller har et problem? Da er det jo heller jeg som har et problem, tenker jeg...

Jeg kan leve med at han ikke rydder etter seg på kjøkkenet, eller at han kommer for sent til avtaler. Men å drikke øl midt i uka er en "uvane" jeg ikke kan leve med. Jeg er voksen nå, og har gått i terapi for å greie å sette grenser i mitt eget liv. Det er jeg som bestemmer hvordan jeg vil ha det i mitt eget hjem.

Hvis han ikke kan forstå dette, og bare gjør narr av at jeg er paranoid/overreagerer, vel så kan vi ikke være sammen...

[Gjest Gjest]

Hvis han ikke kan forstå dette, og bare gjør narr av at jeg er paranoid/overreagerer, __vel så kan vi ikke være sammen__...

Nei, ganske enkelt og greit! Forstår ikke din samboer alvoret? Han burde jo så absolutt forstå din situasjon, siden han hadde lik oppvekst som deg.

Jeg hadde ikke hatt problemer med en mann som drikker endel øl midt i uka, så lenge han ikke blir beruset og det går utover meg, jobben e.l. Men en mann som bruker flere timer foran tv eller data hver dag er f.eks noe jeg ikke hadde funnet meg i.

Folk har forskjellige grenser, verdier, livsstiler osv. Noe som virker uunnværlig og herlig for noen, er forkastelig og kvalmende for andre. Jeg liker vin veldig godt, og tar gjerne et par glass noen kvelder i uken. Men hvis samboeren min hadde reagert på samme måte som du, så hadde jeg lett kuttet ut vinen. Jeg er glad i vin, men jeg elsker kjæresten min!

[Gjest Enda en gjest]

Men så hender det jeg tenker på far da, som er alkoholiker, og lurer på om typen min har alkoholiker-tendenser han og. For han drikker gjerne når han er alene også. Noen øl mens han ser tv, slapper av på sofaen osv. Vet ikke helt hvor mye han drikker da, stort sett bare et par tenker jeg, men noen ganger så han blir småbrisen eller jeg merket at han har drukket litt. Det heller trenger ikke å være så ille, men er ikke det en veldig typisk ting for folk som har alkoholproblemer? Jeg kunne aldri tenke meg å sitte alene og drikke. For meg er det nesten som å gå på kafè eller kino alene. Jeg gjør det bare ikke.

←

For min del tror jeg ikke dette med å drikke alene er en stor sak. Hvis en person bor alene, så er det da ikke så rart om man tar en øl i eget selskap- dersom man har lyst på øl? Ikke at jeg mener det er en viktig ting, men jeg reagerer litt på at det stilles i bås med å gå på kino eller cafe alene (som jeg også synes er en helt normal ting å gjøre!)- hvorfor er det så mye verre, så lenge det foregår i kontrollerte former og ikke er noe man MÅ gjøre? Jeg kjenner flere som er i nærheten av avhengighetsgrensen som sverger til samme formel: "drikker du alene, er du alkis!"- og det trenger jo slett ikke å være tilfelle. Poenget er hvor ofte, hvor mye og i hvilke situasjoner. Hvis man "må" ha alkohol for enten å kose seg eller slappe av, eller fordi sjefen var så sur i dag, ringer varselklokkene hos meg.

Folk har forskjellige grenser, verdier, livsstiler osv. Noe som virker uunnværlig og herlig for noen, er forkastelig og kvalmende for andre.

←

Ja, det er veldig sant. Jeg har selv to nære personer i familien som er litt for glad i alkohol- på forskjellige måter. Den ene drikker alltid for mye, når det først skjer. Den andre drikker små mengder hver dag. Det har til tider vært ubehagelig, men nå i voksen alder kan jeg ikke si at det gjør meg noe. Det finnes mange fasetter mellom avholds og alkis, og det at en person har noen små grenseproblemer med alkohol er ikke nok for meg til å avskrive den personen som dårlig. De kan være flotte personer for det. Går det derimot langt over grensen, så hadde jeg ikke taklet det.

Men det er familie. Når det gjelder personen man velger å leve med, stiller det seg annerledes. Du har et anstrengt forhold til alkohol, og da burde din kjæreste ha forståelse for det. Og hvis han ikke har det- kunne du tenke deg å leve resten av livet med en person som gjør noe som får deg til å føle deg utilpass?

Rent konkret, så synes jeg ikke fire ganger i uka er mye- som en enkeltstående hendelse. Hvis det derimot er fire ganger i uka konstant, så hadde jeg nok vært skeptisk. Særlig hvis det var snakk om en person jeg skulle dele livet- og eventuelle barn- med.

