eksplodere oppe i topplokket

[Gjest Anonymous]

jeg tror jeg kankskje sliter med et lite personlig problem. det gjelder nettopp meg selv og ingen andre! men jeg kan ikke klare å skjerpe meg! jeg har vært sammen min mann i 4 år og litt til. men jeg kan fortsatt ikke få nok av han og jeg føler et trangt behov for å se han hver dag(vi bor fortsatt hver for oss)klart vil han se meg og hver dag, mennoen ganger så er det ikke alltid deyt passer for han! eller han ønsker litt variasjon og går heller med sine venner! det er da mitt problem oppstår, dersom han sier nei til meg og går med andre eksplodedrer det i topplokket mitt og dagen er definitivt ødelagt ettersom han ikke kan være sammen meg og tilbringe tid med meg! da kan jeg glemme alt studier og alt annet- han er det eneste jeg har oppe i hodet mitt da! og jeg blir så sint så sint på han! men i ettertid tenker jeg jo selvfølgelig at han må også ha rett å kunne gå ut sammen andre og leve sitt vanlige liv slik som før! det er ingeniting mellom oss som knytter oss sammen! men hvordan skal jeg kunne klare å akseptere det?

[Gjest Anonymous]

Du sier det jo sjøl - du MÅ skjerpe deg, før du "kveler" din mann...... selv om man "er sammen" så er man jo ikke èn person - man har forskjellige ønsker og behov. En del av kjærligheten er, etter min mening, å la den andre ha interesser og venner uten at du bør være med hele tiden. Jeg tror dessverre at mange forhold er ødelagt av "dominerende" partnere. Vi er da individualister!

Lykke til - og skjerp deg.

[Gjest Gjest]

jeg tror jeg kankskje sliter med et lite personlig problem. det gjelder nettopp meg selv og ingen andre! men jeg kan ikke klare å skjerpe meg! jeg har vært sammen min mann i 4 år og litt til. men jeg kan fortsatt ikke få nok av han og jeg føler et trangt behov for å se han hver dag(vi bor fortsatt hver for oss)klart vil han se meg og hver dag, mennoen ganger så er det ikke alltid deyt passer for han! eller han ønsker litt variasjon og går heller med sine venner! det er da mitt problem oppstår, dersom han sier nei til meg og går med andre eksplodedrer det i topplokket mitt og dagen er definitivt ødelagt ettersom han ikke kan være sammen meg og tilbringe tid med meg! da kan jeg glemme alt studier og alt annet- han er det eneste jeg har oppe i hodet mitt da! og jeg blir så sint så sint på han! men i ettertid tenker jeg jo selvfølgelig at han må også ha rett å kunne gå ut sammen andre og leve sitt vanlige liv slik som før! det er ingeniting mellom oss som knytter oss sammen! men hvordan skal jeg kunne klare å akseptere det?

←

du maa bare klare aa akseptere at kjaeresten din oxo vil vaere sammen med andre innimellom som venner og familie. du er ikke verdens navle for han til envaer tid.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg har forstått det nå. Det tok fem år, men endelig er jeg der jeg skal være takket være ditt råd!

[Gjest Gjest]

Jeg tror du rett og slett er usikker fordi dere har vært sammen så lenge og fortsatt ikke bor sammen. At du derfor trenger å se ham hver dag for å føle at han prioriterer deg, og at du faktisk er viktig for ham.

Jeg tror ikke det er du som må skjerpe deg, men at dere (for dere er jo to i forholdet!) må sette dere ned og snakke om hvor dere er, hvor dere vil og hva dere begge får ut av forholdet kontra hva dere ønsker å få ut av det. Kanskje det kan renske litt opp i usikkerheten din.

Det er ikke lett med parforhold, og i hvert fall ikke når det har vart en stund