vond krangel med kjæresten

[Gjest jente 22]

jeg trenger hjelp fra dere!

krangler så altfor mye ,med min samboer. og jeg synes han gjerne blir altfor voldsom ... er så vondt! .... han er stor i kjeften, kaller meg stygge ting , og jeg føler jeg ikke har mulighet til å si tilbake hverken verbalt eller fysisk.. er umulig diskutere med han. men vi har det ofte så fint også ...

krangelt nå. ganske lei meg, derfor virker sikkert dette innlegget ganske hysterisk. men føler meg så forvirret at er umulig samle meg til å skrive et balansert nok innlegg.

kranglet masse. synes nemlig det er urettferdig at "jeg må gjøre alt" her. Laget nydelig frokost til han i dag . og nå bretter jeg et tonn med nyvaskede klær før jeg må fullføre div. papirarbeid i sammenheng med jobben før jeg overhodet har mulighet til å finne på noe (gå ut i sloa e.l). han sitter bare med pc og tv kontrollen i hånden, "han har ferie" nemlig.. så vil ikke gjøre noe. selv om det rett og slett flyter her. blir sliten , og sier i fra.... og så er det i gang. men han blir fysisk for voldsom (slår ikke men...) jeg gråter , masse kjefting, og han stikker ut . tar bilen og drar .. og jeg sitter inne alene her. så og si blakk , så lite kjekt. han som har pengene akkurat nå...

lyst si noe til han. lyst endre på dette. hater krangle og HATER at han bare stikker av.

er så lei meg nå .. vet ikke om det jeg egentlig ønsker si egentlig kommer fram her....

[Gjest Gjest_vihi_*]

Jeg og kjæresten hadde samme greie ganske lenge.. Jeg hadde det helt forferdelig en periode.. Det ble slutt mellom oss påf redag.. Etter 6 år.. Forferdelig vondt.. Sannsynligvis mer for meg enn for ham..

Kjærligheten blir aldri borte, men fornuften sier meg at det er riktig allikevel.

Jeg ga alt av meg selv over flere år, og fikk aldri nok igjen. Hadde det fint innimellom, men han forsto aldri, og ville aldri prate..

Nå skal det sies at jeg heller ikke er perfekt, men dersom du ikke kan få ham til å forstå, er det vanligvis liten vits i å prøve. Da vil du bare gå på akkord med deg selv hele tiden, og sånn skal det ikke være..

Prøv å ta en ordentlig prat med ham, uten å bli sint osv. Helt saklig, uten noen fordommer. Viser han ingen vilje til å prøve eller å forstå tror jeg du vet innerst inne hva som er riktig.. Uansett hvor vondt det er..

Kanskje dere rett og slett trenger litt tid fra hverandre for å finne ut hvor mye dere setter pris på hverandre..

Vanskelig er det uansett.. Men kjærlighet er, dessverre, ikke alltid nok.

[Gjest jente 22]

takk for svar "vihi" ..

uff.. forstår du må ha det tøft nå.. jeg tror jeg vet hvordan du følte det i forholdet med all krangling, at det er du som gjør det meste, og han aldri vil snakke, masse krangel osv osv. man går konstant og har det vondt.

jeg har det vondt ganske ofte. tenker ofte på hva jeg burde gjøre osv. føler meg inne "sett" ikke respektert. bare jeg som gir og gir, bare jeg som ser vi har klare problemer ( i og med at vi krangler så mye og jeg går og ofte har det vondt) mens han sier selv at han ikke ser problemet (og det at han sier det sårer meg jo bare enda mer ..) .. vil han ikke se eller ser han ikke???..

er ikke perfekt jeg heller . men føler ikke det er verdt ha det som jeg har det nå. Men jeg er så utrolig glad i han. alt vi har sammen. så redd for å miste det også på en måte.og alle de gode minnene fra starten av forholdet.

nå har han dratt avgårde. tatt bilen og kjørt. jeg og lille hunden alene hjemme. skal egentlig kjøre oppover til slekt i morgen. ti timers kjøretur. gleder meg til å komme opp dit, men er ikke morsomt om vi ikke har ordnet opp før det.

Lyst ringe han på mobil, men redd han ikke gidder ta den (fordi han vet at det sårer meg enda mer)... han kjenner meg så godt, vet hva jeg liker og hva jeg missliker... må snakke med han.ikke bare sitte her hjemme med klesvask, jobb papirer og oppvask..

