Hvordan omgås personer man misliker?

[Gjest rop om hjelp]

Håper noen har gode råd å komme med, for dette er en person jeg ikke ”slipper unna”. Jeg er nødt til å omgås vedkommende, selv om jeg selvsagt kan redusere kontakten noe.

Både generelle tips og konkrete tips knyttet til situasjonen slik jeg vil beskrive den mottas med stor takk. Dette er selvsagt min side av saken, men den er reel og problematisk for meg!

Vi er vel veldig forskjellige personer i utgangspunktet. Jeg kan være litt reservert overfor fremmede, og er tilbakeholden med å ”utlevere” meg selv eller andre. I situasjoner hvor jeg føler meg komfortabel kan jeg imidlertid fnise og fjase, og jeg elsker å filosofere rundt ting og å diskutere alt mellom himmel og jord. Jeg er vel en normalt ryddig person når det gjelder å ha oversikt over økonomien, holde avtaler osv.

Det er vel tre ting ved henne som får meg til å tilte.

1. Hun er hva jeg vil kalle pinlig åpen om alt. Kan sitte og legge ut om sine problemer i sexlivet, forteller i detalj om hvilke problemer venninnene hennes har i forholdene sine osv. At hun er åpen om seg og sitt er i grunn en ting jeg har vent meg til, men jeg synes alltid måten hun utleverer andre på er utrolig illojal.

2. Hun et surrehue ut av en annen verden. Arbeidsforhold, avtaler, økonomi, you name it! I tillegg vil jeg si hun er ganske lat. Det er helt utrolig hva slags innfløkte situasjoner hun klarer å sette seg i på grunn av dette. Disse situasjonene sitter hun så og klager over og spør om råd om. Det blir liksom alltid de samme greiene, ingen forbedring noensinne ser det ut til.

3. Hun er manipulerende. Siden hun altså både liker å ”sladre” (og roter det til for seg selv prøver hun å få personer til å fortelle ”spenstige” detaljer om seg og å hjelpe henne ut av problematiske situasjoner. Hun kan sikkert virke litt naiv første gang man treffer henne, men når hun forteller om hvordan hun gikk fram for å få hjelp fra folk eller hva hun sa for å få folk til å åpne seg, blir det klart at dette langt i fra er tilfelle.

For mitt vedkommende har det blitt så ille at jeg blir sur og tverr bare jeg befinner meg i nærheten av henne. Jeg trenger vel ikke være noe sosialt geni for å tippe at hun ser på meg som en sur og bitchy person. Jeg er ikke god til å spille skuespill, men det er vel nettopp det jeg må gjøre i denne situasjonen. Tipper en del vil si at jeg bør snakke med henne, men jeg orker rett og slett ikke tanken på det, for det så mye ved henne som person jeg misliker at selv om hun skulle klart å endre på litt av det, er det svært begrenset hvor mye det vil hjelpe.

[Gjest niomi]

Sånne mennesker er jeg svært overbærende mot, jeg overhører de, snakker ikke mer med de enn jeg strengt tatt må, og oppfattes nok av de som bitchy, sur og kald. Men det driter jeg syltynt i, da jeg aldri i livet vil bli buddy med en slik person uansett.

[Cognizance]

Trøsten er at når du er blitt voksen (moden?) så blir slike situasjoner lettere å håndtere men det betinger at du begynner å trene.

Hvor lat og rotete med penger ho er har ingenting med andre å gjøre, at du lar deg irritere over det er et dårlig tegn.

Hvis du skal prate med henne er det ingen vits å gjøre det på en konfronterende måte, du må være saklig og ikke hisse deg opp, legge fram på en forståelig måte hva du reagerer på med hennes oppførsel.

[Gjest Gjest]

Hva får deg til å tro at hun ikke er voksen eller moden?

Man kan ha problematiske forhold selv om man er voksen, og jeg tviler vel på at de punktene hun nevnte var hele problemet. Det er alltid litt mer sammensatt enn som så...

[Gjest DyneTryne]

Cognizance det var en kjip bruk av herskerteknikk. "Når du blir voksen nok" bla bla bla. "Når du får FITTE, cogni, da kan du uttale deg!" Tenk om noen svarte deg det på sexforumet! Jeg sier ikke jeg sier det, men tenk om, det er ikke serllig fett nei?

[aline]

hvor mye er du nødt til å være sammen med henne da? alene du og henne?

Dersom det er andre der, ville jeg rett og slett skygget banen, høflig men bestemt gått ett annet sted og pratet med noen andre.

Hva gjør det vel om hun oppfatter deg slik eller sånn? de som kjenner deg, og som betyr noe for deg, vet jo at det ikke er saken uansett.

