Barnehagetilvenning

[Gjest miiip]

Har fått barnehageplass () fra 20. august. For å legge endelige planer for ferie (evt besteforeldrebarnevakt el ulønna permisjon for å få det til å gå opp) lurer jeg på hvordan barnehagetilvenning foregår.

Har skjønt (og det er forsåvidt også logisk) at tilvenningen går gradvis, første dagen er en forelder med, deretter er de borte litt osv... Men hvor lang tid tar hele prosessen?

Og hva slags erfaringer har dere med dette? Har det gått bra, blitt mye hyl og skrik, hvordan takler barna det osv?

Sønnen vil være 14,5 mnd når han begynner i barnehagen.

[minnimy]

mitt barn var litt større,men prosedyren de hadde var at første dag er du og barnet ett par timer sammen for å bli kjent

dag 2 er dere begge to,men barnet skal prøve og være litt uten deg

dag 3 skal barnet prøve og være helt uren deg,trenger ikke å være en hel dag,men du sier hadet og går

tilvenningen er også alt etter hvordan barnet ditt er,noen går det bedre enn med andre....

hvis du får anledning så er det fint med fri den første uken når han begynner i bg sånn at han får en myk start,men ellers er det 3 dager de ønsker...

de er også veldig flink i bg til å hjlepe til når barn savner foreldre osv.

det er også vanlig at barnet blir en del syk i begynnelsen av bg året siden det er mange andre bakterier enn han er vandt emd,vi fikk også igjennom gå der ja,kjedelig,men noe en må igjennom.

forresten gratulerer med plass

[Tusenfryd]

Tror du har krav på tre dagers tilvenning.

Jeg var med første dagen, gikk en liten tur og kom tilbake. Mannen var med de neste to dagene og så var det aleneiverdenutenmammaogpappa. Samme alder som din. Unger er ulike, du kjenner din best, men vær forberedt på at det er hjerteskjærende å gå fra en hylskrikende ulykkelig unge.

Snakk med barnehagen i forkant om hva de anbefaler om hva og hvordan.

Våre erfaringer var imidlertid: Gjør avskjeden kort. Ikke stå lenge og gi klem etter klem og bruke lang tid på å pakke ut tøy etc. Si også hadet når du går, selv om barnet er i lek allerede. Etterhvert sier du hadet nå ungen går i lek. Hvis du bare lister deg ut når barnet har ryggen til, kan h*n bli usikker og aldri vite når du forsvinner. Derfor si hadet og da må du gå. IKKE tyn det etter det.

Ha også en kommunikasjon med barnehagen om at de sender sms eller du ringer etter ti minutter. Da er sannsynligvis ungen din i lek og du får som mamma en bedre dag og forstår også med hjertet ditt at gråt når du går er for din skyld og at barnet har det helt fint etterpå.

Noen sier det er verre når de ikke vil være med hjem - men da det skjedde ble jeg så glad. Det var en så tydelig bekreftelse på at mitt barn har det topp uten meg også, og selv om det er sårt å ikke være den eneste lenger, så vil vi vel alle ha solide, trygge unger som klarer seg selv her i verden?'

Mange snakker om å være forberedt på mye sykdom den første tiden. Det gjelder nok de fleste. Vi har likevel ikke vært plaget av det. Kan ha noe med at ved 16 mndr så ammer vi fortsatt og i det er det beskyttelse i seg selv, eller vi kan ha fått en knallsterk sunn unge med et unikt immunforsvar!

[brumma*]

I barnehagen jeg jobbet var det én uke som var tilvenningstiden. Foreldre og pode var der et par timer sammen første dagen, neste dag var foreldrene en stund for så å la poden være alene litt, neste dag var barnet der alene (men hadde relativt kort dag)... Dette varierte selvfølgelig litt ettersom hvordan barnet var, og hvor mye tid h*n trengte for å bli husvarm. Tror aldri jeg opplevde at noen foreldre måtte være der mer enn (delvis) disse tre dagene. Var heller motsatt, at det var unødvendig at foreldrene var der så mye!

Resten av uka (og så lenge det var nødvendig) ble barnet passet ekstra godt på av primærkontakten sin. Gikk så fint så!

Ellers er jeg enig med Tusenfryd, si hadet uansett, men ikke dill og dall så veldig. Det blir fort litt gråting de første gangene mamma/pappa går, men stort sett er det fort over når dere er ute av døra! Vi pleide å ringe etter en stund de første dagene, og det kan du også gjøre på eget initiativ. Da slipper du å bekymre deg (så mye ihvertfall)!

Lykke til!

Endret 30. mars 2007 av brumma*

[Helen]

Vi hadde tilvenning ca ei uke til minstemann. Han begynte i barnehage da han var 13,5 mnd, det gikk veldig fint.

Første dagen var vi der er par timer før han sovnet, men han sov snakket jeg med primærkontakta hans. Etterpå var han med på måltidet så gikk vi hjem.

Dagen etter var jeg der en times tid, det gikk så bra så jeg reiste for han enset meg ikke alikevel. Kom igjen etter en time og han hadde ikke savnet mammaen sin stort.

Han lekte en stund til så reiste vi hjem.

Vi gjorde på samme måten hele uka, jeg var lengre borte for hver dag og han fikk lengre dager. Mandagen etter begynte han med full dag, da var det pappa som fulgte å det gikk så bra, han hadde god tid så han var der en halvtimes tid, etter det kunne han bare reise.