Forventninger på en ung (separerad) pappa

[Trønderpia]

Slike historier som dette her skulle vært brukt i reklame for kondomer. Hvor mange unge gutter har vel stolt på at jente har tatt seg av prevansjonsbiten, for så å oppdage at de ufrivillig skulle blitt far.

Gutter BRUK GUMMI. Men det jeg når vel ikke ut til så mange av dem på dette forumet.

Spørsmålet er om vi virkelig kan forlange at unge menn, som plutselig får barn de ikke ønsket seg, tar seg av disse barna slik som samfunnet forlanger?Kan vi forvente at en ung mann på 20 år, skal forandre alle planer for livet sitt fordi han har gjort en tabbe? Og ja, jeg vet man ikke skal se på et barn som en tabbe, men akkurat da føles det slik for disse guttene, og det er vel ikke bare barnas mor sine følelser vi skal ta hensyn til, og ikke bare barna heller. Så idyllisk er ikke verden. Kanskje det beste for disse barna er at far er fraværende fra dag en, for det er ikke rett at de skal bli glad i en far, for så senere se han forsvinne ut av livet senere.

[Gjest Gjesten]

Slike historier som dette her skulle vært brukt i reklame for kondomer. Hvor mange unge gutter har vel stolt på at jente har tatt seg av prevansjonsbiten, for så å oppdage at de ufrivillig skulle blitt far.

Gutter BRUK GUMMI. Men det jeg når vel ikke ut til så mange av dem på dette forumet.

Spørsmålet er om vi virkelig kan forlange at unge menn, som plutselig får barn de ikke ønsket seg, tar seg av disse barna slik som samfunnet forlanger?Kan vi forvente at en ung mann på 20 år, skal forandre alle planer for livet sitt fordi han har gjort en tabbe? Og ja, jeg vet man ikke skal se på et barn som en tabbe, men akkurat da føles det slik for disse guttene, og det er vel ikke bare barnas mor sine følelser vi skal ta hensyn til, og ikke bare barna heller. Så idyllisk er ikke verden. Kanskje det beste for disse barna er at far er fraværende fra dag en, for det er ikke rett at de skal bli glad i en far, for så senere se han forsvinne ut av livet senere.

←

Oj, oj, oj *henter popcorn*. No blir det bråk! Det argumentet der har eg og brukt, men då blei eg faktisk halshogd... Her på KG skjønne du, bør ein ikkje ha sex om ein ikkje vil ha unge, for vi veit alle at sex kan føre til unge!

[Far til 2]

...

Spørsmålet er om vi virkelig kan forlange at unge menn, som plutselig får barn de ikke ønsket seg, tar seg av disse barna slik som samfunnet forlanger?Kan vi forvente at en ung mann på 20 år, skal forandre alle planer for livet sitt fordi han har gjort en tabbe? Og ja, jeg vet man ikke skal se på et barn som en tabbe, men akkurat da føles det slik for disse guttene, og det er vel ikke bare barnas mor sine følelser vi skal ta hensyn til, og ikke bare barna heller. Så idyllisk er ikke verden. Kanskje det beste for disse barna er at far er fraværende fra dag en, for det er ikke rett at de skal bli glad i en far, for så senere se han forsvinne ut av livet senere.

←

Problemet har flere variabler enn det du beskriver (ja jeg vet dette ikke er tema i debatten, men jeg tar det likevel opp).

For samfunnet "forlanger" absolutt ingenting av fedrene. Samfunnet forventer faktisk heller ingen ting av fedrene. Jeg vil gå så langt som å si at samfunnet AVVISER fedre som ønsker å ta sin del av ansvaret. Dermed får vi også situasjoner der fedrene ikke ønsker å ta del i å dekke barnas behov for samær/omsorg etter et samlivsbrudd.

Det finnes ikke forventninger mht fedrenes deltagelse. Det ser vi allerede under fødselspermisjonen hvor mange kvinner ser på permisjonen som SIN permisjon.