Har hatt kjempeproblemer med mennesker jeg ikke liker selv, har følt meg tvunget til å sosialisere med dem fordi jeg har vært i situasjoner der både de og jeg er, og de av en eller annen grunn trekker mot meg. Til slutt har jeg klart å stoppe det, hilser nå høflig men levner INGEN tvil om at jeg ikke er interessert i å bruke tid på dem. Må jeg høre på dem, viser jeg ingen fake interesse, men svarer ja og ha som det passer meg, er jo ikke uhøflig kan skjønne.. hihi. men går når det passer meg.

Tar rett og slett ingen hensyn til de lenger, vet de synes jeg er vanskelig, overlegen, arrogant etc etc, men ærlig talt, hva betyr det? De betyr ingenting for meg, hva de tenker og sier om meg, har jeg lært meg til å ikke bry meg med.

Det tok tid, var vanskelig å få til, for jeg pleier naturlig å tilpasse meg andre nesten uansett, men får det til nå, og det er deilig.

jobb med å klare å ikke bry deg, hva hun tenker om deg er uviktig.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det kan godt hende jeg ikke er moden nok, selv om jeg er det som defineres som "voksen". Men det jeg trenger hjelp til er jo nettopp å bli mer "moden", "saklig", "overbærende" eller hva dere nå velger å kalle det, i dette tilfellet.

Og at hun er lat og vimsete hadde jo ikke vært noe problem om det ikke hadde vært for at hun alltid kommer opp i kjipe situasjoner, som hun deretter legger ut om i det kjedsommelige. Det er så synd på henne, hun har så uflaks, hun har det verre enn alle andre osv.

De tre punktene jeg nevnt var en slags oppsummering av en laaaang rekke problemer jeg har med henne.

[Malama]

Det kommer vel med erfaring, øvelse, eller hva man kaller det, evnen til å takle dette, det er slik jeg tolker det som ble skrevet også.

Ja, for når man har øvd seg på å takle dette ene mennesket, så blir det litt lettere neste gang.

Ja, man møter noen mennekser man ikke kommer godt overens med, ikke har lyst til å bli venner med, men likevel må omgås. Det kan være kolleger, venners venner, venners kjærester, eller familiens kjærester/samboere etc.

En kombinasjon av "jatte med", der man ikke bidrar, ikke viser interesse, men bare.. ja, jatter med, når hun skravler, og å overse/snakke med andre når det er mulig, er det jeg synes fungerer best i alle fall.

Det er klart at jeg neppe oppfattes som innmari vennlig av den jeg stort sett overhører, eller svarer kort innimellom når jeg absolutt må, før jeg snakker videre med andre, og indikerer at h*n avbrøt meg.

Men, vedkommende avbrøt kansje reelt, for jeg var gjerne i en annen samtale. Det er min rett å ikke delta i alle samtaler, og jeg VIL ikke oppfattes som en "venninne" likevel, så det er kanskje likegreit...

Lett er det ikke, men det blir lettere med øvelse. synes i alle fall jeg.

[Serene]

Ja, dette innlegget kunne jeg kanskje ha postet selv. Jeg er gift med en fantastisk flott mann, og med han fulgte det en familie...Han har tre søsken og to foreldre, og jeg liker ingen av dem. Jeg har gjort mine forsøk, jeg har gått inn i meg selv for å se om det er noe ved meg som er feil, hvorfor klarer jeg ikke å like dem? Det er jo det som er så vanskelig da, når man gifter seg med noen så får man en familie på kjøpet, enten man vil det eller ei.

Nå skal vi av alle ting flytte til byen der hans yngre søster bor, og jenta du har beskrevet passer godt med henne. Jeg har prøvd og prøvd (vi er like gamle), men jeg utstår henne ikke. Vi er så forskjellige som vi kan bli, hun har funnet "den rette" tjue ganger i året, hun har barn som hun ikke kan ta ansvaret for selv, hun har null kontroll på økonomien og skal alltid låne penger (som aldri blir tilbakebetalt), blant annet.

Så hva gjør man, når man er nødt til å omgås folk man ikke liker? Jeg føler det blir som å jobbe i bar eller på butikk, du skal være høflig og korrekt selv om du ikke utstår kunden. Noen av oss klarer det, andre gjør det ikke. Det er mulig det vises på meg hva jeg føler overfor henne (og dem), men det gir jeg F i, prøver å være høflig, men anstenger meg ikke for å være noe venninne.

[Gjest Gjest]

hvor  mye er du nødt til å være sammen med henne da? alene du og henne?