[Gjest Enda en gjest]

Må bare presisere meg selv litt:

Rent konkret, så synes jeg ikke fire ganger i uka er mye- som en enkeltstående hendelse. 

←

Jeg synes det er mye, men ikke for mye, dersom det bare skjer en gang. Det kan ha vært en uke som ikke var representativ. Men dersom det skjer flere ganger, hadde jeg begynt å tvile.

[momo]

Jeg er oppvokst med alkoholiker foreldre, der drakk de nesten hver dag og de drakk til de var så fulle at de ikke ante hva de gjorde.

De kunne aldri bare ta seg 1 glass vin.

Jeg og mannen min har barn og jeg er veldig restriktiv med drikking når hun er i samme hus eller sted som oss. Da drikker ikke jeg overhodet. Men mannen min kan gjerne ta seg en øl hvis han vil det. Men han får ikke drikke mye så lenge hun er her.

Nå drikker ikke vi ofte, så jeg har jo aldri sett på det som et problem. Men mannen min kan sitte og se på fotball alene søndagskvelden og ta seg en øl. Jeg ser ikke noe galt i det.

Hva som blir for mye er jo vanskelig og si.

For meg blir det varsellamper når man ikke klarer og stoppe og drikke etter 1-3 øl/glass vin. Når man må drikke helt til man er drita. Når man har all verdens dårlige ynnskyldninger for og drikke. Når man drikker ofte. Og ikke klarer og gå uten alkohol en helg eller uke.

[Gjest *Tara*]

Vi drikker veldig sjeldent alkohol hjemme - som regel kun ifm at vi har gjester.

Det hender at mannen kjøper en six-pack med øl en helg .. men da drikker han som regel bare 2 til fotballkampen .. resten blir stående til eldstesønnen spør om å få kjøpe dem

Jeg er veldig glad i rødvin .. men drikker aldri hjemme alene. Har prøvd det ett par ganger - men synes rødvin smaker best i godt selskap

[Gjest ts]

Vi bor ikke sammen, og har ikke vært sammen så lenge. Hadde ikke det samme problemet i fht eksen. Da snakket vi aldri om alkoholforbruk, for han drakk kun til fest, god mat og ute på byen. Aldri noen flasker hjemme bare for å kose seg. Mulig han skjønte av seg selv at jeg ville synes det var ubehagelig.

Nei, jeg vet jeg ikke kan leve med det, om kjæresten min ikke aksepterer det. Problemet mitt er å definere hva som er ok og ikke. Det er så diffust liksom. Som flere påpeker, om det er fire kvelder som en enkeltstående hendelse, så er det jo ikke noe galt i det. Problemet er at jeg vet ikke, jeg vet ikke hvor mye og ofte han egentlig drikker. Når jeg tenker meg om, så åpner han en boks øl rett som det er. Han synes det er godt, sier han.

Men siden vi ikke bor sammen, så er det vel ikke urimelig å si nei til at han tar med øl og fyller opp i mitt kjøleskap. Og at vi gjerne kan ta oss noen øl til maten i ny og ne, men at for min del så går grensa der? Ikke akseptabelt at han sitter og super øl ved siden av meg sånn til hverdags.

Uff...vil ikke være den snerpete kjæresten. Har virkelig ikke noe problem med fyll og fest egentlig. Jeg stiller vel kanskje andre krav til en potensiell partner, samboer og far til mine barn...

[Gjest Fjellsippa]

Jeg synes på en måte ting blir snudd litt på hodet her. Du sier trådstarter at du ikke har problemer med fyll og fest, men du har problemer med å drikke alene, og du har problemer med at kjæresten din tar seg en øl til fotballkampen.

Jeg tar meg gjerne et glass vin eller en øl alene fordi jeg er alene og jeg liker et glass vin til god mat. Jeg gjør det faktisk ganske ofte, noen uker blir det hver dag. Jeg ser ikke på det som et problem, men som en nytelse i hverdagen. Jeg har heller ikke problemer med å la være å drikke.

Det jeg har problemer med er fyll. Jeg drikker meg aldri full, og jeg liker ikke fulle folk. Så jeg er veldig glad for at vi har fått en mer sydeuropeisk drikkekultur i Norge. Bort med helgefylla og la oss heller kose oss med en øl eller et glass god vin til maten.

Så hvis kjæresten din kun drikker et par øl om kveldene over en periode synes jeg ikke det er noen grunn til bekymring. Hvis han drikker seg full hver kveld blir det en annen sak.