Forsmådde menn

[Cognizance]

Siden dette ser ut til å ha blitt stedet for kjønnsrolledebatt på KG:

Her på KG blir forsmådde (eller sutrete menn) gjerne kommentert med .

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/03/31/496650.html: Drept av eksen.

Det er selvsagt umulig å vite hva som ligger bak i akkurat denne saken så den får tjene kun som en illustrasjon. Det som er sikkert er at menn som blir forsmådd eller krenka av kvinner kan finne på litt av hvert, i verste fall drap.

Hvorfor er det slik? Hva er det med mannsrolla (og kansje også kvinnerolla) som gjør at det ender opp slik i noen tilfeller?

Finnes det en parallell til situasjoner der familiefaren dreper hele familien og seg selv? Og kansje også voldtekter, både deitreiper og overfallsvoldtekter?

[Gjest Gjest]

Grunnen til at menn begår sjalusidrap,er vel mere for at de har testosteron som klikker helt.De fleste er jo helt vanlige familiefedre som plutselig klikker når damen finner seg en ny.Er vel det mannlige kjønnshormon som setter de ut av fatning.Derfor reagerer de mer agressivt når de er sjalu enn det vi gjør

[Gjest Gjest]

Jeg tror mye avhenger av personlighet, mangel på empati og dårlig impulskontroll. Dette kan også ha vært et problem i forholdet. Men når man er i et slikt forhold blir man veldig underdanig og føyer seg for partneren. Når partneren vil ha sex har man sex selvom man ikke har lyst. Alternativet kan være vold. Når man endelig klarer å frigjøre seg og andre får vite om problemene våger man å sette grenser. Da kan eksens atferd forverres. Dette er en farlig periode.

Når man har voldsalarm får den man beskyttes mot beskjed om dette. Han vet at terskelen for overgrep da er lav og at det vil få følger. Legemsbeskadigelse har en strafferamme på 3 år. Legemsfornærmelse på 1 år. Det verste for han er kanskje ikke fengselsstraffen, men tapt kontroll og en fasade som slår sprekker. Derfor kan han gå til det dramatiske skrittet å drepe. Kanskje både henne og seg selv.

[MrBrightside]

jeg kan delvis kjenne meg igjen i slike drap, nå vil ikke dette si at jeg noengang har tenkt tanken å drepe noen eller sympatiserer på noen som helst måte med slikt.

Men mye av det som ligger bak dette er desperasjon og hjelpesløshet og den dype sorgen som gjerne følger med samlivsbrudd. Akkurat den følelsen har mange kjent på, og i ekstreme tilfeller der man er helt desperat så er det ikke så veldig fremmed og trekke paraleller til slike mordsaker der man tipper over kanten og blir psykotisk.

[Gjest Gjest]

jeg kan delvis kjenne meg igjen i slike drap, nå vil ikke dette si at jeg noengang har tenkt tanken å drepe noen eller sympatiserer på noen som helst måte med slikt.

Men mye av det som ligger bak dette er desperasjon og hjelpesløshet og den dype sorgen som gjerne følger med samlivsbrudd.  Akkurat den følelsen har mange kjent på, og i ekstreme tilfeller der man er helt desperat så er det ikke så veldig fremmed og trekke paraleller til slike mordsaker der man tipper over kanten og blir psykotisk.

←

Tror menn også får dette forsterket på grunn av testosteronet. Menn sine følelser blir på en måte forsterket og bunnen og sorgen blir tyngre for dem. De mister helt perspektivet og virkeligheten.

[Gjest Gjest]

Det er nok ikke uvanlig å ha tanker om hevn eller til og med om drap. Men veien fra å tenke det til å gjøre det er heldigvis lang. Det blir først farlig hvis man mister kontrollen over seg selv eller hvis man begynner å planlegge handlingen i detalj eller går til anskaffelse av våpen. Jeg tror det er sjelden menn som ikke tidligere har vært voldelige i forholdet vil drepe.

I den akutte fasen hvor faren for drap eller alvolig vold er størst synes jeg politiet i større grad burde beskyttet offeret. En voldelig og truende partner blir ikke varetektsfengslet selv om han blir anmeldt. Han går fritt mens saken etterforskes. Det kan ta 6 mnd før det blir tatt ut tiltale eller til statsadvokaten henlegger saken etter bevisets stilling. Dessverre blir alt for mange saker med vold eller voldtekt i nære relasjoner henlagt.

[Jalp]

I slikt tilfeller skal man være forsiktig med å generalisere. Jeg har ikke sansen for teorien om at dette er medfødte "egenskaper" hos alle menn.

Jeg har en oppfatning som går på at menn som har tapt alt lettere kan ty til desperate handlinger innenfor det eneste området de fortsatt er sterkere,- altså det fysiske området. Vi vet allerede ganske mye om hvorfor vold i nære relasjoner oppstår, og det er ikke slik at alt er sort/hvitt.

Et tenkt tilfelle som faktisk er meget relevant er som følger. Mannen mister jobben, selvrespekten forsvinner, forholdet med kona skranter og hun tar alle barna og flytter. Det oppstår strid om omsorgsretten for barna, men mor vinner fordi hun kommer bedre ut av dette økonomisk. Mannen må betale bidrag.

Han synes dette er blodig urettferdig og det oppstår en konflikt som tilspisser seg. Kampen om barna blir hardere og uvennskapet vokser. I et forsøk på å få til dialog og løsninger faller uttalelsene som mannen oppfatter svært ydmykende, og det kommer til håndgemeng. Etter dette anmelder hun han for vold, og han blir enda mer isolert,- også fra barna han er far til.

Noe av det aller verste et menneske kan oppleve er å bli utstøtt. Spesielt når man blir utstøtt fra fellesskapet der egen barn oppholder seg.

Dette er en kjent oppskrift på de mange tragediene vi får høre om gjennom media. Og det er alltid en ensidig fordømmelse av mannen når tragedier skjer i kjølvannet av lignende konflikter.

Det finnes knapt et eneste hjelpetilbud til menn i krise. Det er i seg selv en skam da vi vet at utstøtte og ydmykede menn er en tikkende bombe. Det finnes en rekke eksempler på at solide familiefedre med høy sosial status i løpet av noen måneder er blitt forvandlet til hevngjerrige og farlige individ. Og fengsel ETTER at uhyrlighetene man er drevet til å begå er det eneste samfunnet har å tilby. Jeg synes ikke det er riktig at det er kvinner som skal betale den ultimate prisen for det som etter mitt skjønn åpenbart er en diskriminerende systemfeil.

[Cognizance]

Kansje det kan ligge noe i det at det er ikke alle menn som er like bevisst følelsene sine og har forståelse for hvordan de fungerer, eller at de ikke har nære venner de kan snakke med om intime ting bortsett fra partneren.

Drapet som jeg linker til i TS-innlegget ser ut til å kunne vært gjort på impuls. Men noen ganger skjer jo slike til med forsett også, altså at gjerningsmannen planlegger det hele.

At testosteron skal ha noe med saken å gjøre virker sært for meg. Kvinner klikker da de også, men de slår gjerne ikke så hardt.

[Jalp]

Jeg er helt sikker på at mange av disse drapene i "nære relasjoner" kunne vært unngått hadde vi hatt et tilbud også til menn i krise. Slik det er nå lager systemet tapere, spesielt ved samlivsbrudd. Og noen menn føler seg så trengt opp i et hjørne at de til slutt mister kontrollen. I tillegg føler de seg strippet for alt, både selvrespekt og det å være inkludert. De føler at de rett og slett ikke har noe å tape.

Man kan på mange måter sammenligne dem med selvmordsbombere. De ser heller ikke at de har noe å tape ved å gjøre det de gjør.

[Cognizance]

Hmm ja litt tilsvarende krisesenter for kvinner tenker du på? Det har jo kommet noe som heter mannstelefonen, og det skjer litt andre ting også, alternativ til vold og slikt. Her er en link: http://www.reform.no/

Her er også det tradisjonelle mannsidealet i veien - man skal ikke be om hjelp, man er ikke syk, man klarer seg fint.

[Gjest Gjest]

Enig i at det er veldig viktig å søke hjelp eller prate med noen.

Alternativ til vold (ATV) har dyktige psykologer. Men tilbudet er bare i Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark. Og det er ikke et gratis tilbud. Koster kr 250 pr time. Mulig man kan få det gratis hvis man har dårlig råd og stort behov. Det er ikke nødvendig med rekvisisjon fra lege for å få time der.

Eller man kan prate med fastlegen. Legen har taushetsplikt og kan henvise til psykolog med offentlig avtale hvis det er behov for det. Er ofte ventetid.

Hvis man bare vil ringe et sted anonymt har Mental helse døgnåpen hjelpetelefon.

[Gjest Gjest]

Tror det også har med å gjøre at endel menn er litt mindre sosiale enn kvinner i utgangspunktet, når de blir sammen med en samboer får endel av dem ett helt annet og rikere sosialt liv. Tror noe av dette nettverket faller bort for en mann ved ett brudd, da er man alene, i tillegg til kjærlighetssorgen..

[Jalp]

Tror det også har med å gjøre at endel menn er litt mindre sosiale enn kvinner i utgangspunktet, når de blir sammen med en samboer får endel av dem ett helt annet og rikere sosialt liv. Tror noe av dette nettverket faller bort for en mann ved ett brudd, da er man alene, i tillegg til kjærlighetssorgen..

←

Jeg tror ikke det finnes grunnlag for å si at menn generelt er mindre sosiale enn kvinner.

Men jeg tror man har rett når man også ser litt til mannsrollen som vi forhåpentligvis snart kan bli kvitt. Macho-mannen er som kjent verken syk, svak eller menneskelig. Og han trenger ALDRI hjelp.

Systemet i samfunnet er jo veldig innrettet i forhold til at det alltid er kvinnen som er en svak part med behov for bistand, f. eks. ved samlivsbrudd. Jeg ser fram til den dagen også det maskuline kan forbindes med det menneskelige.

[CoolDuckie]

Finnes det en parallell til situasjoner der familiefaren dreper hele familien og seg selv? Og kansje også voldtekter, både deitreiper og overfallsvoldtekter?

←

Det er jo en rådende teori at dette kan ha noe å gjøre med biologiske disposisjoner, spesielt siden dette er et krysskulturelt fenomen. Steven Pinker kaller dette en "dommedagsmaskin" Se Stanley Kubrick filmen "Dr. Strangelove" for eksempel på prinsippet.

Steven Pinkers "How the mind works" tar for øvrig opp temaet.

CD