Dersom det er andre der, ville jeg rett og slett skygget banen, høflig men bestemt gått ett annet sted og pratet med noen andre.

←

Jeg treffer henne gjerne sammen med en eller to andre. Da er vi akkurat litt for få til at jeg kan "skygge banen".

Hva gjør det vel om hun oppfatter deg slik eller sånn? de som kjenner deg, og som betyr noe for deg, vet jo at det ikke er saken uansett.

←

Problemet er at hun er tett knyttet til en som betyr mye for meg. Men jeg ser poenget, og har vel forlengst sluttet å ha som ambisjon at hun skal se på meg som "bestevenninnepotensiale".

for jeg pleier naturlig å tilpasse meg andre nesten uansett,

←

Det gjør jeg også! Derfor er dette en veldig uvant situasjon for meg.

[Gjest Gjest]

Jeg bruker å være ærlig (på en snill måte) om hvordan jeg oppfatter dem hvis det er personer jeg må omgåes med. Jeg gir dem litt motstand! Hvis de blir sure på meg fordi jeg sier det slik jeg oppfatter det, er det deres problem, men det har ennå ikke skjedd.

Hvis noen er pinlig åpne om sitt, eller andres, seksualliv, bruker jeg å si i fra om det på en hyggelig måte, ofte noe slikt som: "beklager, men dette blir mer enn nok informasjon, og mer enn jeg noen gang har ønsket å vite om et annet menneske!" før jeg vrir samtalen over på noe annet.

Og når hun forteller om hvordan hun manipulerer mennesker hadde jeg kommet til å sagt klart i fra om at jeg ikke syntes noe om denne måten å behandle mennesker på.

Og om noen til stadighet klager over problemer som er selvforskyldte, ber jeg dem ofte om å slutte å klage, og heller gjøre noe problemene? De forsvinner ikke av seg selv om hun ikke gjør noe med dem?

Min venninne klaget hele tiden over jobben sin. Da jeg til slutt ba henne om enten å slutte i jobben, eller å slutte med klagingen, da sluttet hun å klage! Da var visst ikke jobben så ille likevel.

Jeg gidder ikke lenger jatte med, det blir for irriterende for meg, og om jeg ikke sier hvordan jeg oppfatter dem, hvordan skal de da vite at de irriterer meg? De er da like lite tankelesere som jeg er!

[aline]

Jeg treffer henne gjerne sammen med en eller to andre. Da er vi akkurat litt for få til at jeg kan "skygge banen".

Problemet er at hun er tett knyttet til en som betyr mye for meg. Men jeg ser poenget, og har vel forlengst sluttet å ha som ambisjon at hun skal se på meg som "bestevenninnepotensiale".

Det gjør jeg også! Derfor er dette en veldig uvant situasjon for meg.

←

det er akkurat litt for få ja.. men som sagt, du trenger på ingen måte fremstå som noe bestevenn, så lenge du ikke ønsker henne som det.

denne personen hun er tett knyttet til, kjenner ikke denne deg i utgangspunktet? slik at han/hun vet hvordan du er, så hva hun tenker er uvesentlig?

skjønner at det er vanskelig, jeg synes det er vanskelig selv. Noen er greie, da de har trukket meg for langt i forhold til hva jeg tåler uten å direkte misslike dem, ellers er det lett å tilpasse seg.

men det går faktisk an å si at du synes det hun forteller er mer privat en du liker å høre, og når hun utleverer andre, spør om de synes det er greit at hun forteller om dem til alle og enhver.

Når hun syter som værst, prøv å spore over på noe annet, sleng på en liten, ironisk, "det var FÆLT så ille du har det da?" med ett lite smil.

bruk henne som trening! se på det som det, hun er trening for deg til å bli flinkere til å gi beng i mennesker som faktisk ikke er viktige for deg.

[Gjest annen gjest]

Hei trådstarter

Jeg har fått inn ei i familien som ikke eier folkeskikk. Hun innehar nesten alle egenskaper jeg misliker sterkt hos et menneske. Jeg har vanskelig for å si nei og vil i utgangspunktet alle vel. Derfor ble dette mennesket litt av en utfordring for meg, og jeg tenkte lenge på hvordan jeg skulle takle henne.

Løsningen min fungerer veldig fint.

Hun har blitt mitt lille forskningsprosjekt. Endelig får jeg en å prøve meg på når det gjelder å lære å sette grenser for andre mennesker. Kunne du forsøkt å vridde din situasjon på den måten også?

Eksempel fra min opplevelse.

