Skal jeg flytte samme med eksen igjen?

[Gjest Hennie]

Hei der!

Jeg er tobarnsmor som har vært separert en god stund. Eksen vil tilbake, og jeg er på glid.

Ser at det kan bli stabilt for barna, det kan gi oss gode opplevelser som familie, og ikke minst er det lettere å få hverdagen til å gå opp praktisk.

Men, jeg har ofte kalde føtter. Er redd vi skal få de samme gamle problemene selv om vi har endret oss siden sist begge to. Sexlivet tror jeg skal gå fint, men ellers liker jeg ikke at han prøver å kysse eller være nær meg. Jeg har vel aldri elsket han og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg respekterer han mer enn før, og han meg, jeg klarer å se ting fra hans synsvinkel, men å få den gode kjærestefølelsen tror jeg for min del blir svært vanskelig. Kan vi klare å jobbe med dette?

Kan jeg leve med det? Har andre noen erfaringer eller råd å komme med så blir jeg glad!

Hilsen frustrert mor og eks

[venus*]

Hvorfor må dere flytte sammen? Kan dere ikke bare være kjærester som bor hver for dere litt?

[Gjest niomi]

Du har jo svaret i innlegget ditt selv, da. Du vil jo ikke være kjæreste med han! Og barna har bedre av to foreldre i to hjem som kan snakke sammen og omgås, enn to som lever under samme sak, men som er ulykkelige.

[Gjest StockDama]

hva er vitsen med å være ilag med en man ikke elsker ? og som man ikke trur man kan bli forelska i igjen..

[Lizzee]

Been there, done that...

Vi flyttet fra hverandre og flyttet sammen igjen etter et år. Skulle gi forholdet en ny sjanse. Og ønsket å prøve å få det til med tanke på barna.

Da vi igjen flyttet fra hverandre et år senere var det (ihvertfall for min del) med 100% sikkerhet om at jeg IKKE vil leve sammen med ham, men også med en sikkerhet om at jeg virkelig hadde forsøkt å gjøre mitt beste for at barna skulle få bo og vokse opp med begge foreldrene sine i samme hjem....

Jeg synes IKKE at du skal flytte sammen med eksen din for barnas skyld. Kun for din egen skyld og hans skyld. Gjør det fordi dere er glad i hverandre og fordi dere vil være kjærester. Gjør det fordi det er han du vil leve sammen med - også om dere ikke hadde hatt barn sammen. Slik du skriver virker det ikke som om dette er din situasjon... Det virker ikke som om det er et samliv med ham du vil ha. Og han fortjener vel heller ikke å leve med ei som ikke elsker ham?

[Trampe]

Jeg tror du har svart på ditt eget spørsmål her. Hvorfor skal du flytte sammen med en mann du egentlig ikke vil ha? Jeg tror ikke det er spesielt lurt...

[aline]

noe av det jeg synes er viktig i forhold til barna, og som jeg vet jeg har tatt skade av å mangle, er å vise/lære hvordan ett godt forhold mellom mann og kvinne kan fungere.

En mor som ikke takler at far kysser henne eller er nær henne annet en i senga, en verden barna ikke har del i, ville jeg vært redd for at ga ett bilde av hvordan forhold "er", blir galt.

Hva om de tror det er slik det skal være?

Hva om barna dine ender i forhold der det ikke er nærhet eller kjærlighet, for det er det de har opplevd som vanlig?

Tror det er minst like viktig å tenke på hva vi lærer barna våre om familie og kjærlighet, som det er å prioritere å bo sammen med en som ikke egentlig er en man ønsker å være nær. Hva lærer vi barna ved å bo sammen uten å være glad i hverandre, er det bra nok for barna våre å ende opp i forhold der det kun er respekt, ingen kjærlighet?

er det livet du plasserer barna i, ett liv du ønsker at de skal se på som normalt? Slik de skal velge for seg selv, fordi det er det de kjenner?

Det er viktig å ikke gi opp for lett, men dersom du ikke har elsket ham og ikke ser at du kan komme til å gjøre det heller... kan du ha ett forhold til ham som du ville vært komfertable med at barna dine endte opp med som voksne?

ble litt rotete skrevet, men tror det er viktig å tenke på hva barna lærer av foreldrenes hverdag.

[Gjest Hennie]

Takk for mange svar og råd.

Det er ikke lett dette her, med barn i bildet.

Grunnen til at jeg tenker å ta han tilbake er to ting, savnet etter en hel familie og ansvaret for andres lykke.

Eksen har slitt psykisk og har ingen annen familie. Jeg bryr jo meg veldig om han som venn og pappa til barna mine. Det er viktig for meg at han har det bra, slik at barna som er veldig glad i han også har det bra.

Hvorfor er egentlig vi kvinner så opptatt av alle andre og har så jævla dårlig samvittighet for alt?

[aline]

men går det ikke an å være der for ham som en venn?

Skjønner det er vanskelig å ikke ta hensyn til en man bryr seg om som ikke har noen andre, men innbiller meg at det går an å ta hensyn både til ham og til deg selv. Jeg mener, dere må jo ha ett forhold til hverandre uansett, siden dere har barn sammen, men må det være ett kjæresteforhold? Kan det ikke være ett venneforhold?

å ha foreldre som er gode venner, vil sikkert være godt for barna. Om dere så forblir kun venner, så kan begge ha det bra, ha sjansen til å treffe andre som dere faktisk kan elske og bli elsket av, samtidig som dere har en god venn i hverandre.

[Lizzee]

å ha foreldre som er gode venner, vil sikkert være godt for barna. Om dere så forblir kun venner, så kan begge ha det bra, ha sjansen til å treffe andre som dere faktisk kan elske og bli elsket av, samtidig som dere har en god venn i hverandre.

←

Nemlig!!!

Det er mange år siden jeg gikk fra eksen min (for andre gang, etter å ha prøvd igjen). Vi er i dag gode venner og jeg har ny mann som jeg elsker. Barna mine opplever en mor og far som er gode venner, samtidig ser de en mor som er lykkelig sammen med ny mann.

Jeg tror ikke det ville vært spesielt positivt for barna mine om jeg hadde valgt et kjærlighetsløst forhold til faren deres...

Du skal ikke være i et forhold med noen du ikke elsker eller fordi du føler at det er riktig for andre. Det må være riktig for deg. Du skal ikke bli sammen med ham igjen av medlidenhet, men av gjensidig kjærlighet!

Og kjære Hennie, du er ikke ansvarlig for andre lykke! Skal din eks bli lykkelig med en kvinne igjen så er det hans eget ansvar å finne den kvinnen og skape det forholdet han vil ha. Og det er jo å føre ham bak lyset om du tar ham tilbake når dine hensikter ikke er bygget på kjærlighet for ham men medlidenhent og dårlig samvittighet....

[Gjest Gjest]

Hadde tre barn med en type, hvorav det ene barnet var alvorlig syk i perioder. Jeg kastet ham ut etter at tredje mann ble født, han var 8 mnd da. Så fikk jeg panikk, og tryglet om at han skulle komme tilbake. men han ville vente litt og se. Så kom jeg over ham, selv om vi ble kjærester igjen, men vi bodde ikke sammmen. Han oppdaget vel at jeg beg å ta avstand fra ham, og han kom kryppende, ville at vi skulle flytte sammen igjen. Og til slutt sa jeg ja, selv om jeg ikke likte å kysse ham etc. Så beg jeg skikkelig å mislike ham. Alt han gjorde og sa ble for meg frastøtende, men da hadde vi jo flyttet sammen. Og så våre fantastiske tre barn, skulle jeg la dem gå igjennom et brudd til? For å gjøre en lang historie kort, så flyttet jeg ut igjen etter to år. Alt var dødt, jeg hadde da utsatt mine tre barn for enda en påkjenning. Stakkars barn. Og jeg var så utrolig lykkelig da jeg flyttet, og forholdet var over. Knapt to mnd etter møtte jeg en ny mann, tre år yngre enn meg. Og jeg ble stormende forelsket, og han i meg. Litt over et år etter flyttet vi sammen, og kjøpte hus. Jeg har aldri angret en dag på at jeg flyttet ut fra xen. Det jeg angrer på er at jeg lot oss prøve en gang til, dette også for barna sin skyld. De tok vel heller skade av at vi skulle prøve for demes skyld. Du må tenke på hvem du gjør dette for, deg eller barna. Skal du fortsette å ha sex med en som du ikke elsker. Barna dine vil fange opp dette, og gjennskape dette til sine forhold senere i livet.

Jeg vil virkelig råde deg til å ikke flytte sammen med ham igjen. Det kommer bare til å ende med at det blir slutt mellom dere. Og hva med de to stakkars barna deres da???

Gjør det slutt med ham, gå videre i livet ditt. Og slipp han fri til å finne en som kan elske ham igjen. Det er urett å gjøre dette mot ham, han har vel ikke vært så slem at han ikke fortjener å bli elsket av en kvinne.

[Gjest Gjest_jente_*]

Hei

jeg ser at mange prøver å gå tilbake til eksen pga barna,de tror gamle problemer er løst og skal jobbe med å forandre seg.Men i noen tilfeller har kanskje en avpartene følelser for en annen person,og å da skulle fortrenge de og prøve med eksen,pga barna..hva er oddsen for at det skal gå bra??