Kjærestens fortid

[Gjest Tungt]

Jeg klarer ikke å slutte å tenke på alt kjæresten min har gjort før han ble sammen med meg. Han er alt jeg noensinne har drømt om, og jeg tviler slettes ikke på at det er meg han vil ha nå. Men jeg syns det er så forferdelig vondt å tenke på at han har vært sammen med andre før. Hver gang jeg hører en romantisk sang på radioen, ser jeg for meg han sammen med de han har vært sammen før. Jeg VIL IKKE ha det sånn. Jeg vil kun være lykkelig, for det er jo det jeg egentlig er. Vi forteller hver dag hvor høyt vi elsker hverandre, og hvor godt vi trives sammen, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan tenke kun på det. Han vet at jeg har det vondt noen ganger, men ikke hvor vondt det egentlig er. Og så er det sånn at når vi er sammen, glemmer jeg alle de vonde tankene jeg har. Men når jeg er på jobb, kverner tankene rundt i hodet mitt, og jeg blir noen ganger regelrett deprimert. Hvorfor skal jeg ha det sånn? Noen som har opplevd det samme, og som har en løsning på det? :cry:

[aline]

har aldri følt det slik selv, men du vet det at dersom fortiden hans hadde vært annerledes, dersom han hadde valgt annerledes en han har gjort, så vet du ikke noe om hva slags person han hadde vært i dag?

Det er fortiden og våre erfaringer som gjør oss til de enkeltindividene vi er, og vi er alle forskjellige.

Tenk på det, at fortiden hans har skapt ham til den personen du i dag er så glad i!

[waco]

Hva er det med typens fortid du ikke misliker da? Siden han gikk fra hva det måtte være til deg...

Kanskje noen ord om hvorfor du føler det sånn?

[Damien*]

Og alle har sin fortid.Jeg prøver ikke å tenke på det,i begynnelsen var det vanskelig...

[Ylajali]

Jeg har selv en fortid som jeg vet partneren min tenker mye på, selv er jeg av den oppfatningen at det er ikke vits i å angre på noe som er gjort, men heller lære av det.

Blir ofte konfrontert med det, og kjenner jeg blir irritert fordi det noen ganger ikke virker som at han stoler på meg, at jeg er ferdig med det.

Jeg fikk kjæreste når jeg var 15, forlovet og samboer i en alder av 16. Jeg ofret mye i dette forholdet og selvtilliten var på bunn når jeg endelig innså at jeg ikke kunne fortsette. Når jeg var 19 gjorde jeg det slutt, og ble sammen med en annen. Vi var sammen i et år, og jeg gjorde en del ting jeg ikke burde og det ble slutt. Etter det var jeg "singel" i ca et og et halvt år. Mange flyktige forhold, og mye fest. Noe jeg selv mener bunner ut i at jeg hadde et behov for å være fri, gjøre mine ting, og ikke bry meg så mye om andre. Dette innebærte desverre at jeg tråkket på en del tær.

Jeg har vært helt åpen og ærlig om dette, og prøvd å diskutere det ferdig flere ganger. Har dårlig samvittighet fordi jeg vet at jeg blir sint og lei av å måtte forsvare meg hele tiden. Jeg vet jeg elsker ham jeg er sammen med nå over alt, og kunne aldri tenkt meg å gå tilbake til sånn det var før. Tror man en eller annen gang i livet trenger en utblåsning, og jeg er glad jeg hadde den i en alder av 20-21.

Mennesker forandrer seg, og det er sant at vi trenger erfaringer for å kunne gjøre det.

Det er vanskelig å finne noen uten en fortid, alle har vi våre svin på skogen. Nyt heller at du har en du har det bra med, kanskje prøv å sette en strek ved å ta en skikkelig prat om det.

[waco]

Dere har store problemer, det som er sannheten, noen må fortelle dere hva slags krisemaksimeringer dere driver med, dette kan umulig være sunt, finner dere ikke på andre ting å bekymre seg over???

Jeg spurte istad og spør igjen, HVA er det med fortiden hans dere irriterer dere over??? Og har dere noen gang tenkt å tenke litt fornuftig angående det å bekymre deg over noe som er en UMULIGHET????? Hvis dere hadde kjent han FØR, så kanskje ting hadde utviklet seg ANNERLEDES!!!!!

[Barbie]

Selvfølgelig har han en fortid,men det har vel du også???

Skjønner ikke at dette er noe problem jeg......

Jeg går ut fra at du er ganske ung ettersom dette plager deg,og du vil sikkert vokse av deg denne sjalusien.

Jeg hadde MASSE "luguber"fortid før jeg traff min mann,men det bryr han seg da ikke noe om.

Selv har jeg ikke peiling på hvor mange han har vært sammen med,hatt sex med osv.

Jeg gidder ikke engang og spørre,for det interesserer meg ganske enkelt ikke!

Ikke grafs i gammelt oppgulp,det tjener du ingenting på.