Dama kommer på middag. De bruker å være alt fra 30 min til 2 timer forsinket (uten å gi beskjed) - derfor er aldri maten ferdig før de har vært her en snau time. Etter to minutter spurte hun når det var mat. Jeg sa det var mat om en time fordi vi ventet på en som i god tid hadde sagt han kom litt senere. Da stønnet hun høyt og kunngjorde at hun var sulten NÅ. Da fikk hun beskjed om å ta seg en banan eller et eple som lå på benken, men det ville hun ikke. Da sa jeg at hun bare fikk ha det så godt. Dette er helt ulikt meg, men eneste måten jeg kan overleve på, og det funket.

Maten kom på bordet og hun ville vite hvordan kjøtt det var. Jeg svarte det var hemmelighet (dama liker iflg. seg selv ikke oksekjøtt - og det var oksekjøtt). Etter at hun hadde spist seg stappmett, spurte hun på nytt - da fortalte jeg at det var oksekjøtt. Til dessert var det is - "å nei, jeg liker ikke is!!" Det blir ingen premie for den som gjetter at jeg serverer is også neste gang.

Etter maten ville hun ha kake. Jeg sa jeg ikke hadde kake, men hun ville ha - og spurte hva som ellers var vitsen med de asjettene jeg hadde satt frem. Jeg sa de bare var til pynt. Jeg hadde kake, og de fikk servert det etter en stund - noe som hadde ligget i fryseren siden i vinter.

Hun spør om jeg kan komme hjem til henne og hjelpe henne med alt mellom himmel og jord. Jeg sier bare at jeg ikke har tid, eller ler det bort og gjentar høyt de vanvittige forslagene hennes.

Min oppførsel er tydeligvis helt ok for henne, men helt fremmed for meg. Likevel ser jeg at det er eneste måte jeg kan klare å forholde meg til henne.

Når det gelder din situasjon bør du forsøke å ta igjen. Si det du skriver her: "Greit nok at du sitter og utleverer deg selv, men ville du likt at andre hadde utlevert deg?". "Hvorfor tror du jeg er så interessert i sexlivet ditt?" osv.

Sett grenser og ikke legg to pinner i kors for henne, da slipper du å irritere deg over at hun utnytter deg.

Hvis hun ikke liker deg fordi du begynner å sette grenser, så er ikke det noe tap - du liker henne ikke uansett, og kommer heller aldri til å gjøre det.

Bruk henne til din fordel, så du i fremtiden kan bli flinkere til å sette grenser.

Lykke til

(Min bekjente er forresten nesten 50 år, hvis noen skulle tro jeg snakket om en ti-åring )

[Gjest annen gjest]

Beklager, ser nå jeg har skrevet nesten det samme som Aline

[Gjest beekeeper]

Har hatt kjempeproblemer med mennesker jeg ikke liker selv, har følt meg tvunget til å sosialisere med dem fordi jeg har vært i situasjoner der både de og jeg er, og de av en eller annen grunn trekker mot meg. Til slutt har jeg klart å stoppe det, hilser nå høflig men levner INGEN tvil om at jeg ikke er interessert i å bruke tid på dem. Må jeg høre på dem, viser jeg ingen fake interesse, men svarer ja og ha som det passer meg, er jo ikke uhøflig kan skjønne.. hihi. men går når det passer meg.

←

Jeg også!

Etter å ha prøvd og prøvd og på en måte oppført meg som en "undersått", (det gjorde jeg kanskje fordi jeg prøvde å få meg venner også) så har jeg innsett at jeg har det mye bedre når jeg er sammen med mennesker som liker meg sånn som jeg er. Når man må da, så har jeg hilst høflig men ellers vist absolutt ingen interesse. Det har funket som fjell! Føler jeg meg slem? NEI! Har jeg det bedre? JA! Å ignorere er vel det beste, fordi det sånne folk vil ha er jo oppmerksomhet!

[Gjest Tredje gjest.]

hvor mye er du nødt til å være sammen med henne da? alene du og henne?

Dersom det er andre der, ville jeg rett og slett skygget banen, høflig men bestemt gått ett annet sted og pratet med noen andre.

Hva gjør det vel om hun oppfatter deg slik eller sånn? de som kjenner deg, og som betyr noe for deg, vet jo at det ikke er saken uansett.

Har hatt kjempeproblemer med mennesker jeg ikke liker selv, har følt meg tvunget til å sosialisere med dem fordi jeg har vært i situasjoner der både de og jeg er, og de av en eller annen grunn trekker mot meg. Til slutt har jeg klart å stoppe det, hilser nå høflig men levner INGEN tvil om at jeg ikke er interessert i å bruke tid på dem. Må jeg høre på dem, viser jeg ingen fake interesse, men svarer ja og ha som det passer meg, er jo ikke uhøflig kan skjønne.. hihi. men går når det passer meg.

Tar rett og slett ingen hensyn til de lenger, vet de synes jeg er vanskelig, overlegen, arrogant etc etc, men ærlig talt, hva betyr det? De betyr ingenting for meg, hva de tenker og sier om meg, har jeg lært meg til å ikke bry meg med.

Det tok tid, var vanskelig å få til, for jeg pleier naturlig å tilpasse meg andre nesten uansett, men får det til nå, og det er deilig.

jobb med å klare å ikke bry deg, hva hun tenker om deg er uviktig.

[Gjest Første gjest]

hvor mye er du nødt til å være sammen med henne da? alene du og henne?

Dersom det er andre der, ville jeg rett og slett skygget banen, høflig men bestemt gått ett annet sted og pratet med noen andre.

Hva gjør det vel om hun oppfatter deg slik eller sånn? de som kjenner deg, og som betyr noe for deg, vet jo at det ikke er saken uansett.

Har hatt kjempeproblemer med mennesker jeg ikke liker selv, har følt meg tvunget til å sosialisere med dem fordi jeg har vært i situasjoner der både de og jeg er, og de av en eller annen grunn trekker mot meg. Til slutt har jeg klart å stoppe det, hilser nå høflig men levner INGEN tvil om at jeg ikke er interessert i å bruke tid på dem. Må jeg høre på dem, viser jeg ingen fake interesse, men svarer ja og ha som det passer meg, er jo ikke uhøflig kan skjønne.. hihi. men går når det passer meg.

Tar rett og slett ingen hensyn til de lenger, vet de synes jeg er vanskelig, overlegen, arrogant etc etc, men ærlig talt, hva betyr det? De betyr ingenting for meg, hva de tenker og sier om meg, har jeg lært meg til å ikke bry meg med.

Det tok tid, var vanskelig å få til, for jeg pleier naturlig å tilpasse meg andre nesten uansett, men får det til nå, og det er deilig.

jobb med å klare å ikke bry deg, hva hun tenker om deg er uviktig.

←

HVorfor har du skrevet det samme som Aline?

Hadde du sitert hennes innlegg hadde du sikkert kommentert noe i tillegg, men jeg kan ikke se noen endringer i innegget!

[Gjest Andre gjest]

HVorfor har du skrevet det samme som Aline?

Hadde du sitert hennes innlegg hadde du sikkert kommentert noe i tillegg, men jeg kan ikke se noen endringer i innegget!

←

Vet ikke om du er trådstarter eller ikke, men er du det lurer jeg på hva du vil ha av respons her. Kanskje bare to svar - 1) Klin til dama og drit i hva hun sier - 2) Vær underdanig og aksepter alt hun sier. ??

Eller ser du at det finnes nyanser av alt, og at hvert svar folk her gidder å bruke tid på å gi deg kan gi deg bedre ballast på den veien du skal gå?

[Gjest Gjest]

Vet ikke om du er trådstarter eller ikke, men er du det lurer jeg på hva du vil ha av respons her.  Kanskje bare to svar - 1) Klin til dama og drit i hva hun sier - 2) Vær underdanig og aksepter alt hun sier. ??

Eller ser du at det finnes nyanser av alt, og at hvert svar folk her gidder å bruke tid på å gi deg kan gi deg bedre ballast på den veien du skal gå?

←

JEg er ikke trådstarter, jeg er gjesten som skrev innlegg #11.

Og jeg lurte bare på hvorfor tredje gjest gjentok Aline ordrett uten å komme med egne tilføyelser.

[aline]

Vet ikke om du er trådstarter eller ikke, men er du det lurer jeg på hva du vil ha av respons her.  Kanskje bare to svar - 1) Klin til dama og drit i hva hun sier - 2) Vær underdanig og aksepter alt hun sier. ??

Eller ser du at det finnes nyanser av alt, og at hvert svar folk her gidder å bruke tid på å gi deg kan gi deg bedre ballast på den veien du skal gå?

←

må innrømme at jeg også lurer litt på hvorfor gjest tre kopierte mitt innlegg og la det inn en gang til.. skjønte ikke helt poenget så lenge det ikke engang var skrevet med egne ord eller kommentert.

det er ingen nyanser i det innlegget som ikke er skrevet i mitt svar, siden det er en nøyaktig kopi av mitt svar, ord for ord.

det andre innlegget, av gjest to, som skrev mye av det samme som meg, men på sin måte med sine opplevelser, synes jeg gir nyanser som er fine å ha med, men ikke en ren avskrift/kopi, det blir litt snålt for meg.