Er det riktig å få barn nå?

[Kara W]

Jeg vet at ingen andre kan svare på når det er riktig for meg å få barn, men jeg sitter med veldig mange tanker rundt dette, og vil gjerne høre andres meninger og erfaringer.

Jeg og kjæresten min har alltid pratet om at når vi giftet oss skulle vi få barn med en gang. Nå er det under to måneder til bryllupet skal stå, og jeg begynner å lure. Han er klar som bare det, og har vært det i flere år, og jeg trodde jeg var klar. Jeg ønsker meg veldig barn, og har egentlig ikke lyst til å vente.

Vi er begge ferdig med å studere og er i fast jobb. Vi ser etter hus, og planlegger å flytte før vi får barn. Jeg er kjempe fornøyd med jobben min, og håper på å bli flyttet over på en annen avdeling, og kommer også til å be om etterutdannelse. Dette har jeg ikke lyst til å ta permisjon fra nå.

Dessuten har jeg 'oppdaget' at jeg aldri var russ eller 'ordentlig tennåring', og har begynt å feste mer i håp om å finne ut hva jeg gikk glipp av (så langt har jeg ikke oppdaget noe å trakte etter). Også vil jeg gjerne på en musikkfestival til høsten, og det blir jo litt trist å ikke kunne drikke da. Dette er jo helt tåpelige unnskyldninger for å utsette det hele, men det er unnskyldningen jeg kommer opp med.

Jeg har jo hørt at det aldri passr å få barn, og man må bare kaste seg ut i det. Jeg har fått forbud mot å ta med p-piller på bryllupsreisen, men akkurat nå føles det mye lurere å fortsette med dem i 6 måneder til før vi prøver.

Hvordan følte andre det når de bestemte seg? Hvordan viste dere at tiden var riktig? Hvordan skal jeg få sagt til kjæresten min at jeg kanksje vil utsette det? Jeg har prøvd å hinte, men det vil han ikke høre på.

[Gjest Fruktfat]

hehehe, vi skal prøve nå, og det har faktisk aldri passet så DÅRLIG som nå! Men skal vi vente til det "passer" må vi vente i 3-4 år til, og det vil ingen av oss. så vi hopper i det nå. MEN, hadde jeg hatt en liten følelse av at jeg ikke ville det her, så hadde jeg ventet.

[Gjest Tweek]

Jeg syntes du burde vente litt.. Hvis du har lyst til å være en festivalfester og feste fra deg litt og etterutdannedeg før du får barn så burde du gjøre det

[Gjest *Magica*]

Blir man egentlig helt, helt sikker? Det virker som om du egentlig har lyst til å utsette avgjørelsen. Mitt råd er å kaste seg ut i det, og ikke gruble for mye. Men om det er riktig for DEG...

[IsaCathrine]

Jeg har jo hørt at det aldri passr å få barn, og man må bare kaste seg ut i det.  Jeg har fått forbud mot å ta med p-piller på bryllupsreisen, men akkurat nå føles det mye lurere å fortsette med dem i 6 måneder til før vi prøver.

Det passer nok aldri å få barn nei.

Jeg er egentlig ikke for å utsette det så veldig mye.. iallfall ikke om man begynner å nærme seg 30, eller allerede har passert denne alderen.

Men om du mener at å vente 6 måneder til vil være det mest riktige så syns jeg du skal gjøre det.

Å få barn er noe dere må bli enige om.. Så selv om mannen din gjerne vil ha barn nå, så syns jeg du skal fortelle han akkurat hva du føler, og ikke føle deg presset til å få barn før du føler at du er klar for det/at det passer. Det er tross alt en stor alvorlig ting å få barn..

[Trampe]

Har du snakket med mannen om dette da? Hva sier han? Om du er fryktelig usikker spiller vel 6 måneder til eller fra en liten rolle. Du kan jo bruke pillen i 6 måneder til, og se hva som skjer. Da får du gått på festivalen din, festet litt til og sett om følelsene dine forandrer seg.

Jeg kastet pillen for et par uker siden. Det er forferdelig skummelt, og nei, det passer ikke. Vi hopper av i svingen nå, og kommer til å gjøre det en stund til. Fordi vi begge var såååå klare helt til siste pillen kom. Da var det med ett skummelt dette...

Jeg tror aldri det passer helt å få barn. Man vet aldri hvordan det er, livet blir snudd på hodet. Du må lytte til deg selv, og ikke glem å snakke med mannen din om følelsene dine. Kanskje han har noen gode råd.

Lykke til!

[Gjest Eir]

Det blir aldri perfekt å få barn, men dersom du har noen konkrete ting du vil gjøre først, så synes jeg du bør det. Hvis ikke er sjangsen stor for at dette vil ligge i bakhodet ditt senere også, selv om det egentlig ikke er så store ting.

[Myrthel]

Når jeg leser innlegget ditt sitter jeg igjen med følelsen av at du er redd for "det ukjente" - for å ta det "store skrittet" - selvom du inners inne har veldig lyst.

DETTE ER HELT NORMALT. Det er en kjempeavgjørelse - som påvirker hele ditt liv - for alltid. Klart du er usikker. De tingene du trekker frem - tror jeg er fordi du er redd du ALDRI kan gjøre noe sånt mer.... (men det kan du helt sikkert)

Det er ikke lett å gi råd - men en god vil kanskje hjelpe. Det er et tøft valg... Og som du skrev - du har lenge hatt lyst - men når det nærmer seg - får du litt "panikk- følelse" og vil vente... Kjenner meg så godt igjen, og vet at veldig mange føler det sånn. Tror også det er en veldig "sunn" følelse", jeg. Da får du tenkt skikkelig igjennom avgjørelsen din...

Om du skal "hoppe i det" eller vente - tror jeg du må spørre din innerste magefølelse om... Kjenn godt etter. Ønsker du barnet forferdelig nå - men er "bare" redd for å bli gravid - siden det da egentlig ikke er noen vei tilbake....

Eller har du ikke lyst ennå....?

Tenk godt igjennom dette og prøv å kjenn på følelsene dine - finn ut hva som egentlig stopper deg. (Redsel for å bli "bindt" - redsel for å ha fullt ansvar for et barn) Som sagt dette er helt normalt.

Lykke til

[Gjest Peppa]

Vi ble også enig om å gjøre ferdig utdannelsene våres først før vi fikk barn. Men nå (jeg har 2 barn), føler jeg at jeg vil utdanne meg til noe annet.

Man kan aldri si at, sånn og sånn skal det bli, og så skal vi gjøre det og det.

For ting, og en selv forandrer seg for hver dag som går. Så å bli 100% klar for baby, tror jeg ingen blir. Det er alltid noe som skulle vært gjort i forveien, men som også godt kan gjøres når man har barn.

Nå er det jo kun du som kan avgjøre dette, om du føler at du vil gjøre unna ting før du får barn er jo det helt greit. Bare fortell mannen din hva du føler og la han vente på at du føler deg klar for det!

[Holly Hobbie]

Hvor gammel er du, da? Synes det har litt aa si, er du under 30 ville jeg ikke foelt at jeg "maatte" faa barn naa medmindre lysten er 100% tilstede.

Ellers synes jeg det blir litt rart aa si at det "aldri" passer aa faa barn. For oss passet det kjempegodt, og vi ventet til det gjorde det. Synes det er deilig aa slippe aa tenke at jeg gaar glipp av festivaler/festing/utdanning, siden jeg er "ferdig" med det for lengst. Dessuten er jeg glad for at jeg om min kjaere mann hadde et par-tre aar sammen som nygift foer vi fikk barn, det styrker forholdet aa bare vaere to en liten stund!

Men naar alt det er sagt, er det bare du som vet hva du virkelig vil. Men ikke tro at du "maa" faa barn naa fordi du har avtalt det med din kjaere, slike store avgjoerelser boer alltid kunne reforhandles.

Lykke til!

[Gjest =tentacle=]

  Hvordan skal jeg få sagt til kjæresten min at jeg kanksje vil utsette det?  Jeg har prøvd å hinte, men det vil han ikke høre på.

←

Du, jeg føler nå at det er litt skummelt å begynne på babyprøving allerede om et par måneder. Vi må nok utsette det en liten stund.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Jeg har det som deg (sånn omtrent..). Vi har vært sammen i over 7 år og gift i snart 2 1/2. Vi har nå faste jobber begge to og har akkurat kjøpt oss vår første bolig.

Og planen er å begynne å prøve når jeg har vært ansatt her i ett år (noe som nærmer seg veldig)

Jeg synes det er KJEMPESKUMMELT..! Og jeg tenker på alt jeg ikke har "rukket" og hvordan det vil påvirke mulighetene mine her på jobb osv.

Men jeg føler meg også ganske sikker på at jeg vil føle/tenke sånn selv om jeg ventet ett år.. Eller to år.. Eller tre år.

Jeg må rett og slett bare hoppe i det. Og forstå at jeg uansett aldri ville rekke å gjøre alt før jeg fik barn.. Og at det uansett når jeg mått være i "karriæreløpet" vil kunne gå utover mulighetene der.

Jeg er forresten 27 år og kommer til å være 28 når barnet blir født dersom vi får klaff i løpet av året (som er den alderen jeg "bestandig" har sett for meg er tidspunktet å få barn på).

Dette var min historie. Det er ikke dermed sagt at det er det riktige for deg. Hva som er best for dere må nesten du og din kjære finne ut av sammen.

Men for meg (og sikkert mange andre?) er det å få barn noe som er så stort og skummelt at jeg aldri vil klare å gå inn for det uten å være "livredd" samtidig.

[LilleMy28]

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg er selv i nesten samme situasjon, jeg har bare masse barnslige unnskyldninger: jeg vil drikke alkohol og feste, jeg vil reise, jeg vil ikke ødelegge puppene og kroppen min osv. osv. Jeg har akkurat gått inn i sjefsstilling og vil utvikle meg og det passer dårlig med permisjon (selv om jeg ville bare tatt halve selv, resten går til en lykkelig pappa)

Så samboeren min som er yngre enn meg som er klar som et egg mener at jeg er født uten biologisk klokke... Jeg er 31 år og burde vel hørt tikkingen for lenge siden.

På den andre siden så er ikke livet over når en får barn, jeg har flere venner som har barn og er likevel mer sosial på festligheter enn meg. Det går faktisk an å være god mor og likevel kunne ta en fest.

Og en lever bare en gang, plutselig kan ting du har tatt for gitt bli borte, også evnen til å få barn. Jeg gikk gjennom en kreftutredning for livmorhalskreft i fjor og fikk påvist forstadie til kreft, det var kjempeskummelt og jeg lovte meg selv at viss jeg var frisk skulle jeg få barn med en gang. Så jeg er mer bevisst på at det å få barn er ingen selvsagt sak, og jo eldre jeg blir jo mindre blir sjansene og da er det litt surt viss du har ventet pga bagateller og så når du er klar er ikke kroppen klar for det lengre.

Så mitt tips er:

Viss du vil ha barn, ikke vent, det kan ta lang tid å lage, det vet en aldri før en har prøvd. Og du har fortsatt et liv selv med et lite barn, det er hva en gjør det til selv.

Viss du velger å vente lenger så må du også ta med i betraktningen at det er en viss risiko for at det kan bli vanskelig eller i verste fall umulig og tror du at du kan evt. leve med det.

Ikke ment som skremsel dette, men en må jo ta slikt med i betraktningen.

[Varja]

Må si meg enig med Hollie Hobby at jeg synes det har mye å si hvor gammel du er. Er du i begynnelsen av 20-årene så kan du kanskje vente til etter festivalen og at du har fått etterutdanningen du tenker på. Er du nærmere 30 så ville jeg ikke ventet.

En viktig faktor her er jo hva du og mannen din har diskutert tidligere. Han ønsker seg tydligvis veldig barn nå snart og hvis du har vært helt enig i disse planene fram til nå, så blir det kanskje litt feil å plutselig forandre mening i forbindelse med brylluppet? Dere bør ihvertfall snakke om dette.

[Kara W]

Tusen takk for alle svar. Jeg har fått tenkt masse på det, og pratet med forloveden min, og tror nok jeg kanskje er klar alikevell. Han var veldig forståelsesfull, og sa vi gjerne kunne vente til jeg følte meg klar. Jeg er ikke helt klar riktig enda, men det er sannsynlig at jeg ikke kjøper en ny pakke p-piller når jeg har spist opp den jeg har Siste tingen jeg føler jeg må få på plass er å se på økonomien når vi har råd til å kjøpe oss hus. Vi kan jo ha baby i leiligheten vi har nå, men jeg skulle helst hatt et eget rom til babyen og et bad med plass til stellebord.

Jeg er 25 år, så ifølge de fleste har jeg ikke akkurat hastverk, men jeg har alltid tenkt at jeg ville ha barn når jeg var "ca 25".

Og ellers så pratet jeg med sjefen min idag om å få etterutdannelse. Hun virket veldig posetiv til det og skulle prate med sjefen sin om hva han anbefalte av kurs. Så nå gjennstår å se hvordan det påvirker valget om å bli gravid.

[Gjest vsn]

Det høres ikke ut som du er klar for å få barn enda, og det er jo en ærlig sak. Det burde jo heller ikke være noe å stresse med. Dere har god tid. Om dere venter 1 år eller 2 før dere starter prøvingen burde ikke ha noe å si.

Jeg ville tatt det opp med mannen min.

[Mrs]

Det var en gang ei , som gikk på byen for å . Hun ble peilet inn av . De var som skapt for hverandre ! Det ene første til det andre Og så en dag så verdens skjønneste dagens lys.

ble det lite av i tiden som kom. Ikke , og veldig lite .

Tja, tror kanskje man skal være litt forsiktig med å lage en stor og komplisert timeplan av livet sitt.

En festival kommer alltid tilbake. Livet slutter ikke når man får barn.

Du behøver ikke legge vekk den personen du er nå, eller dinebehov når du blir mor. Noe du har lyst til å gjøre, må du kanskje vente med en stund, det er så, men jeg tror at mange gjør den "feilen" at de går så opp i rollen som mor, eller gift kvinne, at de utsletter seg selv litt for mye.

Se på barn som en berikelse i livet ditt, ikke en hindring.

Joda, det er mye jobb, til tider blir du utmattet, men da er det EKSTRA viktig å ta godt hånd om seg selv, like godt som man tar seg av mann, barn og hjem.

Men vil du ikke ha barn nå, så skal du ikke få det. Du bestemmer over deg selv.

Supermamma