Det viktigste burde være det DERE har sammen.

Ismen

[Gjest Anonymous]

Dette er ikke sunt, og slettes ikke normalt. Jeg syns synd på deg jeg. Og

jeg syns synd på mannen din som må holde ut dette. Jeg gjetter på at han ikke vil være hos deg så altfor lenge.

Hva er det du krisemaksimerer for egentlig? At han har hatt andre FØR deg? Ja, har ikke du det samme?

'-Fortsetter du på denne måten, vil han også ha mange ETTER deg!!!!!!!!!!!!

:evil:

Råd: Bekymre deg ikke for fortid eller fremtid, for du kan ikke forandre noe allikevel. Det som har skjedd, er skjedd, og det som skjer det skjer,!,!

Det eneste du kan forandre er NÅTID!

Og det er nåtiden du skal konsentrere deg om! Ok, AVTALE?

Herregud, er det ikke nok av andre ting å bekymre seg om her i verden enn andres fortid?????????????????

deler av innlegg editert. -Jasmin-

[Gjest Donna]

Jeg synes ikke det er SYKT. Det er vel det man kan kalle sjalusi ?...og sjalusi er en vond følelse som kommer snikende når det er noen man er glad i .........når man lurer på hvor fint de har hatt det i tidligere forhold ...og lurt på hva han tenker i ulike situasjoner - om han sammenligner ..tenker på tidligere damer .......osv osv ......

kan det at man føler slik ha noe med å gjøre at man er litt usikker på seg selv ..ikke fornøyd ? At man innerst inne er litt misunnelig på det som typen har vært en del av før - at man ikke har fått vært en del av det også ...?

bare noen tanker som spinner rundt ......kan jo være at jeg er helt på villspor også da ...... :oops:

Sjalusi er vel ikke noen sunn følelse ......men vet ikke om det er mulig å gjøre noe med det heller ....og en ting er sikkert ...det er vondt å være sjalu .... :-?

[Gjest Anonymous]

til deg som startet denne tråden: Jeg har en samboer som jeg tror har det akkurat som deg. Jeg har vært sammen med en del fyrer før ham, og han er til tider nesten sykelig sjalu på fortida mi.

Jeg kan på en måte forstå det, men det er vanvittig irriterende hver gang han drar fram fortiden min. For min del må jeg si at jeg var såpass voksen når jeg traff ham at det ikke er noe unaturlig at jeg har en fortid.

Derfor er det viktigste rådet mitt til deg: Selv om du er sjalu så ikke mas eller kom med små drypp om hvor fryktelig fortida hans er.

Husk at det er deg han er sammen med nå. Det er slutt med eksene hans, og jeg regner med at han er ferdig med dem. Det må du prøve å godta.

[Gjest Tungt]

Hei! Det var jeg som startet dette innlegget. Jeg må bare si at jeg ikke ser på vårt forhold som usunt og unormalt. Vi er 26 og 31 år gamle, og har nettopp kjøpt hus sammen. Og vi stortruves i hverandres selskap! Og det faktum at tankene mine kverner når han ikke er tilstede, gjør at han heller ikke får oppleve hvor vondt jeg noen ganger har det. Heldigvis glemmer jeg alt sånt når vi er sammen. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg tenker som jeg gjør noen ganger! Jeg har verdens beste samboer og kjæreste, og han er alt jeg noensinne har drømt om. Og han sier jeg er det samme for han! Men det hele bunner kanskje ut i dårlig selvbilde. Nei, jeg vet ikke jeg... Jeg var ihverftall mye mer frustrert i går, enn jeg er i dag, så jeg håper at tankene kommer lengre og lengre bak i hodet mitt. Jeg skal lære meg og glede meg over nuet og fremtiden, og legge fortiden bak meg. Jeg har jo, som andre her har påpekt, hatt andre kjærester før, og det syns kjæresten min er vondt å tenke på. Det er kanskje sånn, at når to personer finner den store kjærligheten sammen, så blir man mye mer vár for andre ting? Jeg har jo som sagt hatt andre kjærester, men jeg har aldri elsket noen så høyt som jeg elsker samboeren min! Jeg elsker han, og skal gjøre alt jeg kan for at vi skal få det godt sammen. Jeg skal ta meg sammen! Er glad noen gidder å lese om frustrasjonene mine, selv om jeg syns at noen av innleggene er litt useriøse.

[Gjest Tungt]

Og en ting til: Jeg syns Virgo er inne på noe! Det er vel sånne tanker som kverner rundt i hodet mitt også. Godt å se at vi er noen som forstår hverandre

[L]

Hei "Tungt"!

Det du beskriver for oss er helt typiske trekk på sjalusi. Psykologien hevder med bombastisk sikkerhet at sjalusi og eiesyke er et resultat av et eller flere mindreverdighetskomplekser. Du behøver ikke å være deg bevisst disse kompleksene, men en psykolog vil altså hevde at det er der skoen trykker.