[Mirabella76]

Stakkars deg. Dette høyrest ikkje noko kjekt ut. Sånn kan det ikkje fortsetja - men det skjønnar du vel!

[Vihi]

Kjære deg

Sitter nesten med tårer i øynene, fordi jeg vet hvor foreferdelig vondt det er..

"Jeg gidder ikke å prate med deg! Forstå det a!" etterfulgt av en fin sumetone, ble etterhvert en vanlig avslutning på våre telefonsamtaler..

Jeg skulle gitt hva som helst i verden for å få det til å fungere, men det går ikke..

Man mister så utrolig mye mer, familie, minner, fellesskapet, men det vil uansett være verre å miste seg selv..

Etter en stund er det de gode minnene du vil sitte igjen med uansett..

De blir ikke borte.. Men du vil være en erfaring rikere..

Men prøv som sagt å ta en prat med ham først.. Er ikke sikkert han forstår hvor vanskelig det er for deg.. Men fungerer ikke det syns jeg du skal ta litt tid for deg selv.. Tenke litt..

[MrBrightside]

Veldig nysjerrig,

Hvorfor utsette seg for slik utrolig ræva oppførsel ? Hadde noen annen enn samboer/kjæreste oppført seg slik så hadde dere garantert tenkt "hva faen er problemet til den fyren her?"

[Gjest jente 22]

ja ... jeg skjønner jo det men....

vil ikke skjønne. er så glad i han men orker ikke ha det sånn likevel. man kan ikke endre på andre, altså hans oppførsel er ikke i mine hender, men skulle ønske der var noe jeg kunne gjøre...

vet han er glad i meg , men føler ikke han gir nok så lenge han ikke klarer å samarbeide. klarer å snakke skikkelig. si hva han mener og høre hvordan jeg har det. men gutter er jo ikke så flinke til å snakke om følelser osv... men likevel.

vil finne ut hvor han dro nå. ikke bare sitte her hjemme og brette sokker. er jo nydelig vær ute også. ville så gjerne ha en koselig fri dag med kjæresten min. lang frokost (som vi fikk) og tur i park med kaffe og hunden vår .. men så blir det bare som dette.. .blir så fortvilt og lei meg..

[Gjest Gjest]

Veldig nysjerrig,

Hvorfor utsette seg for slik utrolig ræva oppførsel ? Hadde noen annen enn samboer/kjæreste oppført seg slik så hadde dere garantert tenkt "hva faen er problemet til den fyren her?"

←

jeg vet det høres tåpelig ut å utsette seg selv for slik, men er vanskelig å forklare hvorfor det blir sånn ..

man har det så utrolig fint i starten og disse minnene og følelsene henger lenge igjen. Når forholdet kommer skeivt ut, tror jeg det er lett overse dette vonde leeeenge. man vil så gjerne ha det bra og holder fast på de fine stundene og glemmer det vonde.

hadde en venninne som var sammen med en helt gal fyr. En som låste henne inne i leiligheten når han selv skulle ut osv. helt sprø fyr. Likevel, i det forholdet ble hun lenge. Forsvarte til og med hans handlinger. vanskelig si hvorfor det er sånn.

En avhengighet, følelser som er så sterke osv osv.

vansklelig dette

[Gjest jente 22]

Kjære deg 

Sitter nesten med tårer i øynene, fordi jeg vet hvor foreferdelig vondt det er..

"Jeg gidder ikke å prate med deg! Forstå det a!" etterfulgt av en fin sumetone, ble etterhvert en vanlig avslutning på våre telefonsamtaler..

Jeg skulle gitt hva som helst i verden for å få det til å fungere, men det går ikke..

Man mister så utrolig mye mer, familie, minner, fellesskapet, men det vil uansett være verre å miste seg selv..

Etter en stund er det de gode minnene du vil sitte igjen med uansett..

De blir ikke borte.. Men du vil være en erfaring rikere..

Men prøv som sagt å ta en prat med ham først.. Er ikke sikkert han forstår hvor vanskelig det er for deg.. Men fungerer ikke det syns jeg du skal ta litt tid for deg selv.. Tenke litt..

←

Uff... tror vi to forstår hverandre. dette du her beskriver er så likt hvordan vi har det. Som nå : jeg har så lyst å ringe han , men vet samtidig at det er det samme som å "tape". han vil nemlig garantert ikke snakke med meg. Slenger noen stygge kommentarer mot meg og slenger på røret. Dette kommer til å bare gjøre meg enda mer desperat nå som jeg fra før av er så sårbar.

må få snakket med han. men prøvd så mange ganger, vet ikke hvordan jeg skal forklare han det på en måte han vil forstå. må prøve å forklare uten å klandre han og å bruke minst mulig ordet "føler" når jeg snakker, da jeg har hørt at dette gjerne skremmer vekk gutta... hehe .. uff, alt som må tenkes på.

Føler hode mitt sprenges. for vet hvordan jeg bør gjøre det og hva alle , som hadde sett situasjonen, hadde rådet meg til, men er bare så utrolig vanskelig. orker ikke.......

så trist for at det må være sånn. Hadde gledet meg til i dag. jeg og han fri sammen. påskeferie. nyoppusset leilighet, liten hund. gå tur, drikke kaffe og kose oss. være kjærester. at han holder rundt meg (da føler jeg meg så trygg og heldig) kyss i nakken, latter osv osv.. savner det!

[Vihi]

Hvorfor utsette seg for slik utrolig ræva oppførsel ? Hadde noen annen enn samboer/kjæreste oppført seg slik så hadde dere garantert tenkt "hva faen er problemet til den fyren her?"

←

Nei, det kan du si.. I ettertid virker det bare utrolig dumt.. Men jeg blir veldig dedikert hvis jeg først gårr inn for noe 100%. Gir ikke opp hvis jeg ikke vet jeg har gitt alt jeg kan gi.. Da slipper jeg å tenke at jeg kunne ha gjort mer.. Hvis du skjønner..

Vi hadde veldig mye historie som knyttet meg nærmere ham enn det jeg sannsynligvis hadde gått av..

Men nå er det over.. Og sånn er det.. når orker jeg ikke spekulere mer..

Det har jeg brukt nok tid på. Nå skal jeg prioritere meg selv og de andre tingene jeg setter pris på i livet.. Så får han seile sin egen sjø..

Btw: helt enig med deg i det med at man ikke ville tolerert slik oppførsel fra andre...

ja ... jeg skjønner jo det men....

vil ikke skjønne. er så glad i han men orker ikke ha det sånn likevel. man kan ikke endre på andre, altså hans oppførsel er ikke i mine hender, men skulle ønske der var noe jeg kunne gjøre...

vet han er glad i meg , men føler ikke han gir nok så lenge han ikke klarer å samarbeide. klarer å snakke skikkelig. si hva han mener og høre hvordan jeg har det. men gutter er jo ikke så flinke til å snakke om følelser osv... men likevel.

vil finne ut hvor han dro nå. ikke bare sitte her hjemme og brette sokker. er jo nydelig vær ute også. ville så gjerne ha en koselig fri dag med kjæresten min. lang frokost (som vi fikk) og tur i park med kaffe og hunden vår .. men så blir det bare som dette.. .blir så fortvilt og lei meg..

←

Nei, det er helt riktig.. Du kan ikke endre hans oppførsel.. Og det er ikke riktig at man skal måtte endre en av partenes oppførsel for å få et forhold til å fungere..

Ta deg en tur i parken alene. Ta med deg kaffe, lek med hunden. Ta en liten time-out.. Alene.. Det har du bare godt av vennen

[Gjest Gjest]

Uff.. Føler virkelig med deg, må jeg si.. Vet veldig godt hvordan du har d akkurat nå.. Og d med tlf: Er visst en "fin" måte for dem og "straffe" på..! Men hva er d egentlig dem straffer FOR?? Du vil jo bare prate og løse konflikten, slik at dere kan få d fint videre, og vise respekt for HVERANDRE, sant? Les gjerne innlegget "psykisk mishandling" som jeg skrev i november en gang.. Men d er langt da..

Ville bare si at jeg føler med deg, og at jeg håper han er fornuftig nok til å komme hjem "av seg selv" ganske kjapt - uten at du må ringe for å trygle.. Har vært der så altfor mange ganger, og man føler seg SÅ nedverdiget..

Gir deg en stor, varm klem...

[Gjest jente 22]

ja, jeg tror jeg og hunden får ta oss en liten time out uten kjæresten, selv om det slettes ikke er det jeg har lyst til akkurat nå. har ikke lyst til å være alene egentlig, men hadde nok ikke vært så dumt.

lei av å komme krypende. av å oftre. tar så mye energi. føler meg jo helt tom jo!

før kunne han også komme tilbake med litt , si unnskyld, komme med forklaringer, men slik er han ikke lenger, desverre, og at dette er endret sårer meg jo bare enda mer.

jaja.. skal kanskje ikke være så enkelt dette...

[Gjest jente 22]

Uff.. Føler virkelig med deg, må jeg si..   Vet veldig godt hvordan du har d akkurat nå.. Og d med tlf: Er visst en "fin" måte for dem og "straffe" på..! Men hva er d egentlig dem straffer FOR?? Du vil jo bare prate og løse konflikten, slik at dere kan få d fint videre, og vise respekt for HVERANDRE, sant? Les gjerne innlegget "psykisk mishandling" som jeg skrev i november en gang.. Men d er langt da..

Ville bare si at jeg føler med deg, og at jeg håper han er fornuftig nok til å komme hjem "av seg selv" ganske kjapt - uten at du må ringe for å trygle.. Har vært der så altfor mange ganger, og man føler seg SÅ nedverdiget..

Gir deg en stor, varm klem...

←

takk!

godt å høre fra andre som forstår.

man føler seg nedverdiget. det føler jeg nå. ensom og usikker.

Skulle ønske han kunne tatt initiativ til å løse konfliktene, men er meg som får denne oppgaven ser det ut som.. blir sliten!

tørr ikke ringe, for nå har jeg klart slutte strigråte. roet meg ned, og selv om jeg gjerne vil høre stemmen hans og at han skal komme hit og snakke med meg, så vet jeg at ringer jeg, er det nok ikke dette som skjer. ringer jeg blir det bare til at han er sinna og slenger på , fordi han vet dette er hva som sårer meg mest, og så er det bare i gang igjen.

lei meg fordi dette ødelegger fridagen vår sammen...

skulle ønske alt var anderledes

[Vihi]

Nei, det er ikke så enkelt, men det betyr ikke at det skal være så vanskelig som dette...

Det er ikke din jobb å ordne opp i enhver konflikt.

Nå kan det jo også tenkes at han føler at du er urettferdig også, men det unnskylder uansett ikke å oppføre seg som en drittsekk..

Ta deg litt tid.. Og kom med en oppdatering etterhvert..

Jeg er også ganske "tom" som du sier, etter alt som har skjedd i det siste.. Men det går fremover.. Sakte, men sikkert.. Sånn er det bare

[MrBrightside]

jeg skjønner jo at dere har investert massevis av tid og følelser og minner i disse forholdene, men når dere blir både fysisk og psykisk uvel av å være i et forhold med disse mer eller mindre drittsekkene av noen fyrer. (Jada, de har sikkert stunder der de er noen kjernekarer)

Det handler mye om hvor mye du setter pris på ditt eget selvverd for meg i slike situasjoner. Hvor mye lar du andre personer få stjele energi av deg ?

Livet er alt for kort til å brukes på andre mennesker som kun tar og aldri gir og som hele tiden spiller på dine usikkerheter og fyller deg med frykt for at han skal dra og hele den pakken der. Ta ansvar for deg selv som menneske, du er den eneste som vil gjøre det.

[Gjest jente 22]

ja, det kan da sikkert være at han også føler at jeg er urettferdig mot han. Jer er på ingen måte perfekt jeg heller.. men jeg tørr å innrømme det. Våger si unnskyld til han om det er noe, spør hva som plager han og hva han mener vi bør gjøre med situasjonen osv. men han innrømmer ikke sine feil. alt han gjør er perfekt i hans øyne...

i og med han tjener mest, og da betaler mest, mener han at jeg må gjøre mer av husarbeidet o.l. siden han drar mest av det økonomiske.. jaja...

hater masse krangling. spesielt de gangene han setter meg på plass med fysiske krefter. da er jeg maktesløs i forhold til den muskelbunten. føler meg da enda mer nedverdiget og lei meg.

uff... nei jeg får finne på noe. rydde ferdig mitt tøy og komme meg ut med hunden. venter med å ringe han. da blir jeg bare så lei meg.....

[Vihi]

jeg skjønner jo at dere har investert massevis av tid og følelser og minner i disse forholdene, men når dere blir både fysisk og psykisk uvel av å være i et forhold med disse mer eller mindre drittsekkene av noen fyrer. (Jada, de har sikkert stunder der de er noen kjernekarer)

Det handler mye om hvor mye du setter pris på  ditt eget selvverd for meg i slike situasjoner. Hvor mye lar du andre personer få stjele energi av deg ?

Livet er alt for kort til å brukes på andre mennesker som kun tar og aldri gir og som hele tiden spiller på dine usikkerheter og fyller deg med frykt for at han skal dra og hele den pakken der. Ta ansvar for deg selv som menneske, du er den eneste som vil gjøre det.

←

Du har helt rett.. Men dette er også noe jeg har visst lenge. Har allikevel vært vanskelig å gå.. Tror ikke jeg skal bruke noe mer tid på å forklare, for jeg har aldri klart å rettferdiggjøre det ordentlig ovenfor meg selv heller... Det er bare sånn det har blitt..

nei jeg får finne på noe. rydde ferdig mitt tøy og komme meg ut med hunden. venter med å ringe han. da blir jeg bare så lei meg.....

←

Jepp.. Høres fornuftig ut..

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Jeg har opplevd mye av det samme, og har vel egentlig trodd at det er kvinner som oppfører seg sånn mest. Det fysiske var ikke et issue, fordi jeg er mye større, men det psykiske ("jeg gir faen i deg, og er ikke redd for å miste deg, derfor sier jeg det jeg tenker uten å vurdere konsekvenser") er veldig slitsomt.

Jeg vil ikke si "dump ham" uten videre, men selv om jeg var så ensom som jeg aldri har vært før i mitt liv, da jeg ble alene etter mitt forrige forhold, var det likevel en lettelse å slippe stadig hakking og en konstant følelse av at jeg gjorde noe galt.

Nå har jeg møtt en ny dame, som er fullstendig forskjellig, og som har lært seg å se litt innover også (det har vel jeg kunnet hele tiden), og nå skjønner jeg hvor bra man faktisk kan ha det.

Håper ting ordner seg for deg, uansett hva utfallet måtte blir.

[Gjest Gjest]

HEi!

Det gjør vondt å lese om situasjonen din. Jeg kjenner meg så veldig godt igjen. Jeg skrev inn et innlegg for noen dager siden som heter "stagnerer i diskusjoner" hvor noe av min frustrasjon kom ut.

Det som skremmer meg mest i diskusjoner hvor han kan være så "oppgitt" og så irritert og så opphengt i sin egen irritasjon så han klarer omtrent ikke stoppe for å puste, er det taket han har på meg. Det er ikke noe han bare tror selv, men noe han faktisk har. Jeg lar han komme unna med det for jeg er redd for hva som skjer hvis jeg tar igjen. Jeg klarer ikke se for meg livet uten han, og derfor vil jeg ikke teste hvor grensene går. Nå skal det sies at vi ikke ofte har det sånn, så de fine stundene er flere enn de dårlige, og akkurat nå så har han nådd en topp hvor han er helt uinteressert i alt og jeg bare føler meg avvist. Han sluttet å røyke for to uker siden, og jeg vet hvor mye irritasjon som kan komme fra dette, så selv om jeg ikke helt klarer å la vær å ta alt som et tegn på at det er noe galt med meg, så er det en trøst å skylde på røyken av og til.

Men nå har jeg reist på påskeferie til mamma i en uke. Håper at dette gir han tid til å savne meg, og jeg han, og at vi kan på en måte "starte" litt fresht når jeg kommer tilbake.

Av og til tenker jeg at han kan ikke være glad i meg så sinna som han blir. Men jeg tror det er lettere å bli sinna på de man er glad i enn de man ikke bryr seg om. Og kanskje han er så sikker på deg som det min kjæreste er på at jeg ikke kommer til å gå noen steder, så han lar det gå litt over bord. Det er helt feil at de skal tenke sånn , og ikke være det minste redde for at vi ikke finner oss i sånn oppførsel.. men det er vanskelig å bare pakke sammen å gå. Hvertfall med mye investert i forholdet. Føler med deg TS og vil gjerne gi deg en god

[Vihi]

Men nå har jeg reist på påskeferie til mamma i en uke. Håper at dette gir han tid til å savne meg, og jeg han, og at vi kan på en måte "starte" litt fresht når jeg kommer tilbake.

←

Har lest tråden.. Håper det hjelper deg..

Røyking er ingen unnskyldning.. Har slutta å røyke jeg også, og da var jeg temmelig amper en periode.. Men når eksen sa fra til meg, så sa jeg unnskyld og skjerpet meg.. Jeg ble ikke mer irritert...