Deretter kommer samlivsbruddet. Mange barn og fedre (samværsforelder) blir avskåret fra samvær om en av partene flytter langt. Dette er det mange andre fedre som også ser, og feilaktig tror at de i utgangspunktet ikke skal delta i barnets oppvekst. Dette gjelder spesielt de yngste fedrene tror jeg. Slik flytting blir i ytterste konsekvens applaudert av myndighetene ved at enkelte (som f.eks. Raundalen) mener at far ikke bør ha omsorg eller ha overnatting for barn under 5 år. Hvilken far er det som får et forhold til sin sønn eller datter om han bare skal treffe barnet noen timer en gang iblandt de første 5 årene ?

Kvinners rolle er derimot stikk motsatt. "Alle" forventer at hun skal ha omsorgen alene. Hun skal ha minimal avlasting og altid ha dårlig samvittighet fordi hun må på jobb. Hvis hun i tillegg har et begrenset sosialt liv og begrenset økonomi pga minimale karriere muligheter, er alt slik som myndighetene har lagt opp til.

Det er faktisk så ille at om barna OG samværsforelder (dvs flertallet inkl. barna) ønsker felles omsorg, blir de nektet dette av myndighetene.

Hvordan i all verden skal vi få unge fedre til å ta ansvar når myndighetene og foreldre gjør alt de kan for å pulverisere dette ansvaret ?

Vi MÅ! så fort som mulig få et lovverk og en rettspraksis som tilsier at foreldrene er likeverdige i utgangspunktet. Folk som Raundalen må fjernes fra en rådgivende rolle hos myndighetene så lenge han er så varm tilhenger av å frata barn viktig samvær med far. Vi må få på plass en sosionom utdannelse hvor far behandles likeverdige som mor i utganspunktet, og blir flinkere til å lytte til hver enkelt situasjon fremfor å anbefalle løsninger basert på tradisjon.

Me av samme stoff som vi idag opplever vil kjøre rettsikkerheten til barna i grøfta.

[Gjest =tentacle=]

Problemet har flere variabler enn det du beskriver (ja jeg vet dette ikke er tema i debatten, men jeg tar det likevel opp).

For samfunnet "forlanger" absolutt ingenting av fedrene. Samfunnet forventer faktisk heller ingen ting av fedrene. Jeg vil gå så langt som å si at samfunnet AVVISER fedre som ønsker å ta sin del av ansvaret. Dermed får vi også situasjoner der fedrene ikke ønsker å ta del i å dekke barnas behov for samær/omsorg etter et samlivsbrudd.

Det finnes ikke forventninger mht fedrenes deltagelse. Det ser vi allerede under fødselspermisjonen hvor mange kvinner ser på permisjonen som SIN permisjon.

Deretter kommer samlivsbruddet. Mange barn og fedre (samværsforelder) blir avskåret fra samvær om en av partene flytter langt. Dette er det mange andre fedre som også ser, og feilaktig tror at de i utgangspunktet ikke skal delta i barnets oppvekst. Dette gjelder spesielt de yngste fedrene tror jeg. Slik flytting blir i ytterste konsekvens applaudert av myndighetene ved at enkelte (som f.eks. Raundalen) mener at far ikke bør ha omsorg eller ha overnatting for barn under 5 år. Hvilken far er det som får et forhold til sin sønn eller datter om han bare skal treffe barnet noen timer en gang iblandt de første 5 årene ?

Kvinners rolle er derimot stikk motsatt. "Alle" forventer at hun skal ha omsorgen alene. Hun skal ha minimal avlasting og altid ha dårlig samvittighet fordi hun må på jobb. Hvis hun i tillegg har et begrenset sosialt liv og begrenset økonomi pga minimale karriere muligheter, er alt slik som myndighetene har lagt opp til.

Det er faktisk så ille at om barna OG samværsforelder (dvs flertallet inkl. barna) ønsker felles omsorg, blir de nektet dette av myndighetene.

Hvordan i all verden skal vi få unge fedre til å ta ansvar når myndighetene og foreldre gjør alt de kan for å pulverisere dette ansvaret ?

Vi MÅ! så fort som mulig få et lovverk og en rettspraksis som tilsier at foreldrene er likeverdige i utgangspunktet. Folk som Raundalen må fjernes fra en rådgivende rolle hos myndighetene så lenge han er så varm tilhenger av å frata barn viktig samvær med far. Vi må få på plass en sosionom utdannelse hvor far behandles likeverdige som mor i utganspunktet, og blir flinkere til å lytte til hver enkelt situasjon fremfor å anbefalle løsninger basert på tradisjon.

Me av samme stoff som vi idag opplever vil kjøre rettsikkerheten til barna i grøfta.

←

Eller kanskje trådstarters historie viser at samvær slett ikke er noen ufeilbarlig vidunderkur for å få menn til å stille opp?

[Gjest Mayamor]

Et barn som har samvær med en som ikke vil er nok bedre stelt uten det mennesket i livet sitt. På kort sikt traumatisk å miste en barnet trodde var glad i det: på lang sikt godt å slippe falske folk.

[Far til 2]

Eller kanskje trådstarters historie viser at samvær slett ikke er noen ufeilbarlig vidunderkur for å få menn til å stille opp?

←

Hyppig samvær med overnatting ER viktig for at fedre oftere skal ta ansvar. Men så lenge myndighetene ikke ønsker at fedre skal ta slikt ansvar får vi dessverre situasjoner som trådstarter beskriver hvor denne lille jenta savner pappan sin.

Som jeg har sagt tidligere bygger mye av dette på forventninger og tillært ansvarsfølelse. Så lenge det ikke er forventninger og rettgheter mht barns samværsrett til begge foreldrene vil det bli barn som savner sin samværsforelder. Denne faren er et eksempel på hva som skjer når myndighetene fratar fedre ansvar og dermed tilfører barn et savn. Men dette savnet har myndighetene nedprioritert så mye at barnas behov blir underordnet alt annet.

Et barn som har samvær med en som ikke vil er nok bedre stelt uten det mennesket i livet sitt. På kort sikt traumatisk å miste en barnet trodde var glad i det: på lang sikt godt å slippe falske folk.

←

Det blir litt som "hvorfor drikker Jeppe". Så lenge myndighetene synes det er akseptabelt at Jeppe drikker, - kansje de også oppmuntrer til det, så vil Jeppe drikke. Da sitter vi igjen med de mødre og fedre som er istand til å tenke sjøl, og som nekter myndighetene å frata et lite barn en viktig peson under oppveksten.

At fedre oppfordres til ikke å tenke sjøl (ref. f.eks. Raundalens utspill) viser hvilken omtanke myndighetene har for barn i en slik stuasjon. De av oss som under oppveksten har hatt et godt og nært forhold til sin far vet hvor verdifullt dette forholdet var. Og forholdet til far gjør ikke forholdet til mor mindre viktig. Andre, som kansje har savnet sin far under oppveksten, vet at de ikke vil gjøre det samme mot sine egne barn når den dagen kommer.

Nå finnes det naturligvis like mange drittsekker blandt fedre som blandt mødre. Voksne som aldri skulle vært forelder. Men når ca 2/3 av alle menn skulle ønske de hadde mer samvær synes det som om myndighetene motarbeider denne foreldregruppen. Dette medfører at enda fler fedre fraskriver seg ansvaret. Hvem dette gr mest utover vet vi ganske godt nå.

Jeg håper virkelig at myndighetene innser hva dagens lovverk og rettspraksis medfører for våre minste.

[Gjest Gjesten]

Eg e berre SÅ imponert over koss du, Far til 2, klare å få ALT til å handle om fars rettar, og samvær. Det einaste eg lure på er om du innimellom skjønne at det ikkje alltid er det debatten handle om??

[minienthe]

Eg e berre SÅ imponert over koss du, Far til 2, klare å få ALT til å handle om fars rettar, og samvær. Det einaste eg lure på er om du innimellom skjønne at det ikkje alltid er det debatten handle om??

←

agree, altså.... for all del, det er et viktig tema han tar opp men her er det muligens en smule malplassert.

for min del så er det faktisk tilfeller hvor jeg synes "far" burde få lov til å gli inn i glemselen istedet for å bli presset til å ha kontakt med en unge han ikke vil ha.

det bør såklart opprettholdes et såpass kjennskap at han kan kontaktes hvis det f.eks er helsemessige problemer med barnet som krever blodoverføinger, vevstransplantasjoner og videre i den dur.

Endret 30. mars 2007 av minienthe

[Far til 2]

Jeg forsøker å forklare hvorfor altfor mange fedre ikke tar ansvar for barnet sitt.

I den orginale tråden var det ei lita jente som savnet pappan sin, Og jeg sa fra ganske klart at dette ikke var akseptabelt. Samtidig sier jeg noe om hvorfor altfor mange fedre ikke tar dette ansvaret.

Utgangspunktet bør altid være barnets rettigheter. Men når myndighetene ikke gir far rettigheter tar far heller ikke ansvar. Dette mener jeg er forstålig (men likevel galt). Men for å ivareta mine barns rettigheter har jeg kjempet for et minimum av samvær/omsorg, uten at jeg har hatt rettigheter til å kreve slikt samvær. Det er en kamp flere menn bør ta om de orker å kjempe mot systemet.

Også kvinner opplever noe tilsvarende. Noen kvinner (bostedsforelder) avviser ansvaret de har for at barnet skal få samvær. Dette gjøres f.eks. ved å flytte så langt at samvær mellom barn og far blir umulig. I motsatt ende har vi kvinner som i høy grad tar ansvar og forsøker å få samvær mellom barn og far, uten å lykkes. Dette gjelder både "ex'er" og nye kjærester.

Svært få er villig til å ta ansvar som f.eks. avdeligsleder på jobben, om de ikke samtidig får rettigheter til å bedre situasjonen der dette er nødvendig.

Resultatet når far og/eller mor ikke tar ansvar er at barnet også mister sine rettigheter. Hvordan skal vi sikre barnet de rettigheter de skulle hatt mht f.eks. samvær (som orginaltråden handler om) ifølge FN's barnekonvensjon, om vi samtidig fratar foreldrene rettigheter og plikter til å følge opp samværet ?

Jeg mener altså at vi må la far få ta ansvar også for små barn, umiddelbart etter fødselen. Ikke ETTER fødselspermisjonen slik noen kvinner mener. Heller ikke ETTER at barnet har fylt 4-5 år slik Raundalen mener. Først når far får de samme rettighetene som mor vil han få et forhold til barnet og påta seg ansvar. Vi må altså påse at BEGGE foreldrene påtar seg ansvar mhp at barnet får det samværet det ønsker. LIKEVERDIGHET KALLER JEG DETTE. Først da kan vi klare å følge opp FN's barnekonvensjon mht samvær, etc.

Politikerene ivaretar kvinners rett til styreverv, etc. Hvorfor ivaretar ikke myndighetene barnas rett til samvær om de mener at dette er like viktig ? Og hvis myndighetene mener at barnas rett til samvær ikke er viktig, kan de like godt si det som det er med en gang. Politikerene må lære seg å kalle en spade for en spade, og ikke pakke inn sine meninger slik at vi tror de mener at barnas rett til samvær er viktig.

Endret 31. mars 2007 av Far til 2

[Far til 2]

agree, altså.... for all del, det er et viktig tema han tar opp men her er det muligens en smule malplassert.

for min del så er det faktisk tilfeller hvor jeg synes "far" burde få lov til å gli inn i glemselen istedet for å bli presset til å ha kontakt med en unge han ikke vil ha.

det bør såklart opprettholdes et såpass kjennskap at han kan kontaktes hvis det f.eks er helsemessige problemer med barnet som krever blodoverføinger, vevstransplantasjoner og videre i den dur.

←

Det er klart det er like mange fedre som det er mødre som ikke bør ha omsorgsansvar. Men dette er UNNTAKENE. Idag tar lovverket utgangspunkt i UNNTAKENE og sier at en av foreldrene ikke bør ha omsorg for et barn selv om flertallet, inkludert barnet, ønsker dette. Og praksis tilsier at det er fedrene som på generelt grunnlag ikke bør ha kontakt med barnet.

Idag aksepterer lovverket samværstrenering ved å flytte langt. Dette er blitt en "vanlig" måte å frata barnet samvær på. Det burde vært unntaket.

Lovverket (les: myndighetene) aksepterer med andre ord samværstrenering mellom barn og samværsforelder. Noen (som feks. Raundalen som er benyttet som rådgiver for div regjeringer) går så langt som å fraråde samvær/omsorg for barnet fra far sin side. Dette skaper naturligvis konflikt. Dermed er lovverket konfliktskapende og uegnet til å ivareta "barnets beste".

[minienthe]

du far til 2, ta og les første innlegg en gang til hva ?

Spørsmålet er om vi virkelig kan forlange at unge menn, som plutselig får barn de ikke ønsket seg, tar seg av disse barna slik som samfunnet forlanger?Kan vi forvente at en ung mann på 20 år, skal forandre alle planer for livet sitt fordi han har gjort en tabbe?

dette har ingenting med det du snakker om å gjøre og dessverre finnes det faktisk en del fedre som gir totalt blanke faen i ungene sine og den eneste kontakten de har er barnebidrag.

å tro at årsaken til at "alle" fedre ikke har kontakt med ungen pga rettssystemet i norge er rett og slett naivt, det er nok av drittsekker der ute.

[Far til 2]

du far til 2, ta og les første innlegg en gang til hva ?

Spørsmålet er om vi virkelig kan forlange at unge menn, som plutselig får barn de ikke ønsket seg, tar seg av disse barna slik som samfunnet forlanger?Kan vi forvente at en ung mann på 20 år, skal forandre alle planer for livet sitt fordi han har gjort en tabbe?

dette har ingenting med det du snakker om å gjøre og dessverre finnes det faktisk en del fedre som gir totalt blanke faen i ungene sine og den eneste kontakten de har er barnebidrag.

å tro at årsaken til at "alle" fedre ikke har kontakt med ungen pga rettssystemet i norge er rett og slett naivt, det er nok av drittsekker der ute.

←

Ja, jeg mener at ungen menn som "plutselig" får barn bør ta ansvar for at barnet får samvær og omsorg fra far. Men jeg setter spørsmålstegn om myndighetene virkelig ønsker at far skal ta et slikt ansvar når de gjør sitt ytterste for å trenere samværsforeldres rettigheter og plikter.

Det er klart at det er mange menn som gir f... i barnet. Spørsmålet mitt er HVORFOR. Og jeg mener altså at myndigheter og såkalte "forståsegpåere" ønsker å frata barnet en oppegående far. Dette får naturligvis konsekvenser for mange barn ettersom fedre (akkurat som mødre) legger opp til samme samvær/omsorgsløsning som naboer/venner/familie. Det er altså TRADISJONEN som sterkt påvirker fedrenes forståelse for hvilket ansvar de har. Spesielt de yngste. Jeg har hørt nok av historier (fra venninner av mødre) der mor LAR BARNET BO HOS FAR, - FRIVILLIG. Til og med mødre som lar barnet få bo like mye hos far som hos mor for ofte skjeve blikk. Det er opplagt at det bare er de sterkeste kvinnene som kan overse et slikt press.

Når folk som Raundalen benytter samme argumentasjon ("tradisjon") for at far ikke bør ha barnet til overnatting de 4-5 første årene mener jeg han har lagt lista på et sted hvor det er barnet som blir mest skadelidende. Dette er basis for min påstand at såkalte "fagfolk" som Raundalen indirekte motarbeider barnet og legger opp til situasjoner der far ikke får et forhold til sitt barn. Resultatet er at en del yngre menn fraskriver seg ansvaret når det kommer til f.eks. samværsmengde/omsorg, slik den første orginaltråden viser til.

Jeg tror vi må innse at barn bør har langt mer samvær med far helt fra fødselen. Dette medfører at far også må ta større del av fødselspermisjonen. Hvis kvinner fortsetter å motarbeide dette, motarbeider de også barnets mulighet til å få et nært forhold til sin far. Resultatet blir noen ganger tragisk for barnet.

Heldigvis er det stadig flere kvinner som ser at far faktisk kan ha noe å tilføre barnet, - selv om mor og far ikke lenger er kjærester. Det er disse kvinnene som i dag driver frem utviklingen og bedrer situasjonen for mange tusen barn hvert år.

[minienthe]

fatter ikke hvordan du får det til jeg far til 2.... jeg har full respekt for at du ønsker å se en holdningsendring men denne tråden handler såvidt jeg ser om gutter som ikke har interesse av å se ungene sine og helst hadde sett at de havnet i biokjemisk avfall under en abort.

hvordan klarer du å få det til at myndigheter og omgivelser ikke forstår ?

[Far til 2]

fatter ikke hvordan du får det til jeg far til 2.... jeg har full respekt for at du ønsker å se en holdningsendring men denne tråden handler såvidt jeg ser om gutter som ikke har interesse av å se ungene sine og helst hadde sett at de havnet i biokjemisk avfall under en abort.

hvordan klarer du å få det til at myndigheter og omgivelser ikke forstår ?

←

Jeg har tidligere i tråden sagt at nærmiljøet vil være sterkt delaktig i hvilken rolle foreldrene har mht f.eks. samvær. I den andre tråden (den orginale) synes det for meg som om farens nye kjæreste forsvarer farens manglende interesse for barnet. Det mener jeg er feil av henne. Selv om det ikke er hennes barn bør hun i mine øyne oppfordre far til MER samvær så lenge jenta savner faren sin.

Dette er en del av de holdningsendringene jeg ønsker (sammen med at "forståsegpåere, politikere og rettspraksis tar hensyn til barnet). Med en slik endring vil langt flere fedre (og mødre) ta hensyn til at barnet ønsker mer samvær, og la det få dette. Dermed blir unntakene færre og problemet letter å løse.

[minienthe]

Jeg har tidligere i tråden sagt at nærmiljøet vil være sterkt delaktig i hvilken rolle foreldrene har mht f.eks. samvær. I den andre tråden (den orginale) synes det for meg som om farens nye kjæreste forsvarer farens manglende interesse for barnet. Det mener jeg er feil av henne. Selv om det ikke er hennes barn bør hun i mine øyne oppfordre far til MER samvær så lenge jenta savner faren sin.

Dette er en del av de holdningsendringene jeg ønsker (sammen med at "forståsegpåere, politikere og rettspraksis tar hensyn til barnet). Med en slik endring vil langt flere fedre (og mødre) ta hensyn til at barnet ønsker mer samvær, og la det få dette. Dermed blir unntakene færre og problemet letter å løse.

←

og jeg spør igjen... hva har dette med denne tråden å gjøre ? trådstarter skrev ingenting om nye kjærester etc her så jeg foreslår du bruker trådstarters forutsetninger neste gang du svarer, det er jo en grunn til at denne delen ble skilt ut

Endret 1. april 2007 av minienthe

[Gjest Elfrida]

Kan vi forvente at en ung mann på 20 år, skal forandre alle planer for livet sitt fordi han har gjort en tabbe?

←

Det mener jeg at vi absolutt må forvente. Dessuten ser jeg ikke helt at man må forandre alle planer for livet sitt fordi man har fått et barn - det ser du ut til at folk lever bra og spennende liv selv med barn.

Andre tabber koster, eks. kjøre ned noen i fylla, og når tabben er et barn kan ikke jeg skjønne at samfunnet skal vente noe annet enn at man tar ansvar for det.

[Far til 2]

og jeg spør igjen... hva har dette med denne tråden å gjøre ? trådstarter skrev ingenting om nye kjærester etc her så jeg foreslår du bruker trådstarters forutsetninger neste gang du svarer, det er jo en grunn til at denne delen ble skilt ut

←

Jeg tror vi snakker forbi hverandre.

Denne tråden heter "Forventninger på en ung (separerad) pappa", altså en generell debatt om hvilke forventninger vi skal ha til fedre generelt, men unge fedre spesielt, etter et samlivsbrudd. I argumentasjonen min bruker jeg far og ny kjæreste fra hovedtråden som en del av eksemplifiseringen av min argumentasjon.

Jeg har svart at jeg forventer at disse fedrene stiller opp for sine barn. Men jeg har også sagt at for å få til dette må myndighetene og "forståsegpåere" akseptere barns rett til samvær/omsorg, og ikke trenere barnas rettigheter slik de gjør idag. Vi må også komme bort fra dagens praksis hvor fedre fjernes fra barnet allerede ved fødselen (sammenliknet med mors situasjon), og at naboer, venner, familie, og alle andre i nærmiljøet stiller opp for at barnet skal få mest mulig samvær og trygghet i en vanskelig situasjon. Jeg sier med andre ord at fedre må få en relasjon til sitt barn.

Jeg forstår ikke at dette er urelevant for tråden, men siden vi menn er "fra en annen planet" , ser jeg ikke bort ifra at jeg kan ha misforstått, og ber i så fall om unskyldning for det.

[minienthe]

Jeg tror vi snakker forbi hverandre.

Denne tråden heter "Forventninger på en ung (separerad) pappa", altså en generell debatt om hvilke forventninger vi skal ha til fedre generelt, men unge fedre spesielt, etter et samlivsbrudd. I argumentasjonen min bruker jeg far og ny kjæreste fra hovedtråden som en del av eksemplifiseringen av min argumentasjon.

Jeg har svart at jeg forventer at disse fedrene stiller opp for sine barn. Men jeg har også sagt at for å få til dette må myndighetene og "forståsegpåere" akseptere barns rett til samvær/omsorg, og ikke trenere barnas rettigheter slik de gjør idag. Vi må også komme bort fra dagens praksis hvor fedre fjernes fra barnet allerede ved fødselen (sammenliknet med mors situasjon), og at naboer, venner, familie, og alle andre i nærmiljøet stiller opp for at barnet skal få mest mulig samvær og trygghet i en vanskelig situasjon. Jeg sier med andre ord at fedre må få en relasjon til sitt barn.

Jeg forstår ikke at dette er urelevant for tråden, men siden vi menn er "fra en annen planet"  , ser jeg ikke bort ifra at jeg kan ha misforstått, og ber i så fall om unskyldning for det.

←

jeg mistenker at det står "separerad" pga at tråden er delt... men uansett så står det klart og tydelig i selve innlegget at dette handler om de som heller ønsket at ungen aldri ble født

for the record.... jeg mener at har man driti på draget så får man ta ansvaret men igjen, det er ikke alle gutter som er egnet til farsrollen og da er det nok best at de holder seg unna.

[Far til 2]

Du har sikkert rett mht første avsnitt ovenfor. Men dette endrer ikke min argumentasjon.

Fedre LÆRES OPP til ikke å ta ansvar slik dagens lovverk er og slik lovverket praktiseres. At "forståsegpåere" taler så varmt for at fedre ikke bør bygge relasjoner til egne barn gjør ikke saken bedre. Dette medfører at de gutter og jenter som kommer etter oss blir opplært (dvs følger foreldrenes løsning) slik at barn og fedre blir en uønsket kombinasjon.

Hvis vi som foreldre ønsker å endre situasjonen må vi slutte å akseptere den "læren" som politikere, "forståsegpåere" og nærmiljø forøvrig forsøker å indokterinere barn og voksne med. Å antyde at vi ikke skal ta hensyn til flertallet (inkludert barna) og at vi skal se på et nært forhold mellom barn og far som en ulempe, må fjernes så fort som mulig. Dette arbeidet vil kvinner kunne påvirke mer enn menn i tiden fremover, ettersom det er kvinner som idag sitter på mesteparten av makten mht samvær barn-far etter et samlivsbrudd. Unntakene, der far ikke er egnet som omsorgsperson, må kunne taes hensyn samtidig. Men dette er altså unntakene og ikke regelen (selv om det i dag er regelen).

Endret 1. april 2007 av Far til 2

[Lizzee]

Jeg tror vi snakker forbi hverandre.

Denne tråden heter "Forventninger på en ung (separerad) pappa", altså en generell debatt om hvilke forventninger vi skal ha til fedre generelt, men unge fedre spesielt, etter et samlivsbrudd. I argumentasjonen min bruker jeg far og ny kjæreste fra hovedtråden som en del av eksemplifiseringen av min argumentasjon.

Jeg har svart at jeg forventer at disse fedrene stiller opp for sine barn. Men jeg har også sagt at for å få til dette må myndighetene og "forståsegpåere" akseptere barns rett til samvær/omsorg, og ikke trenere barnas rettigheter slik de gjør idag. Vi må også komme bort fra dagens praksis hvor fedre fjernes fra barnet allerede ved fødselen (sammenliknet med mors situasjon), og at naboer, venner, familie, og alle andre i nærmiljøet stiller opp for at barnet skal få mest mulig samvær og trygghet i en vanskelig situasjon. Jeg sier med andre ord at fedre må få en relasjon til sitt barn.

Jeg forstår ikke at dette er urelevant for tråden, men siden vi menn er "fra en annen planet"  , ser jeg ikke bort ifra at jeg kan ha misforstått, og ber i så fall om unskyldning for det.

←

Slik jeg har forstått startinnlegget så handler ikke dette så mye om fraspererte fedre og samvær med barn etter et samlivsbrudd. Tråden er heller ikke startet for å debattere samfunnets motarbeidelse av fars samværsrettigheter. (vi vet alle hva du mener om dette fartil2 - vi har hørt deg gjenta deg selv i utallige tråder - men i denne tråden så er du langt på siden av tema).

Tråden handler om gutter som blir fedre mot sin vilje! Kanskje fordi jenta sa hun gikk på pillen, men så gjorde hun ikke det allikevel! Det handler om at gutter bør ta ansvar for å bruke prevensjon/kondom slik at uønskede svangerskap ikke skal skje! Et uønsket svangerskap/barn for gutten som ikke vil bli pappa og som har helt andre planer for livet sitt enn å bli far (enda). Det handler om hvorvidt en gutt/mann som blir far under slike omstendigheter skal måtte ta ansvar om han ikke vil!

Det mener jeg at vi absolutt må forvente. Dessuten ser jeg ikke helt at man må forandre alle planer for livet sitt fordi man har fått et barn - det ser du ut til at folk lever bra og spennende liv selv med barn.

Andre tabber koster, eks. kjøre ned noen i fylla, og når tabben er et barn kan ikke jeg skjønne at samfunnet skal vente noe annet enn at man tar ansvar for det.

←

Nei, som voksen må man kanskje ikke forandre alle planer for livet sitt. Og selvfølgelig kan folk leve bra og spennende liv med barn! Det jeg tror man har ment i denne tråden med å forandre planene for livet sitt er vel at en UNG mann , uten at det er planlagt eller uten at han vil, blir pappa og må forandre mye i sitt liv. Er du i slutten av tenårene og har planer for livet ditt som hverken involverer samboer, barn eller familiære forpliktelser eller forsørgeransvar, så er det klart at et barn vil sette livet ditt på hodet.