Følgelig bør du sette deg ned og gå gjennom hvilek komplekser du tror du er i besittelse av. Ofte er det nok å identifisere disse for å ta knekken på dem. Klarer du å finne dem, men ikke å ta rotta på dem selv, så kan det være en idé å oppsøke en psykolog som kan hjelpe deg med å trykke på de rette knappene.

Det koster litt, men det er det nok verdt dersom du er ute etter varig sjelefred.

Mvh

L.

[Gjest Anonymous]

Den siste forelskelsen er alltid den største. Både for kvinner og menn!!!!!!!!!!!!!!! Uansett så er det vel akkurat det vi sier, om det er sant eller ikke....................

For vi vet jo bedre, ikke sant......... Blant annet hvor vanskelig det kan være å glemme exen sin for eksempel?

Men, for de aller fleste så gjelder nok dette; at den siste forelskelsen er størst!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Donna]

*Klem til deg "Tungt"* ......

[Skusla]

Nå har ikke jeg lest de andre innleggene her så godt, men jeg forstår dette er tungt for deg

Jeg hadde det litt sånn i mitt forrige forhold, men der drev fremdeles xdama å ringte å jeg fant bilder og kjærlighetsbrev overalt. Så det er likevel litt annerledes

Jeg vet ikke hva råd jeg kan gi deg annet enn at du får prøve å finne på noe som får tankene dine vekk når de værste kommer.... Sikkert lettere sagt enn gjort, men

Hva med å snakke med samboeren din å fortelle hvor vondt du egentlig har det. Du skrev at han visste om det men ikke hvor vondt det gjorde. Det virker jo som han elsker deg veldig høyt og det kan kanskje hjelpe å snakke om det med han.

Vi har alle en fortid, å det går ikke an å forandre den, men det er DEG han vil ha og det er DEG han elsker og er sammen med.. Tenk på det neste gang....

Stor klem til deg hvertfall.....

[Pinocchio]

Til deg som startet tråden: Ja, kjæresten elsker nok deg og det er sikkert deg personen vil tilbringe fremtiden med. Det er iallefall ingenting fra fortiden som konkurrerer med deg slik du tror.

Seriøst så er det eneste som konkurrerer med deg om hans eller hennes gunst, deg selv!

Det finnes ikke tall på hvor mange forhold som i utgangspunktet var perfekte, men ble oppløst fordi en av dem var slik du beskriver at du selv er.

Ja, jeg kan dulle med deg og si det går bra, men det gjør det ikke før du får fortiden ut av hodet! Du kan miste det du er aller mest redd for å miste bare fordi du er redd for å miste det!

Når jeg så igjennom svarene la jeg merke til at en hadde opplevd det fra den andre siden og ordene " utrolig irriterende" kom i andre setning. Tror det var enda flere som også sa noe om det. Jeg inkluderer også meg selv. Faktisk fra begge sider, så jeg hva hva du snakker om. Jeg vil deg alt godt, men ønsker også å gi deg ærlige svar. Det er vel derfor du skrev?

Stopp med sutringen om fortiden ellers så kan partneren din gå lei deg veldig fort!

Jeg har ingen svar på hvordan du gjør det. Det eneste jeg vet er at siden du oppfører deg sånn så er du veldig forelsket. Du er IKKE alene om å tenke sånn. Men du mister alt hvis du fortsetter å fokusere på historiesjalusi..

Kan du selv tenke deg hvordan det er å leve med en som konstant spør om fortiden med mistenksomme blikk? Og kontrollerende spørsmål?

Det dyprøde hjerte av ungdommelig kjærlighet går raskt over i irriterende pulsslag.

Elsker du vedkomne og vil noe med det så finn en vei og stopp!

Husk at uten tillit til noen er du selv ingenting.

Men på den andre siden så er vedkomne utrolig heldig som har en som virkelig elsker. Nemlig deg. Prøv å bygg på det uten fortid.

Håper du finner ut av det.

Lykke til.

[Bimbo]

Hvor lenge har dere vært sammen da? Jeg tenkte også sånn i begynnelsen, men etterhvert har vi lært oss å snakke skikkelig sammen samt vise hverandre at vi setter pris på hverandre. Nå har jeg endelig innsett at det er nåtiden som gjelder, og at det er jeg, bare jeg, som er nåtiden hans

[Gjest Anonymous]

Inlegg slettet

-Jasmin

[Gjest Donna]

*sitat slettet* -Jasmin

Fy deg gjest ! Det er ikke sykt ! Det er naturlige følelser ...og selv om de kanskje ikke er så sunne - så er de der ..og hun får det neppe bedre av at at du svarer henne på den måten der altså ! Synes gjestene på kG til tider er fæle å slenge med leppa jeg - og lite finke å vise empati og høffelighet ....!

sånn ..en liten utblåsning fra meg ...sorry ...lister meg stille ut igjen ... :oops: